0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

<h1>Bakgrunnsinformasjon</h1>Dette er et bachelorprosjekt som er basert på et samarbeid mellom koordinator og veileder førsteamanuensis Lars M. Rimol, Institutt for psykologi, NTNU og prof. Asta Håberg og klinisk nevropsykolog Tor Ivar Hansen ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU og St. Olavs hospital. Håberg og Hansen stilte et utvalg av sine ferdig innsamlede data fra HUNT4 til disposisjon for prosjektet. HUNT er en populasjonsstudie som rekrutterer fra 13 til 78 år (og delvis enda eldre deltagere). Datamaterialet som brukes i bachelorprosjektet, kommer fra et delprosjekt som heter «Hjernetrim», hvor formålet er å studere sammenhenger mellom kognitive funksjoner og somatisk helse. Bachelorprosjektet bruker et tilfeldig trukket utvalg fra Hjernetrim-studien, med ti deltagere fra hvert årstrinn i aldersspennet 13 til 78 år (660 totalt).   <h1>Generell vurdering av kvaliteten i emnet​</h1>Kvaliteten i kurset vurderes som god. Studentene får en generell innføring i kognitiv utvikling og en detaljert innføring testbatteriet som brukes i prosjektet. Det siste ble tatt hånd om av ekstern foreleser (Tor Ivar Hansen). Det gis teoretisk og praktisk opplæring i statistikk, og her har jeg hatt veldig stor nytte av min vitenskapelige assistent (Hans Fredrik Sunde), som foreleste og ga studentene individuell (eller gruppevis) veiledning på statistikk. Studentene beslutter tidlig problemstilling og velger selv aktuell litteratur. Problemstilling med tilhørende rasjonale presenteres og diskuteres muntlig i plenum med foreleser tilstede. Kurset ble noe påvirket av tiltak iverksatt i forbindelse med pandemien, i mars 2020. Mesteparten av undervisningen var imidlertid avviklet på dette tidspunkt, og (ekstra) veiledning ble tilbudt via Skype eller Blackboard Collaborate ultra. Referansegruppen var tilfreds med veiledningstilbudet.

Læringsutbyttet henger sammen med hver enkelt students problemstilling og egenvalgt pensum. I tillegg er det et generelt læringsutbytte knyttet til gjennomføring av vitenskapelig forskning, inkludert statistiske analyser, presentasjon av resultater, samt akademisk/vitenskapelig skriving. Dette er relevant kunnskap og ferdigheter som kommer til nytte senere i studieløpet og i arbeidslivet. Det er også et kurs i forskningsdesign dette semesteret og et eget skrivekurs som pågår paralellt med bachelorprosjektet. Læringsutbytte må sees i sammenheng med disse. Læringsutbyttet ble kommunisert til studentene i første forelesning, men dette kan nok med fordel gjøres enda mer eksplisitt i fremtiden. Et annet punkt som kan forbedres, er at kurset ideelt sett burde omfatte datainnsamling i tillegg til analyse og presentasjon/skriving. Dette var opprinnelig koordinators plan og ønske, men det viste seg etter hvert ikke å være mulig å gjennomføre i kontekst av samarbeidet som er beskrevet i første avsnitt av denne rapporten. Det ble derfor nødvendig å endre prosjektbeskrivelsen etter at studentene hadde valgt prosjekt, noe som er uheldig, og som noen av studentene uttrykte skuffelse over. Koordinator vil forsøke å inkludere datainnsamling i neste års prosjekt.

Utforming av egen problemstilling tidlig lar studentene se stoffet i sammenheng med oppgaven de skal skrive. De fleste (eller alle) studentene på prosjektet hadde det som førstevalg, og dette preget læringsmiljøet positivt. Studentene virket interesserte i utviklingspsykologi og motivert for å lære, men de hadde litt ulik bakgrunn; noen kom fra andre fag, og noen hadde bare et minimum av utviklingspsykologi. For sistnevnte kategori studenter kan det være utfordrende å sette seg inn i faglig stoff og lese vitenskapelig litteratur på egen hånd. Prosjektet hadde 16 oppmeldte studenter. En av disse var aldri en reell deltager, møtte ikke til noen av forelesningene og tok aldri kontakt om veiledning. To studenter falt fra underveis, uklart av hvilken grunn. De oppsøkte i liten grad veiledning. De øvrige studentene fikk i stor grad individuell oppfølging, både på problemstilling og litteraturliste, statistiske analyser og selve skriveprosessen. Noen av dem rapporterte at de hjalp hverandre underveis (dette var delvis under pandemitiltakene).

Studentene får tilbakemelding både skriftlig og muntlig på utforming av egen problemstilling og rasjonale for denne. Oppnåelse av læringsutbytte gjøres ellers gjennom sensur av bacheloroppgavene.

NTNU:TIA:REST

Institutt for psykologi

Department of Psychology

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

PSY2015, PSY2017 og PSY2018. Se også forkunnskapskrav.

Mer om vurdering

Tidligere godkjent obligatorisk aktivitet gjelder ved gjentak av eksamen.

Forkunnskapskrav

Emnene PSY1010, PSY1011, PSY1012, PSY1013, PSY1014, PSY1015 og PSY1016 eller tilsvarende må være bestått. 


Faglig innhold

Bacheloroppgaven i psykologi - prosjekt innenfor utviklingspsykologi består av en vitenskapelig undersøkelse hvor studentene deltar i et ferdig definert prosjekt. Prosjektet har en veileder som skal veilede studentene som er knyttet til dette prosjektet. 
 
Studentene oppfordres til å arbeide sammen, men hver student skal skrive en individuell bacheloroppgave. Bacheloroppgaven bær være i størrelsesorden 15-25 maskinskrevne sider. (ca. 5600-9300 ord.)

PSY2903 er et av seks emner innenfor bacheloroppgaven (PSY2900-PSY2906).

Kursmateriell

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger/seminarer og veiledning på bacheloroppgaven. 
Emnene PSY2900-PSY2906 overlapper med hverandre.

Læringsutbytte

Kunnskapsmål:
Studenten har god kunnskap om hvordan man selekterer faglitteratur knyttet til en aktuell problemstilling i psykologisk forskning. 
Studenten har god kunnskap om hvordan man strukturerer, presenterer og diskuterer psykologisk faglitteratur i et skriftlig arbeid. 
Studenten har god kunnskap om hvordan man kan vurdere forskning enten ved innhenting av egne data, eller ved å kritisk gjennomgå data andre har innhentet.
Studenten har god kunnskap om hvordan man skriftlig innhenter og vurderer vitenskapelige litteratur ut i fra en psykologisk problemstilling.

Ferdighetsmål:
Studenten kan reflektere kritisk rundt problemstillinger i moderne psykologisk forskning.
Studenten kan gjøre litteratursøk, sette seg inn i relevant faglitteratur og anvende denne for å skape faglig resonnement.
Studenten kan gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt i henhold til metodiske og etiske prinsipper for vitenskapelig psykologisk forskning.
Studenten kan organisere og planlegge eget arbeid innenfor gitte frister, og kan gjøre seg nytte av veiledning.

Generell kompetanse:
Studenten har erfaring med å gjennomføre et vitenskapelig arbeid, enten ved en empirisk undersøkelser eller ved å skrive en reviewartikkel.
Studenten har god kunnskap om hvordan man forbereder, gjennomfører, analyserer og rapporterer kvantitative eller kvalitatitive data, eller innhenter, analyserer og organiserer faglitteratur.
Studenten har god kunnskap om hvordan om etisk yrkesutøvelse når det gjelder datainnsamlig, analyser, presentasjon og framstilling av forskningsbasert empiri og teori.

Skrivekurs

80% deltakelse i arbeidet med et psykologisk forskningsprosjekt

Muntlig presentasjon av bakgrunn for problemstilling i egen bacheloroppgave

Bacheloroppgave i psykologi - prosjekter innenfor utviklingspsykologi

Psykologi

Samfunnsvitenskapelige fag

Psykologi - bachelorstudium

Psykologutdanning, 6-årig løp

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5337)/FieldValuesAsText

Bacheloroppgave i psykologi - prosjekter innenfor utviklingspsykologi - PSY2903