0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet ble tildelt to ekstra forelesninger fra høsten 2022, dette har blitt etterspurt av tidligere studenter. Emneansvarlig mener dette er et fornuftig tiltak som må videreføres. Vurdering: emnet har en semesteroppgave som sluttvurdering. Det bør legges inn en modul som fokuserer på utvikling av fagdidaktiske problemstillinger neste semester.

Også dette høstsemesteret har det blitt gjennomført ti forelesninger a 2 timer i fagdidaktikk, åtte av disse øktene gjennomføres før studentenes praksisperiode. Dermed blir det tid til både fagdidaktikk og mer utprøvende læringsaktiviteter før praksisperioden, noe studentene setter pris på. Dette er en ordning som emneansvarlig ønsker videreført.Innholdet i forelesningene i fagdidaktikk har blitt endret i samarbeid med tidligere kull og eneansvarliges erfaringer med å veilede studenter i praksis.Før praksisperioden legges det vekt på læreplanen og ulike måter å undervise faget på, dette for å gi studentene gode verktøy som de selv kan bruke i praksis. Dette semesteret ble det også mulighet til å ha en økt om praktisk bruk av utstillinger. I praksisperioden hadde studentene en forelesning om samisk innhold i læreplanene. Etter praksis ble tiden brukt til responsverksted på semesteroppgave-utkast. Profesjonsøkter:Dette semesteret har det blitt gjennomført tre profesjonsøkter. Mange studenter melder at de ikke ser nytten av disse øktene. Ut fra denne tilbakemeldingen bør det jobbes videre med å vise studentene relevansen av disse øktene. Neste år må profesjonsøktene ha en tydeligere relevans, klarere retning og en tydeligere operasjonalisering i forhold til historiefagets didaktikk. De overordnede temaene for øktene må konkretiseres i inn mot det historiefaglige så studentene ser hvordan historiefaget kan bidra i forhold den konkrete problemstillingen. Vurderingsformen i emnetEksamensoppgaven ble gitt til studentene ved semesterstart. Undervis i semestret har studentene levert plakat med presentasjon av hvordan de så for seg å løse oppgaven, fagdidaktiker ga respons på denne. Mot slutten av semestret har studentene gitt hverandre skriftlig og muntlig respons på skrevet tekst.I år skulle studentene presentere sine tanker gjennom en plakat, som de fikk respons på både fra fagdidaktiker og medstudenter. Neste år bør studentene tilbys en modul hvor de får jobbet med utvikling av fagdidaktiske problemstillinger neste semester. Faggruppeseminar om 22. juliFaggruppeseminar om 22. juli ble gjennomført i år også, med justeringer fra foregående år. Studentene er tydelige på at vår bruk av en overlevende fra 22. juli- og 25. juni-terroren (brukt som vitne) gir studentene økt læringsutbytte av denne økta. Dette ble tydelig i samtalen mellom studentene og vitnet i etterkant av beretningen fra terrorangrepene. Emneansvarlig anbefaler at man fortsetter praksisen med bruk av ekstern bidragsyter i dette faggruppeseminaret. Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:I en spørreundersøkelse svarte alle de 43 som besvarte et tilbakemeldingsskjema på Nettskjema at de totalt sett var "fornøyde" eller "svært fornøyde" med emnet. Hvordan vurderer du kvaliteten på pensum/faglitteraturen i emnet (oppdatert og relevant)?Mye av pensumlitteraturen er bøker som også tidligere har stått på emnet. Små justeringer i pensumlitteraturen er foretatt for å få mer oppdatert litteratur. Hvordan vurderer du den faglige progresjonen mellom dette emnet og parallelle og tidligere emner (sammenheng læringsutbytte)? Emneansvarlig legger opp til god sammenheng mellom PPU4642 og PPU4643 som studentene skal gjennom i sitt 8. semester. Emneansvarlig har hatt fokus på å kommunisere denne sammenhengen enda tydeligere for studentene dette semesteret.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsbesvarelsen skrives på norsk, svensk eller dansk.Ved stryk på eksamen i emnet kan «Arbeider» leveres som en utbedret versjon en gang til.

Forkunnskapskrav

Beståtte eksamener i henhold til studieplanen. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet.

Faglig innhold

Emnet er en del av profesjonsfaget i lektorutdanningen, og ett av i alt fire fagdidaktikkemner.Emnet omhandler forhold som vedrører undervisning og elevers læring i fagene. Læring omfatter både kognitive, kroppslige, estetiske og skapende læringsprosesser. Læringsprosessen vil også påvirkes av affektive faktorer, som motivasjon, holdninger, identitet og følelser.Emnet gir grunnlag for å planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori. Kunnskap og innsikt i fagdidaktisk teori og forskning gir kompetanse til å forbedre egen praksis og skolens virksomhet.

Læringsutbytte

KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om utviklingen av faget som skole-, kultur og forskningsfag</li><li>har bred kunnskap om gjeldende læreplan for faget</li><li>har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning, læring og læringsstrategier i faget</li><li>har kunnskap om elevmangfold og tverrfaglig samarbeid</li><li>har kunnskap om hvordan arbeid med utvikling av grunnleggende ferdigheter kan integreres i faget</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan anvende og forholde seg til gjeldende læreplan til planlegging og gjennomføring av undervisning</li><li>kan planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer</li><li>kan planlegge og gjennomføre variert undervisning som fører til gode læringsprosesser</li><li>kan utvise profesjonsfaglig digital kompetanse i arbeidet med å fremme god læring</li><li>kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans</li><li>kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere skriftlige og muntlige faglige resonnement knyttet til relevante fagdidaktiske spørsmål</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kan reflektere over og diskutere faglige, fagdidaktiske og etiske problemstillinger</li><li>kan analysere og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet er første del av fagdidaktikk i lærerutdanningen, og undervisningen går over ett semester.For å realisere målene i emnet kreves et samspill mellom disiplinfaglig kompetanse, undervisningspraksis, tilegnelse av fagdidaktiske teorier og begreper samt refleksjon over egen undervisningspraksis og samarbeid med praksisfeltet. Studentene får erfaringer med varierte undervisnings- og arbeidsformer, og ulike læringsarenaer.NTNU er tillagt et sertifiseringsansvar som skal sikre at studentene behersker de områder som er grunnleggende for den kommende yrkesutøvelsen. Det kreves derfor 75 % oppmøte for å kunne fremstille seg til eksamen i faget. Det er avgjørende at studentene utvikler seg til selvstendige og ansvarlige lærere som er i stand til å samarbeide med sine medstudenter og framtidige kolleger. Egen innsats har ikke bare betydning for egen læring, men også for medstudenters og kollegers faglige utvikling.

Arbeider til veiledning

75% deltakelse i undervisning

Fagdidaktikk 1 - historie

Lærer- og lektorutdanning

Praktisk pedagogikk

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i geografi for trinn 8 − 13 

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8 − 13

Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8 – 13

Lektorutdanning i historie for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25987)/FieldValuesAsText

Emnet har over 50 studenter og studentene er derfor delt i to grupper, som begge får samme forelesning. Dette ses på som en nødvendig rammefaktor for å oppfylle emnets læringsutbyttebeskrivelser.

<h2>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:</h2><h3>Fagdidaktikk:</h3>Dette høstsemesteret har antallet forelesninger i fagdidaktikk blitt økt fra åtte til ti økter a 2 timer, hvorav åtte økter ligger før studentenes praksisperiode. Dette har ført til at studentene har fått mer fagdidaktikk før praksisperioden, noe studentene setter pris på. Det har også ført til mer tid til utprøvende læringsaktiviteter. Dette er en ordning som emneansvarlig ønsker videreført.Innholdet i forelesningene i fagdidaktikk har blitt endret i samarbeid med tidligere kull og eneansvarliges erfaringer med å veilede studenter i praksis.Før praksisperioden legger vi vekt på læreplanen og ulike måter å undervise faget på, dette for å gi studentene gode verktøy som de selv kan bruke i praksis. Dette semesteret ble det også tid til å ta opp temaene vurdering og undervisningsplanlegging før praksisperioden. I praksisperioden hadde studentene en forelesning om kriterier for stoffutvalg. Etter praksis var temaet begrepslæring gjennom bruk av bilder. Studentene uttrykker at de er fornøyde med forelesningene, men ønsker seg – til tross for flere forelesninger dette semesteret - flere økter med historiedidaktikk. <h2>Profesjosøkter:</h2>En klar majoritet av studentene har opplevd profesjonsøkten som mindre konkrete enn didaktikkforelesningene. Denne studentgruppen peker på at læringsutbyttet er ikke tydelig nok kommunisert. Studentene peker også på at det er en del overlapp mellom profesjonsøktene og pedagogikkemnet LÆR1000 (som erstattes av det nye emnet LEKTOR 1000 fra høsten 2023). Det skal sies at det er stemmer i studentgruppen som setter pris på profesjonsøktene.Neste år må profesjonsøktene ha en tydeligere relevans, klarere retning og en tydeligere operasjonalisering i forhold til historiefagets didaktikk. De overordnede temaene for øktene må konkretiseres i inn mot det historiefaglige så studentene ser hvordan historiefaget kan bidra i forhold den konkrete problemstillingen. <h2>Vurderingsformen i emnet</h2>Eksamensoppgaven ble gitt til studentene ved semesterstart. Undervis i semestret har studentene levert plakat med presentasjon av hvordan de så for seg å løse oppgaven, fagdidaktiker ga respons på denne. Mot slutten av semestret har studentene gitt hverandre skriftlig og muntlig respons på skrevet tekst.En del studenter har stilt seg kritiske til plakaten som skulle presenteres. Dette skyldes delvis at mange ikke hadde oppfattet omfanget av arbeidskravet, som var ment som et lavterskel-oppdrag for å komme i gang med arbeidet. Det skylles nok også at mange studenter var rammet av lærerstreiken høsten 2022, som medførte at de ikke ble satt i kontakt med veileder før tett på frist for innlevering av plakaten. Om arbeidskravet videreføres høsten 2023 må det tydeliggjøres hva som forventes av studentene. <h3>Vurdering av læringsmiljøet i emnet.</h3>Læringsmiljøet blir av emneansvarlig oppfattet som svært godt. Det er god dialog mellom foreleser og studenter i forelesningene. På grunn av gruppens størrelse er studentene delt i to grupper, for å på den måten legge til rette for utprøvende læringsaktiviteter. Dette ses på som en nødvendig rammefaktor for å sikre studentenes læringsutbytte, og må derfor videreføres.Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte:I en spørreundersøkelse svarte 39 av 41 studenter at de totalt sett var "fornøyde" eller "svært fornøyde" med emnet (41 av emnets 56 studenter besvarte undersøkelsen). <h3>Hvordan vurderer du kvaliteten på pensum/faglitteraturen i emnet (oppdatert og relevant)?</h3>Pensumlitteraturen er oppdatert i forhold til LK20. Et dansk bidrag er satt opp på pensum for å gi studentene et sammenligningsgrunnlag. <h3>Hvordan vurderer du den faglige progresjonen mellom dette emnet og parallelle og tidligere emner (sammenheng læringsutbytte)? </h3>Emneansvarlig legger opp til god sammenheng mellom PPU4642 og PPU4643 som studentene skal gjennom i sitt 8. semester. Denne sammenhengen bør kommuniseres enda tydeligere til studentene.

Vurderingsbesvarelsen skrives på norsk, svensk eller dansk.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20486)/FieldValuesAsText

Studentgruppen er delt i to grupper for å være færre på hver forelesning - dette for å legge til rette for studentaktive læringsformer og mer rom for muntlig deltakende studenter. Studentene gir tilbakemeldinger som støtter at dette er et godt grep for å oppnå ønsket effekt. Tiltaket bør derfor videreføres også høsten 2022.

Undervisninge- og læringsaktiviteter i emnet:Innholdet i forelesningene har blitt endret i samarbeid med tidligere kull og eneansvarliges erfaringer med å veilede studenter i praksis.Før praksisperioden legger vi vekt på læreplanen og ulike måter å undervise faget på, dette for å gi studentene gode verktøy som de selv kan bruke i praksis. Etter praksis har det vært operasjonalisering av samisk innhold i LK20 soh har stått i sentrum for forelesningene. Forelesningene etter praksis er gjennomført av en fagdidaktiker som er ny i emnet, derfor denne endringen av tema fra tidligere år.Studentene uttrykker at de er fornøyde med forelesningene, men ønsker seg flere økter med historiedidaktikk. Læringsutbytte:I den vedlagte spørreundersøkelse svarte alle studentene at de totalt sett var "fornøyde" eller "svært fornøyde" med forelesningene i emnet (31 av 62 studenter har svart på undersøkelsen). Temaene ble sett på som relevante og forelesningene var inspirerende.Emneansvarlig legger opp til god sammenheng mellom PPU4642 og PPU4643 som studentene skal gjennom i sitt 8. semester. Denne sammenhengen bør kommuniseres enda tydeligere til studentene. Undervisningsformer:Emnet er bygd opp slik at man begynner med læreplanarbeid for deretter å se hvordan kompetansemålene kan brytes ned til læringsmål. Ut fra disse læringsmålene skal studentene så planlegge konkret undervisning.Så kommer en bolk med forelesninger som har fokus på å få studentene til å innlemme elevene i eget læringsarbeid, elevaktivitet. Dette skjer gjennom forelesninger som har fokus på ulike undervisningsformer og ved at studentene selv får prøve ulike undervisningsmetoder. Tanken bak dette er at studentene får prøvd ut ulike undervisningsformer som de selv kan bruke i praksisperioden. Vurderingsformer:Vurderingsformen er en mappeoppgave. Studentene opplevde oppgaven som svært åpen, kanskje for åpen. Kommunikasjonen rundt formaliteter var også uklar. Dette må tydeliggjøres neste semester. Læringsmiljø: emnets studenter er delt i to grupper (som beskrevet tidligere). Emnets referansestudenter gir tilbakemelding på at dette oppleves som positivt for læringsmiljøet. Det er lettere for studentene å ta ordet i mindre gruppe. For foreleser er det lettere å få gjennomført praktiske øvinger i mindre gruppe, da det krever mindre organisering og dermed blir mer effektiv. Totalt sett anser jeg læringsmiljøet som godt, menge studenter har vært aktivt deltakende i diskusjoner og de gir tilbakemeldinger om godt læringsutbytte i emnet.Undervisningsgrupperommene har vært opplevd som trange i forhold til høstens smittesituasjon, emneansvarlig har derfor latt de studentene som selv ønsker det delta digitalt via Zoom. Studentene har satt pris på denne tilretteleggingen, både for de med sykdomssymptomer og de som har vært engstelige for smitte. Pensumlitteraturen:Pensumlitteraturen er fagdidaktisk relevant og oppdatert i forhold til fagfornyelsen. Studentene ser at pensumlitteraturen er relevant.

Vurderingsbesvarelsen skrives på norsk, svensk eller dansk. Studenten vil få tilbud om veiledning fra faglærer dersom førsteutkast av oppgaven leveres innen oppgitt frist.

Beståtte eksamener i henhold til studieplanen. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet. 

KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om utviklingen av faget som skole-, kultur og forskningsfag</li><li>har bred kunnskap om gjeldende læreplan for faget</li><li>har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning, læring og læringsstrategier i faget</li><li>har kunnskap om elevmangfold og tverrfaglig samarbeid</li><li>har kunnskap om hvordan arbeid med utvikling av grunnleggende ferdigheter kan integreres i faget</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan anvende og forholde seg til gjeldende læreplan til planlegging og gjennomføring av undervisning</li><li>kan planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer</li><li>kan planlegge og gjennomføre variert undervisning som fører til gode læringsprosesser</li><li>kan utvise profesjonsfaglig digital kompetanse i arbeidet med å fremme god læring</li><li>kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans</li><li>kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere skriftlige og muntlige faglige resonnement knyttet til relevante fagdidaktiske spørsmål</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kan reflektere over og diskutere faglige, fagdidaktiske og etiske problemstillinger</li><li>kan analysere og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring</li></ul>

75 % oppmøte i undervisningen

Lektorutdanning i geografi - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i samfunnsfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag - masterstudium (5-årig)

Lektorutdanning i historie - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14968)/FieldValuesAsText

Innholdet i forelesningene har blitt endret i samarbeid med tidligere kull og eneansvarliges erfaringer med å veilede studenter i praksis. Før praksisperioden legger vi vekt på læreplanen og ulike måter å undervise faget på, dette for å gi studentene gode verktøy som de selv kan bruke i praksis. Etter praksis har det vært didaktisk teori som har stått i sentrum for forelesningene. Med en slik oppbygning får studentene erfaring med noen ulike måter de kan undervise på mens de etter praksis er mer mottakelige for den didaktiske teorien. Studentene uttrykker at de er fornøyde med forelesningene, men ønsker seg flere økter med historiedidaktikk.

I en spørreundersøkelse svarte alle studentene at de totalt sett var "fornøyde" eller "svært fornøyde" med forelesningene i emnet. Temaene ble set på som relevante og forelesningene var inspirerende. Emneansvarlig legger opp til god sammenheng mellom PPU4642 og PPU4643 som studentene skal gjennom i sitt 8. semester.

Emnet er bygd opp slik at man begynner med læreplanarbeid for deretter å se hvordan kompetansemålene kan brytes ned til læringsmål. Ut fra disse læringsmålene skal studentene så planlegge konkret undervisning. Så kommer en bolk med forelesninger som har fokus på å få studentene til å innlemme elevene i eget læringsarbeid. Dette skjer gjennom forelesninger som har fokus på ulike undervisningsformer og ved at studentene selv får prøve ulike undervisningsmetoder. Etter praksis er fokuset historiedidaktisk teori. Her presenteres relevant litteratur. Studentene har gjennom praksis tilegnet seg relevante erfaringer til å bedre forstå den didaktiske teorien. Den siste forelesningen før jul ble gjennomført digitalt via Blackboard Collaborate. Noen studenter har opplevd problemer med denne plattformen, framtidige digitale forelesninger vil derfor foregå via Zoom.

Vurderingsformen er en mappeoppgave. Studentene skulle selv planlegge og prøve ut et undervisningsopplegg som de så skulle drøfte i lys av læreplanen og fagdidaktisk teori. Det er god sammenheng mellom eksamensoppgaven og læringsutbyttemål, teori, praksis og tema på forelesningene.

Vurderingsbesvarelsen skrives på norsk, svensk eller dansk. 
Studenten vil få tilbud om veiledning fra faglærer dersom førsteutkast av oppgaven leveres innen oppgitt frist. 

Emnet er en del av profesjonsfaget i lektorutdanningen, og ett av i alt fire fagdidaktikkemner. 

Emnet omhandler forhold som vedrører undervisning og elevers læring i fagene. Læring omfatter både kognitive, kroppslige, estetiske og skapende læringsprosesser. Læringsprosessen vil også påvirkes av affektive faktorer, som motivasjon, holdninger, identitet og følelser. Emnet gir grunnlag for å planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori. Kunnskap og innsikt i fagdidaktisk teori og forskning gir kompetanse til å forbedre egen praksis og skolens virksomhet. 


Emnet er første del av fagdidaktikk i lærerutdanningen, og undervisningen går over ett semester. For å realisere målene i emnet kreves et samspill mellom disiplinfaglig kompetanse, undervisningspraksis, tilegnelse av fagdidaktiske teorier og begreper samt refleksjon over egen undervisningspraksis og samarbeid med praksisfeltet. 

Studentene får erfaringer med varierte undervisnings- og arbeidsformer, og ulike læringsarenaer. 

NTNU er tillagt et sertifiseringsansvar som skal sikre at studentene behersker de områder som er grunnleggende for den kommende yrkesutøvelsen. Det kreves derfor 75% oppmøte for å kunne fremstille seg til eksamen i faget. Det er avgjørende at studentene utvikler seg til selvstendige og ansvarlige lærere som er i stand til å samarbeide med sine medstudenter og framtidige kolleger. Egen innsats har ikke bare betydning for egen læring, men også for medstudenters og kollegers faglige utvikling. 


Kunnskaper
Studenten 
- har kunnskap om utviklingen av faget som skole-, kultur og forskningsfag 
- har bred kunnskap om gjeldende læreplan for faget 
- har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning, læring og læringsstrategier i faget 
- har kunnskap om elevmangfold og tverrfaglig samarbeid
- har kunnskap om hvordan arbeid med utvikling av grunnleggende ferdigheter kan integreres i faget

Ferdigheter
Studenten 
- kan anvende og forholde seg til gjeldende læreplan til planlegging og gjennomføring av undervisning 
- kan planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer 
- kan planlegge og gjennomføre variert undervisning som fører til gode læringsprosesser
- kan utvise profesjonsfaglig digital kompetanse i arbeidet med å fremme god læring
- kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans 
- kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere skriftlige og muntlige faglige resonnement knyttet til relevante fagdidaktiske spørsmål

Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere over og diskutere faglige, fagdidaktiske og etiske problemstillinger
- kan analysere og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9147)/FieldValuesAsText

Tilbakemeldingene studentene gir er at de stort sett er fornøyde med forelesningene. Bruken av BlackBoard omtales som "fornuftig". Studentene finner akkurat det de trenger der (emneansvarlig har sjult visning av faner som ikke er relevante for dette kurset)Studentene påpeker at det har vært stor forslkjell på de to foreleserne som har undervist i emnet. Se studentenes referanserapport for flere detaljer om dette.

Studentene melder at de stort sett har hatt godt læringsutbytte i forelesningene (for avvik se studentenes referanserapport).Det meldes om god sammenheng mellom tema for forelesning og anbefalt lesning til forelesning (kommunisert på BB), og faktisk innhold i forelesningene (for avvik se studentenes referanserapport).

Studentene har blitt utstyrt med flere konkrete ideer til undervisning før de ble sendt ut i praksis. Forelesningene etter praksis har ikke gitt studentene ønsket læringsutbytte.Studentene ønsker mer tid til å diskutere praksiserfaringer.Det har vært over 50 studenter til stede på hver forelesning, noe som har satt begrensninger for læringsaktiviteter og dialog. Gruppen burde ideelt sett vært delt i to for å øke studentenes læringsutbytte.Mange studenter er aktive og fremstår som motiverte for studiet. Flere av de som ikke er aktivie i forelesningene sier de ikke vil snakke fordi gruppen er så stor.

Hjemmeeksamensoppgaven som studentene har jobbet med denne høsten får god omtale. Oppgaven er relativt åpen, men samtidig så lukket at studentene klarer å holde seg innenfor de rammene som er gitt for oppgavens innhold.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(2453)/FieldValuesAsText

Fagdidaktikk 1 - historie - PPU4642