0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Jeg har ikke undervist høstsemesteret før, men har tatt med meg innspill fra vårsemesteret. Innføring av puslespill-lesing er et slik tiltak.

I undervisningen har vi vektlagt både teoretisk innføring av fagdidaktisk teori og praktisk anvendelse av den. Studentene er mest fornøyd med den praktiske delen og etterlyser enda mer av konkrete tips til undervisningen. Mitt svar på slike innspill er at fagdidaktikk også er et akademisk fag, og at utdanningen skal gi dem også et teoretisk grunnlag for å gjøre didaktiske valg. Dessuten er det ikke vår oppgave å gi en fast løsning på hvordan fagdidaktiske problemstillinger skal løses i klasserommet, men vi skal ruste studentene til å kunne ta slike valg selv. Noen studenter etterlyser at vi tydeliggjør fagdidaktikk som akademisk fag enda mer.Noen studenter synes det var for stor vekt på kjemihistorie i undervisningen. Vektingen av tema vil bli vurdert fram mot neste gangs gjennomføring.

Referansegruppa rapporterer at studentene synes innspill ble tatt i mot og fulgt opp på en god måte av emneansvarlig.Min erfaring etter samtaler med referansegruppa er at det er flere meninger om undervisningen enn de som kom fram av møtene referansegruppa hadde med medstudentene. For å få bedre oversikt over den enkeltes opplevelse av undervisningen, ønsker jeg å bruke spørreskjema neste gang.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsbesvarelsen skrives på norsk, svensk eller dansk.Ved stryk på eksamen i emnet kan «Arbeider» leveres som en utbedret versjon en gang til.

Forkunnskapskrav

Beståtte eksamener i henhold til studieplanen. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet.

Faglig innhold

Emnet er en del av profesjonsfaget i lektorutdanningen, og ett av i alt fire fagdidaktikkemner.Emnet omhandler forhold som vedrører undervisning og elevers læring i fagene. Læring omfatter både kognitive, kroppslige, estetiske og skapende læringsprosesser. Læringsprosessen vil også påvirkes av affektive faktorer, som motivasjon, holdninger, identitet og følelser.Emnet gir grunnlag for å planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori. Kunnskap og innsikt i fagdidaktisk teori og forskning gir kompetanse til å forbedre egen praksis og skolens virksomhet.

Læringsutbytte

KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om utviklingen av faget som skole-, kultur og forskningsfag</li><li>har bred kunnskap om gjeldende læreplan for faget</li><li>har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning, læring og læringsstrategier i faget</li><li>har kunnskap om elevmangfold og tverrfaglig samarbeid</li><li>har kunnskap om hvordan arbeid med utvikling av grunnleggende ferdigheter kan integreres i faget</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan anvende og forholde seg til gjeldende læreplan til planlegging og gjennomføring av undervisning</li><li>kan planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer</li><li>kan planlegge og gjennomføre variert undervisning som fører til gode læringsprosesser</li><li>kan utvise profesjonsfaglig digital kompetanse i arbeidet med å fremme god læring</li><li>kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans</li><li>kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere skriftlige og muntlige faglige resonnement knyttet til relevante fagdidaktiske spørsmål</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kan reflektere over og diskutere faglige, fagdidaktiske og etiske problemstillinger</li><li>kan analysere og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet er første del av fagdidaktikk i lærerutdanningen, og undervisningen går over ett semester.For å realisere målene i emnet kreves et samspill mellom disiplinfaglig kompetanse, undervisningspraksis, tilegnelse av fagdidaktiske teorier og begreper samt refleksjon over egen undervisningspraksis og samarbeid med praksisfeltet. Studentene får erfaringer med varierte undervisnings- og arbeidsformer, og ulike læringsarenaer.NTNU er tillagt et sertifiseringsansvar som skal sikre at studentene behersker de områder som er grunnleggende for den kommende yrkesutøvelsen. Det kreves derfor 75 % oppmøte for å kunne fremstille seg til eksamen i faget. Det er avgjørende at studentene utvikler seg til selvstendige og ansvarlige lærere som er i stand til å samarbeide med sine medstudenter og framtidige kolleger. Egen innsats har ikke bare betydning for egen læring, men også for medstudenters og kollegers faglige utvikling.

Arbeider til veiledning

75% deltakelse i undervisning

Fagdidaktikk 1 - kjemi

Lærer- og lektorutdanning

Praktisk pedagogikk

Lektorutdanning i realfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25984)/FieldValuesAsText

Samlet sett er kvaliteten i emnet god. Studentene er i all hovudsak fornøyde med undervisningen, og opplever at den er lagt til rette for at de skal få et godt læringsutbytte.Noen forslag til endringer:·       Vurdere å endre oppgaveteksten for eksamensoppgaven slik at oppgaven blir mer avgrenset. En måte å avgrense oppgaven på kan for eksempel være å knytte oppgaven til et forsøk fra Kjemi på boks, eller lignende. Oppgaveteksten bør også gjøres kortere. ·       Vurdere å legge mer fokus på videregående i pensumvalg og i eksempler i undervisningen·       Vurdere mer undervisning om grunnleggende ferdigheter i emnet, deriblant rapportskriving. Dette bør også ses i sammenheng med temaer i naturfagseminarer og profesjonsøkter.  Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet:Undervisningen i emnet er en blanding av forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det er lagt stor vekt på studentaktivitet i emnet. Undervisningen legger opp til å modellere didaktiske temaer knyttet til kjemi gjennom en rekke aktiviteter som f.eks utforskende undervisning i kjemi, arbeid med modeller, utprøvning og presentasjon av digitale læringsressurser i kjemi, utprøving og presentasjon av elevforsøk, samt medstudentvurdering av presentasjoner. Når det gjelder didaktiske temaer er det valgt ut temaer som i størst mulig grad skal være relevante for alle årstrinn 8-13 i stedet for spesifikke kjemididaktiske temaer. Vurderingsformer:Vurderingsformen i emnet er en hjemmeeksamen som studentene jobber med gjennom hele semesteret, og som omfatter mange av temaene i emnet. Studentene kan levere oppgaven til veiledning i løpet av semesteret. De fleste av studentene i emnet benyttet seg av denne muligheten, noe som også vises igjen i gode resultater på eksamen. Studentene mener imidlertid at oppgaven bør avgrenses noe for å sikre et bedre læringsutbytte, og dette bør vurderes til neste år. Læringsmiljø:Læringsmiljøet i emnet har vært godt, og det har vært lav terskel for å stille spørsmål og delta aktivt i undervisningen.

Vurderingsbesvarelsen skrives på norsk, svensk eller dansk. Studenten vil få tilbud om veiledning fra faglærer dersom førsteutkast av oppgaven leveres innen oppgitt frist.

Beståtte eksamener i henhold til studieplanen. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet. 

KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om utviklingen av faget som skole-, kultur og forskningsfag</li><li>har bred kunnskap om gjeldende læreplan for faget</li><li>har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning, læring og læringsstrategier i faget</li><li>har kunnskap om elevmangfold og tverrfaglig samarbeid</li><li>har kunnskap om hvordan arbeid med utvikling av grunnleggende ferdigheter kan integreres i faget</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan anvende og forholde seg til gjeldende læreplan til planlegging og gjennomføring av undervisning</li><li>kan planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer</li><li>kan planlegge og gjennomføre variert undervisning som fører til gode læringsprosesser</li><li>kan utvise profesjonsfaglig digital kompetanse i arbeidet med å fremme god læring</li><li>kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans</li><li>kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere skriftlige og muntlige faglige resonnement knyttet til relevante fagdidaktiske spørsmål</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kan reflektere over og diskutere faglige, fagdidaktiske og etiske problemstillinger</li><li>kan analysere og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring</li></ul>

75 % oppmøte i undervisningen

Lektorutdanning i realfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14965)/FieldValuesAsText

Studentane har stort sett vore nøgde med undervisinga i emnet. Emnet legg vekt på å eksemplifisere didaktisk teori gjennom studentaktivitetar, og dette har studentane opplevd som relevant og nyttig.

<ul><li>Læringsutbyttet for emnet er oppdatert og relevant med tanke på at dette er det første kjemididaktiske emnet studentane har i sitt studieløp. Læringsutbytteformuleringane er eigna til å gi ei god innføring i kjemididaktikk.</li><li>Utbytteformuleringane er gjort kjent for studentane gjennom emneskildringa, men formuleringane kunne nok blitt tatt opp oftare i sjølve undervisinga for å minne studentane på kva som er forventa.</li><li>Det er god samanheng mellom læringsutbytte i parallelle didaktikkemne. </li></ul>

<ul><li>Emneansvarleg har lagt opp til studentaktiv undervising der didaktisk teori blir eksemplifisert gjennom praktiske aktivitetar. Studentar har gjennomført elevforsøk og øvingar som er relevante for kjemi i skolen. Undervisinga har vore variert, med ei blanding av fysisk og digital forelesing, diskusjon og arbeid i grupper, framføring av elevforsøk, samt utprøving av digitale simuleringar i kjemi.</li><li>Innsatsen og motivasjonen til studentane har jamt over vore svært god, sjølv om det er noko fallande motivasjon mot slutten av semesteret når dei fleste har godkjent oppmøte. </li><li>Læringsmiljøet har vore svært godt.</li></ul>

Vurderingsbesvarelsen skrives på norsk, svensk eller dansk. Studenten vil få tilbud om veiledning fra faglærer dersom førsteutkast av oppgaven leveres innen oppgitt frist. 


Emnet er en del av profesjonsfaget i lektorutdanningen, og ett av i alt fire fagdidaktikkemner. 
Emnet omhandler forhold som vedrører undervisning og elevers læring i fagene. Læring omfatter både kognitive, kroppslige, estetiske og skapende læringsprosesser. Læringsprosessen vil også påvirkes av affektive faktorer, som motivasjon, holdninger, identitet og følelser. Emnet gir grunnlag for å planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori. Kunnskap og innsikt i fagdidaktisk teori og forskning gir kompetanse til å forbedre egen praksis og skolens virksomhet. 


Emnet er første del av fagdidaktikk i lærerutdanningen, og undervisningen går over ett semester. For å realisere målene i emnet kreves et samspill mellom disiplinfaglig kompetanse, undervisningspraksis, tilegnelse av fagdidaktiske teorier og begreper samt refleksjon over egen undervisningspraksis og samarbeid med praksisfeltet. 

Studentene får erfaringer med varierte undervisnings- og arbeidsformer, og ulike læringsarenaer. 

NTNU er tillagt et sertifiseringsansvar som skal sikre at studentene behersker de områder som er grunnleggende for den kommende yrkesutøvelsen. Det kreves derfor 75% oppmøte for å kunne fremstille seg til eksamen i faget. Det er avgjørende at studentene utvikler seg til selvstendige og ansvarlige lærere som er i stand til å samarbeide med sine medstudenter og framtidige kolleger. Egen innsats har ikke bare betydning for egen læring, men også for medstudenters og kollegers faglige utvikling. 



Kunnskaper
Studenten 
- har kunnskap om utviklingen av faget som skole-, kultur og forskningsfag 
- har bred kunnskap om gjeldende læreplan for faget 
- har kunnskap om ulike teoretiske perspektiver og relevant forskning knyttet til undervisning, læring og læringsstrategier i faget 
- har kunnskap om elevmangfold og tverrfaglig samarbeid
- har kunnskap om hvordan arbeid med utvikling av grunnleggende ferdigheter kan integreres i faget

Ferdigheter
Studenten 
- kan anvende og forholde seg til gjeldende læreplan til planlegging og gjennomføring av undervisning 
- kan planlegge og lede undervisning på ulike læringsarenaer 
- kan planlegge og gjennomføre variert undervisning som fører til gode læringsprosesser
- kan utvise profesjonsfaglig digital kompetanse i arbeidet med å fremme god læring
- kan begrunne fagets plass i skolen og dets samfunnsmessige relevans 
- kan anvende faglitteratur og andre relevante informasjonskilder til å strukturere og formulere skriftlige og muntlige faglige resonnement knyttet til relevante fagdidaktiske spørsmål

Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere over og diskutere faglige, fagdidaktiske og etiske problemstillinger
- kan analysere og utvikle egen praksis i møte med elevenes forutsetninger, interesser og behov basert på forskning, teori og erfaring



Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9144)/FieldValuesAsText

Læringsaktivitetene var godt organisert, lærerikt med klare læringsmål. Det ble hovedsakelig lagt vekt på å tilegne seg fagdidaktisk kunnskap og anvendelsen av slik kunnskap i reelle undervisningssituasjoner. Diskusjoner ble rettet mot reelle undervisningsopplevelser i klasserommet og hvordan man takler utfordringer i kjemiundervisningen (behovet for uavhengighet og beslutningsprosesser i klasserommet).

Kurset har som mål å utstyre studentene med kunnskap om utviklingen av faget som skole-, kultur- og forskningsfag. I prosessen blir studentene utsatt for og jobber også med gjeldende faglæreplan.Studentene tilegner seg den nødvendige fagdidaktiske kunnskapen for å kunne planlegge, organisere og implementere undervisningssesjoner som en uavhengig lærer ville gjort. Dette innebærer også å lære å håndtere forskjellige undervisningssituasjoner og underliggende undervisningsutfordringer. Dette oppnås gjennom å utforske både teoretiske perspektiver om meningsfull læring i tillegg til å trekke på eksempler fra virkelige klasseromsundervisningssituasjoner. Disse målene er oppdaterte og relevante.Oppnåelsen av disse læringsresultatene blir synlige etter hvert som undervisningen skrider frem gjennom hele semesteret, også gjennom studenters skolepraksis. Studentene skal kunne anvende de innlærte aspektene rundt kjemiundervisning og læring, spesielt i skolepraksis, også kunne reflektere over egen undervisning og hvordan de kan forbedres. Dermed blir ikke ovennevnte læringsutbytter kommunisert bare ved semesterstart, studentene fortsette å jobbe med dem, utvikle og utvide kunnskapen om læring gjennom hele undervisningsperioden.

Læringsaktivitetene er organisert for å gi mer tid til studentene til å bidra til egen læring. Leksjonene er aktivitetsbaserte. Dette gjør at studentene kan utforske relavante aspekter fra virkelige undervisningssituasjoner som har en sterk forbindelse med studietema. På denne måten kan ikke studentene bare se relevansen til det som studeres eller diskuteres, de er også motivert for å delta i leksjonen, siden de kan se verdien av det de studerer. Læringsmiljøet er et som lar studentene fritt presentere og diskutere deres synspunkter, og også uttrykke sine følelser om hvordan læringen skal gå frem.

Det er en sterk sammenheng mellom læringsutbytte og vurderingsformen. Karakteren av vurdering krever at studentene ikke bare kan vise mestring av fagdidaktikk og teknikker, men også kunne reflektere over undervisningsvedtak, undervisningsutfordringer og mulige løsninger på undervisningsutfordringer. På denne måten er vurderingen rettet mot studentenes anvendelse av det de har lært i løpet av semesteret i skolepraksisperioden.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(2450)/FieldValuesAsText

Fagdidaktikk 1 - kjemi - PPU4626