0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

14 studenter fullførte emnet med gode resultater høst 2023. Tre-fire studenter falt fra etter to ukers tid fordi de hadde tatt seg vann over hodet (valgt seg kursportefølje over normen, forsøk på fjernstudier). En student meldte seg i siste halvdel av september og ble avvist fordi det forstyrret kursavviklingen (vedkommende har valgt å klage inn avgjørelsen til fakultet). Som oppfølging av feedback fra forrige kull, har jeg lagt inn noen flere forelesningsrettede økter i et emne som hovedsakelig er seminarbasert og med mye individuell og plenumsbasert veiledning av kursoppgaver. Dette ser ut til å fungere godt for studentene, samt for meg. På bachelornivå sliter vi med en del studenter som har vanskeligheter med å klare det faglige nivået. Noe har skjedd etter covid og med utviklingen i skolen og samfunnet. På mitt masterkurs er tendensen omvendt, fjorårets og årets kull gjorde det sterkt til eksamen. Det er fortsatt en tendens til at studenter som har bachelor ved universiteter og høyskoler med svakere teori- og metodeundervisning og mindre tekstproduksjon (semesteroppgaver), opplever en høy terskel når de studerer på masternivå hos oss. Jeg er oppmerksom på denne problemstillingen og kompenserer for forskjeller i designforståelse ved å gi ekstra skriveveiledning til de som trenger det. Resultatene fordelte seg slik: C (tre), B (fire), og A (syv).

Det hovedsakelige læringsmålet i emnet er at studentene skal settes i stand til å gjennomføre utenrikspolitisk analyse på et relativt avansert nivå. Heri inngår å mobilisere relevant teori og empiri, og metodologisk reflektere over hvordan case-seleksjon kan bidra til å generalisere funn fra single case undersøkelser. Kursoppgavene og karakterresultatene tyder på at samtlige studenter nådde disse læringsmålene med grei til meget god margin. Foruten kjennskap til litteratur som er særskilt for problemstillingene som utforskes i kursoppgavene, er det forventet at studenten orienterer seg i den bredere horisonten av tilnærmingsmåter til studiet av utenrikspolitikk som er lagt inn som pensum. På muntlig eksamen varierte det en del hvor godt denne teorihorisonten satt hos studentene - fra det glimrende til det vage og sjablongmessige.Dette er kanskje hva man kan forvente da hovedvekten ligger på kursoppgaven, der 11 av 14 studenter presterte til A og B. Et meget godt resultat, som jeg er trygg på ikke skyldes nivånivellering. Kurset utgjøres av forelesninger, seminarer (som også inkluderer studentfremleggelser av utvalgte pensumbiter som innledning til diskusjon) og 2 x 45 minutter individuell veiledning av kursoppgaven med fem ukers mellomrom (første gang for utvikling av problemstilling og forskningsdesign, andre gang for oppfølging). Viktig del av kurset er også studentpresentasjoner av pensumartikler og skriving av resymeer (aktivitetskrav). Dette systemet har utviklet seg over noen år på en måte som ganske godt ivaretar behovet for oversiktsforelesninger med designappliseringer, studentaktivisering og ivareta det studentene synes er viktigst - arbeidet med en eksamenstellende kursoppgave. Også i år fikk jeg på plass tre gjesteforelesere - fra egen stab om kinesisk utenrikspolitikk (Katja Levy), Geir Almlid (NU) om britisk utenrikspolitikk, og Bjørn Olav Knutsen (FFI) om Ukraina-konfliktens relevans for europeisk og norsk sikkerhet og sikkerhetspolitikk. Dette fanget interesse av åpenbare grunner. Fra mitt ståsted er hensikten å få empirisk kjøtt på de teoretiske bena. Studentene setter pris på andre bidragsytere til kurset som er eksperter på sine felt. Dette fortsetter vi med så lenge instituttet tar seg råd til det. Det er at tankekors at det studentaktiviserende grepet ved å legge frem pensumbidrag i plenum og bygge en samling av oppsummerte pensumbidrag muligens ga andre studenter et mindre incentiv til selv å fare lett over pensumbidrag de selv ikke hadde fremleggings- og oppsummeringsansvar for. Det er et gjennomgående problem på hele faget at studenter leser midre pensum enn tidligere. Pensum oppfattes i stigende grad som ANBEFALT. Dette straffet seg for en del på muntlig der høring i pensum er sentralt. Dette var naturligvis kommunisert til studentene på forhånd. Jeg fortsetter å tilrå studenter å bruke kursoppgaven som en forberedelse til arbeidet med masteroppgaven, om de allerede har en klar tanke om hva de skal skrive om i sistnevnte og dette tematisk og tilnærmingsmessig faller innenfor POL3508 sine læringsmål. Konteksten for anbefalingen er at 30 stp.-oppgaver er en heseblesende prosess på 21 uker som ofte ender med undersøkelser med lav intensjonsdybde og magert kildemateriale. To studenter responderte på denne muligheten ved å lage pilot- og design-studier som skal fylles med langt mer empirisk belegg og analyse i masteroppgaven. Fra min side er dette en bevisst strategi for å rekruttere masteroppgavestudenter som har fulgt mitt eget masterkurs. Vi kan starte masteroppgaven på et høyere akademisk nivå. Referansegruppen tilbakemelder at kursoppgave som hovedsakelig eksamensform er godt begrunnet i at mye veiledning og arbeid går med til å utvikle denne teksten, og dessuten er en praktisk oppfølging av de analytiske redskapene som undervises i kurset. Jeg deler også deres oppfatning om at KI ikke er et problem i et såpass veiledningsintensivt kurs som vårt.

Jeg kom sent i gang med å hanke inn referansestudenter, derfor har også underveisdialogen med dem vært nesten fraværende før en tredjedel av kurset gjensto. Dette må vi få på plass ved neste korsvei. På den annen side gir et kurs med et tosifret antall studenter god anledning til å fange opp problemstillinger og stemninger underveis. For enkelte studenter kommer den andre individuelle veiledningen for tidlig. Dette skyldes nok at de var blant de første til å få første og andre individuelle veiledning, og at dette kolliderte med det intensive demokratikurset som gikk parallelt første halvdel av semesteret. En løsning kan være å kartlegge hvilke studenter som er førstesemester masterstudenter og plassere disse i siste halvdel av det individuelle veiledningsforløpet. Det er ikke anledning til å gi formell vurdering av deltakelse i kurset. Ikke desto mindre er det forskjell på studentene også her. Det er vanskelig å se helt bort i fra denne innsatsen om de fortsatt står på vippen etter muntlig eksamen. Sett under ett er det svært tilfredsstillende å undervise dette kurset. Jeg sysler med planer om å skrive en mer spesialisert og gjøre-rettet bok på norsk om utenrikspolitisk analyse basert på erfaringene i dette kurset.

NTNU:TIA:REST

Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Department of Sociology and Political Science

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsform: Semesteroppgave og muntlig eksamen. Lengde på semesteroppgave: 6000-8000 ord. Den muntlige eksamen omfatter både semesteroppgaven og pensum. Muntlig brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Både oppgaven og muntlig må tas på nytt ved gjentak av eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

60 studiepoeng inkludert SOS1002 eller tilsvarende metodeemne. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet.

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i "utenrikspolitikk", ikke i "norsk utenrikspolitikk" spesielt, men i "utenrikspolitikk" i mer generell betydning. Emnet drøfter de institusjoner og prosesser som kjennetegner den politikk som foregår i grensesnittet mellom det nasjonale og det internasjonale; det redegjør både for staters nasjonale beslutningsarena og deres internasjonale handlingsrom. Siden nasjonale institusjoner og det internasjonale handlingsrom varierer fra stat til stat vil dette kurset ha et komparativt tilsnitt, det vil bl.a. drøfte hvordan småstater (som f.eks Norge) er innskrevet i andre politiske rammebetingelser enn stormakter (som f.eks USA), og hvordan dette gir seg utslag i forskjellig utenrikspolitisk praksis. Kurset forutsetter elementær kjennskap til både moderne internasjonal historie, nasjonale beslutningsprosesser og nasjonale politiske institusjoner.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskapsmål - studenten skal:<ul><li>ha kunnskap om de institusjoner og prosesser som foregår skjæringspunktet mellom nasjonal og internasjonal politikk </li><li>ha kunnskap om hvilke forhold som påvirker nasjoners utenrikspolitikk både internt i landet og i en internasjonal kontekst - og hvordan disse delvis varierer avhengig av hvilket land man studerer </li></ul>Ferdighetsmål - studenten skal kunne:<ul><li>behandle et av temaene som tas opp i undervisningen i en selvstendig empirisk analyse som fyller kravene til vitenskapelig skriving </li><li>muntlig drøfte og reflektere over eget skriftlig arbeid og tema som tas opp i undervisningen.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og seminarer tilsvarende 4 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaven. Dersom 6 eller færre studenter deltar i undervisningen de to første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon.

Fremlegg

Utenrikspolitikk

Samfunnsfag

Samfunnsvitenskapelige fag

Statsvitenskap

Statsvitenskap - masterstudium

Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25930)/FieldValuesAsText

23 studenter tok eksamen i emnet høst 2022, med tildels meget gode resultater. Større deltakelse og bedre resultater enn tidligere år. Førstnevnte skyldes trolig at POL3508 ikke ble undervist høst 2021 da kursansvarlig hadde forskningstermin. Jeg har ikke et klart svar på hvorfor kullet, samlet sett, gjorde det såpass bra. Ekstern sensor var den samme som tidligere. Faglærer like så. Opplegget ikke vesentlig justert.

Det hovedsakelige læringsmålet i emnet er at studentene skal settes i stand til å gjennomføre utenrikspolitisk analyse på et relativt avansert nivå. Heri inngår å mobilisere relevant teori og empiri, og metodologisk reflektere over hvordan case-seleksjon kan bidra til å generalisere funn fra single case undersøkelser. Kursoppgavene og karakterresultatene tyder på at 50-70% av studentene nådde disse målsettingene med god margin. De øvrige i mindre grad. Enten fordi de ikke godt nok hadde skjønt konseptet godt nok, eller fordi de etter avtale fikk anledning til å skrive på litt annerledes problemstillinger og design. Foruten kjennskap til litteratur som er særskilt for problemstillingene som utforskes i kursoppgavene, er det foventet at studenten orienterer seg i den bredere horisonten av tilnærmingsmåter til studiet av utenrikspolitikk som er lagt inn som pensum. På muntlig eksamen varierte det en del hvor godt denne teorihorisonten satt hos studentene - fra det glimrende til det vage og sjablongmessige.Dette er kanskje hva man kan forvente da hovedvekten ligger på kursoppgaven, der 13 av 23 studenter presterte til A og B. Et sjeldent godt resultat. Kurset utgjøres av forelesninger, seminarer (som også inkluderer studentfremleggelser av utvalgte pensumbiter som innledning til diskusjon) og 2 x 40 minutter individuell veiledning av kursoppgaven med fem ukers mellomrom (første gang for utvikling av problemstilling og forskningsdesign, andre gang for oppfølging). Dette systemet har utviklet seg over noen år på en måte som ganske godt ivaretar behovet for oversiktsforelesninger med designappliseringer, studentaktivisering og ivareta det studentene synes er viktigst - arbeidet med en eksamenstellende kursoppgave. Dette året fikk jeg på plass tre gjesteforelesere - fra egen stab om amerikansk utenrikspolitikk, Politiets sikkerhetstjeneste (etatens arbeid og relevansen av sikkerhetspolitisk kompetanse) og Forsvarets forskningsinstitutt (om Ukraina-konfliktens relevans for europeisk og norsk sikkerhet og sikkerhetspolitikk). Dette fanget interesse av åpenbare grunner. Det er at tankekors at det studentaktiviserende grepet ved å legge frem pensumbidrag i plenum og bygge en samling av oppsummerte pensumbidrag muligens ga andre studenter et mindre incentiv til selv å fare lett over pensumbidrag de selv ikke hadde fremleggings- og oppsummeringsansvar for. Det er et gjennomgående problem på hele faget at studenter leser midre pensum enn tidligere. Pensum oppfattes i stigende grad som ANBEFALT pensum. Dette straffet seg for en del på muntlig der høring i pensum er sentralt. Dette var naturligvis kommunisert til studentene på forhånd. Nytt av året er at jeg tilrådde enkelte studenter å bruke kursoppgaven som en forberedelse til arbeidet med masteroppgaven, om de allerede hadde en klar tanke om hva de skulle skrive om i sistnevnte og dette tematisk og tilnærmingsmessig falt innenfor POL3508 sine læringsmål. Konteksten for anbefalingen er at 30 stp.-oppgaver er en heseblesende prosess på 21 uker som ofte ender med undersøkelser med lav intensjonsdybde og magert kildemateriale. To studenter responderte på denne muligheten ved å lage pilot- og design-studier som skal fylles med langt mer empirisk belegg og analyse i masteroppgaven. Fra min side er dette en bevisst strategi for å rekruttere masteroppgavestudenter som har fulgt mitt eget masterkurs. Vi kan starte masteroppgaven på et høyere akademisk nivå.

Det virker organisatorisk og oppmøtemessig forstyrrende for gjennomføringen av POL3508 at et (eller to) parallelt kurs undervises intensivt (blokk) i innledningen av semesteret. Dette gir noen studenter betydelige huller de ikke klarer å fylle helt senere i semesteret. Dette må vi ta opp til diskusjon da problemettrolig er mer allment. Min oppfatning er at 6 og 12 ukers kurs synkroniserer dårlig for studentene og for lærere som undervisere 12 ukers kurs. Problematisk er det også at studenter kommer "rekende" tre-fire forelesninger ut i semesteret fordi et OPA-kurs ikke makter å tiltrekke seg mange nok studenter og som derfor avvikles som regulært kurs med undervisningsstøtte. Når dette skjer flere ganger, må noe gjøres på OPA-siden!

Forelesninger og seminarer tilsvarende 4 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaven. Dersom det melder seg 6 eller færre studenter til emnet de 2 første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20427)/FieldValuesAsText

Kurset er relativt arbeidskrevende ved at det arbeides med en kursoppgave gjennom store deler av semesteret, og ved at studenten må legge frem og lage resyme over minst to pensumbidrag. Antall studenter var omlag 18-20 og kurset er lagt opp som et seminar som er avhengig av studentenes aktive deltakelse. Covid-situasjonen la ikke noen stor demper på hvordan kurset ellers drives. En hørselshemmet student trengte hjelp av profesjonelle hjelpere. Disse hadde åpenbart en forventning om at de skulle kunne søke avskriftsstøtte i forelesningsfoiler. Kurset er på masternivå og ikke lagt opp som et rent forelesningskurs. Kurset er også modell og teorifokusert. Dette voldet problemer for den den hørselshemmede studentens hjelpere, men åpenbart ikke for den hørselshemmede studenten som leverte en særdeles god eksamen.

Kurset er teori og modellorientert og er således robust for utdatering. Det er studentenes oppgave å søke opp relevante data, utover det pensumlitteraturen gir. Slik datainnsamling skjer primært i forbindelse med arbeidet med kursoppgaven som er eksamen i faget. Læringsutbyttet (forstått som læringsmål) er klart formulert i detaljert skriftelig materiale og i innledninger til samlinger (4 timer per uke). Blackboard ble aktivt brukt som læringsplattform. Sammenheng med andre emner er vanskelig å si noe sikkert om da jeg ikke underviser andre masteremner. I forhold til POL 1000 IP-del er det betydelig overføringsrelevans. Jeg tror det er en del å hente på at studentene kommer bedre skodd in i kurset når det gjelder case-studie metodikk, spesielt analyseteknikker. En del av masterstudentene kommer fra bachelor-studier ved høyskoler. Noen av disse er betydelig mer teori- og metodesvake enn våre egne bachelor-studenter. De sliter også med formelle krav til vitenskapelig form på tekster som våre egne studenter langt på vei har tilegnet seg gjennom den drilling vi gjør på dette i f.eks. POL 1000. Jeg tror tiden er kommet for å også på masternivå legge ut eksempler på hvordan gode kursoppgaver ser ut, utover det som til nå har vært nødvendig å gjøre på dette nivået..

På masternivå opplever jeg at det godt skal gjøres å skape et utrivelig læringsmiljø. Jeg kommer nær innpå studentene særlig i individuell veiledning. Studentene er ikke arbeidssky når de får stillt opp klare forventninger. Innimellom kan det være litt frafall pga. arbeidstopper i andre emner. Noen studenter, særlig de med bachelor fra andre steder, kommer nok med forventninger om å skrive av forelesningsplansjer. Jeg bruker dette sporadisk. Kravet til å integrere faglige impulser er større på masternivå, noe som gir større mulighet for interaksjon. Her skiller nok sterkere og svakere studenter litt lag når det gjelder hvor strukturert og bundet de ønsker fagmøtene våre skal være. Jeg prøver å treffe en god mellomvei, men det er ikke klart hvor denne ligger. Årets kull i POL 3508 var i gjennomsnitt sterkt, men sprikte mellom A og en nesten-E til eksamen. Et par av studentene hadde ikke noe på masternivå å gjøre, men hadde åpenbart sluppet inn på den slappere bruken av karakterskalaen ved enkelte av våre høyskoler (Drammen, Lillehammer, Bergen)

Det er lagt opp til sterk sammenheng mellom læringsmål og eksamensform. Mine diskuterende forelesninger tok utgangspunkt i en utenrikspolitisk analysemodell der relevant teori ble innplassert på ulike analysenivåer. Etterhvert falt studentene inn med egne presentasjoner av de enkelte teoribidrag som ledet ut i en breder diskusjon av tematikken blant studenter og lærer. I etterkant laget studentene resymeer av de pensumbidragene de hadde lagt frem i plenum. Disse resymeene kunne brukes ved innspurten til muntlig karakterkorrigerende eksamen. Skriftelig eksamen var en kursoppgave på 5000-8000 ord. I denne skulle det utenrikspolitiske analyseapparatet innlært gjennom forelesninger og fremleggelser brukes på en spesifikk substansiell problemstilling. Studentene skulle mao. praktisere det de lærte i teorien. Disse grepene er gjort for å styrke sammenhengen mellom læringsformer og eksamensformer med sikte på stort læringsutbytte.

60 studiepoeng inkludert SOS1002 eller tilsvarende metodeemne. Forkunnskapskravet må være innfridd for å få starte på emnet.


Emnet gir en innføring i "utenrikspolitikk", ikke i "norsk utenrikspolitikk" spesielt, men i "utenrikspolitikk" i mer generell betydning. Emnet drøfter de institusjoner og prosesser som kjennetegner den politikk som foregår i grensesnittet mellom det nasjonale og det internasjonale; det redegjør både for staters nasjonale beslutningsarena og deres internasjonale handlingsrom. Siden nasjonale institusjoner og det internasjonale handlingsrom varierer fra stat til stat vil dette kurset ha et komparativt tilsnitt, det vil bl.a. drøfte hvordan småstater (som f.eks Norge) er innskrevet i andre politiske rammebetingelser enn stormakter (som f.eks USA), og hvordan dette gir seg utslag i forskjellig utenrikspolitisk praksis. Kurset forutsetter elementær kjennskap til både moderne internasjonal historie, nasjonale beslutningsprosesser og nasjonale politiske institusjoner. 

Forelesninger og seminarer tilsvarende 4 timer pr. uke. Veiledning av semesteroppgaven. Emnet undervises på engelsk ved behov.

Dersom det melder seg 6 eller færre studenter til emnet de 2 første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. Ta kontakt med instituttet for nærmere informasjon. 

Kunnskapsmål - studenten skal:
-ha kunnskap om de institusjoner og prosesser som foregår skjæringspunktet mellom nasjonal og internasjonal politikk.
-ha kunnskap om hvilke forhold som påvirker nasjoners utenrikspolitikk både internt i landet og i en internasjonal kontekst - og hvordan disse delvis varierer avhengig av hvilket land man studerer.
Ferdighetsmål - studenten skal kunne:
-behandle et av temaene som tas opp i undervisningen i en selvstendig empirisk analyse som fyller kravene til vitenskapelig skriving.
-muntlig drøfte og reflektere over eget skriftlig arbeid og tema som tas opp i undervisningen.

Lektorutdanning i samfunnsfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(9080)/FieldValuesAsText

Utenrikspolitikk - POL3508