0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Gjennomført etter planen, og mange har lært mykje.Litt dårleg oppmøte på gruppetimane (litt vekslande også på førelesingar), og det kan nok forklare nokre svake resultat.

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Ingen kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsordning:- Semesteroppgave på ca. 1500 ord. Denne delen teller 40 % av samlet karakter.- Skriftlig eksamen, 4 timer. Denne delen teller 60 % av samlet karakter.Det gis separat karakter på de to delene, men på vitnemål og karakterutskrifter fra NTNU vil kun samlet endelig karakter bli oppgitt. I den samlete karakteren vektes deleksamenene som oppgitt ovenfor. For at emnet skal være bestått, må begge delene ha ståkarakter.Studenter som har strøket på semesteroppgaven, kan klage på karakteren og ta den skriftlige eksamenen, men dersom de ikke får medhold i klagen, blir den skriftlige eksamenen annullert.Det er ikke mulighet til å levere semesteroppgave i semester når det ikke er undervisning i emnet. Det blir gitt gjentakseksamen for skriftlig eksamen før neste ordinære eksamensperiode, forutsatt at studenten har stått på semesteroppgaven. Ved senere gjentak må både begge deleksamenene tas på nytt.Tillatte hjelpemidler til eksamen: Norrønt glossar (eller ordbok) og bøyingsskjema.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

NORD1106 omfatter hovedkomponentene språkhistorie og talemål.Språkhistorie:Formålet med denne komponenten er å gi studentene innsikt i og en dypere forståelse av hovedlinjene i norsk språkhistorie. Det gjelder både den indre strukturelle utviklingen av norsk språk fra urnordisk tid og fram til i dag, og den ytre sosiale og politiske historien om norsk språk. I tillegg til å trekke opp de store historiske linjene vil det i denne komponenten bli lagt hovedvekt på to sentrale perioder - norrøn tid og perioden etter 1814. Talemål:Formålet med denne komponenten er å gi studentene innsikt i historisk, geografisk og sosialt betinget talemålsvariasjon i Norge. Det innebærer kunnskap om tradisjonelle norske dialekter og hovedinndelingen av dem, den historiske sammenhengen mellom dialektene og det norrøne språktrinnet, samt hvordan og hvorfor det tradisjonelle dialektlandskapet har endret seg de siste tiårene.

Kursmateriell

Pensumliste for emnet foreligger ved semesterstart. Studenter som har lagt opp pensumlitteratur i forbindelse med eksamen i andre emner, må foreta endringer i pensum og disse endringene må godkjennes av instituttet. Et forslag til endret pensumliste leveres i slike tilfeller til instituttet innen gitte frister. Studenter som ønsker å legge opp et pensumforslag fra et tidligere semester leverer pensumlisten på instituttkontoret innen de samme fristene. Pensumlistene skal godkjennes av instituttet.

Læringsutbytte

Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om:<ul><li> hovedlinjene i utviklingen av norsk språk, fra de eldste tider og fram til i dag</li><li> sentrale trekk i den norrøne språkstrukturen</li><li> språkplanlegging og normeringshistorie etter 1814 og fram til i dag</li><li> tradisjonelle norske dialekter, og variasjon og endring i dialektene i dag</li></ul> Ferdigheter: Kandidaten kan:<ul><li> identifisere sentrale språktrekk i et språkhistorisk tekstmateriale</li><li> identifisere relevante dialekttrekk i en talemålstekst</li><li> identifisere utviklingslinjer fra det norrøne språktrinnet og fram til nyere talemål</li><li> greie ut om sentrale aspekter ved norsk språkpolitikk og språkplanlegging fra 1814 til i dag</li><li> demonstrere god formuleringsevne og korrekt språkbruk på nynorsk</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningsformer: forelesninger og gruppeundervisning med oppgaveskriving.Obligatoriske aktivitet: Godkjent skriftlig oppgave. Oppgaven er utkast til semesteroppgaven og skal ha et omfang på ca. 1000 ord. Det blir gitt skriftlig vurdering (godkjent/ikke godkjent) av oppgaven. Godkjent obligatorisk aktivitet er bare gyldig i det semesteret godkjenninga gis. Krav til målform: Begge deleksamener og obligatorisk oppgave skal skrives på nynorsk.

1 skriftlig oppgave

Språkhistorie og talemål

Nordisk

Nordisk og litteraturvitenskap - bachelorstudium

Nordisk språk og litteratur - årsstudium

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22959)/FieldValuesAsText

Seksjonen vurderer om eit nynorskkurs kan gjennomførast att for studentar på NORD1104 og NORD1106 våren 2023.

Tiltak

Nynorskkurs

Gjenta nynorskkurset, hugs vekting av deloppgåver både i semesteroppgåva og skuleeksamen.

Hugselapp

Det var ingen konkrete tiltak i førre emnerapport.

UndervisingEmnet har tradisjonelt hatt tre førelesingstimar i 12 veker (pluss gruppetimar). Dei to første førelesingane måtte gjennomførast digitalt, resten var hybride med fysisk gjennomføring og overføring på Zoom. Det var noko uklårt korleis koronasituasjonen kom til å utvikle seg; derfor vart det lagt opp til ein del videoførelesingar med ein del av det reine førelesingsstoffet. Det gjorde at ein kunne ha noko meir problematiserande tilnærming til stoffet i samtidsførelesingane (anten dei var digitale eller fysiske). Det vart gjennomført totalt 14 dobbeltimar på denne måten. Det var 10 gruppetimar der studentane kunne arbeide med øvingsoppgåver av same type som semesteroppgåva og eksamen. Studentane var nøgde med kombinasjonen av video og fysiske førelesingar, men referansegruppa understrekar at videoane ikkje må erstatte førelesingane; studentane ønskjer absolutt dei fysiske møta. VurderingOpplegget med semesteroppgåve (40 %) og eksamen (60 %) frå 2021 vart vidareført, og studentane er nøgde med det. Læringsmiljøet verkar å vera godt. Ikkje alle er like ivrige etter å snakke i ei stor gruppe, men mange stiller spørsmål og deltek i diskusjonar under førelesingane. Faginnhald og læringsutbyteInnhaldet har vore stabilt dei siste åra og liknar på tilsvarande emne ved andre universitet (faktisk har andre universitet i det siste kopiert vårt opplegg). Det er god samanheng med haustemnet NORD1102, der studentane lærer grammatisk analyse som dei treng for å studere endring og variasjon i norsk i dette emnet. Som ein student sa i det avsluttande møtet med referansegruppa: «Alt ligg til rette for at folk skal gjera det godt på eksamen!»

Tidlegare har det vore eit oppfriskingskurs i nynorsk (ein heil dag) i januar for nordiskstudentane. Studentane har sett stor pris på det, men dei to siste åra har det ikkje late seg gjennomføre pga. smittesituasjonen. Det kan vurderast gjennomført att neste år.

Vurderingsordning:- Semesteroppgave på ca. 1500 ord. Denne delen teller 40 % av samlet karakter.- Skriftlig eksamen, 4 timer. Denne delen teller 60 % av samlet karakter.Det gis separat karakter på de to delene, men på vitnemål og karakterutskrifter fra NTNU vil kun samlet endelig karakter bli oppgitt. I den samlete karakteren vektes deleksamenene som oppgitt ovenfor. For at emnet skal være bestått, må begge delene ha ståkarakter.Studenter som har strøket på semesteroppgaven, kan klage på karakteren og ta den skriftlige eksamenen, men dersom de ikke får medhold i klagen, blir den skriftlige eksamenen annullert.Det er ikke mulighet til å levere semesteroppgave i semester når det ikke er undervisning i emnet. Det blir gitt gjentakseksamen for skriftlig eksamen før neste ordinære eksamensperiode, forutsatt at studenten har stått på semesteroppgaven. Ved senere gjentak må både begge deleksamenene tas på nytt.Tillatte hjelpemidler til eksamen: Norrønt glossar (eller ordbok) og bøyingsskjema.

NORD1001 og NORD1102, eller tilsvarende.  

NORD1106 omfatter hovedkomponentene språkhistorie og talemål.Språkhistorie:Formålet med denne komponenten er å gi studentene innsikt i og en dypere forståelse av hovedlinjene i norsk språkhistorie. Det gjelder både den indre strukturelle utviklingen av norsk språk fra urnordisk tid og fram til i dag, og den ytre sosiale og politiske historien om norsk språk. I tillegg til å trekke opp de store historiske linjene vil det i denne komponenten bli lagt hovedvekt på to sentrale perioder - norrøn tid og perioden etter 1814. Talemål:Formålet med denne komponenten er å gi studentene innsikt i historisk, geografisk og sosialt betinget talemålsvariasjon i Norge. Det innebærer kunnskap om tradisjonelle norske dialekter og hovedinndelingen av dem, den historiske sammenhengen mellom dialektene og det norrøne språktrinnet, samt hvordan og hvorfor det tradisjonelle dialektlandskapet har endret seg de siste tiårene.

Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om:<ul><li> hovedlinjene i utviklingen av norsk språk, fra de eldste tider og fram til i dag</li><li> sentrale trekk i den norrøne språkstrukturen</li><li> språkplanlegging og normeringshistorie etter 1814 og fram til i dag</li><li> tradisjonelle norske dialekter, og variasjon og endring i dialektene i dag</li></ul> Ferdigheter: Kandidaten kan:<ul><li> identifisere sentrale språktrekk i et språkhistorisk tekstmateriale</li><li> identifisere relevante dialekttrekk i en talemålstekst</li><li> identifisere utviklingslinjer fra det norrøne språktrinnet og fram til nyere talemål</li><li> greie ut om sentrale aspekter ved norsk språkpolitikk og språkplanlegging fra 1814 til i dag</li><li> demonstrere god formuleringsevne og korrekt språkbruk på nynorsk</li></ul>

Undervisningsformer: forelesninger og gruppeundervisning med oppgaveskriving.Obligatoriske aktivitet: Godkjent skriftlig oppgave. Oppgaven er utkast til semesteroppgaven og skal ha et omfang på ca. 1000 ord. Det blir gitt skriftlig vurdering (godkjent/ikke godkjent) av oppgaven. Godkjent obligatorisk aktivitet er bare gyldig i det semesteret godkjenninga gis.  Krav til målform: Begge deleksamener og obligatorisk oppgave skal skrives på nynorsk.

En skriftlig oppgave

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17475)/FieldValuesAsText

Emnerapporten bygger på referansegrupperapporten, tre møte og undervegs­kommunikasjon med referansegruppa, og opplevinga til emneansvarleg av korleis emnet har fungert.Som tidlegare år er emnet generelt oppfatta som ganske omfangsrikt for 7,5 studiepoeng (meir om dette under «Læringsutbytte i emnet»). Det er derfor viktig at emneansvarleg og instituttet legg til rette for at studentane skal greie å ta til seg dette omfangsrike stoffet i løpet av eit semester. Dette semesteret har dette tilsynelatande lyktest ganske godt. Dette skyldest for det første gode lærekrefter; særleg nyttig har det vore med høgt kvalifiserte læringsassistentar. For det andre har nok den nye vurderingsordninga hjelpt på karakterstatistikken og på kor god oversikt studentane sjølv har opplevd å ha hatt over stoffet – meir om denne under «Vurderingsformer».Gjennomføringa av emnet våren 2021 var prega av koronapandemien på den måten at i den perioden emnet ikkje kunne ha fysisk oppmøte, måtte førelesingar og gruppetimar haldast digitalt. Etter at fysisk oppmøte i emnet blei tillate, måtte det framleis leggjast til rette for at studentar som var i karantene eller var særleg sårbare for smitte, kunne følgje undervisninga utan å møte opp fysisk. Det var særleg fire konkrete utslag av dette: -     Nynorskseminaret som vanlegvis blir tilbydd i vårsemesteret for alle basisemna i nordisk, kunne ikkje haldast. -     Ein del gruppetimar måtte haldast digitalt. -     Ein del førelesingar måtte haldast digitalt, og alle måtte gjerast digitalt tilgjengelege. -     Eksamen måtte haldast som firetimars digital heimeeksamen i staden for firetimars skoleeksamen. Desse fire konkrete utslaga av koronapandemien på gjennomføringa av emnet blir nærmare skildra i avsnitta om undervisningsformer og vurderingsformer under.

Læringsutbyttet i emnet spenner over fire "slags" kunnskap:<ol><li>generell kunnskap om språkendring og språkhistorie: Korleis vi skildrar og forklarer språkendringsprosessar generelt, og korleis vi bruker indre og ytre faktorar til å dele den norske språkhistoria inn i periodar frå 500 e. Kr. og til i dag</li><li>spesialisert kunnskap i gammalnorsk grammatikk på eit høgt nok nivå til å kunne lese og analysere enkel gammalnorsk tekst og samanlikne han med moderne norsk</li><li>spesialisert kunnskap i moderne norsk dialektologi på eit høgt nok nivå til å kunne heimfeste ei moderne norsk dialektprøve og forklare korleis dialekta har utvikla seg frå norrønt</li><li>spesialisert kunnskap i moderne norsk skriftspråkshistorie på eit høgt nok nivå til å kunne forklare moderne norsk språkpolitikk</li></ol> Alle desse slaga kunnskap er nødvendig grunnkompetanse for studentar i norsk språk (naudsynt for dei som skal forstå og arbeide med språksituasjonen og språkpolitikken i Noreg, med eldre norsk og nordisk språk og tekst, og nyttig for dei som vil forstå prosessane som driv språkendring). Emnet må såleis ha det omfanget det har, sjølv om det altså gjer emnet relativt arbeidskrevjande. Læringsmåla i faget, slik desse er definerte i emneskildringa, er kommuniserte til studentane både munnleg og skriftleg, i fleire kanalar og ved fleire høve: Både via informasjonen om emnet gjeve i Blackboard, og eksplisitt i opninga av fleire førelesingar. FørehandskunnskapDet er verd å merke seg at ein treng ein del førehandskunnskap for å nå læringsmåla i emnet. Dette inkluderer kunnskap om bøyingsklassar og lydskrift, og grunnleggande kunnskap om norsk geografi. I tillegg må ein meistre rettskrivinga i nynorsk iallfall nokså godt for å bestå skriftleg eksamen i nordiskfaga som blir haldne i vårsemestra. Studentane har blitt gjort merksame på at dei treng denne førehandskunnskapen via oppslag i Blackboard og i førelesingar, i god tid. For dei studentane som ikkje har denne førehandskunnskapen, har han blitt gjort tilgjengeleg og/eller tilrådd som øving. Ressursar som har blitt stilt tilgjengelege for studentane, er-     appendikskapittel om fonologi, morfologi og syntaks i læreboka Språket som vart norsk (Ivar Berg, 2019), som er del av pensum-     lysbildepresentasjonen "Den gode nynorsken - og fallgruvene" (Leiv Inge Aa), introduksjon til nynorsk for norsklærarstudentar-     Magne Rommetveits bokmåls-nynorsk-synonymordbok "Med andre ord", utgv. frå 1993, tilgjengeleg frå nb.no-     Språkrådets Nynorsk øvingsrom (https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/kurs-og-arrangementer/Nynorsk-ovingsrom/) -     Kristin Fridtuns videoførelesingar "Nynorsk med Kristin"-     Nynorskordboka på nett Samanheng med andre emne ved NTNUStudentar som følgjer basisemna i nordisk frå haust til vår skal vere godt kvalifiserte for å greie emnet: Læringsmåla i emnet heng saman med emna NORD1001: Innføring i nordisk språk og litteratur og NORD1102: Grammatikk og pragmatikk. Vidare er kunnskapen frå dette emnet naudsynt eller til stor hjelp for studentar som går vidare til å ta emna NORD2200: Eldre språk, SPRÅK2241: Sosiolingvisitikk, SPRÅK3100: Sosiolingvistisk teori, NORD3900/NORD3901: Masteroppgåve i nordisk, NORD3104: Spesialiseringsemne i nordisk språkvitskap, og NORD2900/NORD2901: Bacheloroppgåve i nordisk eller norsk som andrespråk / Bacheloroppgåve i nordisk for lektorstudentar.

Læringsaktivitetane som blir gjennomførte i fellesskap, er førelesingar og gruppetimar. Kunnskapsstoff som ikkje krev at ein øver på det, men som ein kan forstå og hugse etter at ein har fått det lagt fram for seg, har vore lagt til førelesingane. Førelesingane har også innehalde ein del modellering frå førelesar av dei typane problemløysing som høyrer til stoffet og som ein altså ikkje berre kan lese seg til. (Brorparten av dette innhaldet i emnet er likevel lagt til gruppetimane.) Førelesingar:Det blei gjennomført 23 førelesingsøkter over pensum, nokre digitale, nokre fysiske. Øktene var på 1 x eller 2 x 45 minutt. Fleire av desse førelesingane var supplerte med videoførelesingar lagde ut på nett.I starten av semesteret blei førelesingane haldne via videoførelesingsløysinga til Blackboard, Blackboard Collaborate. Etter innspel frå studentane gjekk vi etter nokre veker over til å bruke Zoom, som hadde færre tekniske problem og var enklare å bruke. Begge plattformene hadde moglegheit for å gjere opptak av førelesingar, men dette blei i liten grad gjort før heilt mot slutten av semesteret, da fysiske førelesingar i auditorium blei norma og det blei enkelt å gjere gode opptak av både førelesar, lysbilde og tavle samtidig. Desse førelesingsopptaka blei gjorde tilgjengelege i emnerommet i Blackboard i eksamensperioden. Det var eit ønske undervegs frå fleire studentar at det skulle gjerast opptak av fleire førelesingar. Så lenge førelesingane var heildigitale, blei likevel kvaliteten på opptaka for låg og arbeidet med å klargjere opptak for tidkrevjande til at det etter emneansvarlegs meining lønte seg. I dei fysiske førelesingane var dette derimot greitt å gjennomføre; prosedyren involverte berre å trykke på opptaksknappen i Zoom på datamaskina i auditoriet, pause opptaket i pausen, og deretter lagre og publisere opptaket etter førelesing. Ein bonus ved dette var at førelesingane blei lett tilgjengelege som repetisjonsstoff for studentane – eit problem var at dei kanskje nesten blei for lett tilgjengelege; nokre eksamenssvar inneheldt tekst som nær var transkripsjon av ei førelesing. Dette problemet vil likevel berre oppstå når videoførelesingar blir kombinerte med heimeeksamen.Semesterplanen dette semesteret var sett opp med generelle tema som "Det norske språklandskapet", "Dansketida", "Norrøn tekst og grammatikk 1", o.l. Ei tilbakemelding frå studentane var at det ville vere til hjelp om semesterplanen var meir eksplisitt om nøyaktig kva som ville bli gått gjennom i kvar førelesing, slik at det var mogleg å førebu seg spesifikt til det. Eit råd til framtidige emneansvarlege er derfor å inkludere ein type stikkordsoversikt i semesterplanen, t.d. som den som finst i dokumentet «Tema for førelesingane og gruppetimane i NORD1106 vår 2021» (samtidig som studentane ikkje kan vente at ein slik plan ikkje kan få forandringar undervegs). Gruppetimar:Ein del av læringsutbyttet i emnet er praktiske ferdigheiter som må øvast på. Hovudarbeidet med denne delen av læringsutbyttet i emnet var lagt til gruppetimane. Målet med gruppetimane er å la studentane tileigne seg dei praktiske ferdigheitene i emnet ved å samarbeide om øvingar, med rettleiing frå læringsassistentar som kan modellere, forklare og korrigere undervegs. Dette gjeld særleg arbeidet med gammalnorsk grammatikk og arbeid med identifisering av dialekttrekk i målprøver. Det er vanskeleg å sjå føre seg at emnet NORD1106 kan gjennomførast vellykka utan gruppetimar.Det blei gjennomført 10 ulike gruppetimeopplegg (sjå under). Studentane meldte seg til éi av fire grupper, og gruppetimane blei haldne på fire faste tidspunkt gjennom veka (tre på tysdag, éin på fredag), for desse gruppene. Skulle det faste tidspunktet ikkje passa for ein student ei veke, var oppmodinga å delta i ein gruppetime på eit anna tidspunkt same veke. Kvar gruppetime var à 2 timar og blei halden av éin læringsassistent med ei fast gruppe på mellom 21 og 25 studentar.På grunn av koronapandemien måtte gruppetimane i starten av semesteret gjennomførast digitalt. Når det blei tillate med fysiske gruppetimar igjen, blei tre av dei fire gruppene kvar veke gjennomførte fysisk, mens éi økt blei halden digital for dei som av ulike grunnar ikkje kunne møte opp fysisk. Både læringsassistentane og studentane meldte at utbyttet av gruppetimane blei eit heilt anna når dei igjen kunne få møtast fysisk. I ein digital gruppetime der studentane får instruksjon i eit fellesrom og så arbeider i mindre grupper i eigne "grupperom" utan noka kopling til dei andre gruppene, er det ein viss terskel for å stille spørsmål til læringsassistenten undervegs, det er ikkje mogleg å nyttiggjere seg spørsmål andre grupper stiller og svar dei får. Det er også vanskeleg for læringsassistentane å halde oversikt over korleis det går med andre grupper enn den dei i augeblikket besøker. Når gruppetimane blei fysiske var det enklare for studentane å samarbeide, enklare å stille spørsmål, og det blei mogleg å nyttiggjere seg spørsmåla som andre samarbeidsgrupper stilte. Læringsassistentane meldte også at det blei langt enklare å få oversikt over kva studentane meistra og kva dei trong oppfølgjing i, og å gje felles og individuell instruksjon til gruppa undervegs. Om ein situasjon lik den vi har vore i dette semesteret, skulle oppstå igjen, bør gruppetimar få høgste prioritet blant fysiske læringsaktivitetar. Gruppetimar bør ikkje haldast i auditorium: Sitteordninga fungerer dårleg for samarbeid, og at lærings­assistenten må bruke mikrofon, skapar unødvendig avstand. Om digitale læringsaktivitetar, studentaktivitet og læringsmiljø Digitale førelesingar gjer på nokre måtar studentaktivitet i førelesingar vanskelegare. Paradoksalt nok er det gjerne dei studentane som til vanleg synest det er vanskeleg å vere aktive i førelesingar som har hatt mest godt å seie om det digitale formatet. I Blackboard Collaborate, som vi brukte i starten av semesteret, fanst det ein "rekk opp handa"-funksjon. Denne var ganske lite i bruk, kanskje fordi det å ta ordet i eit forum der dei andre deltakarane for det meste er usynlege, kan vere ubehageleg og vanskeleg. Derimot har studentane heile tida hatt moglegheit til å stille spørsmål og komme med innspel i chat undervegs i førelesinga. Denne forma for kommunikasjon i førelesinga kan gjere det vanskelegare for førelesaren, sidan det krev at ein følgjer med på og tar inn meldingar i chatten samtidig som ein sjølv skal leggje fram stoff. Ganske ofte har flyten i førelesinga blitt skadelidande på grunn av dette, noko som er del av grunnen til at emneansvarleg syntest det var lita nytte i å legge ut video av desse førelesingane i etterkant. På den andre sida melder ein del av studentane som hevdar dei til vanleg har hatt høg terskel for å vere aktive i førelesingar at denne skriftlege, ganske anonyme forma for kommunikasjon har gjort det lettare for dei å stille spørsmål og komme med innspel.To timar med digital førelesing kan bli ganske passiviserande. For å motverke dette prøvde emneansvarleg i starten å legge inn korte økter i førelesinga der studentane blei sette i arbeidsgrupper for å diskutere enkle oppgåver. Teknisk og praktisk var dette mindre vellykka: Det var vanskeleg å halde oversikt over korleis det gjekk med studentane i dei ulike arbeidsgruppene, vanskeleg å følgje med på tida, og vanskeleg for studentane å stille spørsmål viss det var noko ved oppgåva dei ikkje skjønte. Studentane meldte i undersøkinga til referansegruppa at denne bruken av digitale grupperom fungerte dårleg både i førelesingar og i gruppetimane. Viss ein vil ha eit meir studentaktivt førelesings­format er flipped classroom eit betre alternativ, med førehandsinnspelte undervisnings­videoar og felles arbeid med oppgåver i plenum under leiing av førelesar. Eit slikt format viskar samtidig ut skiljet mellom førelesing og gruppetime, og er svært arbeidskrevjande for førelesar, som må bruke tid på innspeling av videoundervisning i tillegg til samtidsundervisning. Emneansvarleg vurderte det derfor ikkje som føremålstenleg i eit emne som trass alt har eigne gruppetimar.Eit hovudproblem med den digitale undervisninga, både i førelesingar og i gruppetimar, har vore at det er svært vanskeleg for den som leier undervisninga å vurdere om studentane heng med. I eit felles fysisk rom kan ein lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk og tilpasse nivået og tempoet i presentasjonen frå augeblikk til augeblikk. I eit digitalt format der ein berre kan sjå eit par ansikt, om nokre i det heile tatt, blir denne typen tilpassing umogleg.Eit anna problem er at den sosiale kontakten mellom studentane fort blir skadelidande når undervisninga blir heildigital. Å sette studentane i arbeidsgrupper i førelesingar var eit forsøk på å bøte noko på dette. Emneansvarleg har også gjort eit poeng av aldri å lukke eit digitalt førelesingsrom før alle studentane hadde forlate det, slik at eventuelle private samtalar som gjekk føre seg via rommet ikkje blei avbrotne. Det har vore svært gledeleg å sjå at i ein del digitale førelesingar har nokre studentar sete saman på grupperom på campus og følgt førelesinga saman. Den største læringsressursen studentane har gått glepp av dette semesteret har vore dei andre studentane. Både for forståing og for motivasjon er det uerstatteleg å vere i ein fysisk fellesskap med medstudentar. At dette emnet har hatt gruppetimar, og at desse har bestått av relativt faste grupper, har forhåpentleg kunna bidrage i nokon grad til ein opplevd studentfellesskap, i tillegg til at det heldigvis blei opna for fysiske førelesingar halvvegs uti semesteret. Kor godt læringsmiljøet har vore dette semesteret har likevel vore veldig vanskeleg for emneansvarleg å vurdere.Når det gjeld eigeninnsatsen og motivasjonen til studentane undervegs, er det eit poeng at dette emnet er relativt arbeidskrevjande, slik at det krevst ein del innsats og motivasjon å kvalifisere seg til eksamen. Eit konkret tal vi såleis kan sjå på når det gjeld motivasjon og innsats, er kor mange av studentane som i utgangspunktet var undervisningsmelde som leverte og bestod semesteroppgåva og fekk levere skoleeksamen i juni. Ved semesterstart var det 162 studentar som var undervisningsmelde i emnet og lagde til i Blackboard. Ved slutten av semesteret hadde litt over 120 av desse tatt begge dei to eksamenane. Det vil seie at rundt ein fjerdedel av dei oppmeldte studentane våren 2021 ikkje hadde følgt emnet til endes.

Våren 2021 blei det prøvd ut ei ny, todelt vurderingsform i emnet NORD1106. Tidlegare hadde emnet hatt eit arbeidskrav midtvegs som kvalifisering til ein skoleeksamen i slutten av semesteret. Denne skoleeksamenen dekte heile pensumet. Dette semesteret var vurderinga i emnet delt opp slik:<ul><li>Ei skriftleg semesteroppgåve om eldre språkhistorie som tel 40 % av karakteren i emnet. Oppgåva blei levert ut i starten av februar. Studentane jobba med svaret sitt i fire veker og leverte eit utkast, som dei fekk individuell tilbakemelding på i løpet av to veker. Dei fekk så fire nye veker på å ferdigstille semesteroppgåva. Dei som ikkje fekk bestått ved innlevering, fekk ny frist og eitt forsøk til. </li><li>Ein 4-timars digital heimeeksamen om dialektar og nyare språkhistorie som tel 60 % av karakteren i emnet.</li></ul>Den endra vurderingsforma er antakeleg hovudgrunn til at karakterfordelinga, som i dette emnet har vore prega av at ein relativt stor del av studentar får "ikkje bestått" på eksamen, har betra seg markant dette semesteret samanlikna med tidlegare semester (jf. t.d. statistikk her: <a href="https://grades.no/course/NORD1106" target="_blank">https://grades.no/course/NORD1106</a>). Eit stort fleirtal av studentane seier seg også svært fornøgde med denne vurderingsordninga. Emneansvarleg oppmodar sterkt til at ho blir vidareført.Referansegruppa rapporterte at fleire studentar skulle ønske dei kunne få tilbakemelding på fleire små arbeidskrav gjennom semesteret heller enn eitt stort semesteret. Det blei også halde fram som viktig at det stoffet som var grunnlag for semesteroppgåva, var gått gjennom på det tidspunktet oppgåva blei gjeven. Det sistnemnde kjem i konflikt med ønsket om å gje studentane god tid til å arbeide med éi semesteroppgåve i to omgangar, og å ikkje måtte legge vurderinga av for mykje av stoffet i emnet til den endelege eksamenen.

Ukjent

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Tillatte hjelpemidler til eksamen: Norrøn ordbok og norrønt bøyingsskjema.

NORD1106 omfatter hovedkomponentene språkhistorie og talemål. 

Språkhistorie:
Formålet med denne komponenten er å gi studentene innsikt i og en dypere forståelse av hovedlinjene i norsk språkhistorie. 
Det gjelder både den indre strukturelle utviklingen av norsk språk fra urnordisk tid og fram til i dag, og den ytre sosiale og politiske historien om norsk språk. 
I tillegg til å trekke opp de store historiske linjene vil det i denne komponenten bli lagt hovedvekt på to sentrale perioder  norrøn tid og perioden etter 1814.
 
Talemål:
Formålet med denne komponenten er å gi studentene innsikt i historisk, geografisk og sosialt betinget talemålsvariasjon i Norge. 
Det innebærer kunnskap om tradisjonelle norske dialekter og hovedinndelingen av dem, den historiske sammenhengen mellom dialektene og det norrøne språktrinnet, samt hvordan og hvorfor det tradisjonelle dialektlandskapet har endret seg de siste tiårene.


Pensumliste for emnet foreligger ved semesterstart. Studenter som har lagt opp pensumlitteratur i forbindelse med eksamen i andre emner, 
må foreta endringer i pensum og disse endringene må godkjennes av instituttet. Et forslag til endret pensumliste leveres i slike tilfeller til instituttet innen gitte frister. 
Studenter som ønsker å legge opp et pensumforslag fra et tidligere semester leverer pensumlisten på instituttkontoret innen de samme fristene. Pensumlistene skal godkjennes av instituttet.

Undervisningsformer
Forelesninger, og gruppeundervisning med oppgaveskriving.
 
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Obligatorisk aktivitet:
Godkjent skriftlig oppgave. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 1500 ord. Det blir gitt en skriftlig vurdering (godkjent/ikke godkjent) av oppgaven.

Krav til målform:
Eksamen samt obligatorisk oppgave skal skrives på nynorsk.



Kunnskap:
Kandidaten har kunnskap om:
-hovedlinjene i utviklingen av norsk språk, fra de eldste tider og fram til i dag
-sentrale trekk i den norrøne språkstrukturen
-språkplanlegging og normeringshistorie etter 1814 og fram til i dag 
-tradisjonelle norske dialekter, og variasjon og endring i dialektene i dag
 
 
Ferdigheter:
Kandidaten kan: 
-identifisere sentrale språktrekk i et språkhistorisk tekstmateriale
-identifisere relevante dialekttrekk i en talemålstekst
-identifisere utviklingslinjer fra det norrøne språktrinnet og fram til nyere talemål
-greie ut om sentrale aspekter ved norsk språkpolitikk og språkplanlegging fra 1814 til i dag
-demonstrere god formuleringsevne og korrekt språkbruk på nynorsk


Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11888)/FieldValuesAsText

Generell vurdering av kvaliteten i emnetEmnerapporten byggjer på referansegrupperapport, tre møte med referansegruppa, anonymt spørjeskjema (25 svarte), ymse tilbakemeldingar frå studentane gjennom semesteret og opplevinga til emneansvarleg av korleis emnet har fungert. Gjennomgåande vart emnet oppfatta som for omfattande, noko emneansvarleg kan seia seg litt samd i. Pensum er nok litt meir variert og krevjande enn studentane er vane med. Arbeidskravet dette semesteret kravde nok litt for mykje arbeid. Det vart eit litt spesielt semester på grunn av koronasituasjonen. Det tok litt tid før me fann ut korleis me skulle gå over til digital undervising på best mogleg vis, og det var ein del meiningar om kva me burde gjera. Me endra på ein del etter kommunikasjon med studentar og referansegruppa. Endringane i opplegget var litt forvirrande for nokre, og ein del tykte det var vanskeleg å halde motivasjonen oppe med berre digital undervising. Koronasituasjonen fekk òg negative konsekvensar for eksamen. Då førelesingane framleis var fysiske, var det ein del tilbakemeldingar på at det ikkje fungerte særleg godt med ei førelesing på berre éin time på fredagane, og det vart føreslått me endrar dette slik at det heller blir ein dobbelttime annakvar veke. LÆRINGUTBYTTE:<ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? </li><li>Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene? </li><li>Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​</li></ul> Det som står om læringsutbyttet på emnesidene, verkar høveleg. Ein kan nemne at i spørjeundersøkinga var det fleire som meinte at me ikkje hadde dekt fylgjande mål særleg godt "jeg kan greie ut om sentrale aspekter ved norsk språkpolitikk og språkplanlegging fra 1814 til i dag" og "jeg har kunnskap om språkplanlegging og normeringshistorie etter 1814 og fram til i dag". Dette kjem av at ein har meint dette er stoff som er lett å lesa på eiga hand, og at ein heller bør nytte førelesingane på det "meir språktekniske", noko referansegruppa og me undervisarane var samde i. UNDERVISNINGSFORMER<ul><li>Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  </li><li>Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon?  </li><li>Hvordan er læringsmiljøet? ​​</li></ul> Mange opplevde førelesingane i gamalnorsk som vanskelege å henge med på (sjå referansegrupperapporten). Studentane tykte nettførelesingane var mindre engasjerande (talemålsbiten og nyare språkhistorie) enn dei fysiske, men dei var òg veldig takksame for at det vart halde synkrone førelesingar med moglegheit for spørsmål, og fleire trekte fram at det var nyttig at dei kunne sjå opptak av førelesingane fleire gonger. Nokre skreiv at det var motiverande med så engasjerte førelesarar, og jamt over verka studentane nøgde med førelesingane. Studentane var svært nøgde med gruppetimane og gruppelærarane. Det kom fram både på referansegruppemøtene og i spørjeskjemaet. Her opplevde dei at dei lærte mykje. Arbeidskravet var omfattande, men arbeidet med det og tilbakemeldinga vart oppfatta som veldig nyttige, og fleire sa det var fint med ei valfri oppgåve om talemål som dei kunne få tilbakemelding på. VURDERINGSFORMERHvordan er samsvaret mellom læringsutbyttet og vurderingsform(er)?  På grunn av koronasituasjonen vart det heimeeksamen i staden for skuleeksamen. Eksamen var likevel 4 timar. Skuleeksamen er godt eigna til å teste om studentane har nådd kompetansemåla på dette emnet, og me forsøkte derfor å halde eksamen så lik skuleeksamen som mogleg. Det var meininga at studentane ikkje skulle nytte pensum for mykje undervegs, men syne at dei hadde eit godt oversyn over pensum. Me var opptekne av at eksamen ikkje skulle vera for kort, slik at dei ikkje kunne leite seg fram til kunnskapen i pensum undervegs, men måtte kunne nytte kunnskapen og ferdigheitene effektivt. Eksamen vart då dessverre for omfattande. Mange av studentane uttrykte at dei ikkje rakk å svara ordentleg, og kjente at dei ikkje fekk synt kva dei hadde lært. Emneansvarleg ser i ettertid at mengda var i overkant av kva ein kan vente at studentane klarer å svara grundig og ordentleg på. Samstundes var det nokre svært gode svar, så det var ikkje heilt umogleg. Sensorane meldte inn mistanke om fusk for nokre kandidatar. Me reknar med at det litt låge snittet og den høge strykprosenten har samanheng med både lengda på eksamen og at det kan ha vore vanskeleg for somme å henge med under koronanedstenginga med berre digital undervising.

Undervisningsformer
Forelesninger, og gruppeundervisning med oppgaveskriving.
 
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Obligatorisk aktivitet:
Godkjent skriftlig oppgave. Oppgaven skal ha et omfang på 34 sider. Det blir gitt en skriftlig vurdering (godkjent/ikke godkjent) av oppgaven.

Krav til målform:
Eksamen samt obligatorisk oppgave skal skrives på nynorsk.



Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5180)/FieldValuesAsText

Språkhistorie og talemål - NORD1106