0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Undervisningen i emnet gis i form av ukentlige 3-timers økter. Hver økt består av en forelesning og en seminardel. Forelesningene hjelper studentene med å forstå sentrale begreper, metoder, og musikkhistoriske utfordringer. Forelesningene gir i tillegg studentene en modell for hvordan man kan angripe musikalske praksiser i en kulturhistorisk sammenheng. Deretter skal studentene selv forsøke å gjøre lignende arbeid i grupper. Seminarene består av oppgaver som studentene skal løse sammen i grupper. Hver uke skal studentene arbeide med noen spørsmål knyttet til et utvalgt verk eller innspilling. Det er spørsmål som krever analytisk lytting og partiturlesing, men også samtaler og drøfting av musikken opp mot faglitteratur. Undervisningen fungerte godt. Studentene satte stor pris på seminarene med lytting og diskusjon i grupper. Flere påpekte at dette gav både faglig og sosial gevinst. Flere studenter rapporterte at det var enklere å delta muntlig i mindre grupper. Flere studenter rapporterte at de likte å kunne delta aktivt inn mot faglige problemstillinger. Jeg gir ofte studentene spørsmål som krever at de tar stilling til påstander, og øver på å argumentere enten for eller imot et faglig perspektiv. Dette er noe som flere trekker frem som svært lærerikt i evalueringen. Vurderingsformen i emnet er to skriftlige oppgaver på til sammen ca. 15 sider, som studentene leverer inn som en mappe på slutten av semesteret. Oppgavetekstene er formulert åpent, slik at studentene selv kan finne frem til en problemstilling som de ønsker å fordype seg i. Den ene oppgaven skal omhandle et musikkhistorisk tema med vekt på perioden 1900-1950, og den andre oppgaven skal vektlegge musikkhistoriske tendenser i perioden etter 1950. De to oppgavene skal altså til sammen dekke emnets historiske omfang. Studentene leverer et utkast av den første oppgaven ca. midt i semesteret, og får deretter en runde med tilbakemelding fra faglærer. På den neste oppgaven skal de selv gjøre en runde med hverandrevurdering. Jeg setter av minimum ett av seminarene til at studentene kan snakke om oppgaveskrivingen i gruppene sine. Høst 2022 var det 15 studenter som avla eksamen, og alle besto. Det var mange gode prestasjoner: fem studenter fikk A, tre fikk B, fire fikk C, to fikk D, og én E. Pensum i emnet består av en lærebok (Joseph Auner, Music in the Twentieth and Twenty-First Centuries) og en samling med primærkilder. Primærkildene er korte tekster skrevet av komponister, musikere, og kritikere med god historisk spredning fra hele 1900-tallet. Det var et krav at flere primærkilder skulle anvendes i mappeoppgavene. Jeg er selv lite fornøyd med læreboken, da den inneholder svært få kvinnelige musikere og bidrar til å vedlikeholde en sentral-Europeisk, maskulin kanon. Jeg har måttet supplere læreboken med kvinnelige og ikke-vestlige eksempler i mine forelesninger, men det gjøre at forelesningene blir løsrevet fra pensum. Mange studenter var enige i min kritikk av læreboken. Likevel er boken veldig god på andre områder og det er en av de bedre som finnes på feltet. Jeg gjør kontinuerlig vurderinger av mulig pensumlitteratur til dette emnet. Flere studenter har rapportert at arbeidsmengden var høy, og at det var mye stoff i emnet. Jeg skal forsøke å bygge opp emnets innhold rundt færre, godt utvalgte musikkeksempler. Jeg skal redusere antall primærkilder og forsøke å bruke disse mer aktivt i undervisningen. Studentene fylte ut et evalueringsskjema siste undervisningstime. 15 studenter var tilstede, og jeg fikk dermed hentet inn mange gode tilbakemeldinger. Det overordnede inntrykket er at alle studentene er nokså fornøyd med emnet.

NTNU:TIA:REST

Institutt for musikk

Department of Music

Norsk

Mer om vurdering

En mappe.Maksimum lengde på mappe skal være på til sammen 15 sider (musikkeksempler og bibliografi ikke inkludert), linjeavstand 1,5 og fontstørrelse 12.Ved stryk tas hele vurderingen på ny.Det er ikke påkrevd å ta de obligatoriske aktivitetene på ny ved gjentatt eksamen, men det er likevel sterkt anbefalt å følge hele emnet.

Faglig innhold

Gjennom studier av relevant litteratur og konkrete eksempler gis en innføring i sentrale trekk ved musikkens utvikling og rolle i den vestlige kultur i det 20. og 21. århundre. Det legges vekt på analytiske og historiske perspektiver på musikk fra tidsperioden, på dagens musikkvitenskapelige tilnærminger til studiet av det aktuelle repertoaret og på dets relevans i verden av i dag.

Læringsutbytte

Kunnskap:En kandidat med fullført kvalifikasjon i emnet MUSV1032<ul><li>har generell forståelse av de viktigste trekk i den vestlig musikk fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag</li><li>har kunnskap knyttet til utvalgte musikkeksempler fra det 20. og 21. århundre</li><li>har inngående kunnskap og forståelse av en rekke verk, sjangere, stiluttrykk, trender, teknologier og fremføringspraksis i deres historiske, sosio-politiske og kulturelle sammenheng</li><li>har grunnleggende kunnskap om relevante kilder, notasjonspraksis og musikkanalytiske teknikker benyttet for å studere musikk fra det 20. og 21. århundre</li><li>har kritisk bevissthet om dagens musikkvitenskapelige perspektiver knyttet til det å studere og å skrive om musikk</li><li>har kunnskap om praktiske spørsmål knyttet til dagens tolkning og fremføring av samtidsmusikk.</li></ul>Ferdigheter:En kandidat med fullført kvalifikasjon i MUSV1032<ul><li>kan beskrive musikk fra forskjellige retninger og trender i det 20. og 21. århundre, deres estetiske kjennetegn og strukturelle trekk</li><li>kan fastsette og organisere egne mål, og arbeide i tråd med gitt informasjon og gitte tidsfrister</li><li>kan arbeide selvstendig</li><li>kan oppdatere kunnskapen sin innenfor emneområdet</li><li>kan uttrykke ideer og kunnskaper skriftlig og muntlig</li><li>kan lytte aktivt for å kunne delta i og lære av diskusjoner</li><li>kan knytte forbindelser mellom det som læres i emnet og sin egen praksis som musiker og musikkviter</li><li>kan anvende sin kunnskap, forståelse og erfaring gjennom egen formidlingsmessig praksis.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Ukentlige forelesninger, og seminarer.Forelesninger og seminaraktiviteter kan inkludere aktiv lytting, analyse og partiturlesing, arbeid individuelt og i grupper, studentpresentasjoner og diskusjoner.Tilfredsstillende deltakelse i forelesninger og forelesningsaktiviteter som inngår i emnet.Tilfredsstillende oppmøte (minimum 80%) til seminarer.

Tilfredsstillende deltagelse i forelesning med tilhørende forelesningsaktiviteter

Tilfredsstillende deltagelse i seminar

Musikk, kultur og samfunn i det 20. og 21. århundre i historisk perspektiv

Musikkhistorie

Musikkvitenskap

Musikkvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20219)/FieldValuesAsText

Vurdere å bytte ut Joseph Auner med Perchard et.al. Vurdere å slanke samlingen med primærkilder.

Tiltak

Pensumlitteratur

This is a new course, replacing MUSV1012. Through the study of relevant literature and examples, this course provides an introduction to central characteristics of music development, and their role, in Western culture in the 20th and 21st century. Emphasis is placed on analytical and historical perspectives of 20th and 21st century music, on today’s musicological approaches to the study of this repertory and its relevance in today’s world. The course was taught by two lecturers (not the emneansvarlig). One focused on music up to 1950s and the other on the subsequent period up to today (although in the inverse order, due to clashes with other teaching commitments). The course articulated through weekly lectures (2 hours) and seminars (1 hour). Classes can include lectures, active listening, analysis and score-reading, individual and group work, student presentations, and discussions. Assessment was conducted by way of a portfolio of 2 essays (one on the first part of the course, and the other for the second part). Students received feedback on their submissions prior to the exam. However, due to miscommunication between the emneansvarlig and the lecturers, this important part of the course took place during the final weeks leading to the exam. This is, of course, something we will make sure won't happen again, so that students can benefit fully from lecturers's feedback. Only 7 (out of 29) students responded to the anonymous survey uploaded on Blackboard. No Referansegrupperapport has been received. These responses highlight very different experiences of the course and may not be representative of the cohort. Some, due to lacking of previous knowledge of music history of this period, found the course little rewarding and even confusing, others fully appreciated it and considered it a rich learning experience.

Kunnskap:En kandidat med fullført kvalifikasjon i emnet MUSV1032<ul><li>har generell forståelse av de viktigste trekk i den vestlig musikk fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag</li><li>har kunnskap knyttet til utvalgte musikkeksempler fra det 20. og 21. århundre</li><li>har inngående kunnskap og forståelse av en rekke verk, sjangere, stiluttrykk, trender, teknologier og fremføringspraksis i deres historiske, sosio-politiske og kulturelle sammenheng</li><li>har grunnleggende kunnskap om relevante kilder, notasjonspraksis og musikkanalytiske teknikker benyttet for å studere musikk fra det 20. og 21. århundre</li><li>har kritisk bevissthet om dagens musikkvitenskapelige perspektiver knyttet til det å studere og å skrive om musikk</li><li>har kunnskap om praktiske spørsmål knyttet til dagens tolkning og fremføring av samtidsmusikk.</li></ul>Ferdigheter:En kandidat med fullført kvalifikasjon i MUSV1032<ul><li>kan beskrive musikk fra forskjellige retninger og trender i det 20. og 21. århundre, deres estetiske kjennetegn og strukturelle trekk</li><li>kan fastsette og organisere egne mål, og arbeide i tråd med gitt informasjon og gitte tidsfrister</li><li>kan arbeide selvstendig</li><li>kan oppdatere kunnskapen sin innenfor emneområdet</li><li>kan uttrykke ideer og kunnskaper skriftlig og muntlig</li><li>kan lytte aktivt for å kunne delta i og lære av diskusjoner</li><li>kan knytte forbindelser mellom det som læres i emnet og sin egen praksis som musiker og musikkviter</li><li>kan anvende sin kunnskap, forståelse og erfaring gjennom egen formidlingsmessig praksis.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14705)/FieldValuesAsText

Musikk, kultur og samfunn i det 20. og 21. århundre i historisk perspektiv - MUSV1032