0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Kvaliteten i emnet er regner for høy, da den er innrettet mot PhD-studenter som jobber med termodynamikk, og termodynamikk-relatert problemer. Faget er fokusert på læreboken "Chemical thermodynamics of Materials", som dekker faget på en god måte.

For årets gjennomføring ble kaptitellet om eksperimentell metode fjernet, og det ble inkludert et nytt kapittel om simuleringer. Denne delen av emnet bør gjøres større, og bør i tillegg finne mer oppdaterte materiale. Simulerings-metoder blir stadig viktigere, og det er ønskelig at dette skal reflekteres i pensum. Før neste gjennomføring så vil dette bli oppdatert, gjerne med en en praktisk oppgave relatert til beregninger av material-egenskaper i en eller flere software-pakker som er velegnet for dette. Læringsutbyttet ble kommunisert til studentene gjennom emnebeskrivelsen på nett og i første forelesning. Det er liten endring i emnets læringsutbytte over de siste årenes gjennomføring.

Faget undervises på PhD-nivå, så det er naturlig å fokusere på formidlingsevnene til studentene. Derfor må studentene sette seg inn i spesifikke deler av pensum, og presenterer disse til de andre studentene i form av en forelesning. Dette fungerer svært godt, og engasjerte studenter gjør at læringsutbyttet blir høyt. Studentene drar nytte av denne situasjonen, og det ender ofte i diskusjoner rundt vanskelige deler av pensum. Studentene er PhD-studenter, og har høy motivasjon for faget. Innsatsen er svært god, og de jobber hardt for å forstå og lære mest mulig. Læringsmiljøet virker svært godt, selv om det ble noe amputert pga. Covid-situasjonen.

Vurderingen gjøres gjennom et prosjekt, der studentene må sette seg inn i og presentere en selv-valgt artikkel som er relevant mot eget arbeid. De fleste legger ned et stort arbeid i dette, og påpeker ofte svakheter og likheter med eget arbeid. De viser kritisk tenkning ovenfor arbeidet de blir satt til å presentere. Faget avsluttes med en vanlig muntlig eksamen, hvilket har vis seg å være hensiktsmessig for emnet.

NTNU:TIA:REST

Institutt for materialteknologi

Department of Materials Science and Engineering

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Alle trykte og skrevne

Engelsk

Anbefalte forkunnskaper

Mer om vurdering

Faget har en presentasjon av et prosjekt i slutten av andre uke. Presentasjonen teller 20% av endelig karakter i faget. Man må få minst 50% score på prosjektet for å få tilgang til hovedeksamen. I tillegg vil det være en muntlig eksamen som teller 80% av endelig karakter. Prosjektet vil så langt som mulig være relevant for studentens arbeid. 

Dersom prosjektet er godkjent tidligere, så er det ikke nødvendig å gjøre dette på nytt for å ta hovedeksamen.



Forkunnskapskrav

Kjemisk termodynamikk tilsvarende emnet TMT4155

Faglig innhold

Målet med faget er å gi en dypere innsikt i termodynamikk for faste materialer. Fokus vil være på fasestabilitet, overflater, grenseflater og adsorpsjon. I tillegg vil det være fokus på trender i dannelsesentalpi, varmekapasitet, og entropi for uorganiske forbindelser. Det vil i tillegg bli gitt en introduksjon i termodynamiske modeller, eksperimentelle metoder, og metoder for teoretisk beregning av termodynamisk data. 

Faget blir undervist annet hvert år, neste gang høst 2020. 


Kursmateriell

Svein Stølen and Tor Grande, Chemical thermodynamics of Materials, John Wiley & Sons Ltd, 2004
Utvalgte publikasjoner

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen baseres på forelesninger, kollokvier, en semesteroppgave og selvstudium. Faget vil undervises intensivt over to uker høsten 2020. Forventet tidsbruk: Forelesninger: 40 timer, arbeid med semesteroppgave og presentasjon: 60 timer, selvstudium: 100 timer. 

Læringsutbytte

Etter kurset skal studentene ha følgende kunnskaper: 
- Forstå og anvende kjemisk termodynamikk for en kvantitativ beskrivelse av fase-stabilitet anvendt på enkelt og multikomponent faser. 
- Termodynamikk for overflater og grenseflater, samt trender i overflate termodynamiske data. 
- Trender i termodynamiske data for viktige klasser av inorganiske materialer. 
- Mikroskopiske modeller for termodynamikk i løsninger.
- Mikroskopiske modeller for varmekapasitet og entropi i faste stoff.
- Basis-metoder for beregning av termodynamisk data first principles. 
- Oversikt over tilgjengelige metoder for å bestemme termodynamiske data.



Semesteroppgave

Materialers termodynamikk

Materialteknologi

Fysikk

Kjemi

Materialteknologi - doktorgrad (ph.d.)

Kjemi - doktorgrad (ph.d.)

Fysikk - doktorgrad (ph.d.)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8776)/FieldValuesAsText

Materialers termodynamikk - MT8307