0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Denne emnerapporten er identisk med MGLU5101 (Språk og litteratur i norskfaget 1-7).

Denne emnerapporten er identisk med MGLU5101 (Språk og litteratur i norskfaget 1-7).

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter:<ul><li>Skriftlig arbeidskrav knytta til pensumets generelle del.</li><li>Inntil ti øvinger av skriftlig eller muntlig karakter knyttet til undervisninga i emnet</li></ul>Arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.Vurderingsordning for emnet: Hjemmeeksamen på en dag knytta til kandidatens sjølvalgte fordypning i språk eller litteratur.

Anbefalte forkunnskaper

Bestått 30 studiepoeng (2 emner på masternivå) i norskdidaktikk eller tilsvarende.

Forkunnskapskrav

- Bestått Norsk 1 og Norsk 2 (totalt 60 studiepoeng) eller tilsvarende. - Bestått FoU-oppgave fra syklus 1

Faglig innhold

Språk og litteratur er norskfagets to disiplinfaglige særkjenner og er grunnleggende fagområder i all norskdidaktisk forskning. Språk og språkdidaktikk lik litteratur og litteraturdidaktikk er vide fagfelt som inkluderer blant anna kognitive, sosiokulturelle og estetiske teorier. Emnet tilbyr både et breit og djupt innsyn i slike teorier, og forbereder kandidatene til å bruke teoriene i egen forskning og i praksis. Særlig fokuserer emnet på teorier om og syn på språk og litteratur, og på didaktiske perspektiv som er relevante for norskundervisninga på 5.-10. trinn. Det legges opp til å lese og analysere muntlig og skriftlig språk, sakprosa og skjønnlitteratur fra nåtid og fortid. Barne- og ungdomsspråk, barne- og ungdomslitteraturens egenart og barn og unges muntlige og skriftlige tekstskaping legges særlig vekt på. Sentralt i emnet står også arbeid med estetiske, kreative og utforskende prosesser i norskfaget. Gjennom semesteret blir det undervist både i et generelt pensum for alle kandidatene og gruppevis i språk og litteratur, der kandidatene velger éi fordjuping.

Kursmateriell

Endelig pensumliste oppgis før studiestart.

Læringsutbytte

Kunnskap:Studenten <ul><li>har inngående fagdidaktisk relevant kunnskap om språk og om ulike språkvitenskapelige retninger</li><li>har inngående fagdidaktisk relevant kunnskap om litteratur og om ulike litteraturvitenskaplige retninger</li><li>har inngående teoretisk og forskningsbasert kunnskap om språk- og litteraturdidaktikk</li><li>har inngående kunnskap om barne- og ungdomslitteraturens egenart</li><li>har inngående teoretisk og forskningsbasert kunnskap om kreativitet og estetikk i språk og litteratur</li></ul>Ferdigheter Studenten<ul><li> kan bruke og forholde seg kritisk til forskningslitteratur og bruke den i fagdidaktisk relevante resonnement</li><li>kan vurdere og ta i bruk innsikter, teorier og metoder fra språk- og litteraturvitenskap på ulike norskdidaktiske felt</li><li>kan gjennomføre teoribaserte analyser av ulik type empiri, og reflektere over fagdidaktisk potensiale</li><li>kan bruke kunnskap om norskdidaktisk relevant forskning i språk og litteratur i egen faglig utvikling og i profesjonsretta forsknings- og utviklingsarbeid</li></ul>Generell kompetanseStudenten <ul><li>kan diskutere og formidle kunnskap fra norskdidaktisk relevant forskning i språk og litteratur, både med fagfeller, elever og andre relevante målgrupper.</li><li>kan bruke kunnskap om norskdidaktisk relevant forskning i språk og litteratur i egen undervisningspraksis og på nye arbeidsområder.</li><li>kan formidle egen norskdidaktisk forskning både til fagfeller, elever og til allmennheten.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Språk og litteratur er norskfagets to disiplinfaglige særkjenner og er grunnleggende fagområder i all norskdidaktisk forskning. Språk og språkdidaktikk lik litteratur og litteraturdidaktikk er vide fagfelt som inkluderer blant anna kognitive, sosiokulturelle og estetiske teorier. Emnet tilbyr både et breit og djupt innsyn i slike teorier, og forbereder kandidatene til å bruke teoriene i egen forskning og i praksis. Særlig fokuserer emnet på teorier om og syn på språk og litteratur, og på didaktiske perspektiv som er relevante for norskundervisninga på 5.10. trinn. Det legges opp til å lese og analysere muntlig og skriftlig språk, sakprosa og skjønnlitteratur fra nåtid og fortid. Barne- og ungdomsspråk, barne- og ungdomslitteraturens egenart og barn og unges muntlige og skriftlige tekstskaping legges særlig vekt på. Sentralt i emnet står også arbeid med estetiske, kreative og utforskende prosesser i norskfaget. Gjennom semesteret blir det undervist både i et generelt pensum for alle kandidatene og gruppevis i språk og litteratur, der kandidatene velger éi fordjuping.

Skriftlig arbeidskrav

Språk og litteratur i norskfaget (5-10)

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn- masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25580)/FieldValuesAsText

1.	Pensumlisten i fellesdelen kan videreutvikles, og kanskje kan man vurdere om noen økter i fellesdelen kan være mer språk- og litteraturspesifikke, men favne alle studenter. Språkpensum for læreplan- og læreverkanalysen fungerte godt.
2.	Forventningene til studentenes forberedelse kan gjøres tydeligere, særlig i språkøktene.
3.	Kommunisere tydeligere hva som er nytt i øktene om analyse av læreplan og læreverk, for å synliggjøre forskjellen fra økter tidligere i utdanninga.
4.	Den største utfordringa dette emnet har, er dets plassering – nest siste semester, etter at studentene har valgt tema for masteroppgaven. Dette gir flere utfordringer. Fordi det har vært flagget en større gjennomgang av strukturen for syklus 2 i norskseksjonen, har det ikke vært gjort endringer i emnebeskrivelsen i denne runden. Et tiltak er å gå gjennom temafordelingen i masteremnene, og konkret flytte noe innhold fra dette emnet fram til 4201, med mål om å styrke progresjon og synliggjøre mulige masteroppgavetemaer for studentene tidligere i løpet. 


Tiltak

Forslag til tiltak

Det er to emnekoder for emnet – én for 1–7 og én for 5–10, men emnet undervises felles, for å ha muligheten til faglig fordypning. Derfor er også rapporten felles. Trinnretting blir ivaretatt innenfor rammene av undervisninga. Det var i 48 studenter som tok emnet. Av disse valgte 24 å følge språkseminaret og 24 litteraturseminaret. Emnet er i emnebeskrivelsen delt i en fellesdel og en valgfri modul knyttet til enten språk eller litteratur. Fellesdelen har inneholdt overgripende økter for språk og litteratur, og sentralt innhold har vært analyse, teoribruk og faglig forankra didaktikk. Fellesøktene var fordelt gjennom semesteret – to innledningsvis, fire midtveis og to til slutt: (1) Om de mange tekstene i norskfaget, (2) Om kunnskapsfaget norsk, (3 og 4) To økter med læreplananalyse, (5 og 6) To økter med læremiddelanalyse, (7 og 8) Fra teori til praksis – arbeid med undervisningsoppleggFellesøktene har fungert godt, med veksling mellom forelesning og studentaktivitet. Det er likevel verdt å nevne at emnet har et komplekst design, og at det å skape sammenheng mellom fellesdeler og de spesifikke delene er krevende. I referansegruppa kom det også fram at en del av studentene syns det var dumt å fullt og helt velge bort hhv. språk og litteratur. Studentene nevner også at analyse av læreplan og læremiddel er noe de har gjort tidligere i utdanninga (selv om disse øktene selvsagt inneholdt nye perspektiver), slik at flere av den grunn valgte å ikke møte. For å ivareta hhv. språk- og litteraturemnenes egenart ble seminarrekkene organisert litt ulikt. Litteraturseminaret ble organisert som ett forløp med ulike nedslag knyttet til temaet representasjon, der sammenhengen mellom det rent litteraturfaglige og litteraturdidaktiske har vært kontinuerlig tematisert.  Språkseminaret inneholdt økter om sosiolingvistikk, grammatikkdidaktikk, muntlig språk, språkblanding og pragmatikkdidaktikk. Analyse og språkdidaktikk var til stede gjennom hele undervisningsforløpet, og i tillegg ble semesteret avsluttet med ei økt som eksplisitt tematiserte utforskende språkundervisning. Noen av studentene savnet et eksplisitt literacyfokus (og en egen seminarrekke om dette). Dette er imidlertid ikke en del av emnets innhold, og viser med all tydelighet hvordan dette emnet strever med å opprettholde status som et selvstendig emne med eget faginnhold og ikke et oppspill til studentenes masterprosjekter.

(1) Oppmøte: Emnet var året før preget av generelt dårlig oppmøte. Det ble gjort et grep i emneplanen om å innføre 10 øvinger. For å bedre oppmøtet ble disse lagt til den fysiske undervisningen, og studentene var pålagt å møte på 10 av 16 – de fleste lagt til seminarøktene. Dette har ført til en sterk økning i oppmøtet, selv om noen av fellesøktene (som ikke ble berammet som øvinger) hadde få studenter til stede. Dette anbefales derfor videreført. Det er ikke nok tidsressurser i emnet til å respondere på øvinger, noe som også gjør det hensiktsmessig å knytte det til de fysiske øktene. Det gjør det også umulig for studentene å velge å gjøre øvinga i stedet for å møte til undervisning.(2) Læringsutbytte: Det økte oppmøtet har gjort det enklere å gjennomføre gruppearbeid og liknende. Vi vurderer at læringsutbyttet som godt – studentene har vært aktive bidragsytere i undervisninga. Tilbakemeldingene underveis har også tilsagt at dette har vært tilfellet. Det avsluttende arbeidet med undervisningsopplegg fungerte langt bedre enn i fjor – studentene var mer forberedt og nivået høyere. (3) Fellesdelen: Vi har arbeidet målrettet med progresjon i fellesdelen, men det kan med fordel arbeides videre med å integrere pensumet i øktene vurdere vekslinga mellom fellesdel og seminarrekke, både strukturelt og innholdsmessig, for å gjøre og synliggjøre relevansen i fellesdelene. Man kunne også vurdert å gjøre fellesøktene mer fagspesifikke, slik at alle studenter fikk møte noe litteratur og språk, uavhengig av seminarvalg. (4) Litteraturseminar: Litteraturseminaret har fungert godt. Studentene har deltatt aktivt, og stilte jevnt over godt forberedt til undervisning. Eksamen viste et jevnt godt nivå. Studentene fikk frem mye kunnskap med tydelig faglig forankring på kort tid.(5) Språkseminar: Språkseminaret har fungert godt. Nytt av året er økter om pragmatikkdidaktikk og om språkblanding. Disse har vært positive tilskudd, og utvider de språkdidaktiske perspektivene for studentene. Studentene har deltatt aktivt, men det varierte hvor godt nok forberedt de var til undervisningen. Dette spriket gjenspeilet seg også til eksamen. (6) Arbeidskrav og eksamen: Designet på arbeidskravet var godt, med gruppesamtale og en kort tekst der studentene skulle gjøre et analytisk nedslag. Flere strevde med å forstå hva dette skulle innebære, så dette bør gjøres tydeligere neste år. Eksamen bærer preg av at studentene har kort tid til å skrive. Kanskje skulle man vurdere å utvide til en hjemmeeksamen over et par dager, slik at tekstkvaliteten ble noe høyere og det ble tid til revisjon. (7) Emnets plassering: Erfaringa tilsier at studentene ikke motiveres til arbeid i emnet uten videre, og at det kommer i skyggen av oppstart av masterprosjekt (i et tema som allerede er valgt). Dette er viktige perspektiver å ta med seg når man skal vurdere struktur og innhold i emnene i syklus 2 som helhet. Kanskje vil det være positivt å flytte noe av fagstoffet i språk og litteratur fram til emnet 4201 for å styrke faglig progresjon, og for å synliggjøre særlig språkstoffet tydeligere i syklus 2.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(20086)/FieldValuesAsText

Det er første gang emnet gjennomføres.

Det er to emnekoder for emnet Språk og litteratur i norskfaget – én for 1–7 og én for 5–10. Det var imidlertid bare to studenter oppmeldt til 1–7-emnet, og vi har derfor valgt å både gjennomføre og evaluere emnet samla, med tilpasninger for 1–7 innenfor et sammenslått opplegg.Det var i 27 studenter som tok emnet, av disse valgte 18 å følge språkseminaret og 9 fulgte litteraturseminaret.Emnet er i emnebeskrivelsen delt i en fellesdel og en valgfri modul knyttet til enten språk eller litteratur. Grunnideen i fellesdelen var å behandle språk og litteratur i sammenheng. Semesteret startet og sluttet med denne (fem økter i starten og et avsluttende casearbeid på slutten av semesteret). I disse øktene jobbet vi mye analyse (læreplaner, læreverk, skoleforskning, korpusanalyse), og undervisninga besto i stor grad av gruppearbeid og andre studentaktive læringsformer.Felles for arbeidet i både språk- og litteraturseminarene var praktisk arbeid med ulike former for analyse, men for å ivareta hhv. språk- og litteraturemnenes egenart ble seminarrekkene organisert på litt ulike måter. Litteraturseminaret var organisert som ett forløp med ulike tematiske nedslag. Kultur, identitet og sted var fellesnevnere gjennom semesteret og fulgte ellers de tre faglærernes forskningsinteresser (reiseroman/barnelitteratur, holocaustlitteratur og litterære selvfremstillinger). Vi søkte hele tiden å se sammenhengen mellom det rent litteraturfaglige og litteraturdidaktiske i denne seminarrekka. Språkseminaret var delt i to hovedbolker som svarer til de ulike paradigmene i språkvitenskapen som studentene har blitt kjent med gjennom undervisning og pensumlesing siden 4. studieår: Den første halvparten av øktene i språkseminaret omhandla grammatikk som vitenskaps- og skolefag, mens andre halvdel hadde fokus på sosiokulturelle tilnærminger til språk i skolefaget norsk og språkvitenskapen mer generelt. Også i seminardelen, som opptok «midtukene» av semesteret, sto analysearbeid sentralt.Vurdering:(1)               Oppmøte: Emnet har vært preget av dårlig oppmøte i alle økter som ikke har vært obligatoriske eller eksplisitt eksamensinrettede. Det er nok flere grunner til at mange studenter har valgt ikke å delta i undervisningen. En del har gitt uttrykk for at de vurderte emnet som lite relevant for masteroppgaven de planla å skrive, siden mange hadde valgt mastertema innenfor literacy-feltet og ikke så umiddelbar overføringsverdi av emnet til arbeidet med dette. Dette er en indikasjon på at mange forstår utdanninga på 5. året, og delvis også 4. året, som utelukkende innretta for å forberede masteroppgaven, og ikke som en del av utdanninga i seg selv. Blant disse var dere flere som ga beskjed om at de prioriterte å jobbe framfor å delta i undervisninga. Noen andre har meldt at de ikke liker gruppearbeid, og at måten emnet var organisert på, derfor ikke var ideelt for dem, siden det var lagt opp til lite forelesninger. I tillegg til disse tilbakemeldingene må det nevnes at denne studentgruppa også tidligere i studieløpet har hatt lite oppmøte til deler av undervisninga. Det er derfor litt vanskelig å vite om det bare er sider ved emnet som bidrar til det lave oppmøtet, eller om det mer generelt er en kultur for å prioritere bort undervisning i gruppa. At noen studenter opplever deler av undervisninga som lite relevant, er i og for seg ikke problematisk, men at så mange har uteblitt fra nesten all undervisning, er svært problematisk. Mest problematisk er det fordi de studentene som har møtt, har opplevd at det lave oppmøtet har fått negative konsekvenser for deres arbeid, siden de har fått få å «sparre» med i undervisninga. (2) Læringsutbytte: Et utilsikta utfall av det lave oppmøtet i seminarrekka har vært muligheten for å jobbe fokusert og intensivt med relativt små grupper av studenter, som har fått desto mer oppfølging i de øktene hvor fraværet har vært stort. Disse studentene har typisk vært blant de som har valgt mastertema innenfor språk eller litteratur, og tilbakemeldingene fra disse har vært at emnet har vært at undervisninga i emnet har vært relevant både for framtidig yrkesliv og masterskriving. For de studentene som har vært til stede i undervisningen vurderer vi læringsutbyttet som godt, og tilbakemeldingene underveis har også tilsagt at dette har vært tilfellet. Det har vært mange spennende diskusjoner både i fellesdelen og seminardelen.(3) Fellesdelen: Det er mange ulike faglærere som har vært inne på fellesdelen, og selv om vi vurderer det som en styrke at studentene fikk jobbet mye med analyse og i grupper, har pensumet i denne delen av emnet ikke vært godt nok gjennomtenkt i denne gjennomføringa, og det bør også arbeides videre med å integrere pensumet i øktene.  (4) Litteraturseminar: Litteraturseminaret fungerte godt, selv om oppmøtet også her varierte. De studentene som var til stede deltok aktivt, men flere var ikke godt nok forberedt til undervisningen. Dette gjorde seg også bemerket på eksamen, der enkelte studenter viste manglende kjennskap til pensum.(5) Språkseminar: Språkseminaret har vært noe prega av lavt oppmøte, og det gjelder særlig den første delen av seminarrekka, med grammatikk-fokus. Det har kommet tilbakemeldinger fra studentene om at grammatikk er et tema som har blitt via for mye oppmerksomhet i emnet, og at dette har vært noe av grunnen til lavt oppmøte særlig i den delen av semesteret. Dette er et perspektiv det ikke uten videre er lett å gi studentene rett i, særlig siden en del av tilbakemeldingene har speilet et perspektiv på grammatikk som ikke er treffende for hva seminaret tok for seg. Det er likevel liten tvil om at en er tjent med å legitimere grammatikkfokuset mer eller på en annen måte, og kanskje er mer integrering av perspektiver og teori fra grammatikkfeltet og det sosiokulturelle feltet en måte å synliggjøre de vesentlige poengene på. Eksamen viste at det var få studenter som var i stand til å svare godt på den delen av eksamensoppgaven som dreide seg om grammatikk, og dette tilsier at læringsutbyttet har vært dårligere enn det burde på dette området.1.      andre vurderingerVed neste gjennomføring bør en vurdere å gjøre om på hovedstrukturen i emnet – altså veksle mellom fellesdel og semianrrekke på en annen måte. En kan f.eks. vurdere å gå tilbake til den planen vi innleda planlegginga med, med en semesterplan der felles- og seminar-del går parallelt gjennom hele semesteret.  I gjennomføringa av felles-seminarene ble det enkelte økter klart at studentene ikke fullt ut forsto hensikten vår med aktivitetene i økta. F.eks. gjennomførte vi ei økt som fra faglærernes perspektiv omhandla det å orientere seg i og kartlegge norskdidaktisk forskning (jf. emnebeskrivelsen). Studentene opplevde økta som fruktbar, men fra deres ståsted handla økta om litteratursøk og det å lære å søke etter litteratur. Det er åpenbart nødvendig å formulere hensikten med ei slik økt tydeligere ved eventuell ny gjennomføring.Det er ei utfordring med gruppearbeid og grupperefleksjoner når mange ikke stiller forberedt undervisning. Da blir det mye grunn refleksjon uten at det bygger på relevante kunnskaper. Dette gikk blant annet fram mot slutten av semesteret, da vi ga studentene en avsluttende case-oppgave å jobbe med. Tanken var at arbeidet med oppgaven skulle fungere sammenfattende og samlende, og studentene ble satt til å planlegge undervisning sammen i grupper som besto av både språk- og litteraturseminarister. De studentene som makta å forankre opplegget sitt i perspektiver fra pensum og undervisning i emnet, fikk tilsynelatende mye ut av å jobbe slik, og bidro til å løfte vesentlige tverrdisiplinære perspektiver i denne økta. Det ble tilsvarende tydelig hvem som ikke hadde fulgt undervisninga eller lest pensum for emnet. Dette understreker for oss det til dels radikalt ulike faglige utbyttet ulike studenter har hatt av arbeidet i dette emnet, og vår erfaring tilsier at studentene ikke motiveres til arbeid i emnet uten videre. Av den grunn har vi også lagt inn øvinger som obligatorisk aktivitet fra neste år, som et utgangspunkt for nytenkning om hvordan en kan sikre at studentene arbeider med emnet – både forut for og i etterkant av undervisninga.

Det foreslås flere tiltak-         Pensumlisten i fellesdelen bør revideres, med vekt på å legge opp pensum som er mer eksplisitt knytta til temaene i fellesdelen, og som det er lettere å spille eksplisitt på i undervisninga. Språkpensum for læreplan- og læreverkanalysen fungerte godt, så dette er trolig tekster som kan være gode eksempler. De ble anvendt på konstruktive måter av flere studenter i gjennomføring av øvinger knytta til disse øktene.-         For å sikre oppmøte, bør en del/mer av undervisningen og/eller øvinger gjøres obligatorisk. Vi har endret emnebeskrivelsen, bl.a. slik at det er mulig gjennom å kople flere undervisningsøkter til obligatoriske øvinger.-         Dersom case-oppgaven beholdes, bør den være et arbeidskrav, og det bør stilles krav til pensumbruk i argumentasjon for opplegget. Dette ser ut til å være nødvendig for at studentene skal jobbe fokusert med en slik oppgave.  -         Fra fellesøktene foreslår vi at disse to øktene strykes: arbeid med korpus og kartlegging av tidligere forskning. Imidlertid bør man integrere noe søkearbeid og systematisk søk av litteratur i andre økter og på alle nivå i alle semestre.-         I litteraturseminaret bør teoriseminaret gjennomføres på en systematisk måte for å sikre at alle har lest teori. -         I språkseminaret bør en legge vekt på å skape progresjon og sammenheng mellom de ulike delene av seminaret, og det bør kanskje gjøres forsøk på å integrere perspektiv fra ulike språkvitenskapelige retninger, for eksempel i analytisk arbeid med talespråk. -         Generelt bør forventningen til studentenes forberedelse gjøres tydeligere.

Obligatoriske aktiviteter: Skriftlig arbeidskrav knytta til pensumets generelle del.Arbeidskravet må være godkjent for at studenten skal kunnne gå opp til eksamen.Vurderingsordning for emnet: Én dags hjemmeeksamen knytta til kandidatens sjølvalgte fordjuping i språk eller litteratur.

- Bestått Norsk 1 og Norsk 2 (totalt 60 studiepoeng) eller tilsvarende. - Bestått FoU-oppgave fra syklus 1 

Kunnskap:Studenten <ul><li>har inngående fagdidaktisk relevant kunnskap om språk og om ulike språkvitenskapelige retninger</li><li>har inngående fagdidaktisk relevant kunnskap om litteratur og om ulike litteraturvitenskaplige retninger</li><li>har inngående teoretisk og forskningsbasert kunnskap om språk- og litteraturdidaktikk</li><li>har inngående kunnskap om barne- og ungdomslitteraturens egenart</li><li>har inngående teoretisk og forskningsbasert kunnskap om kreativitet og estetikk i språk og litteratur</li></ul>Ferdigheter Studenten<ul><li> kan bruke og forholde seg kritisk til forskningslitteratur og bruke den i fagdidaktisk relevante resonnement</li><li>kan vurdere og ta i bruk innsikter, teorier og metoder fra språk- og litteraturvitenskap på ulike norskdidaktiske felt</li><li>kan gjennomføre teoribaserte analyser av ulik type empiri, og reflektere over fagdidaktisk potensiale</li><li>kan bruke kunnskap om norskdidaktisk relevant forskning i språk og litteratur i egen faglig utvikling og i profesjonsretta forsknings- og utviklingsarbeid</li></ul>Generell kompetanseStudenten <ul><li>kan diskutere og formidle kunnskap fra norskdidaktisk relevant forskning i språk og litteratur, både med fagfeller, elever og andre relevante målgrupper.</li><li>kan bruke kunnskap om norskdidaktisk relevant forskning i språk og litteratur i egen undervisningspraksis og på nye arbeidsområder.</li><li>kan formidle egen norskdidaktisk forskning både til fagfeller, elever og til allmennheten.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14568)/FieldValuesAsText

Språk og litteratur i norskfaget (5-10) - MGLU5501