0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Alle trykte og skrevne

Norsk

Mer om vurdering

OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV Inntil 3 skriftlige og 3 muntlige presentasjoner, samt respons på medstudenters skriftlige og muntlige presentasjoner. Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. VURDERING Hjemmeeksamen, 3 dager, karakterskala A-F Delvurderinger kan tas opp eller forbedres enkeltvis.

Anbefalte forkunnskaper

Bestått KRLE 2 (30 studiepoeng) eller tilsvarende.

Forkunnskapskrav

Bestått KRLE 1 (KRLE1 E1 + KRLE1 E2 til sammen 30 studiepoeng) eller tilsvarende

Faglig innhold

I emnet tematiseres vitenskapelige tilnærminger til studiet av religioner og livssyn med vekt på institusjoners og organisasjoners utvikling/endringer opp gjennom historien, og hvordan dette har kommet og kommer til uttrykk i media, på sosiale arenaer og i materiell kultur. Emnet tematiserer historiske og sosiologiske perspektivers vitenskapsteoretiske og historiske posisjon med religions- og livssynsforskning som (historisk og aktuell) kontekst. I emnets fagdidaktiske del utforskes den empiriske forekomsten av historiske og sosiologiske perspektiv i KRLE-fagets planverk, læremidler og praksis. Fagdidaktiske perspektiv på muligheter og utfordringer knyttet til denne vitenskapelige tilnærmingen til studier av religioner og livssyn blir presentert og drøftet. Omfanget av pensum og undervisning knyttet til kristendommen og andre KRLE-faglige tema vil være om lag som i grunnskolens læreplan.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

KunnskapStudenten<ul><li>har inngående kunnskap om forholdet mellom institusjonaliserte former for religion og livssyn, individers religion og livssyn og religioner og livssyns rolle i samfunn</li><li>har avansert kunnskap om kristne institusjoner i historisk og aktuelt perspektiv</li><li>har avansert kunnskap om institusjoner i en valgt religion eller et valgt livssyn i historisk og aktuelt perspektiv</li><li>har inngående kunnskap om religion og livssyn som medierte fenomen, og hvordan dette påvirker religion og livssyn i samfunn og skole</li><li>har avansert kunnskap i KRLE og KRLE-faglig didaktikk med fokus på institusjoner og historie</li><li>har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk</li><li>har inngående kunnskap om hvordan KRLE-opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov</li><li>har inngående kunnskap om begynneropplæring med relevans for KRLE</li><li>har inngående kunnskap om progresjon i KRLE-undervisning og elevers læring</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan sammenligne og reflektere over forholdet mellom institusjonaliserte former for religion og livssyn, individers religion og livssyn og religioner og livssyns rolle i samfunn</li><li>kan sammenligne ulike tilnærmingsmåter til religioner og livssyn og anvende et institusjon- og historie/samfunnsperspektiv i presentasjon av religioner og livssyn</li><li>kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning knyttet til religions- og livssynsundervisning, og kan anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen</li><li>har inngående kunnskap om arbeid med kontroversielle temaer i KRLE-faget, og hvordan dette arbeidet kan inngå i skolens arbeid knyttet til samfunnskriser og -konflikter</li><li>kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter</li><li>kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling</li><li>kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring som er forankra i avansert kunnskap</li><li>kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole</li><li>kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med KRLE-faget som grunnlag</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Studiet organiseres i seminarer. Tidspunkt og innhold i seminarene oppgis ved semesterstart. Mellom seminarene legges det opp til litteraturstudier og oppgaver som skal støtte kandidatens arbeid med å oppnå emnets læringsutbytte. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver, individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Tema som er egnet for det, undervises i fellesforelesninger. Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling, for eksempel medstudentrespons, er viktige arbeids- og læringsformer, og det forventes at alle studentene bidrar aktivt i slike aktiviteter. Det er derfor viktig å delta i undervisningen.

Obligatoriske arbeidskrav iht. Emnebeskrivelsen

Religion og livssyn i samfunn og historie som tema for undervisning og forskning (1-7)

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22820)/FieldValuesAsText

Erfaringene med undervisningslokalet i kjelleren i Arkitekt Christies gate var at det fungerte dårlig

Tiltak

Bedre undervisningslokale

Gjennomføringen vurderes som god og utbyttet stort, men basert på studentenes vurdering vil vi overveie å justere skriftlig arbeidskrav

Lokalet i Arkitekt Christies gate fungerte dårlig

OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV Inntil 3 skriftlige og 3 muntlige presentasjoner, samt respons på medstudenters skriftlige og muntlige presentasjoner. Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. VURDERING Hjemmeeksamen, 3 dager, karakterskala A-F Delvurderinger kan tas opp eller forbedres enkeltvis. 

I emnet tematiseres vitenskapelige tilnærminger til studiet av religioner og livssyn med vekt på institusjoners og organisasjoners utvikling/endringer opp gjennom historien, og hvordan dette har kommet og kommer til uttrykk i media, på sosiale arenaer og i materiell kultur. Emnet tematiserer historiske og sosiologiske perspektivers vitenskapsteoretiske og historiske posisjon med religions- og livssynsforskning som (historisk og aktuell) kontekst. I emnets fagdidaktiske del utforskes den empiriske forekomsten av historiske og sosiologiske perspektiv i KRLE-fagets planverk, læremidler og praksis. Fagdidaktiske perspektiv på muligheter og utfordringer knyttet til denne vitenskapelige tilnærmingen til studier av religioner og livssyn blir presentert og drøftet. Omfanget av pensum og undervisning knyttet til kristendommen og andre KRLE-faglige tema vil være om lag som i grunnskolens læreplan. 

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart. 

KunnskapStudenten<ul><li>har inngående kunnskap om forholdet mellom institusjonaliserte former for religion og livssyn, individers religion og livssyn og religioner og livssyns rolle i samfunn</li><li>har avansert kunnskap om kristne institusjoner i historisk og aktuelt perspektiv</li><li>har avansert kunnskap om institusjoner i en valgt religion eller et valgt livssyn i historisk og aktuelt perspektiv</li><li>har inngående kunnskap om religion og livssyn som medierte fenomen, og hvordan dette påvirker religion og livssyn i samfunn og skole</li><li>har avansert kunnskap i KRLE og KRLE-faglig didaktikk med fokus på institusjoner og historie</li><li>har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk</li><li>har inngående kunnskap om hvordan KRLE-opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov</li><li>har inngående kunnskap om begynneropplæring med relevans for KRLE</li><li>har inngående kunnskap om progresjon i KRLE-undervisning og elevers læring</li></ul>FerdigheterStudenten<ul><li>kan sammenligne og reflektere over forholdet mellom institusjonaliserte former for religion og livssyn, individers religion og livssyn og religioner og livssyns rolle i samfunn</li><li>kan sammenligne ulike tilnærmingsmåter til religioner og livssyn og anvende et institusjon- og historie/samfunnsperspektiv i presentasjon av religioner og livssyn</li><li>kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning knyttet til religions- og livssynsundervisning, og kan anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen</li><li>har inngående kunnskap om arbeid med kontroversielle temaer i KRLE-faget, og hvordan dette arbeidet kan inngå i skolens arbeid knyttet til samfunnskriser og -konflikter</li><li>kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter</li><li>kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling</li><li>kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring som er forankra i avansert kunnskap</li><li>kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk</li></ul>Generell kompetanseStudenten<ul><li>kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole</li><li>kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med KRLE-faget som grunnlag</li></ul>

Studiet organiseres i seminarer. Tidspunkt og innhold i seminarene oppgis ved semesterstart. Mellom seminarene legges det opp til litteraturstudier og oppgaver som skal støtte kandidatens arbeid med å oppnå emnets læringsutbytte. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver, individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Tema som er egnet for det, undervises i fellesforelesninger. Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling, for eksempel medstudentrespons, er viktige arbeids- og læringsformer, og det forventes at alle studentene bidrar aktivt i slike aktiviteter. Det er derfor viktig å delta i undervisningen. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17335)/FieldValuesAsText

Kvaliteten vurderes som god: emnet ble oppfattet som en påbygning og videreutvikling av perspektiv, kunnskap og ferdigheter studentene har bygget opp gjennom tidligere KRLE-emner i studiet.

Læringsutbyttet er - som tittelen sier - knyttet til samfunnsperspektiv og historiske perspektiv. Dette i kontrast til høstemnets fokus (MGLU4111) på individperspektiv, "levd religion" og kjønnsperspektiv. Dette ble formidlet både gjennom pensum, undervisning, arbeidskrav og eksamen til studentene. Både sammenheng og progresjon i forhold til tidligere emner (og planlagte senere emner) ansees som god.

Studiesituasjonen var - selvsagt - preget av koronapandemien, men siden det var såpass få studenter, kunne vi utover i semesteret gjennomføre en del undervisning fysisk på campus. Både ved digital undervisning og fysisk undervisning bidro forelesninger og studenters presentasjon av pensum/fagstoff, samt læringsaktiviteter der det var nødvendig å anvende/ta i bruk kunnskap (fra pensum etc) for å løse oppgavene til studentenes læringsutbytte. Særlig arbeidskravet med å utvikle en disposisjon for et læreverk/læremiddel og å skrive ut en ferdig ressurs til et tema i dette bidro til stor egeninnsats og stort engasjement hos studentene. Læringsmiljøet fremsto som svært godt, med mye og god kommunikasjon både mellom studentene og mellom studenter og lærere.

Emnet har både arbeidskrav og eksamen som vurderingsformer, og samlet ansees de å ha gitt godt grunnlag for vurdering av studentenes læringsutbytte. Arbeidskravene var knyttet til flere av de temabolkene emnet er delt inn i, og det var eksamen også. Studentenes kritikk av omfanget på eksamensoppgavene kan knyttes til at flere av temabolkene var løftet fram som relevante for de ulike deloppgavene i eksamen. Kritikken rettet mot den første oppgaven, og den utydelige sammenhengen med arbeidskravet knyttet til læremidler, har gitt nyttige innspill til utforming av senere eksamener. prinsippet med å knytte oppgavene til ulike deler av emnet/pensum gjennom eksplisitt formulering i oppgavetekstene, ble imidlertid verdsatt under siste møte i referansegruppen (august 2021).

OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV
Inntil 3 skriftlige og 3 muntlige presentasjoner, samt respons på medstudenters skriftlige og muntlige presentasjoner. 

Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. 


VURDERING
Hjemmeeksamen, 3 dager, karakterskala A-F

Delvurderinger kan tas opp eller forbedres enkeltvis.


I emnet tematiseres vitenskapelige tilnærminger til studiet av religioner og livssyn med vekt på institusjoners og organisasjoners utvikling/endringer opp gjennom historien, og hvordan dette har kommet og kommer til uttrykk i media, på sosiale arenaer og i materiell kultur. Emnet tematiserer historiske og sosiologiske perspektivers vitenskapsteoretiske og historiske posisjon med religions- og livssynsforskning som (historisk og aktuell) kontekst.

I emnets fagdidaktiske del utforskes den empiriske forekomsten av historiske og sosiologiske perspektiv i KRLE-fagets planverk, læremidler og praksis. Fagdidaktiske perspektiv på muligheter og utfordringer knyttet til denne vitenskapelige tilnærmingen til studier av religioner og livssyn blir presentert og drøftet.

Omfanget av pensum og undervisning knyttet til kristendommen og andre KRLE-faglige tema vil være om lag som i grunnskolens læreplan.

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.


Studiet organiseres i seminarer. Tidspunkt og innhold i seminarene oppgis ved semesterstart. Mellom seminarene legges det opp til litteraturstudier og oppgaver som skal støtte kandidatens arbeid med å oppnå emnets læringsutbytte.

Arbeidsformene veksler mellom forelesning, arbeid med oppgaver, individuelt og i gruppe, diskusjoner, samt muntlige og skriftlige studentpresentasjoner. Tema som er egnet for det, undervises i fellesforelesninger.

Faglige diskusjoner og annen faglig samhandling, for eksempel medstudentrespons, er viktige arbeids- og læringsformer, og det forventes at alle studentene bidrar aktivt i slike aktiviteter. Det er derfor viktig å delta i undervisningen.

Kunnskap
Kandidaten
- har inngående kunnskap om forholdet mellom institusjonaliserte former for religion og livssyn, individers religion og livssyn og religioner og livssyns rolle i samfunn
- har avansert kunnskap om kristne institusjoner i historisk og aktuelt perspektiv
- har avansert kunnskap om institusjoner i en valgt religion eller et valgt livssyn i historisk og aktuelt perspektiv.
- har inngående kunnskap om religion og livssyn som medierte fenomen, og hvordan dette påvirker religion og livssyn i samfunn og skole. 
- har avansert kunnskap i KRLE og KRLE-faglig didaktikk med fokus på institusjoner og historie
- har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
- har inngående kunnskap om hvordan KRLE-opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
- har inngående kunnskap om begynneropplæring med relevans for KRLE
- har inngående kunnskap om progresjon i KRLE-undervisning og elevers læring

Ferdigheter
Kandidaten
- kan sammenligne og reflektere over forholdet mellom institusjonaliserte former for religion og livssyn, individers religion og livssyn og religioner og livssyns rolle i samfunn
- kan sammenligne ulike tilnærmingsmåter til religioner og livssyn og anvende et institusjon- og historie/samfunnsperspektiv i presentasjon av religioner og livssyn
- kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning knyttet til religions- og livssynsundervisning, og kan anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
- har inngående kunnskap om arbeid med kontroversielle temaer i KRLE-faget, og hvordan dette arbeidet kan inngå i skolens arbeid knyttet til samfunnskriser og -konflikter.
- kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
- kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
- kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring som er forankra i avansert kunnskap
- kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk

Generell kompetanse
Kandidaten
- kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
- kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med KRLE-faget som grunnlag

KRLE 3 (1-7) emne 2: Religioner og livssyn i samfunn og historie som tema for undervisning og forskning

referansegrupperapport

Referat fra møte i referansegruppa 2.3.21 med tillegg tilføyd 25.8.21

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11756)/FieldValuesAsText

Religion og livssyn i samfunn og historie som tema for undervisning og forskning (1-7) - MGLU4112