0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnerapport etter gjennomføring våren 2023 Som kunnskapsgrunnlag for evalueringen har vi gjennomført to referansegruppemøter, henholdsvis 2. februar og 21. april. I tillegg har referansegruppa skrevet en evaluering til de emneansvarlige. Ut ifra dette er disse punktene de mest sentrale å ta stilling til videre:Dialog, organisering og kommunikasjonsflyt: Studentene har opplevd informasjonen og dialogen mellom underviserne og studentene som god. Referansegruppa trekker fram at kommunikasjonen med emneansvarlige har fungert godt. Studentene gir tilbakemelding på at semesterplanen har fungert som et godt verktøy og vært hyppig oppdatert. Det ble ytret ønske om at enkelte av kunngjøringene på BB i tillegg kunne blitt sendt ut på e-post. Spesielt gjaldt det dersom det var endringer i siste liten (for eksempel rombytte).  Studentene tok opp at arbeidskravene kommer tett i ukene før og etter påske. Dette er en problemstilling emneansvarlige kjenner til, men som i stor grad er styrt av rammene for semesteret. Vi tar like fullt innspillene med oss i neste års semesterplanarbeid, og vil blant annet se på om det er mulig å ha mer tid mellom innleveringsfrist for første- og andreutkast på FoU-oppgaven. Det kom også et innspill om at temaet «muntlighet» kan flyttes fram i semesteret. I dette semesteret lå det siste dag før påskeferie. Når det gjelder litteraturprosjektet, ble det trukket frem som positivt at det ble gitt tidlig info om rammene for dette. Det kom likevel et innspill om at det hadde vært nyttig for grupperesponsen om man på forhånd visste hvilken bok/gruppe man skulle gi respons til. Dette tar vi inn i planlegginga til neste år.  Enkelte av rommene er veldig trange og/eller har lite mulighet til å lufte, og det ble ytret ønske om det var mulig å endre på det. Det var spesielt et av rommene på Akrinn som ble nevnt.   Gruppesammensetninger:Når det gjelder organisering av gruppesammensetninger i undervisninga kom studentene med ulike tilbakemeldinger på det. Noen likte at det er flere ulike grupperinger i løpet av ei økt, mens andre synes det er stressende. De mener at de uansett ikke rekker å bli så godt kjent hvis det er for kortvarige sammensetninger. Filmprosjektet ble trukket fram som et eksempel på et positivt gruppeprosjekt. Enkelte trakk likevel fram at læringsutbytte i filmprosjektet ikke var like stort for alle.Oppmøte i undervisning: Oppmøte i undervisninga har generelt vært for lavt. En kjerne på rundt 15 studenter har deltatt og bidratt jevnt. Det har vært en tendens at mange studenter har valgt bort all undervisning som ikke er obligatorisk. Dette året har det vært to klasser, men det har vært sammenslåing flere ganger pga. lavt oppmøte. Det vil også bli to klasser til våren 2024.Studentene mener det kan være flere årsaker til lavt oppmøte. En forklaring kan være at arbeid med FoU-oppgaven prioriteres over undervisning. Mer obligatorisk undervisning ble foreslått, men dette gir ikke emneplanen vår nødvendigvis rom for. Tilbakemeldinger til undervisninga fra de som møter opp, er god. Studentene sier de opplever at undervisninga er engasjerende og godt forberedt. Økta med kanon-debatt ble trukket frem – en slik veksling mellom det teoretiske og praktiske (eksempelvis en debatt) blir fremhevet som positivt. Fra faglærernes side vil vi trekke fram at de som møter, bidrar med engasjement i undervisninga. Undervisningstidspunktene vi har i år, ble også drøftet. Fra studentenes perspektiv kan noen av tirsdagene oppleves litt tunge, spesielt dersom det er teoretisk gjennomgang både før og etter lunsj. Det påpekes også at de sosiale relasjonene studentene imellom kunne vært bedre, men at dette er vanskelig for underviserne å gjøre noe med. FoU-oppgaven: Når det gjelder FoU-oppgaven, er tilbakemeldingene at studentene generelt har vært fornøyd med veiledninga. Et innspill vi kan ta med videre er å tydeliggjøre retningslinjer for førsteutkast (bl.a. om omfangskrav på 4-5 s.) tidligere i semesteret enn det som ble gjort i år.

Emnebeskrivelse, pensum, undervisning og eksamen:Studentene opplevde at emnebeskrivelsen samsvarer med det som har blitt gjennomført i undervisninga.  Videre mente de at pensum/faglitteratur har vært relevant med tanke på lesing til eksamen, og som «bagasje» som kommende lærere. Enkelte studenter mener at deler av pensum ikke føles relevant. Et eksempel som blir trukket fram er Islandske sagaer. Studentene fremmer et forslag om at eksamen kan være nærmere semesterslutt (her menes FoU-oppgaven). Noen studenter gir tilbakemelding på at FoU-oppgaven burde gitt en pekepinn på karakter eller måloppnåelse med tanke på masteroppgaven.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Alle trykte og skrevne

Norsk

Mer om vurdering

Vurderinga er todelt og kjem ved semesterslutt:<ul><li>Delvurdering 1 består av en individuell FoU-oppgåve. Alle hjelpemiddel er tillatne.</li><li>Delvurdering 2 består av en individuell munnleg eksamen. Individuelt munnleg framlegg med påfølgjande eksaminering. Retningsliner for munnleg eksamen blir gitt ved semesterstart. Alle hjelpemiddel er tillatne i førebuingstida.</li></ul>FoU-oppgåva er knytt til eitt av dei to hovudområda. Munnleg eksamen legg mest vekt på tema innan det hovudområdet som ikkje er knytt til FoU-oppgåva. Dersom ein kandidat ikkje består emnet, er det tilstrekkeleg å ta opp igjen den delvurderinga som er vurdert til stryk. Det er høve til å levera forbetra oppgåve til vurdering éin gong. Dersom ein kandidat ynskjer å forbetre karakteren i emnet, kan ho sjølv velje om ho vil ta opp berre den eine eller begge delvurderingane.Det er høve til å klage på delvurderingar i emnet (gjelder ikkje munnleg eksamen).Obligatoriske arbeidskrav:I hovudområde 1 består arbeidskravet av: 1) eit munnleg framlegg i gruppe, og 2) grupparbeid om samansette tekstar.Det er obligatorisk frammøte i samband med munnlege gruppeframlegg og filmprosjekt.I hovudområde 2 består arbeidskravet av et 1) munnleg framlegg i gruppe, det er obligatorisk frammøte i samband med munnlege gruppeframlegg, og 2) logg i etterkant av det einskilde temaområdet.Obligatoriske arbeidskrav vert vurderte til godkjent/ikkje godkjent. Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg til eksamen. Kandidatar som står i fare for å bli nekta å gå opp til eksamen pga. manglande arbeidskrav, skal varslast om dette, jf. gjeldande studieforskrift ved NTNU.

Anbefalte forkunnskaper

Studenten bør ha gjennomført Norsk 1, emne 1 og 2, eller tilsvarende for å kunne starte på Norsk 2. Gjennomført forstås her som at alle obligatoriske arbeidskrav er godkjent, med andre ord at studenten er eksamensklar.

Faglig innhold

Norsk 2 bygger på norsk 1. Emnet gir historisk bakgrunn og meir omfattande kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt i fagdidaktiske spørsmål i begynnar¬opplæringa og i norskundervisninga på mellomtrinnet, og betre fagleg grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Studentane får òg gode høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne. Undervisning i vitskapleg metode blir knytt til arbeid med FoU-oppgåve. Hovudområde 1: I dette området skal studentane få kunnskap om litteraturhistorie og ulike litteraturteoretiske perspektiv, og dei skal vidareutvikle kunnskapen om munnleg og skriftleg kommunikasjon. Teoriar om lesing, leseutvikling og ulike didaktiske innfallsvinklar til arbeid med skjønnlitteratur og sakprosa er sentrale tema. Tekstar frå norsk skjønnlitteratur og sakprosa blir sette inn i ein historisk samanheng, og teksttypar frå ulike medium blir studerte og vurderte. Studentane skal også få kunnskap om språkleg kommunikasjon i ulike medium og teoretisk kunnskap om samansette og digitale tekstar. Hovudområde 2: I dette området skal studentane vidareutvikle kunnskapen sin om norsk språk (system og bruk), og dei skal få omfattande kunnskap om norsk som andrespråk og talemålsvariasjon. Samisk språk og nabospråk er òg tema som inngår i emneområdet. Eit sentralt arbeidsområde handlar om aktiv bruk av språk- og tekstkunnskap i rettleiing av elevar som skriv tekstar i ulike sjangrar. Moglegheiter og utfordringar innafor skriftlege sjangrar og teksttypar blir utforska, og det blir arbeidd med analyse og vurdering av elevtekstar frå ulike trinn. Studentane si eiga skriving blir også tematisert, m.a. gjennom ulike former for respons og vurdering, revisjon og utprøving. Målet er at studentane som norsklærarar skal kunne arbeide kreativt og systematisk med skriving og leggje til rette for varierte skrivesituasjonar, slik at elevar med ulike føresetnader kan utvikle den skriftlege tekstkompetansen sin.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

Emnet er inndelt i to like store hovudområde som går parallelt i vårsemesteret. Læringsutbytteformuleringane blir ivaretekne i begge hovudområda.KUNNSKAPStudenten<ul><li>har brei kunnskap om skjønnlitteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne</li><li>har kunnskap om samisk litteratur og kultur</li><li>har brei kunnskap om litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv</li><li>har omfattande kunnskap om munnleg kommunikasjon, begynnaropplæringa og den vidare leseopplæringa</li><li>har omfattande kunnskap om språket som system og språket i bruk</li><li>har omfattande kunnskap om språkleg variasjon og norsk som første- og andrespråk</li><li>har kunnskap om språkhistorie, språklege endringsprosessar i eldre og nyare tid og gjeldande normering av nynorsk og bokmål</li><li>har kunnskap om samisk språk, nasjonale minoritetsspråk og nabospråk</li><li>har omfattande kunnskap om den vidare opplæringa i skriving</li></ul>FERDIGHEITER Studenten<ul><li>kan bruke tekst- og litteraturkunnskap i analyse av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar, inkludert elevtekstar</li><li>kan legge til rette for variert arbeid med skjønnlitteratur og saktekstar i tradisjonelle og moderne medium</li><li>kan bruke forteljing som pedagogisk verktøy og legge til rette for fortellestunder i klassen</li><li>kan bruke relevante metodar og ny teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i den første og den vidare leseopplæringa</li><li>kan legge til rette for at elevar på 1.-7. trinn lærer å lese og diskutere saktekstar og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium</li><li>kan skrive akademiske fagtekstar på nynorsk og bokmål</li><li>kan bruke grammatikk-, språk- og tekstkunnskap i analyse av skriftlege og multimodale tekstar, inkludert elevtekstar</li><li>kan gi tilpassa opplæring for minoritetselevar med varierande ferdigheiter i munnleg og skriftleg norsk</li><li>kan bruke relevante metodar og ny teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i den første og den vidare skriveopplæringa</li><li>kan legge til rette for at elevar på 1.-7. trinn lærer å skrive saktekstar og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium</li><li>kan skrive akademiske fagtekstar på nynorsk og bokmål</li></ul>GENERELL KOMPETANSEStudenten<ul><li>har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag</li><li>kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer</li><li>kjenner til norskdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar</li><li>kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid på 1.-7. trinn i samarbeid med andre</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Studentane vil møte varierte arbeidsformer og både formative og summative vurderingsformer. Undervisninga vil i stor grad vere seminarbasert, med konsentrert det blir arbeid om eit gitt tema over tid og eit avsluttande framlegg. Studiet fordrar derfor stor eigenaktivitet av studentane. Det er ein føresetnad at studentane tileignar seg lærestoff gjennom sjølvstudium utanom den organiserte undervisningstida, gjennom arbeid i grupper og gjennom læringsplattforma. Studentane skal gjennom heile studiet bruke språket aktivt i skriftleg og munnleg kommunikasjon med medstudentar og faglærarar. Vidare er det forventa at studentane bruker biblioteket aktivt og møter førebudde til undervisninga.

Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Norsk 2 (1-7): Lesing, skriving og muntlighet i ulike tekstkulturer

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22795)/FieldValuesAsText

<h1>Emnerapport etter gjennomføring våren 2022</h1> Som kunnskapsgrunnlag for evalueringen har vi gjennomført to referansegruppemøter, henholdsvis 2. februar og 28. april. Disse punktene er de mest sentrale å ta stilling til videre:<h2>Tydelig kommunikasjon: </h2>Tidlig i semesteret var det noen uklarheter knyttet til de obligatoriske arbeidskravene. Vi må derfor ha enda tydeligere informasjonsflyt omkring arbeidskrav. Tiltak bør være:<ul><li>Å utforme informasjonsskriv om filmprosjekt ved semesteroppstart, og være tydelig på hvor obligatorikken i prosjektet ligger.</li><li>Delegere ansvarsområder innafor teamet. </li></ul><h2>Oppmøte i undervisning: </h2>Oppmøte i undervisninga har generelt vært for lavt. En kjerne på rundt 15 studenter har deltatt og bidratt jevnt. Mange studenter har valgt bort all undervisning som ikke er obligatorisk. Neste år blir det to mindre klasser i stedet for en stor, og fysisk oppstart. Vi skal ha mer bevissthet rundt at studentene kommer fra ulike klasser, og ikke er på praksisgrupper sammen. Vi må legge mer vekt på å bli kjent i oppstarten. Ellers: Fortsette med varierte arbeidsformer som vi har fått positive tilbakemeldinger på. Vi skal også se på muligheter for å legge inn mer obligatorikk. <h2> </h2><h2>FoU-oppgaven: </h2>Utfordrende at oppgaven tar mye tid og kapasitet, og vi erfarer at studentene bruker lang tid på å komme i gang. Dette fører til at vi i perioden etter praksis sitter igjen med relativt tynne utkast å veilede på, og studentene får det travelt mot slutten. VI må derfor tenke nytt om rammene, spesielt knyttet til oppstart av semesteret. Mulige tiltak er: <ul><li>Første veiledning muntlig (på skisse) </li><li>Foreslå enda tydeligere prosjekter for studentene. </li><li>Etablere ulike «løp» de kan ta metodisk (f.eks. analyse av litteratur) </li></ul><h2>Pensum:</h2>Det litteraturdidaktiske pensumet oppleves som litt for smalt/begrenset. Dette bør derfor gjennomgås og revideres i høst.

Vurderinga er todelt og kjem ved semesterslutt:<ul><li>Delvurdering 1 består av en individuell FoU-oppgåve. Alle hjelpemiddel er tillatne.</li><li>Delvurdering 2 består av en individuell munnleg eksamen. Individuelt munnleg framlegg med påfølgjande eksaminering. Retningsliner for munnleg eksamen blir gitt ved semesterstart. Alle hjelpemiddel er tillatne i førebuingstida.</li></ul>FoU-oppgåva er knytt til eitt av dei to hovudområda. Hovudområdet som ikkje er knytt til FoU-oppgåva, må studentane forsvare munnleg. Dersom ein kandidat ikkje består emnet, er det tilstrekkeleg å ta opp igjen den delvurderinga som er vurdert til stryk. Det er høve til å levera forbetra oppgåve til vurdering éin gong. Dersom ein kandidat ynskjer å forbetre karakteren i emnet, kan ho sjølv velje om ho vil ta opp berre den eine eller begge delvurderingane.Det er høve til å klage på delvurderingar i emnet (gjelder ikkje munnleg eksamen).Obligatoriske arbeidskrav:I hovudområde 1 består arbeidskravet av: 1) eit munnleg framlegg i gruppe, og 2) grupparbeid om samansette tekstar.Det er obligatorisk frammøte i samband med munnlege gruppeframlegg og filmprosjekt.I hovudområde 2 består arbeidskravet av et 1) munnleg framlegg i gruppe, det er obligatorisk frammøte i samband med munnlege gruppeframlegg, og 2) logg i etterkant av det einskilde temaområdet.Obligatoriske arbeidskrav vert vurderte til godkjent/ikkje godkjent. Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg til eksamen. Kandidatar som står i fare for å bli nekta å gå opp til eksamen pga. manglande arbeidskrav, skal varslast om dette, jf. gjeldande studieforskrift ved NTNU.

Norsk 2 bygger på norsk 1. Emnet gir historisk bakgrunn og meir omfattande kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt i fagdidaktiske spørsmål i begynnar¬opplæringa og i norskundervisninga på mellomtrinnet, og betre fagleg grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Studentane får òg gode høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne. Undervisning i vitskapleg metode blir knytt til arbeid med FoU-oppgåve. Hovudområde 1: I dette området skal studentane få kunnskap om litteraturhistorie og ulike litteraturteoretiske perspektiv, og dei skal vidareutvikle kunnskapen om munnleg og skriftleg kommunikasjon. Teoriar om lesing, leseutvikling og ulike didaktiske innfallsvinklar til arbeid med skjønnlitteratur og sakprosa er sentrale tema. Tekstar frå norsk skjønnlitteratur og sakprosa blir sette inn i ein historisk samanheng, og teksttypar frå ulike medium blir studerte og vurderte. Studentane skal også få kunnskap om språkleg kommunikasjon i ulike medium og teoretisk kunnskap om samansette og digitale tekstar. Hovudområde 2: I dette området skal studentane vidareutvikle kunnskapen sin om norsk språk (system og bruk), og dei skal få omfattande kunnskap om norsk som andrespråk og talemålsvariasjon. Samisk språk og nabospråk er òg tema som inngår i emneområdet. Eit sentralt arbeidsområde handlar om aktiv bruk av språk- og tekstkunnskap i rettleiing av elevar som skriv tekstar i ulike sjangrar. Moglegheiter og utfordringar innafor skriftlege sjangrar og teksttypar blir utforska, og det blir arbeidd med analyse og vurdering av elevtekstar frå ulike trinn. Studentane si eiga skriving blir også tematisert, m.a. gjennom ulike former for respons og vurdering, revisjon og utprøving. Målet er at studentane som norsklærarar skal kunne arbeide kreativt og systematisk med skriving og leggje til rette for varierte skrivesituasjonar, slik at elevar med ulike føresetnader kan utvikle den skriftlege tekstkompetansen sin.

Emnet er inndelt i to like store hovudområde som går parallelt i vårsemesteret. Læringsutbytteformuleringane blir ivaretekne i begge hovudområda.KUNNSKAPStudenten<ul><li>har brei kunnskap om - skjønnlitteratur frå ulike tider, for barn, unge og vaksne</li><li>har kunnskap om samisk litteratur og kultur</li><li>har brei kunnskap om litteraturdidaktiske tilnærmingar og kunnskap om ulike litteraturteoretiske perspektiv</li><li>har omfattande kunnskap om munnleg kommunikasjon, begynnaropplæringa og den vidare leseopplæringa</li><li>har omfattande kunnskap om språket som system og språket i bruk</li><li>har omfattande kunnskap om språkleg variasjon og norsk som første- og andrespråk</li><li>har kunnskap om språkhistorie, språklege endringsprosessar i eldre og nyare tid og gjeldande normering av nynorsk og bokmål</li><li>har kunnskap om samisk språk, nasjonale minoritetsspråk og nabospråk</li><li>har omfattande kunnskap om den vidare opplæringa i skriving</li></ul>FERDIGHEITER Studenten<ul><li>kan bruke tekst- og litteraturkunnskap i analyse av munnlege, skriftlege og multimodale tekstar, inkludert elevtekstar</li><li>kan legge til rette for variert arbeid med skjønnlitteratur og saktekstar i tradisjonelle og moderne medium</li><li>kan bruke forteljing som pedagogisk verktøy og legge til rette for fortellestunder i klassen</li><li>kan bruke relevante metodar og ny teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i den første og den vidare leseopplæringa</li><li>kan legge til rette for at elevar på 1.-7. trinn lærer å lese og diskutere saktekstar og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium</li><li>kan skrive akademiske fagtekstar på nynorsk og bokmål</li><li>kan bruke grammatikk-, språk- og tekstkunnskap i analyse av skriftlege og multimodale tekstar, inkludert elevtekstar</li><li>kan gi tilpassa opplæring for minoritetselevar med varierande ferdigheiter i munnleg og skriftleg norsk</li><li>kan bruke relevante metodar og ny teknologi på måtar som fremjar samarbeid og fagleg progresjon i den første og den vidare skriveopplæringa</li><li>kan legge til rette for at elevar på 1.-7. trinn lærer å skrive saktekstar og skjønnlitterære tekstar i ulike sjangrar og medium</li><li>kan skrive akademiske fagtekstar på nynorsk og bokmål</li></ul>GENERELL KOMPETANSEStudenten<ul><li>har innsikt i skulefagets historie og eigenart som språk-, kultur-, litteratur- og danningsfag</li><li>kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium i relevante uttrykksformer</li><li>kjenner til norskdidaktisk forsking og utviklingsarbeid og kan drøfte forskingsetiske problemstillingar</li><li>kan planlegge, gjennomføre og vurdere fagleg og tverrfagleg utviklingsarbeid på 1.-7. trinn i samarbeid med andre</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17310)/FieldValuesAsText

Norsk 2 (1-7): Lesing, skriving og muntlighet i ulike tekstkulturer - MGLU3101