0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Videreføringen av det som i fjor var et aksjonsforskningsprosjekt knyttet til matematisk resonnering var det viktigste utviklingsgrepet som ble gjort dette semesteret. I fjor var det i noe som ble veldig konsentrert for den enkelte klasse i en syklus, mens det for oss faglærere (og de involverte forskerne) var et ganske gjennomgripende arbeid i hele semesteret. Målet for i år var derfor å omarbeide dette i form fra noe som var et prosjekt ett semester til noe som kunne fungere mer som en integrert del av emnet i år. Fra happening til drift. Dette er det min vurdering at vi lyktes godt med. Tematikken var fortsatt sentral i pensum og i undervisningen, men de helt konkrete øvingsøktene med rollespill (og liknende) ble nå spredd gjennom semesteret og det var fire økter med ulik vinkling og tematikk.

Emneansvarligs vurdering er at emnet har vært vellykket. Studentene uttrykker at de opplever de obligatoriske arbeidskravene som nyttige og relevante og at de henger godt sammen med temaene i undervisningen, men er samtidig kritisk til at tilbakemeldingene fra læringsassistene ikke har vært grundige nok. Dette skyldes nok i hovedsak at læringsassistentene har mindre tid til dette arbeidet enn det studentene innser. Studentene har i stor grad oppnådd forventet læringsutbytte, og eksamensresultatene vurderes som akseptable. Strykprosenten er lav, men som emneansvarlig hadde jeg sett det som rimelig om det ble litt flere karakterer i øvre sjikt av karakterskalaen enn det vi ofte får i dette emnet. Vi bør se på utforming av eksamensoppgave og sensurveiledning som helhet på om vi formulerer oss på en måte som gjør det for vanskelig for studentene å få en meget god vurdering. Deltakelsen i undervisninga har stort sett vært god, selv om vi i svært liten grad har praktisert obligatorisk oppmøte. Unntaket her er de to timene på fredager der oppmøtet ofte var under det akseptable. Sammenliknet med foregående år der de åtte undervisningstimene var fordelt på to dager med 4+4 timer, hadde vi i år, etter ønske fra både foregående referansegruppe og oss faglærere, det fordelt på tre dager med 3+3+2 timer. Vår vurdering er at det fungerte mye bedre mtp læring og arbeidsinnsats.

NTNU:TIA:REST

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

The Norwegian Centre for Writing Education and Research (The Writing Centre)

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Mer om vurdering

Inntil 5 obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Eksamen: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Alle hjelpemidler tillatt.

Forkunnskapskrav

-Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. -Minimum 35 skolepoeng. -Et gjennomsnitt på minimum karakteren 4 i matematikk (224 årstimer) og karakteren 3 i norsk (393 årstimer, gjennomsnitt av karakteren hovedmål, sidemål og muntlig). Karakterkravet i matematikk vil alternativt dekkes av bestått programfag S1, S2, R1 eller R2.

Faglig innhold

I emnet arbeides det med sentrale didaktiske og faglige sider ved matematikkundervisning på trinn 1-7. Viktig i emnet er arbeid med ulike aspekt ved tall og tallbehandling, og utvikling av grunnleggende tallforståelse er sentralt. Kunnskap om multiplikative strukturer knyttes til arbeid av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner. Videre arbeides det med utforskning av sammenhenger mellom tall, og hvordan generalisering av egenskaper ved tall legger til rette for algebraisk tenking. Grunnleggende begrepsmessig forståelse for brøk behandles grundig.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Læringsutbytte

KunnskapKandidaten<ul><li>har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser</li><li>har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og om ulike syn på læring av matematikk</li><li>har kunnskap om ulike representasjoner, og hvilken betydning bruk av representasjoner kan ha for elevers læring</li><li>har begynnende kunnskap om forskningsmetoder i matematikkdidaktikk og etikk knyttet til forskning som involverer elever.</li></ul>FerdigheterKandidaten<ul><li>kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet</li><li>kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon</li><li>kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking</li><li>kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring</li></ul>Generell kompetanseKandidaten<ul><li>har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling </li><li>har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

I undervisninga vil det bli benyttet ulike og varierte arbeidsformer som for eksempel forelesning, gjennomgåing av eksempler og oppgaver, verksted- og stasjonsundervisning, eget arbeid med oppgaver og episoder og caser hentet fra praksis, undersøkelsesvirksomhet, presentasjoner for medstudenter og undervisning i praksisfeltet. Faget skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer. Utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon. For en stor del vil undervisninga foregå prosessorientert der en induktiv arbeidsform med stor grad av studentaktivitet er sentralt. Noe arbeid vil være individuelt og noe vil være arbeid i grupper med varierende sammensetning. I løpet av studiet vil det bli gitt et visst antall arbeidsoppdrag av ulik karakter, som skal resultere i skriftlige innleveringer eller muntlige framføringer. Det vil bli gitt ulike former for veiledning og respons underveis i dette arbeidet, både fra faglærere og medstudenter.

Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Matematikk 1 (1-7) emne 1A

Lærer- og lektorutdanning

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22773)/FieldValuesAsText

Våren 2022 hadde vi et aksjonsforskningsprosjekt der et forskerteam (Reidun, Anita, Kristin m.fl.) arbeidet tett sammen med faglærerteamet i å utvikle arbeidsformer som gir studentene mulighet til å jobbe med resonnering og bevis samtidig som de skal tette gapet mellom preksis og teori gjennom å øve på samtaler i rollespill. Omfanget av dette vår21 var på tre sykluser á fire økter.

Tilbakemeldingene fra studentene var at dette var nyttig og relevant, men for mye slik at motivasjonen etterhvert avtok. Det bidro til lite variasjon i undervisningen. En bearbeidet versjon der man jobber med det samme, men mer spredt gjennom emnet og i mindre omfang enn 12 økter, kan være et godt mål for 2023.

Tiltak

Integrere MR-greparbeidet

Et aksjonsforskningsprosjekt har vært sentralt i emnet dette semesteret. Forskerteamet har samarbeidet tett med emneansvarlig og faglærere i planlegging og evaluering av undervisninga, med mål om å utvikle noen arbeidsformer i faget som gir studentene enda bedre muligheter til å jobbe med resonnering og bevis, samtidig som det søker å tette gapet mellom teori og praksis. Den konkrete aksjonen i klasserommet besto av tre sykluser, hver på fire økter, som arbeidet med å øve på samtaler gjennom rollespill av situasjoner med økende kompleksitet, hver knyttet til et bestemt matematisk og matematikkdidaktisk innhold.

Gjennomføringa av emnet har dessverre også i år vært preget av koronapandemien og smitteverntiltak. Det nok i denne perioden flertallet av studentene faktisk gjennomgikk koronainfeksjon, så semesteret var i perioder preget av mye sykefravær og behov for hybridundervisning. Den digitale oppstarten medførte nok også at en del informasjon og avklaringer om emnet, arbeidskrav, eksamen osv som studentene trengte, falt litt mellom to stoler. Referansegruppa påpekte dette i første møte, noe som løste situasjonen. En siste koronakonsekvens var at timeplanen ble endret slik at vi hadde to lange undervisningsøkter ukentlig for å muliggjøre deling i kohorter, istedenfor tre kortere økter. Nå ble heldigvis perioden med kohortundervisning kortere enn fryktet, men studentene påpekte at de opplevde de lange øktene, som i tillegg lå mot slutten av dagen etter lange økter i andre emner, som svært krevende å holde fokus gjennom. Faglærerne er enige i dette. Samlet er derfor koronakonsekvensene heller ikke til å komme bort fra dette semesteret, men vurderingen er at det tross alt har hatt vesentlig mindre negativ betydning for gjennomføringen av emnet og studentenes læringsutbytte nå enn tidligere i pandemien. Utover dette vurderes gjennomføringa av emnet til å ha vært vellykket. Studentene uttrykker at de opplever de obligatoriske arbeidskravene (øvinger, innleveringer) som nyttige og relevante, at de har vært varierte og hatt godt samsvar med temaene i undervisninga. Det fremheves også at undervisningen har bidratt til matematisk undring og utforskende arbeid, både individuelt og i grupper, noe som støttes av faglærerne. Deltakelsen i undervisninga har vært god gitt smittesituasjonen gjennom våren, og studentene oppleves å ha jobbet seriøst og godt både i klasseromsaktiviteter som gruppearbeid, klassediskusjoner, rollespill og liknende, og i arbeid utenom undervisningstid. Den noe annerledes arbeidsformen som preget deler av undervisningsøktene som følge av aksjonsforskningsprosjektet, med øving på samtaler gjennom rollespill, ble også i hovedsak godt mottatt av studentene. Dette er dessverre ikke omtalt i referansegrupperapporten, men i møtene ble det omtalt som meningsfullt og relevant. Samtidig var det merknader på at det kanskje ble litt mye av det, og at man i perioder gikk litt lei. Dette er det mulig å forstå, og både antallet økter med slikt fokus og hyppigheten på dem var nok mer tilpasset forskningsprosjektets behov enn det ideelle for variasjon i undervisninga. En moderert utgave fremstår derfor som mest relevant for utviklinga av emnet videre.

Faglærersituasjonen i en av klassene (D) trekkes frem av referansegruppa som utfordrende gjennom at det har vært flere bytter av lærer og at dette har skapt utrygghet. Dette skyldtes i stor grad forhold som en ikke kan gardere seg mot (foreldrepermisjoner o.l.). I en universitetskontekst er det ikke uvanlig med flere undervisere i et emne, og den faglige kvaliteten på undervisningen har vært godt ivaretatt gjennom de ulike faglærerne. Emneansvarlig sin vurdering er derfor at dette er noe man må forvente og akseptere, selv om det selvsagt er forståelig at man kan bli litt oppgitt over ikke å få muligheten til å bli godt kjent med egen faglærer samtidig som man ser de andre fire klassene ha sin faste lærer. Av pensumlitteraturen fremholder referansegruppe Tall og tanke 1 &amp; 2 som gode og relevante, mens de ikke ser nytten av å ha kjøpt de to andre pensumbøkene. Delvis forklares dette med at mye relevant fra disse bøkene ble lagt ut i pdf på Blackboard. Dette er jo normalt sett ikke noe vi gjør, men som vi så oss nødt til å gjøre i vår pga den digitale oppstarten og at flertallet av studenter ikke ville kunne få tak på pensumbøkene på bokhandelen tidlig nok. Når det gjelder boka Delta, så er det nok riktig at relativt lite av den er brukt i vår. Den er imidlertid også pensum på Matematikk 1, emne 2 i 2.studieår, så samlet sett vil nok studentene erfare at mye av den blir brukt gjennom studiet.

I emnet arbeides det med sentrale didaktiske og faglige sider ved matematikkundervisning på trinn 17. Viktig i emnet er arbeid med ulike aspekt ved tall og tallbehandling, og utvikling av grunnleggende tallforståelse er sentralt. Kunnskap om multiplikative strukturer knyttes til arbeid av varierte strategier i arbeid med tall og regneoperasjoner. Videre arbeides det med utforskning av sammenhenger mellom tall, og hvordan generalisering av egenskaper ved tall legger til rette for algebraisk tenking. Grunnleggende begrepsmessig forståelse for brøk behandles grundig. 

KunnskapKandidaten- har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser- har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og om ulike syn på læring av matematikk- har kunnskap om ulike representasjoner, og hvilken betydning bruk av representasjoner kan ha for elevers læring- har begynnende kunnskap om forskningsmetoder i matematikkdidaktikk og etikk knyttet til forskning som involverer elever.FerdigheterKandidaten- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læringGenerell kompetanseKandidaten- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling - har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Grunnskolelærerutdanning 1-7

Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17290)/FieldValuesAsText

Emnet har vært gjennomført våren 2021 med seks parallelle klasser, seks faglærere og seks læringsassistenter. Undervisningen har, grunnet covid-19, vært delvis digital og delvis fysisk i kohorter. Vi har hatt to referansegruppemøter i Teams (19. februar og 30. april) der samtlige referansegruppemedlemmer (en fra hver kohort, det vil si tolv studenter totalt) var invitert, og de aller fleste møtte opp. I tillegg til referansegruppearbeidet har det også vært gjennomført en evaluering av emnet der alle studenter ble bedt om å svare. Ca. 1/3 av studentene svarte på denne. Årets gjennomføring har vært preget av konsekvensene av smittevernreglene. Endringer i emnet har stort sett vært gjort for å tilpasse oss denne situasjonen, heller enn fokusert på å videreutvikle emnet. Studentene har totalt sett fått noe mindre undervisning enn normalt. Det er naivt å tro annet enn at dette har påvirket studentenes læringsutbytte. Samtidig har noen av grepene vi har vært nødt til å ta, også vist seg å ha et potensielt faglig potensiale. Dette gjelder spesielt arbeidet med de to innleveringene.

Formuleringene i emneplanen er generelle, men relevante. Det foregår systematisk arbeid med å utvikle grunnemnene i matematikk på studieprogrammet. Foreløpig er vurderingen å beholde læringsutbytteformuleringene, men tilpasninger kan bli aktuelt senere i prosessen. Det er lenket til emneplanen fra Blackboard, og studentene forventes å sette seg inn i læringsutbyttet. Det gjøres tydelig gjennom undervisningen at det er læringsutbyttet som legger føringer for faginnhold og eksamen.

Læringsaktivitetene i kurset har våren 2021 bestått av undervisning (digitalt og på campus), lesing av litteratur, to obligatoriske innleveringer og et praksisoppdrag som vurderes av faglærer, åtte obligatoriske øvinger som vurderes av læringsassistent (seks må være godkjent), frivillige øvinger for å kompensere for tapt undervisningstid, samt tre mindre arbeidskrav knyttet til akademisk lesing. Nytt av året er at vi har to innleveringer (mot tidligere én), der den første ble levert inn før oppstart av undervisning (tema: reformorientert undervisning). Den andre var basert på en aktivitet som var brukt i undervisning tidligere, og rettet seg spesielt mot temaene multiplikasjon, matematiske samtaler og argumentasjon. Denne ble «strengt» vurdert og svært mange studenter leverte på nytt. Dette var også første år på en stund vi ikke hadde utprøvinger som et arbeidskrav, men praksisoppdraget ble modifisert for å ta inn flere av ideene fra dette opplegget. Det første arbeidskravet var en innlevering der studentene måtte lese i Delta-boken og skrive en tekst. Hensikten med dette var å introdusere studentene for overordnede ideer om god matematikkundervisning (som kontrast til «tradisjonell matematikkundervisning», som gjerne er det de kjenner fra egen skolegang). Verken studentene eller faglærerne har inntrykk av at det var dumt å plassere denne oppgaven først i semesteret, istedenfor litt uti, som har vært vanlig før. Da har vi fra start med oss noen begreper vi kan vise tilbake til i undervisningen. Den andre innleveringen ble studentene eksplisitt bedt om å kommentere i evalueringen. De fleste av studentene som har svart var helt eller delvis positive til dette opplegget. Mange satte pris på tilbakemeldinger og på å få levere på nytt, andre ønsket seg mer veiledning. Min følelse (basert på egne erfaringer, samtaler med andre faglærere og tilbakemeldingene fra studentene) er at opplegget var godt, men ikke revolusjonerende for å støtte studentenes læring av (undervisning av) argumentasjon og bevis. Følgende kommentar fra en student er kanskje mer representativ enn vi liker: «Vi måtte gjøre oppgaven om representasjonsbevis på nytt. Jeg opplevde det som vanskelig fordi ingen på gruppen forstod hvordan man skal skrive et representasjonsbevis, men det virket som at vi klarte det greit da vi leverte for andre gang.» Akademisk lesing-opplegget har gått for lut og kaldt vann dette året grunnet koronatiltak, og har nok framstått som løsrevet og merkelig for studentene. Øvingsopplegget får mange gode tilbakemeldinger fra studentene (de setter pris på at de må jobbe jevnt og trutt gjennom semesteret), men samtidig uttrykker mange et klart potensiale for forbedring her. Studentene setter pris på selve øvingene og at de må gjøre oppgaver underveis, men mange synes tilbakemeldingene er for korte og vanskelige å få utbytte av. Også flere av læringsassistentene har uttrykt at de har kort tid til å gjøre vurderingene og at de av og til leverer fra seg knappere tilbakemeldinger enn de ønsker. Se mer under «tiltak». For å kompensere for manglende undervisning har vi lagt til en frivillig del på hver øving, som er tenkt som gruppearbeid. Disse har vært varierende i formen, og har bl.a. inneholdt oppgaver der studentene skal sette seg inn i ny litteratur (f.eks. har temaet undervisningsforklaringer kun dukket opp i frivillige øvinger i år), øve mer på ting vi har jobbet med i undervisning, og diskutere tilbakemeldinger på andre arbeidsoppdrag. Ca 75 % av studentene som har svart på evalueringen sier at de har jobbet med «få eller ingen» av disse øvingene, så utbyttet her har nok vært veldig lite. I praksis betyr det at det er en del av faget som rett og slett ikke har blitt formidlet til eller arbeidet med av studentene. Praksisoppdraget får gode tilbakemeldinger. De studentene som ikke er helt fornøyde, påpeker typisk utfordringer med at temaet eller oppgavene i praksisoppdraget ikke passer helt inn i undervisningen de ellers har i praksis. Gjennom oppfølging av arbeidet med praksisoppdraget ser vi imidlertid at disse utfordringene like gjerne kan skyldes at det er vanskelig for studentene å velge riktige oppgaver (de tror de velger riktig nivå, men så viser det seg at det var altfor enkelt; dette er en gjenganger). Kanskje bør vi legge større fokus på valg av oppgaver (eller bruk av oppgaver generelt), og eventuelt la studentene gjøre mindre tilpasninger på oppgavene før gjennomføring. Da studentene ble spurt om å vurdere om det var noen læringsmål de savnet mer om i emnet, var det flere som (direkte eller indirekte) pekte mot målene som handler om gjennomføring av matematikkundervisning og elevaktivitet. Kanskje har vi noe å gå på når det gjelder sammenhengen med praksis – dette kan også ses i sammenheng med praksisoppdraget (se over). Se tiltak «fokus på planlegging». Når det gjelder pensumlitteratur, ser det ut til at vi har et problem med å få studentene til å se nytten av Delta-boken. Omtrent alle studentene som har svart på evalueringen mener at den er vanskelig å lese. De skylder på språket (den er på dansk), men det spørs om innholdet (og hvordan den framstår som en kontrast til lettleste og gjennomillustrerte Tall og tanke) også er utfordrende. Et annet problem er at pensum og undervisning ikke alltid henger tydelig sammen, eller at de henger for mye sammen. To kommentarer som utdyper dette: «Det er litt lite pensum som er satt opp til at man skal lese før undervisning, og enkelte ganger har det vært en «ulempe» å lese pensum fordi foreleser har tenkt å utlede det som står i pensum. Derfor har jeg funnet ut at det ikke er så nyttig å lese pensum før undervisning.» og «Noen ganger ble det veldig likt det vi leste i pensum og det som ble gått gjennom i timen, det er bra med repetisjon, men jeg følte noen ganger at det ikke var vits å komme i timen eller lese pensum fordi det var så likt.» Kort oppsummert: Vi sier at studentene skal lese, men vi forventer at de ikke gjør det og legger opp undervisningen deretter … Se tiltak «bruk av pensumlitteratur». Læringsmiljøet er naturligvis litt ulikt fra klasse til klasse. Vi legger vekt på å aktivt skape et godt læringsmiljø, og prøver å bli kjent med studentene selv om vi har sett dem mindre enn vanlig. Vi ser at koronasituasjonen har skapt et uvant usosialt miljø blant studentene, og dette setter preg på undervisningen også, blant annet gjennom at studentene ofte synes det er ubehagelig å velge grupper selv for arbeidsoppdrag. Noen har også kviet seg for å komme på fysisk undervisning i år, og vi har ikke hatt ressurser til å kjøre fullgodt hybridopplegg (det har vært enten-eller, med veldig provisoriske hybridløsninger ved behov). ​​

I år har vi for første gang hatt tredagers hjemmeeksamen i emnet. Dette ble innført fordi faggruppa mente det passet bedre med læringsutbyttet enn kort skoleeksamen – med hjemmeeksamen er det mulig å lage mer refleksjonsoppgaver, større oppgaver samt å bruke mer troverdige data som utgangspunkt for oppgaver. Resultatet virker ved første øyekast noe svakere enn på en stund (til 214 studenter ble det gitt 5 A, 20 B, 80 C, 70 D, 26 E og 12 stryk). Dersom dette er riktig, vil det være naturlig å tro at det i stor grad skyldes lite undervisning (og at nesten ingen har jobbet med øvingene som skulle kompensere for dette). Men man bør nok også vurdere om vi har fått tatt ut potensialet med hjemmeeksamen. Se kommentar under tiltak «fokus på planlegging».

Inntil 5 obligatoriske arbeidskrav. 

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Eksamen:
Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Alle hjelpemidler tillat.

Forkunnskapskrav

-Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.
-Minimum 35 skolepoeng.
-Et gjennomsnitt på minimum karakteren 4 i matematikk (224 årstimer) og karakteren 3 i norsk (393 årstimer, gjennomsnitt av karakteren hovedmål, sidemål og muntlig). Karakterkravet i matematikk vil alternativt dekkes av bestått programfag S1, S2, R1 eller R2.


Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.




I undervisninga vil det bli benyttet ulike og varierte arbeidsformer som for eksempel forelesning, gjennomgåing av eksempler og oppgaver, verksted- og stasjonsundervisning, eget arbeid med oppgaver og episoder og caser hentet fra praksis, undersøkelsesvirksomhet, presentasjoner for medstudenter og undervisning i praksisfeltet. Faget skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer. Utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon.

For en stor del vil undervisninga foregå prosessorientert der en induktiv arbeidsform med stor grad av studentaktivitet er sentralt. Noe arbeid vil være individuelt og noe vil være arbeid i grupper med varierende sammensetning. I løpet av studiet vil det bli gitt et visst antall arbeidsoppdrag av ulik karakter, som skal resultere i skriftlige innleveringer eller muntlige framføringer. Det vil bli gitt ulike former for veiledning og respons underveis i dette arbeidet, både fra faglærere og medstudenter.

Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
- har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og om ulike syn på læring av matematikk
- har kunnskap om ulike representasjoner, og hvilken betydning bruk av  representasjoner kan ha for elevers læring
- har begynnende kunnskap om forskningsmetoder i matematikkdidaktikk og etikk knyttet til forskning som involverer elever.

Ferdigheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 17 med fokus på variasjon og elevaktivitet 
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon 
- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring

Generell kompetanse
Kandidaten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling 
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11708)/FieldValuesAsText

Det har vært åtte timer undervisning i uka, der undervisningsformen har vært studentaktiv. Emnets innhold er rettet mot matematikkundervisning i barneskolen. Undervisningen har tatt for seg ulike matematiske temaer med didaktisk tilnærming, og aktivitetene i undervisningen har variert mellom gruppearbeid, klassediskusjoner og arbeid med praksiser for undervisning. Studentene har utforsket matematiske sammenhenger, sett på caser fra undervisning, og arbeidet med å planlegge og øve på noen komponenter av matematikkundervisning. Det har vært ulike arbeidskrav, med kortere innleveringer, én lengre innlevering, et oppdrag med utprøving i skolen, et praksisoppdrag, og et arbeidskrav rettet mot lesing av litteratur. På grunn av nedstengningen i forbindelse med korona, ble praksisoppdraget noe amputert, og undervisningen ble heldigital på slutten av semesteret. Referansegrupperepresentantene har formidlet at studentene generelt synes at kvaliteten på emnet er god, både kvaliteten på undervisning, arbeidskrav og litteratur.

Læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen er høyst relevant for matematikkundervisning på barneskolen. Studentene har også formidlet at de opplever emnet som relevant for senere yrkesutøvelse. Læringsutbyttet er kommunisert til studentene gjennom undervisningen, litteraturen i emnet og innholdet i arbeidskravene. MGLU1103 er det første matematikkdidaktikkemnet i studieløpet for grunnskolelærerutdanning 1-7, og bygger derfor ikke på tidligere eller parallelle emner.

Læringsaktivitetene og pensum synes å samsvare godt med læringsutbytteformuleringer fra emnerapporten, som også er tilbakemeldingen fra referansegruppen. Det har vært godt oppmøte i øktene, og studentene har arbeidet seriøst i timene og med arbeidskravene. Fra faglæreres side oppleves det derfor som at studentenes egeninnsats og motivasjon har vært høy. Undervisningformen er basert på gruppearbeid og klassediskusjoner, og læringsmiljøet har tilrettelagt for godt samarbeid, både mellom studentene og mellom faglærer og studenter.

Innholdet i eksamen var knyttet tett mot læringsutbytteformuleringene. Allikevel er det noen deler av læringsutbytteformuleringene det blir vanskelig å vurdere på en 6 timers skoleeksamen. I emnerevisjonen er vurderingsformen endret til 3 dagers hjemmeeksamen, og vi håper vurderingsformen neste år vil være samsvare i enda høyere grad med læringsutbytteformuleringene. Referansegruppen har også ytret ønske om mappevurdering i emnet.

Inntil 5 obligatoriske arbeidskrav. 

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Eksamen:
Individuell skriftlig eksamen.

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.
Den kan også søkes opp på Innsida.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(5013)/FieldValuesAsText

Matematikk 1 (1-7) emne 1A - MGLU1103