0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det ble utarbeidet oppgaver som studentene kunne prøve seg på, men det ble ikke gjennomført som en obligatorisk test. Dette er heller ikke relevant for årets kurs, da dette kurset gjøres om til 7.5 p over 1 semester.Studentene brukte studentarbeidsplassen uten at tiltak 1 og 2 vart iverksatt. Mye av dette tror jeg skyldes at et bedre lokale vart satt opp til studentveiledningen.I gjennomføringen av MEKA1101 kommer Python på toppen av øvingene som handregnes. Dette vil bli en betydelig arbeidsbelastning for studentene, og her bør en vit.ass. ansettes for å kjøre denne undervisningen.Det har blitt forsøkt å etablere et labopplegg for mekanikkemnet, med bygging av pinnebro slik som studentene gjør i Trondheim. Det er for krevende å gjennomføre med de ressursene emnet har, og vit.ass. burde vært på plass for å kjøre lab og python. Vurderingsformen er 100% skriftlig eksamen. Eksamen tester ferdighetene studentene bør kunne som ingeniører på en god måte, og man unngår prosjektarbeid som kolliderer med andre kurs' prosjektarbeid.

Undervisnings og læringsaktivitetene:<ul><li>Forelesning/øvingskonseptet fungerer bra i dette emnet. Kurset har høy vanskelighetsgrad, men er organisert på en måte som er strukturert og forutsigbar. Mer lab bør prioriteres for motivasjon. Dette trenger man studentassistenter for å gjennomføre.</li><li>Hensikten med forelesningene er å introdusere læringsmateriell for studentene, forklare konsepter på begrep, og vise prosedyrer for beregninger. </li><li>Øvingene bidrar til prosedyreferdigheter og konseptuell forståelse. </li><li>Lab bør opprettes i MEKA 1101, men ved hjelp av vit.ass. </li><li>Studentene er aktive i timene</li><li>Studenter som ikke møter opp i timene gjør det nok dårligere i emnet enn studenter som møter opp. </li><li>Studenter har et avslappet forhold til tidsfrister. Dette må terpes på.</li><li>Studentene er fornøyd med selvrettende øvinger. Disse sørger for å teste studentene sine ferdigheter. </li><li>Eksamensformen med skriftlig eksamen fungerer bra. </li></ul> Den største pedagogiske glippen i dette emnet er timeplanen. År etter år havner mekanikk på mandag og fredag, noe som er veldig dårlig pedagogisk, fordi stoffet som blir gjennomgått fredag ikke blir arbeidet med før uka etterpå, og da kommer samtidig nytt påfyll av forelesningsmateriell. Dette er veldig uheldig, og det henger sammen med at enkelte programmspesifikke emner tar opp hele dager, noe som går sterkt utover de tyngre emnene, som mekanikk og matematikk. Emnets faglige innhold er oppdatert og relevant. Det nye emnet MEKA 1101 vil ha en mye hardere progresjon, og vil oppleves tøft for studentene.

NTNU:TIA:REST

Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk

Department of Ocean Operations and Civil Engineering

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Kontinuasjonseksamen i august. Skriftlig eksamen kan omgjøres til muntlig etter vurdering fra faglærer.

Faglig innhold

STATIKK: Statikkens grunnlag. Kraft og moment. Statisk likevekt. Plane fagverk og rammekonstruksjoner. Punktlast og fordelt last. Statisk bestemthet. Aksialkraft, skjærkraft og bøyemoment. FASTHETSLÆRE: Arealsenter og arealmoment. Spennings- og tøyningslære. Elastisitet, plastisitet og brudd. Spenningsanalyse. Normalspenning og skjærspenning. Bjelkedeformasjoner. Introduksjon til knekking og statisk ubestemte systemer.

Kursmateriell

<ul><li>Kolbein Bell: Konstruksjonsmekanikk - Del 1: Likevektslære. </li><li>Kolbein Bell: Konstruksjonsmekanikk - Del 2: Fasthetslære. </li></ul>

Læringsutbytte

Faget skal danne et grunnlag for mer detaljerte og komplekse problemstillinger og beregninger i det videre studieløpet. Emnet bidrar i studieprogrammets D-streng, dvs. digitalisering/digital kompetanse gjennom bruk av aktuell beregningsprogramvare i forbindelse med obligatoriske aktiviteter. KunnskaperKandidaten skal:<ul><li> kunne gjøre rede for hvordan krefter og belastninger virker på konstruksjoner og hva som skjer inni konstruksjonen når den belastes</li><li> ha god kjennskap til den grunnleggende sammenhengen mellom statikk og fasthetslære </li><li> kunne beregne arealsenter og andre relevante tverrsnittsparametre</li><li> ha god kjennskap til definisjonen av spenning og tøyning </li><li> ha god kjennskap til forenklet bjelketeori (Euler-Bernoulli) og vite hvordan den kan anvendes i praktiske situasjoner</li><li> ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet</li></ul> FerdigheterKandidaten skal kunne:<ul><li> anvende sin kunnskap i mekanikk på enkle praktiske oppgaver</li><li> beregne reaksjonskrefter og leddkrefter i enkle fagverk og rammekonstruksjoner ved ulike lastpåkjenninger</li><li> beregne, skissere og tolke diagrammer for aksialkraft, skjærkraft og bøyemoment i enkle konstruksjoner</li><li> beregne normalspenninger og skjærspenninger i ulike snitt av konstruksjonselementer</li><li> beregne tøyninger og forskyvninger i ulike retninger</li><li> transformere spenninger og tøyninger og bestemme hovedspenninger og hovedtøyninger</li><li> bruke digitale verktøy for beregninger</li></ul> Generell kompetanseKandidaten skal: <ul><li> ha kjennskap til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger</li><li> kunne forklare hvor godt elementære problemer innen statikk og fasthetslære kan løses ved hjelp av forenklede matematiske modeller av konstruksjonen</li><li> ha en god forståelse av sammenhengen mellom den grunnleggende teorien og den praktiske anvendelsen av faget</li><li> gjennom statikk og fasthetslæren ha god kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor likevekt og elastisitet</li><li> ha grunnleggende konstruksjonsforståelse for mer avansert styrkeberegning i senere årskurs</li><li> ha tilegnet seg forståelse for grunnleggende problemstillinger innen statikk og fasthetslære og kunne formidle disse til andre innen eget fagfelt</li><li> forståelse av sammenhengen mellom ytre påkjenninger på en konstruksjon og konstruksjonens materialegenskaper</li><li>ved bruk av fysisk innsikt kunne analysere og løse statikk- og fasthetslæreproblemer, innenfor rammen av pensum i emnet</li><li> anvende et grunnleggende relevant begreps- og formelapparat</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Øvinger

Mekanikk

Maskinkonstruksjon

Konstruksjonsmekanikk

Bachelor i ingeniørfag, bygg

Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign

Bachelor i ingeniørfag, maskin

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19987)/FieldValuesAsText

Det må tydeliggjøres nødvendigheten for studentene til å delta på veiledningstime til øvingsopplegg. De må forstå at dette ikke er et emne du kan lese deg opp på 1 mnd før eksamen. 
Tiltak 1: Registere statistikk for oppmøte på veiledning.
Tiltak 2: Gjenninnføre Onenote, så man kan følge med på hvordan studenter løser oppgaver. 
Tiltak 3: Være tydelig i undervisningen om at "dette må dere trene mye på"

Tiltak

Få studentene til å bruke studentassistentplassen

For å gi studentene en realitetssjekk av ferdighetsnivået sitt, så kommer vi til å gi ut 1 gang i semesteret en selvtest som de får karakter på. Denne vil være litt vanskeligere enn øvingene, og mer likt hva man kan forvente på eksamensoppgaver. Forhåpentligvis vil dette motivere studenter til å arbeide jevnere og få en tidlig peikepinn på ferdighetsnivået sitt.

Selvtest for studentene i NUMBAS

GenereltStudentene har gjennom høst og vårsemester vært ganske fornøyd med emnet. Det kan fremdeles arbeides mer med struktur i forelesningen, hvor mål for forelesningen, og hvike læringsutbytter som studentene skal ha gjennom forelesningene. Basert på eksamensresultat må det arbeides med bedre samsvar på læringsutbytte og vurderingen av emnet (eksamen). Øvingene i numbas fungerte OK, og samsvarer litt bedre i år med inspera assessment, sammenlignet fra forrige år. Tiltak fra forrige år som måtte fokuseres på: <ul><li>Økt fokus på balanse mellom prosedyriske og konseptuelle oppgaver</li></ul>Evaluering fra 2021-2022: Dette er nå i fokus, hvor vi diskuterer typen oppgave, og hvilke konsept og verktøy studentene trenger for å løse oppgavene. <ul><li>Økt fokus på oppgavedesign, overensstemmelse mellom øving eksamen</li></ul>Evaluering fra 2021-2022: Dette er bedre, men fortsatt forbedringspotensiale. <ul><li>Økt bruk av korte kahootoppgaver i digitalundervisning for å avdekke store hull i ferdigheter</li></ul>Evaluering fra 2021-2022: Jeg tror å kutte ned 1 time med undervisning, og heller la studentene arbeide med en spesifik oppgave vil avsløre manglende ferdigheter.

Det ble etter ønske fra studentene gjennomført hybridundervisning hele høstsemesteret, og deler av vårsemesteret. Det ble delt ut videoer av alle tema som studentene kunne se når som helst. Dette begynte å bli utfordrende da studentene startet med "digital fredag", altså ikke møtte fysisk til forelesningda de hadde mulighet til å følge digitalt. Vi ble da enige om at dersom ikke minimum 50 % av klassen møtte opp fysisk, ville jeg slutte med hybridundervisning og ikke publisere videoer. Dette økte tilstedeverelsen noe. Det virker som nye føringer fra fakultetet vil ha tilbake ren fysisk undervisning. Dette tenker jeg er bra.Jeg mener studentene benytter seg alt for lite av studentassistentordningen vi har. De innser alt for seint hvor nødvendig denne hjelpa er for å klare å stå på eksamen. Jeg vil strekke meg så langt til å si atstudentene i ålesund jobber for lite med øvinger og oppgaver. Læringsaktivitet gjennom forelesning ivaretar at studentene blir introdusert til tema, terminologi, prosedyrisk og konseptuell forståelse gjennom eksempler. Studentene virker fornøyd med dette. Jeg tror ikke studentene er klar for ren studentaktiv læring i dette kurset, hvor man får oppgaver man skal løse etter å ha sett en introduksjonsvideo. Dette kan man kanskje ha innslag av innimellom, men hva studentene trenger aller mest er disiplin til å rekne oppgaver på egen hånd for å oppnå den prosedyrekunnskapen dette kurset krever. Hybridforelesninger- Zoomroom i auditorium: med IPAD som skriveverktøy over Notability. Dette senker tempoet for forelesningen, slik at studentene kan følge utledninger og stille spørsmål underveis. Dette er et bedre verktøy enn vanlig tavle for svaksynte, og gir mulighet til enkelt opptak, uten bestilling gjennom PANOPTO.Øvingene er selvrettende og gjennomført digitalt i NUMBAS. Dette fungerer godt, og ivaretar progresjonen i faget. Studentene må ha 100% riktig for å få godkjent øvinger, og randomnisering av variabler hindrer "koking". Det vurderes om vi skal redusere antall forsøk på riktig svar påøvingene for å tvinge studentene til å gjøre et mer grundig arbeid på øvingsoppgavene.Vi hadde studentassistenter tilgjengelig fra 16-18 , mandag til torsdag, noe vi viderefører sammen med matematikk. Generelt lite oppmøte, noe som må forbedres. Eksamen var en blanding av selvrettende oppgaver og filopplastingsoppgaver i inspera, gitt som digital hjemmeeksamen. Dette gir forholdsvis god overensstemmelse med øvingsopplegg, og blir gradvis bedre etter som inspera blir bedre og bedre. Savner fremdeles muligheten for randomniserte variabler i inspera. Eksamen tester ferdighetene både konseptuelt og prosedyrisk på en god måte. I år ble det tydelig at tidsbruk ble et problem, siden uheldigvis poenggivningen på hvær oppgave ikke ble synliggjort for studentene. Dette var beklagelig, og sensur vart derfor gjennomført med å vekte samtlige oppgaver likt. Læringsmiljøet er ganske godt. Vi holdt undervisningsplanen eksakt gjennom hele året. Lokaler til studentaktiv læring for en så stor studentmasse er svært begrenset. Uten egnede lokaler, så er dette ikke et reelt alternativ. Dette fordi mye fungerer godt, og det man ønsker å gjøre er å optimalisere undervisningen, og da hjelper det lite med godt undervisningsopplegg om lokalene er dårlig egnet. Læringsutbyttet er fortsatt veldig omfattende i et kurs som strekker seg over høst og vår.MEKA 1001 har oppdatert læringsutbytte, som er relevant for byggingeniørutdanningen. På grunn av økende mengde materiell tilgjengelig på engelsk, mener jeg at noe mer terminologi på engelsk bør gis.Det er utfordrende for studentene å skifte tema raskt. De jobber ikke med oppgaver når de skal, og når tema endrer seg raskt, henger ikke studentene med. Tema som torsjon, flytekriterier og knekking må forberedes med mer studentaktiv læring for at de skal henge med. Hver forelesning starter med gjennomgang av forelesningsplan, hvilke eksempler vi skal gjennomgå, og hva vi gjennomgikk i forrige forelesning.Jeg kan fremdeles være mer tydelig på hvilke læringsutbytter studentene sitter igjen med. Mye læringsutbytte er nok ikke kommunisert i samme ordlyd som i emnebeskrivelse, og bedreoverensstemmelse med emnebeskrivelsen ville vært en fordel. Læringsutbyttet i dette faget er identisk med trondheim og gjøvik sine paralleller.

Hybridforelesninger- Zoomroom i auditorium: med IPAD som skriveverktøy over Notability. Dette senker tempoet for forelesningen, slik at studentene kan følge utledninger og stille spørsmål underveis. Øvingene er selvrettende og gjennomført digitalt i NUMBAS. Dette fungerer godt, og ivaretar progresjonen i faget. Studentene må ha 100% riktig for å få godkjent øvinger, og randomnisering av variabler hindrer "koking". Det vurderes om vi skal redusere antall forsøk på riktig svar på øvingene for å tvinge studentene til å gjøre et mer grundig arbeid på øvingsoppgavene. Vi hadde studentassistenter tilgjengelig fra 16-18 , mandag til torsdag, noe vi viderefører sammen med matematikk.

STATIKK: Statikkens grunnlag. Kraft og moment. Statisk likevekt. Plane fagverk og rammekonstruksjoner. Punktlast og fordelt last. Statisk bestemthet. Aksialkraft, skjærkraft og bøyemoment. FASTHETSLÆRE: Arealsenter og arealmoment. Spennings- og tøyningslære. Elastisitet, plastisitet og brudd. Spenningsanalyse. Normalspenning og skjærspenning. Bjelkedeformasjoner. Introduksjon til knekking og statisk ubestemte systemer.

Faget skal danne et grunnlag for mer detaljerte og komplekse problemstillinger og beregninger i det videre studieløpet. Emnet bidrar i studieprogrammets D-streng, dvs. digitalisering/digital kompetanse gjennom bruk av aktuell beregningsprogramvare i forbindelse med obligatoriske aktiviteter. Kunnskaper: Kandidaten skal: - kunne gjøre rede for hvordan krefter og belastninger virker på konstruksjoner og hva som skjer inni konstruksjonen når den belastes - ha god kjennskap til den grunnleggende sammenhengen mellom statikk og fasthetslære - kunne beregne arealsenter og andre relevante tverrsnittsparametre - ha god kjennskap til definisjonen av spenning og tøyning - ha god kjennskap til forenklet bjelketeori (Euler-Bernoulli) og vite hvordan den kan anvendes i praktiske situasjoner - ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: Kandidaten skal: - kunne anvende sin kunnskap i mekanikk på enkle praktiske oppgaver - kunne beregne reaksjonskrefter og leddkrefter i enkle fagverk og rammekonstruksjoner ved ulike lastpåkjenninger - kunne beregne, skissere og tolke diagrammer for aksialkraft, skjærkraft og bøyemoment i enkle konstruksjoner - være i stand til å beregne normalspenninger og skjærspenninger i ulike snitt av konstruksjonselementer - kunne beregne tøyninger og forskyvninger i ulike retninger - kunne transformere spenninger og tøyninger og bestemme hovedspenninger og hovedtøyninger - kunne bruke digitale verktøy for beregninger Generell kompetanse Kandidaten skal: - ha kjennskap til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kunne forklare hvor godt elementære problemer innen statikk og fasthetslære kan løses ved hjelp av forenklede matematiske modeller av konstruksjonen - ha en god forståelse av sammenhengen mellom den grunnleggende teorien og den praktiske anvendelsen av faget - gjennom statikk og fasthetslæren ha god kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor likevekt og elastisitet - ha grunnleggende konstruksjonsforståelse for mer avansert styrkeberegning i senere årskurs - ha tilegnet seg forståelse for grunnleggende problemstillinger innen statikk og fasthetslære og kunne formidle disse til andre innen eget fagfelt - forståelse av sammenhengen mellom ytre påkjenninger på en konstruksjon og konstruksjonens materialegenskaper - anvende et grunnleggende relevant begreps- og formelapparat

Regneøvinger

Laboratorieøvinger

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14466)/FieldValuesAsText

Kvaliteten på emnet er litt over middels, sett fra studentevaluerings-ståsted (referansegrupperapporter).Det kan arbeides mer med struktur i forelesningen, hvor mål for forelesningen, og hvike læringsutbytter som studentene skal ha gjennom forelesningene.Basert på eksamensresultat må det arbeides med bedre samsvar på læringsutbytte og vurderingen av emnet (eksamen). Øvingene i numbas fungerte OK, men samsvarer dårlig medinspera assessment. Kombinasjonen av lavt oppmøte i øvingstimer og lite respons under forelesninger er parametere man skal videre følge med på opp mot vurdering i faget. Det manglet prosedyrekunnskap i veldig mange eksamensbesvarelser som var designet forå teste dette.Økt fokus på kvalitet må gjøres gjennom<ul><li>Økt fokus på balanse mellom prosedyriske og konseptuelle oppgaver</li><li>Økt fokus på oppgavedesign, overensstemmelse mellom øving eksamen</li><li>Økt bruk av korte kahootoppgaver i digitalundervisning for å avdekke store hull i ferdigheter</li></ul>

Læringsutbyttet er veldig omfattende i et kurs som strekker seg over høst og vår.MEKA 1001 har oppdatert læringsutbytte, som er relevant for byggingeniørutdanningen.Det var satt av noe lite tid til tema som torsjon, flytekriterier og knekking, og rekkefølgen man underviser de temaene må vurderes på nytt. Hver forelesning starter med gjennomgang av forelesningsplan, hvilke eksempler vi skal gjennomgå, og hva vi gjennomgikk i forrige forelesning.Jeg kunne vært mer tydelig på hvilke læringsutbytter studentene sitter igjen med, som kanskje ikke testes gjennom eksamen. Mye læringsutbytte er nok ikke kommunisert i samme ordlyd som i emnebeskrivelse, og bedreoverensstemmelse med emnebeskrivelsen ville vært en fordel. Læringsutbyttet i dette faget er identisk med trondheim og gjøvik sine paralleller.

Læringsaktivitetene i dette faget var:Digitale forelesninger: Disse vart gjennomført over zoom, med IPAD som skriveverktøy over Notability. Dette senker tempoet for forelesningen, slik at studentene kan følge utledninger og stille spørsmål underveis. Man merket fort at det er veldig få som stiller spørsmål, og deter veldig vanskelig for foreleser å danne seg et inntrykk av om studentene har forstått tema som foreleses til enhvær tid. Her må det vurderes om vi skal bruke mer kahoot-lignende spørsmål i forelesning for å gi foreleser bedre oversikt over nivået til studentene. Relevansen til faget erivaretatt gjennom eksempler og øvingsoppgaver, samt fokus på terminologi i oppgavedesign. Øvingene er selvrettende og gjennomført digitalt i NUMBAS. Dette fungerer godt, og ivaretar progresjonen i faget. Studentene må ha 100% riktig for å få godkjent øvinger, og randomnisering av variabler hindrer "koking".Jeg tok over faget ved nyttår 2021, og fått 3 evalueringsrapporter fra referansegruppa, hvor de viser at tilfredsheten med øvingsopplegget økte utover i semesteret, og at opplegget scoret 4 av 5 mulige poeng. Dette med heldigital veiledning fra studentassistenter.Studentene var vant stor grad av hjelp til øvinger av foreleser under høstsemesteret, mens ved skifte av foreleser på vårsemesteret, vart bruk av studentassistenter i større grad formen for veiledning. Mange studenter benyttet seg lite av studentassistenter, noe som gav et noe feilaktig inntrykk av atøvingsoppgavene var løsbare for studentene. Studentene gir tilbakemelding på at de var i middels grad tilfreds med studentassistentene, men i realiteten var det få studenter som benyttet seg av opplegget. Vi hadde studentassistenter tilgjengelig fra 16-18 , mandag til torsdag, noe vi viderefører sammen med matematikk. Læringsmiljøet var veldig begrenset pga COVID.

Vuderingsformen var digital hjemmeeksamen. Studentene var vant med selvrettede oppgaver fra NUMBAS, men inspera hadde en del nye oppgavedesigntyper som "nedtrekk", "flytt i bilde", "fyll inn i bilde" osv.I tillegg til dette ble det gitt filopplastingsoppgaver. Prøveeksamen vart gitt ut for å forberede studentene i forkant av eksamen. For å unngå mye juks, ble randomnisering av variabler gjennom studentnummer benyttet.Eksamen testet de ferdighetene som læringsutbyttet skisserer. Studentene sier selv at oppgavene på eksamen ikke samsvarte med hva de var vant med fra øvingene, og til dels er jeg som faglærer enig. NUMBAS er idag et mye mer egnet verktøyfor å teste både konseptuelle og prosedyreferdigheter enn inspera, og en pilot på innføring av NUMBAS i eksamen er under diskusjon.

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

STATIKK: Statikkens grunnlag. Kraft og moment. Statisk likevekt. Plane fagverk og rammekonstruksjoner. Punktlast og fordelt last. Statisk bestemthet. Aksialkraft, skjærkraft, bøyemoment og torsjon. 

FASTHETSLÆRE: Arealsenter og arealmoment. Spennings- og tøyningslære. Elastisitet, plastisitet og brudd. Spenningsanalyse. Normalspenning og skjærspenning. Deformasjoner. Introduksjon til knekking og statisk ubestemte systemer. 

Faget skal danne grunnlaget for mer detaljerte og komplekse problemstillinger og beregninger i emner som kommer i 2. og 3. årskurs.


Emnet bidrar i studieprogrammets D-streng, dvs. digitalisering/digital kompetanse ved tilbud om opplæring og bruk av aktuell beregningsprogramvare i forbindelse med obligatoriske aktiviteter.

Kunnskaper: 

Kandidaten skal:
-ha god kjennskap til forenklet bjelketeori (Euler-Bernoulli) og vite hvordan den kan anvendes i praktiske situasjoner
-kunne gjøre rede for hvordan krefter og belastninger virker på konstruksjoner, og om hva som skjer inni selve konstruksjonen når den belastes
-ha god kjennskap til den grunnleggende sammenhengen mellom statikk og fasthetslære 
-ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
-kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter:

Kandidaten skal:
-kunne anvende sin kunnskap i mekanikk på enkle praktiske oppgaver
-kunne beregne reaksjonskrefter og leddkrefter i enkle fagverk og rammekonstruksjoner ved ulike lastpåkjenninger
-kunne beregne, skissere og tolke diagrammer for aksialkraft, skjærkraft og bøyemoment i enkle konstruksjoner
-være i stand til å beregne normalspenninger og skjærspenninger i ulike snitt av konstruksjonselementer
-beregne tøyninger og forskyvninger i ulike retninger
-kunne bruke digitale verktøy for beregninger 

Generell kompetanse
Kandidaten skal:
-ha kjennskap til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
-kunne forklare hvor godt elementære problemer innen statikk og fasthetslære kan løses ved hjelp av forenklede matematiske modeller av konstruksjonen
-ha en god forståelse av sammenhengen mellom den grunnleggende teorien og den praktiske anvendelsen av faget
-gjennom statikkdelen og fasthetslæren ha god kjennskap til grunnleggende prinsipper innenfor likevekt og elastisitet
-ha grunnleggende konstruksjonsforståelse for mer avansert styrkeberegning i senere årskurs
-ha opparbeidet et godt faglig grunnlag og god forståelse i mekanikk som andre emner i studiet kan bygge videre på
-ha tilegnet seg forståelse for grunnleggende problemstillinger innen statikk og fasthetslære og kunne formidle disse til andre innen eget fagfelt
-forståelse av sammenhengen mellom ytre påkjenninger på en konstruksjon og konstruksjonens materialegenskaper
-anvende et grunnleggende relevant begreps- og formelapparat





Digital test

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8596)/FieldValuesAsText

Mekanikk - MEKA1001