0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Iht tidligere tilbakemeldinger fra studentene i 2022, så er forelesere oppmuntret til å gi mer gruppe-øvelser, ha flere kasus-eksempler, samt forbedre bruken av audio-visuelle hjelpemidler.I år ble ikke undervisningen administrert digitalt. Dette gjorde at bruken av audio-visuelle hjelpemidler ble mye enklere og vurderes som uproblematisk (dog var det èn student som opplevde at lyden var lav på en forelesning). Selv om emneansvarlig har oppmuntret alle forelesere til mer bruk av øvinger og kasus, så er det fremdeles noen studenter som i emne-evalueringen uttrykker ønske om mer av dette. Emnet har en noe dårligere påmelding i 2023 enn tidligere. Vi har satt et tak på maks 50 studenter, men i år var det bare 35 studenter som var oppmeldt til undervisningen, og av disse gjenomførte 27 eksamen. Av de påmeldte studentene var 8 master-studenter. Den mest sannsynlige årsaken til denne reduksjonen er at all undervisning i år kun ble administrert fysisk (siste 3 år også digital), noe som gjorde at vi mistet mange 'fjern-studenter' fra andre landsdeler.Student-evalueringene av emne-gjennomføringen er gode. Oppmøtet til undervisningen var mye bedre i år enn tidligere år, og dette skyldes nok at undervisningen kun ble gitt via fysisk oppmøte. Oppmøtet virker å være bedre blant de studentene som tar emnet som en del av sitt masterprogram (enn de som bare har valgt dette emnet eller som en del av videreutdanningen).

Det var 35 studenter som var påmeldt undervisningen (flere var påmeldt emnet). Av disse var 8 master-studenter (master i psykisk helse), resten tok emnet som en valgfri del av videreutdanningen eller som et enkeltstående fagemne. 27 studenter gjennomførte ordinær hjemme-eksamen primo juni 2023. Ingen studenter strøk. I år var det kun interne eksamens-sensorer . Èn student tok utsatt eksamen i august-september. Undervisningen ble gjennomført i 2 blokk-uker. i første uke ble det lagt mer vekt på basal-kunnskap om rus-og avhengighetsmedisin (epidemiologi, diagnostikk og forståelse, nevrobiologi, forebygging, tidlig intervensjon, mm), og mer ut i undervisningen fikk studentene lære om hjelptilbud fra praksis-feltet fra inviterte forelesere. Sistnevnte dekket områder som brukertiltak, døgn-behandling, akutt-behandling, LAR-behandling og poliklinisk behandling, ulike tiltak fra førstelinje-tjenesten, samt folkehelse/forebygging. Studentene fikk også møte brukere/pasient, pårørende, og erfaringskonsulent. Studentvurderinger av første forelesningsuke16 besvarelser. Dette utgjør 46% av alle påmeldte til undervisningeng, og 100% av de tilstede på slutten av siste forelesningsdag (en fredag og ca 10 studenter hadde dratt litt tidligere). Av de 15 som oppgav studium, gikk 7 (41%) på masterstudiet, 5 (29%)på videreutdanningen, og 3 studenter tok fagemnet som valgemne. Femten (88%) av de 16 som hadde besvart hadde erfaringer fra rusmiddel-feltet.Undervisningsuken bestod av 4 dager med forelesninger fra gjesteforelesere fra praksisfeltet om: helse- og overdose teamet i Trondheim kommune, Enhet for psykisk hele og rus og mottakssenteret i Trondheim kommune, om barn som pårørende (fra regionalt kompetansesenter rus), om motiverende intervju (MI)(fra regionalt kompetansesenter rus), presentasjon fra en brukerorganisasjn, presentasjon fra Lade behandlidngssenter om døgnbehandling, samt intern IPH forelesere om hvordan å besvare eksamensoppgaver, om nevrobiologiske aspekter, introduksjon og forståelse av rusmiddel-lidelser , samt om helhetlig forståelse og behandling og kommunale tiltak. Av de 15 som besvarte hvor forøyd de var med ukens program (0 er svært misfornøyd og 10 er svært fornøyd) så oppgav de gjennomsnittlig skåre 8,1. To studenter (12%) skåret utbyttet som svært godt, 11 (65%) som meget godt, og tre (12%) som godt. Ingen skåret dårlig eller svært dårlig. Hver student skåret disse forelesningene på en skal fra 0 (svært misfornøyd) til 10 (svært fornøyd). Alle gjennomsnitt var mellom 6,4 og 8,5 med et overordnet gjennomsnitt på ca 7,6  N Mean (SD)Introduksjon til fagemnet – forståelse: hva synes du om forelesningen? 16 6.9 (1.5)Forebygging og tidlig intervensjon: hva synes du om forelesningen 17 7.0 (1.4)Helhetlig forståelse og behandling: Hva synes du om forelesningen? 15 6.9 (1.3)Nevrobiologiske aspekter: hva synes du om forelesningen? 15 8.4 (1.1) Legemidler i behandling av rusmiddelavhengighet: hva synes du om forelesningen? 15 7.3 (1.8)Folkehelse og forebygging: hva synes du om forelesningen? 17 7.2 (2.1)Kommunale tiltak til personer med rusmiddelproblemer: Hva synes du om forelesningen? 14 6.4 (2.2)LAR behandling: hva synes du om forelesningen? 15 7.3 (2.1)  Brukerperspektivet (fra brukerorganisasjon): Hva synes du om forelesningen? 15 7.7 (1.3)Betydningen av fysisk aktivitet: hva synes du om forelesningen? 17 8.5 (1.8)Døgnbehandling av personer med rusmiddel-problemer: Hva synes du om forelesningen? 13 8.2 (1.8) Kvalitative tekst- kommentarer fra studentene: Uke 1 er for mye rettet mot mastrer studentene – jeg savner mer om praktiske metoder. Mest interessant i uke 1 å lære om nevral biokjemi og rus.Ønsker mindre tall og statistikk mht folkehelse og forebyggingsdelen.Mest spennende å lære om rusens påvirkning av hjernen.For mye prating i forelesningen om døgnbehandling fra Lade Behandlingssenter.Ønsker mer om ulike hjelpe- og pårørendetilbud, samt alle tiltak om kan avdekke/forebygge.Ønsker å høre mer fra folk som jobber med forebygging (eks: av-og-til, blå kors, ute for ungdom, uteseksjonen, etc).Nyttig å høre fra praksisfeltet. Kunne vært flere caser og refleksjonsoppgaver, å bli kjent med andre på emnet, mer om innholdet i poliklinisk behandling, samt mer om å hjelpe barn og unge.Mest nyttig uke 1 å lære om nervesystemet/hjernen.Gråwes forelesning om folkehelse og forebygging overlappet en del med annet tema.Savner mer gode drøftinger. Samt å lære hva andre studenter jobber med hvordan de jobber med rus.Få med erfaringskonsulenter til å forelese.Mest fornøyd med fysisk aktivitet, lar behandling og folkehelse/forebygging. Veldig bra blokk-uke. Jeg sitter igjen med mye ny kunnskap og overordnet blikk over hva faget innebærer. Flinke forelesere som virkelig kan faget. Presentasjon om intro-forekomst og forståelse var litt uoversiktlig fremlagt. Ønsker mer fakta om hva som fungerer og ikke mht fysisk aktivitet.Døgnbehandling – uoversiktlig – ønsker mer konkret om hva som gjøres og innholdet i tilbudet.Ønsker mer om hva man faktisk gjør i selve behandlingen.Presentasjon om kommunale tiltak ble for mye tall og for lite om tiltakene.Lar presentasjonene ble lite nyansert og viste ikke muligheter/håp/tro- for mye rosemaling. Likte best hva skjer i hjernen!Fin variasjon i programmet. Engasjert emneansvarlig – og kunnskapsrik. Biomedisinsk innfallsvinkel til forståelse ble i tyngste laget. Kunne vært mer diskusjon i smågrupper.  <h2>Studentvurderinger av andre forelesningsuke</h2>15 besvarelser (100% av oppmøtte på siste forelesningsdag, 43% av alle påmeldte til undervisningen.Av de 14 som oppgav studium gikk 5 (36%) på masterstudiet, 8 (47%)på videreutdanningen, og 1 student tok fagemnet som valgemne. Ti studenter (av de 13 som hadde svart) hadde erfaringer fra rusmiddel-feltet.Undervisningsuken bestod kun av 2 dager med forelesninger fra gjesteforelesere fra praksisfeltet om: helse- og overdse teamet i Trondheim kommune, Enhet for psykisk hele og rus og mottakssenteret i Trondheim kommune, om barn som pårørende (fra regionalt kompetansesenter rus), om motiverende intervju (MI)(fra regionalt komeptansesenter rus), samt intern IPH foreleser om hvordan å besvare eksamensoppgaver. Av de 15 som hadde besvart, oppgav to (12%) at det faglige utbyttet fra undervisningsuken var svært godt, 11 oppgav at det var meget godt (65%) og to (12%) oppgav at utbyttet var godt. Ingen skåret dårlig eller svært dårlig. Hver student skåret disse forelesningene på en skal fra 0 (svært misfornøyd) til 10 (svært fornøyd).Studentene skåret gjennomsnittlig 8,1 på en skala fra 0 til 10 (10=svært fornøyd) mht ukens fagprogram. De respektive presentasjonene ble i gjennomsnitt skåret mellom 9,1 og 7,3, med et overordet gjennomsnitt på 8,2Studentene var mest fornøyd med presentrasjonen om ‘Hvordan å besvare eksamensoppgaver?’ gitt av førsteamanuensis Mariela Loreto Lara-Cabrera ved IPH (gj.sitt skåre 9.1).  N Mean (SD)Helse- og overdoseteamet i Trd kommune: hva synes du om forelesningen? 15 9.1 (1.2)Trondehim kommune – en storbys tilta til personer med rusmiddelproblemer: hva synes du om forelesningen? 15 7.9 (2.3) Barn som pårørende: hva synes du om forelesningen? 14 7.3 (1.6)Om motiverende intervju: hva synes du om forelesningen? 15 7.3 (2.4)Hvordan besvare eksamensoppgaver: hva synes du om forelesningen? 14 9.1 (1.3)  Kvalitative kommentarer anført I spørresskjemaet fra studentene Utrolig lærerikt med å ha en blanding av fakta fra fagpersonerr + personer ed tidligere rusbakgrunn.Ønsker mer eksempler knyttet til barn som pårørende.Et utrolig og nyttig og spennende emne, men mange flinke gjesteforelesere som virkelig kan faget. Virkelig interessant ta ned personer med erfaringer med rusmisbruk, faget blir mer reelt da. Det eneste jeg ønsker er mer kildebruk i powerpointene slik at vi kan finne frem kilder til eksamen. Jeg føler at temaet seksualitet mangler i forelesningene- særlig seksuelt skadelig atferd, misbruk, samtykke, psykososiale aspekter, utfordringer. Skårer lavt på en forelesning pga for lav lyd. Barn som pårørende: litt for mye opplesning fra tavla.Bra med gruppeøving i MI.Veldig mange forkortelser av foreleser som jeg ikke forstod (IPS?) – fint å høre stemmen til en rusavhengig og hennes opplevelse av kommunen.  Veldig grundig og nøye om hvordan å besvare eksamensoppg. Veldig lærerikt.Kjempegod forklaring på examensoppgaver og på alt som gjelder besvarelse til eksamen. Tydelig forklaring.For tamt og for mye om organisasjonsnivå fra trondheim kommune.Flink foreleser om hvordan å besvare eksamensoppgaver/oppgaveskriving. Skulle hatt mer tid på dette.Kune hatt kortere lunsj og hatt mer tid til forelesninger.Veldig bra om hvordan å besvare eksamensoppgaver.For mye øving om MI og ønskelig med mer om andre MI teknikker. Veldig god og ryddig forelesning om hvordan å besvare eksamensoppgaver – tusen takk!Veldig bra med konkrete tips knyttet til hvordan å besvare eksamensoppgaver.Veldig bra opplegg! Særlig med øvelser den siste blokk-uken.Særlig bra at en rusavhengig deltok sammen med trondheim kommune.

Studentene var tilfredse med at undervisnsingen ikke startet før kl 0915 fordi mange har lang reisevei til campus. mange har i tillegg små barn.Undervisningsrommet LS21 i lab.senteret fungerte bra på alle måter. Håper å få bruke det også neste år.bruken av så mange gjesteforelesere fra ppraksi-feltet vurderes å være svært verdifult og bidrar mye til de gode student-evalueringene. Det er ønskelig å fortsette med dette. Kun to av de 12 gjesteforeleserne ønsket honorar for presentasjonen. Kun fire av alle gjeste-forelelserne jobber utenfor St. Olavs Hospital. Generelt sett er det svært gode student-evalueringer og dette bekrefter at emnets gjennomføring og innhold er bra. Det viktigste å vurdere til neste gang emnet gjennomføres (i 2024) er å ta stilling til om man skal tilby digital undervisning i tillegg til fysisk. Erfaringsmessig er dette noe studentene ønsker. Ulempen er sterkt redusert fysisk oppmøte og student-aktivitet/deltakelse i timene, samt at man må påregne større audio-visuelle tekniske utfordringer.

NTNU:TIA:REST

Institutt for psykisk helse

Department of Mental Health

Norsk

Mer om vurdering

Individuell hjemmeeksamen, varighet 3 dager. Bokstavkarakterer.

Forkunnskapskrav

Opptakskrav: Tilsvarende som for opptak ved videreutdanning i psykisk helsearbeid eller master i psykisk helse. Ingen krav til forkunnskaper utover opptakskravet til studiet master i psykisk helse eller videreutdanning i psykisk helsearbeid ved NTNU. Studenter ved videreutdanning i psykisk helsearbeid og master i psykisk helse ved NTNU Trondheim vil bli prioritert. Dersom det er ledig plass kan søkere med annen relevant utdanning på minimum bachelornivå tas opp etter individuell vurdering.

Faglig innhold

Emnet fokuserer på sentrale sider ved psykisk helse hos mennesker med rusproblemer. Det tar opp forståelsesmodeller, organisering og utviklingstrekk på rusfeltet. Videre omfatter emnet ulike behandlingstilnærminger, forebyggende arbeid og brukermedvirkning innenfor fagområdet psykisk helse og rus.

Kursmateriell

Pensumliste legges ut i Blackboard før oppstart av emnet.

Læringsutbytte

Kunnskap Etter å ha fullført og bestått MDV6404 skal studenten kunne:<ul><li>ha avansert kunnskap om sentrale tilnærminger og forsvarlig helsehjelp til voksne med rusmiddelproblemer, herunder forebygging, tidlig intervensjon, screening og behandling i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten</li><li>ha inngående kunnskap om betydningen av komorbide lidelser og spesielt samtidige psykiske lidelser (rus- og psykisk lidelse/ROP)</li><li>kan anvende kunnskap om sentrale føringer for forsvarlig helsehjelp til personer med rusmiddellidelser</li><li>ha inngående kunnskap om bruker- og pårørendeperspektiv innenfor fagområdet psykisk helse og rus</li></ul>Ferdigheter Etter å ha fullført og bestått MDV6404 skal studenten kunne:<ul><li>analysere og forholde seg kritisk til ulike metoder rettet mot rusmiddellidelser</li><li>bruke relevante kunnskapsbaserte metoder i helsehjelpen til personer med rusmiddellidelser</li></ul>Generell kompetanse: Etter å ha fullført og bestått MDV6404 skal studenten kunne:<ul><li>analysere og velge relevante og kunnskapsbaserte hjelpemetoder knyttet til screening/kartlegging, forebygging, tidlig intervensjon og behandling av rusmiddellidelser </li><li>anvende sine kunnskaper og ferdigheter om helhetlige hjelpetiltak til personer med rusmiddellidelser.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen foregår i samlinger gjennom semesteret. Studieformer er forelesninger, gruppearbeid og seminarer. Det vil bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike temaene. Studentene arbeider individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Undervisningen vil foregå på norsk. Litteratur kan være på engelsk og norsk.Det er plass til 50 studenter på emnet. Ved mindre enn 12 påmeldte vil det bli vurdert om emnet gjennomføres.

Rus og psykisk helsearbeid

Helsevitenskap

Psykisk helse - masterstudium

Videreutdanning, psykisk helsearbeid

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22746)/FieldValuesAsText

studentene er heterogene med ulik utdannelse og yrkeserfaring/jobb. Dette gjør at noen studenter tidligere har ønsket:<ul><li>mer klinisk vektlegging i undervisningen (med kasus etc)</li><li>mer om folkehelseperspektivet (inkludert forebygging) og forståelse av rusmiddelproblemer.</li><li>noen har samtidig uttrykt misnøye med at pensum fra boken 'Kombinerte behandlingstilttak til personer med rus- og samtidig psykisk lidelse' var for klinisk og for rettet mot spesialisthelestjeneste tilbudet.</li><li>mer undervisning og hjelp mht hvordan å besvare eksamensbesvarelser (hjemme-eksamen).</li></ul> Emneleder har over de siste 5 årene spisset pensum og forelesninger mer mot rusmiddelproblemer og nedtonet psykiske vansker. Det er samtidig et overordnet mål å utvikle emnet mer innen en rusmedisinsk ramme. For å redusere det kliniske og vektlegge det rusmedisinske tok emneleder denne gangen vekk pensum fra boken 'Kombinerte behandlingstiltak...' og erstattet denne med et større pensum bok-kapittel om biomedisinske aspekter. det ble også innhentet eksern foreleser om biomedisinsk/nevrobiologsk forståelse av rusmidlers virkninger og avhengighet. Årets eksamensoppgave ble også vinklet mot dette temaet. I tillegg ble det denne gangen gitt en ekstra undervisningstime (3 timer totalt) om hvordan å besvare eksamensoppgaver fordi dette har vært et gjennomgående ønske fra studentene.

Læringsutbyttebeskrivelse: Disse er ikke endret og ble tydelig kommunisert til studentene i undervisningen. Det vurderes at læringsmålene er godt dekket i pensum og undervisning. man bør vurdere å endre fagemnets navn for å spisse dette mer mot det rusfaglige og mindre mot det psykiatri-faglige. All undervisning ble gjennomført digitialt og fysisk.I første undervisnings-bolk (første uke) var det fokus på gjennomgang av basal-fag basert på pensum. I andre undervisnings-uke var det fokus på møte med ulike deler av praksis-feltet (ulike deler av spesialisthelsetjenesten og kommunehelse-tjenesten, møte med pårørende og brukere).\ hvor det hovedsaklig var eksterne forelesere. få studenter møtte opp fysisk (ca 10%). Forelesernes klare erfaring var at de studentene som møtte opp fysisk på undervisningen var mer aktive ifm spørsmål og svar og drøftinger i plenum, enn de som deltok digitalt. De i salen/auditoriet bidro til at undervisningen ble bedre. Det ble gjennomført studentevaluering. alle fikk utdelt et skjema med graderte spørsmål (fra 0 kjedelig til 10 inspirerende) om emnet i sin helhet, om introduksjosndelen, samt åpne kommentarer om forbedrings- og bevaringsoråder.de studentene som deltok digitalt fikk tilsendt skjemaet på imail samt at det ble lagt ut på BB. kun 6 studenter leverte skriftlige vurderinger. noen sa muntlig at emnet var lærerikt og nyttig og hadde gode forelesere. en student sa at lærebok-kapittelet om nevrobiologi (fra Mørland &amp; Waal boken) var tunglest og vanskelig å forstå . Flere i auditoriet nikket samtykkende til dette. Gjennomsnittlige skriftlige skårer i de skriftlige evalueringene grad av inspirerende fra 0 til 10)emnet helhetlig - 8.0Emnets innhold - 7.6Intro-delen (første uke) - 7.0forelesninger - 8.0 Bevaringsområder:positivt med mye besøk og forelesere fra praksisfeltet ;liker pensum og det å ha ekstere ulike forelesere; brukerperspektivet; veldig rab gjennomgang av eksamen; utbytte av gjennomføringen av helsehjelpen til rusmiddelavhengige i praksis; at ulike helseaktører fra praksisfeltet kommer og forteller om deres jobb og hva de gjør; Forbedringsområder:ønsker mer veiledning om eksamensbesvarelser; ønsker mer om nasjonale tiltak andre deler i landet - for mye fra midt-norge; ønsker mer om motiverende intervju og kognitiv terapi; det kunne vært lengre undervisningsdager i 2.re samling/undervisningsuke; noen ganger litt for mye lokalt fra Trondheim men det var samtidig veldig interessant; det ble noe rot med den digitale teknologien og en gang mistet hjemme-studentene 10-15 minutter av første del av en forelesning. Forelesningene:engasjerte; gode kilder; Oppsummering/emnevurderingStudentenes evaluering av emnet er gjennomgående tllfredsstillende og det fremkommer ikke alvorlig kritikk/misnøye. det er vanskelig å imøtekomme ønsker om å få eksterne forelesere fra andre deler av landet, men foreleserne kan opppmuntres til å ha et mer nasjonalt perspektiv. det er også vanskelig å gjøre et så lite fagemne mer klinisk-praktisk da det vil avgrense for mye og gå ut over andre temaer. Fagets emnelansvarlig er enig i at bok-kapittelet om nevrobiologi i pensum er for tunglest og vanskelig tilgjenngelig for mange studenter, og at man i fremtiden bør forsøke å finne et bedre alternativ her. Studentene ønsker norsk pensum litteratur. det vurderes at fagemnet er populært med mange påmeldte studenter (ca 50 i starten) og karakterene har blitt bedre etter at de fikk mer undervisning om hvordan å besvare eksamensoppgaver. Flere gjesteforelsere gav uttrykk for ønske om flere fysisk oppmøtte og en var skuffet over at så få studenter deltok i digitale break-out rooms for å gjennomføre gruppeøvelser. Studentene ønsker å ha valget mellom fysik oppmøte eller digital deltagelse, og dette bør man derfor fortsette med å tilby dem så lenge dette dekker læringsmålene.

emneansvarlig vurderer å endre navnet på emnet fra 'rus- og psykisk helsearbeid' til 'rusmiddelproblemer og avhengighet' (eller 'rus- og avhengighetsmedisin') fordi dette er mer i samsvar med emnets innhold.

Individuell hjemmeeksamen, varighet 3 dager. Bokstavkarakterer.

Opptakskrav: Tilsvarende som for opptak ved videreutdanning i psykisk helsearbeid eller master i psykisk helse. Ingen krav til forkunnskaper utover opptakskravet til studiet master i psykisk helse eller videreutdanning i psykisk helsearbeid ved NTNU. Studenter ved videreutdanning i psykisk helsearbeid og master i psykisk helse ved NTNU Trondheim vil bli prioritert. Dersom det er ledig plass kan søkere med annen relevant utdanning på minimum bachelornivå tas opp etter individuell vurdering.Det er plass til 50 studenter på emnet. Ved mindre enn 12 påmeldte vil det bli vurdert om emnet gjennomføres.

Emnet fokuserer på sentrale sider ved psykisk helse hos mennesker med rusproblemer. Det tar opp forståelsesmodeller, organisering og utviklingstrekk på rusfeltet. Videre omfatter emnet ulike behandlingstilnærminger, forebyggende arbeid og brukermedvirkning.

Kunnskap Etter å ha fullført og bestått MDV6404 skal studenten ha:<ul><li>kunnskap om sentrale tilnærminger og forsvarlig helsehjelp til mennesker med rusmiddelproblemer og til mennesker med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP), herunder forebygging, tidlig intervensjon, screening og behandling i kommuner og spesialisthelsetjenesten</li><li>generell relevant kunnskap om brukerperspektiv, kommunikasjon, samhandling og relasjonsorientert helsearbeid knyttet til mennesker med rusmiddelproblemer</li></ul>Ferdigheter Etter å ha fullført og bestått MDV6404 skal studenten:<ul><li>kunne reflektere kritisk over hvordan ulike metoder kan hjelpe mennesker som har rusmiddellidelser og ROP-lidelser</li><li>kjenne til sentrale føringer for hva som er forsvarlig hjelpetiltak og helsehjelp til personer med rusmiddellidelser og ROP-lidelser.</li><li>kunne selvstendig anvende relevant kunnskap om helhetlige hjelpetiltak til personer med rusmiddellidelser og ROP-lidelser</li></ul>Generell kompetanse: Etter å ha fullført og bestått MDV6404 skal studenten kunne:<ul><li>reflektere over egne holdninger i møtet med mennesker med rusmiddellidelser og ROP-lidelser</li><li>kritisk analysere og velge relevante og kunnskapsbaserte hjelpemetoder knyttet til screening/kartlegging, forebygging, tidlig intervensjon og behandling av rusmiddellidelser og ROP-lidelser</li><li>bidra til å vurdere hva som er relevante kunnskapsbaserte metoder i helsehjelpen til personer med rusmiddellidelser og ROP-lidelser</li></ul>

Emnet går over ett semester og gis i samlinger. Studieformer er forelesninger, gruppearbeid og seminarer. Det vil bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike temaene. Studentene arbeider individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Undervisningen vil foregå på norsk. Litteratur kan være på engelsk og norsk.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17264)/FieldValuesAsText

:Både det å gi mer undervisning i hvordan å besvare eksamensoppgaver, samt å få en lege med doktorgrad i rusmedisin som underviser i nevro/biokjemi, er fulgt opp fra forrige handlingsplan/tiltak. Denne gangen ble første undervisnings-bolk (første uke) ble gjennomført digitalt og med fokus på gjennomgang av basal-fag basert på pensum. Andre undervisnings-uke ble gjennomført digitalt med mulighet for oppmøte i auditorium (påmelding, testing, munnbind etc), og hadde fokus på møte med ulike deler av praksis-feltet (ulike deler av spesialisthelsetjenesten og kommunehelse-tjenesten, møte med pårørende og brukere). Svært få studenter benyttet muligheten til å møte opp fysisk i auditoriet. I motsetning til studentene som deltok digitalt, var de få som møtte opp fysisk på undervisningen aktive mht å stille spørsmål og besvare spørsmål. Emneansvarlig forsøkte flere ganger å dele studentene inn i digitale grupper (break-out rooms med ca 5 i hver gruppe) og gi dem gruppeøvelser knyttet til forelesningene. Dette fungerte dårlig da kun 1/2 av studentene deltok i disse øvelsene. Og de få som deltok ble følgelig med i små grupper med få deltakere. Det ble også forsøkt å dele dem opp i break-out rooms med bare 2 deltakere, men også da logget bare halvparten seg inn. Emneansvarlig spurte studentene om hva som var årsaken til dette, og noe svarte at de ikke kjente noen andre på studiet og ikke ønsket å møte fremmede i gruppe og samtidig vise seg selv frem på video i en hjemmekontor-situasjon. Dette førte til at gjesteforelesere også avlyste gruppeøvelser. U.t. vurderer at dette kan ha bidratt til redusert læringsutbytte mht studentenes forståelse av faget. Det ble gjennomført en emneevaluering på siste undervisningsdag. Det var satt av 30 minutter til å gi muntlige tilbakemeldinger. Dessverre logget ¾ av de ca 50 studentene av da denne evalueringen startet. Studentene ble spurt om tilbakemeldinger på bevaringsområder og forbedringsområder knyttet til pensum, undervisning, forelesere, teknologi og digitale metoder, etc. Her er en oppsummering av det som ble vektlagt av studentene: ·        Savner pensum og forelesninger om minoritetsgrupper (ingen konkrete forslag ut over dette). ·        Ønskelig med mer balanse mellom teori og praksis (ingen konkrete forslag ut over dette).	 Flere studenter sa at de var tilfreds med undervisningens innhold og temaene. Spesielt fremhevet noen av det var kjekt å møte brukere og pårørende. ·        Studentene liker at praksisfeltet er koblet på undervisningen·        En student ønsket mer om kommunalt oppsøkende hjelpearbeid med rusmiddelavhengige (de ‘tyngste’ misbrukerne). ·        Bred enighet om at det audiovisuelle utstyret ikke fungerte godt nok ifm med både digital og fysisk undervisning den siste uken. IT folk dukket ikke opp som avtalt og man måtte ringe dem vente på dem. Forelesningen i ØH auditoriet måtte avlyses da det der manglet mikrofonutstyr (og dette hadde IT hatt kjennskap til lenge før uten at de sa ifra om dette).·        Noen studenter savner mer case-arbeid i grupper.

: Læringsmålene er ikke endret og ble tydelig kommunisert til studentene i undervisningen. Det vurderes at læringsmålene er godt dekket i pensum og undervisning.

Første undervisnings-bolk (første uke) ble gjennomført digitalt og med fokus på gjennomgang av basal-fag basert på pensum. Andre undervisnings-uke ble gjennomført digitalt med mulighet for oppmøte i auditorium (påmelding, testing, munnbind etc), og hadde fokus på møte med ulike deler av praksis-feltet (ulike deler av spesialisthelsetjenesten og kommunehelse-tjenesten, møte med pårørende og brukere). se vurdering av hvordan den digitale undervisningen fungerte i feltet 'generelt' over.

Det vurderes at tre-dagers hjemme-eksamen på ca 3000 ord er en relevant måte å vurdere læringsmål, undervisnings- og læringsaktiviteter på.

Individuell hjemmeeksamen  varighet 3 dager. Bokstavkarakterer.


Opptakskrav: Tilsvarende som for opptak ved videreutdanning i psykisk helsearbeid eller master i psykisk helse.
Ingen krav til forkunnskaper utover opptakskravet til studiet master i psykisk helse eller videreutdanning i psykisk helsearbeid ved NTNU. For oppstart av emnet kreves minimum 12 og maksimum 50 studenter. Studenter ved videreutdanning i psykisk helsearbeid og master i psykisk helse ved NTNU Trondheim vil bli prioritert. Dersom det er ledig plass kan søkere med annen relevant utdanning på minimum bachelornivå tas opp etter individuell vurdering.

Emnet fokuserer på sentrale sider ved psykisk helse hos mennesker med
rusproblemer. Det tar opp forståelsesmodeller, organisering og utviklingstrekk på rusfeltet. Videre omfatter emnet ulike behandlingstilnærminger, forebyggende arbeid og brukermedvirkning.

Emnet går over ett semester og gis i samlinger. Studieformer er forelesninger, gruppearbeid og seminarer. Det vil bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike temaene. Studentene
arbeider individuelt og i arbeidsgrupper med litteraturstudier og drøfting av problemstillinger. Undervisningen vil foregå på norsk. Litteratur kan være på engelsk og norsk.


Kunnskap
Etter avsluttet emne skal studenten ha:
-kunnskap om sentrale tilnærminger og forsvarlig helsehjelp til mennesker med rusmiddelproblemer og til mennesker med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP), herunder forebygging, tidlig intervensjon, screening og behandling i kommuner og spesialisthelsetjenesten
-generell relevant kunnskap om brukerperspektiv, kommunikasjon, samhandling og relasjonsorientert helsearbeid knyttet til mennesker med rusmiddelproblemer 

Ferdigheter
Etter avsluttet emne skal studenten:
-kunne reflektere kritisk over hvordan ulike metoder kan hjelpe mennesker som har rusmiddellidelser og ROP-lidelser
-kjenne til sentrale føringer for hva som er forsvarlig hjelpetiltak og helsehjelp til personer med rusmiddellidelser og ROP-lidelser.
-kunne selvstendig anvende relevant kunnskap om helhetlige hjelpetiltak til personer med rusmiddellidelser og ROP-lidelser

Generell kompetanse:
Etter avsluttet emne skal studenten kunne:
-reflektere over egne holdninger i møtet med mennesker med rusmiddellidelser og ROP-lidelser
-kritisk analysere og velge relevante og kunnskapsbaserte hjelpemetoder knyttet til screening/kartlegging, forebygging, tidlig intervensjon og behandling av rusmiddellidelser og ROP-lidelser
-bidra til å vurdere hva som er relevante kunnskapsbaserte metoder i helsehjelpen til personer med rusmiddellidelser og ROP-lidelser

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11685)/FieldValuesAsText

Rus og psykisk helsearbeid - MDV6404