0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det er ikke gjort vesentlige endringer i emnets innhold eller pedagogisk opplegg. Det eneste som er justert er at det i år ble lagt mer fokus på øvingsoppgaver fremfor forelesninger. Pensum i emnet dekkes av øvingsoppgavene og er dermed direkte eksamensrettet.I emneevalueringen er det et gjennomgående ønske fra studentene å få tilgang til bedre læremateriell, samt en komplett formelsamling. Dette vil det bli arbeidet med videre.

Dette er et felles emne for 3 relativt ulike studieprogram (Fornybar energi, maskin og skipsdesign). Det er en stor utfordring da disse programmene har relativt ulik fagkombinasjon og motivasjon inn til dette emnet. Dette er det forsøkt å bruke på en positiv måte gjennom et relativt stort prosjektarbeid, der vi blander studentene på gruppene. Det er første året at vi setter opp gruppene blandet på denne måten, og erfaringen er at det har fungert mye bedre enn foregående år da studentene har valgte sine egne grupper.Men til tross for at det er noe faglig overlap med andre emner som de ulike programmene har gjennomført, så vises dette lite på resultatene på eksamen. Dette tyder på denne faglige overlappingen ikke har noen vesentlig betydning for den overordnede faglige utviklingen til studentene. Når det gjelder studentenes oppnåelse av læringsutbytte henvises det til karakterstatistikken med 14% stryk og ca.30% på E og F. Disse studentene kan nok dessverre relateres til svært lavt fremmøte til de ordinære undervisnings- og øvingsaktivitetene. Oppmøte til prosjektarbeid i gruppene har derimot vert svært godt, så hvordan vi kan få disse studentene til å bli mer aktive og ta større ansvar for egen læring har jeg ikke noe god svar på. Samt at det nok til en viss grad er slik at noen av disse studentene også delvis er "gratispassasjerer" på prosjektarbeidet. Derfo er eksamen viktig for å yte rettferdighet til de hardt arbeidende studentene.

NTNU:TIA:REST

Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk

Department of Ocean Operations and Civil Engineering

Hjelpemidler iht. emnebeskrivelse

Norsk

Mer om vurdering

4 timer skriftlig skoleeksamen.Tillatte hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen: Teknisk formelsamling med tabeller og kalkulator. Utsatt eksamen gjennomføres som muntlig eksamen med varighet ca.20 minutter.

Faglig innhold

Emnet inneholder energi og energiomforming innenfor sammensatte energisystemer som består av: - Mekanisk effektoverføring (roterende og lineær bevegelse). - Hydraulisk og pneumatisk effektoverføring (oljehydraulikk). - Elektrisk effektoverføring (likestrøm og vekselstrøm). Emnet omhandler først og fremst ulike energiformer og sammenhenger mellom disse; potensiell og kinetisk energi, samt omformingen av disse energiformene. Systemtekniske prinsipper: Sammensatte systemer. Grensesnitt og interaksjon. Modellering og simulering av dynamiske systemer. Mekaniske energi og effektoverføring både lineært og roterende, samt overføring til hydraulisk og elektrisk energi og lagring av energi i ulike former. Den hydrauliske delen omhandler også grunnleggende forståelse: hydrostatikk, hydrodynamikk, impuls-satsen, tap i systemer med rør, ventiler/komponenter. Emnet omhandler også styringstekniske grunnprinsipper for å regulere energioverføring: instrumenteringsteknikk, regulatorer og logiske styringer.

Læringsutbytte

Kunnskaper: Kandidaten - har grunnleggende kunnskaper om energi, energiomforming og energioverføring. - har kunnskap om hydraulisk, elektrisk og mekanisk energioverføring. - har grunnleggende forståelse av sentrale energiomformere, virkningsgrader og tap. - har grunnleggende kunnskap om styre- og reguleringstekniske systemer. - har oversikt over de sentrale elementene innen måleteknikk og instrumentering av energisystemer -og maskiner. Ferdigheter: Kandidaten - kan utføre analyser av energiflyt i sammensatte energiprosesser - maskiner. - kan designe enkle energiprosesser med maskiner som omfatter flere ulike energiformer. - kan vurdere ulike energiformer i forhold til ulike anvendelser. - kan vurdere, velge og dimensjonere komponenter til sammensatte maskiner. - kan vurdere/velge ulike styrings og reguleringsløsninger for ulike systemer og maskiner. Generell kompetanse: Kandidaten - har god forståelse for riktig og effektiv anvendelse av energi. - har forståelse av at tverrfaglighet er nødvendig for å utvikle gode systemløsninger. - ser sammenhenger mellom ulike energiformer og hvordan disse omformes og brukes.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, demonstrasjoner og arbeid med øvingsoppgaver individuelt og prosjektoppgaver i grupper. Det legges stor vekt på praktiske eksempler og øvingsoppgaver. Prosjektoppgaven utføres i grupper på 2-3 studenter.7 av 10 øvinger skal være innlevert.

Oblig

Energioverføring og styring av maskinerisystemer

Marin teknologi

Bachelor i ingeniørfag - skipsdesign

Bachelor i ingeniørfag - fornybar energi

Bachelor i ingeniørfag - maskin

Bachelor i ingeniørfag - Produkt og systemdesign

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22687)/FieldValuesAsText

Dette er et emne som opprinnelig var utviklet for ingeniør "maskin" og "skipsdesign". De siste 2 årene har vi også utvidet tilbudet til ingeniør "fornybar energi". Dette har ført til en del ekstra utfordringer som det også fremgår av evalueringsrapporten (spørreundersøkelsen) som er vedlagt. Tilbakemeldingene er positive, men studentene gir oss noen negative kommentarer som går på: <ul><li>Det blir litt for mye faglig overlapp i forhold til andre emner</li><li>Undervisningsarealet er litt sprengt. (for mange studenter i forhold til romkapasitet).</li><li>De etterlyser også tilgang til bedre læremateriell (pensumlitteratur)</li></ul> Det mest positive er at vi dette året på tross av pandemien og i motsetning til 2021, klarte vi i år å gjennomføre fysiske læringsaktiviteter på campus inklusive prosjektarbeid i laboratorier. Dette var studentene svært fornøyde med.

Emnet er lagt opp etter prinsippet om "learning by dooing" og "prosjektbasert læring". Derfor er det gjennomført som relativt korte temaforelesninger med påfølgende øvingsoppgaver. Så knyttes læringen til at de skal gjennomføre et utviklingsprosjekt som en rød tråd som knytter fagstoffet sammen. Med så stor bredde i bakgrunn hos studentene, så er det en stor utfordring å finne felles nevner og felles nivå. Her ligger det et potensiale i at prosjektarbeidet legger opp til at studentene lærer av hverandre på tvers av studieprogrammene. I tillegg til kunnskapselementene i LUB-eme (læringsutbyttebeskrivelsene), så trener de på "soft-skils" som å samarbeide, organisere, kommunisere og formidle. Det kan oppfattes som om det faglige læringsutbyttet er for lavt (kunnskapsdelene), og det er kanskje riktig. Læringsutbyttet blir målt gjennom en grupperaport 1/3 og en skriftlig eksamen 2/3. Utfordringen dette året er at skriftlig hjemmeeksamen fungerer dårlig hvis man ikke legger inn et relativt stort arbeid i eksamensformen. Det innrømmes at det har sviktet litt på evalueringsform, og at det skal endres til neste gang emnet kjøres.

Som det fremgår av vedlagt spørreundersøkelse, så er de aller fleste studentene svært fornøyde med måten undervisningen er organisert på. Prosjektarbeid oppleves som motivasjon for læring. Utfordringen er å ballansere dette mot kunnskapsdelene i LUB. Men det er noen svært få studenter dette ikke passer for, og de uttrykker at de er svært missfornøyde. De vil heller ha den tradisjonelle forelesningsbaserte undervisningen eller bare en pensumliste som de kan studere etter helt på egen hånd. Disse få studentene har vi dessverre ikke et godt alternativ til i dette emnet. Konkrete justeringer som vil bli gjort til neste år:<ol><li>Forbedring av undervisningsmateriell (kontinuerlig prosess)</li><li>Forbedring av øvinger - lage bedre løsningseksempler, samt bruke tid til fysisk gjennomgang.</li><li>Kjøre "tvungen" gruppeinndeling for å stimulere til mer tverrfaglige grupper. </li></ol>

Tillatte hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen: Teknisk formelsamling med tabeller og kalkulator. Utsatt eksamen gjennomføres som muntlig eksamen med varighet ca.20 minutter.

Bachelor i ingeniørfag, maskin

Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17205)/FieldValuesAsText

Dette er et nytt emne som er kjørt første gang. Emnet undervises til studenter fra 3 studieprogrammer (maskin, skip og fornybar energi), og er derfor tverrfaglig tilpasset gjennom case.Emnet ble delvis rammet hardt av corona epedemien og restriksjoner, der dessverre praktiske øvinger delvis fallt ut våren 2021. Emnet består av en teoretisk del med forelesninger og øvinger, samt en prosjekt-del der studentene skal bruke kunnskapen i en mer kontekstuell virkelighet. Intensjonen med dette prosjektet er god, men desverre ble dette delvis amputert på grunn av corona. Spesielt gjaldt dette en praktisk del der studentene laget prototyper som de testet i laboratoriet. Det ver noen grupper (ca.halvparten) som gjennomførte dette på en ypperlig måte, mens de andre valgte en mer teoretisk angrepsmåte. Totalt sett er planen å videreføre konseptet, og da forhåpentligvis uten pandemirestriksjoner neste semester.

Læringsutbyttebeskrivelsene er nye og utviklet høsten 2020 - og anses som både oppdaterte og relevante.Læringsutbytte er kommunisert gjennom emnebeskrivelsen som blir grundig gjennomgått i starten av semesteret.Emnet er koblet til tidligere emner der studentene i dette emnet utfordres til å utøve den kunnskape de har ervervet seg tidligere.Prosjektarbeidet er også delvis koblet til to andre emner gjennom tverrfaglighet mellom 3 studieprogrammer.

Emnet undervises som forelesninger med etterfølgende relevante øvingsoppgaver som dekker kunnskapselementeneProsjektoppgaven utføres i grupper på 3-5 studenter, og dette stimulerer til tverrfaglig samhandling og samarbeid om problemløsing.Studentenes egeninnsats/motivasjon varierer noe, men stort sett oppleves den som god. Spesielt er innsatsen på prosjekt-delen meget god for de gruppene som valgte å gjøre en praktisk oppgave i laboratoriet.læringsmiljøet er meget godt, med svært gode laboratorier spesielt.

Tillatte hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen: Teknisk formelsamling med tabeller og kalkulator.

Utsatt eksamen gjennomføres som muntlig eksamen med varighet ca.20 minutter.

Emnet inneholder energi og energiomforming innenfor sammensatte energisystemer som består av: 
- Mekanisk effektoverføring (roterende og lineær bevegelse).
- Hydraulisk og pneumatisk effektoverføring (oljehydraulikk).
- Elektrisk effektoverføring (likestrøm og vekselstrøm).
Emnet omhandler først og fremst ulike energiformer og sammenhenger mellom disse; potensiell og kinetisk energi, samt omformingen av disse energiformene.  Systemtekniske prinsipper: Sammensatte systemer. Grensesnitt og interaksjon. Modellering og simulering av dynamiske systemer.
Mekaniske energi og effektoverføring både lineært og roterende, samt overføring til hydraulisk og elektrisk energi og lagring av energi i ulike former. Den hydrauliske delen  omhandler også grunnleggende forståelse: hydrostatikk, hydrodynamikk, impuls-satsen, tap i systemer med rør, ventiler/komponenter. 
Emnet omhandler også styringstekniske grunnprinsipper for å regulere energioverføring: instrumenteringsteknikk, regulatorer og logiske styringer. 



Forelesninger, demonstrasjoner og arbeid med øvingsoppgaver individuelt og prosjektoppgaver i grupper. Det legges stor vekt på praktiske eksempler og øvingsoppgaver. Prosjektoppgaven utføres i grupper på 2-3 studenter.

Kunnskaper: 
Kandidaten
- har grunnleggende kunnskaper om energi, energiomforming og energioverføring.
- har kunnskap om hydraulisk, elektrisk og mekanisk energioverføring.
- har grunnleggende forståelse av sentrale energiomformere, virkningsgrader og tap.
- har grunnleggende kunnskap om styre- og reguleringstekniske systemer.
- har oversikt over de sentrale elementene innen måleteknikk og instrumentering av energisystemer -og maskiner.

Ferdigheter: 
Kandidaten 
- kan utføre analyser av energiflyt i sammensatte energiprosesser - maskiner.
- kan designe enkle energiprosesser med maskiner som omfatter flere ulike energiformer.
- kan vurdere ulike energiformer i forhold til ulike anvendelser.
- kan vurdere, velge og dimensjonere komponenter til sammensatte maskiner.
- kan vurdere/velge ulike styrings og reguleringsløsninger for ulike systemer og maskiner.

Generell kompetanse: 
Kandidaten 
- har god forståelse for riktig og effektiv anvendelse av energi.
- har forståelse av at tverrfaglighet er nødvendig for å utvikle gode systemløsninger.
- ser sammenhenger mellom ulike energiformer og hvordan disse omformes og brukes.


8 Øvinger

Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11618)/FieldValuesAsText

Energioverføring og styring av maskinerisystemer - MASA2042