0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Tiltak som er fulgt opp fra forrige evaluering: De kommentarene Monica Norvik hadde i forrige evaluering er ikke relevante lengre (de handlet om integrering med dysfagi-emnet som gikk samtidig høsten 2019).

Emneansvarligs vurdering av kvaliteten i emnet:Dette semesteret har undervisningen vært både fysisk, digital og hybrid. Både fysiske og digitale forelesninger har fungert greit (selv om fysiske er å foretrekke). Hybridforelesningene, hvor noen sitter på campus og andre sitter hjemme har fungert mindre bra. – Både for dem som satt hjemme og for studentene som er fysisk til stede.Det ser ut til at de ulike undervisningsaktivitetene, læringsaktivitetene og vurderingsformene har vært hensiktsmessige. Studentene satte pris på at eksamen var i form av hjemmeeksamen, men de rapporterer at engelsk litteratur kan være krevende og at pensumet er stort. Det ser videre ut til at emnebeskrivelsen samsvarte med forelesningene og at studentene var fornøyde med at forelesningene var praksisrelevante. Studentene virket motiverte, men det er ønskelig at de ikke jobber så mye som de fleste av dem gjør, utenom. De aller fleste studentene har en mer enn 50 % stilling. Jeg mener at evalueringsformene, med arbeidskrav med økende vanskelighetsgrad mellom samlingene, i tillegg til en mer omfattende hjemmeeksamen, var hensiktsmessig.I og med at dette er et samlingsbasert studium og man ikke møter studentene ukentlig gjennom semesteret, har jeg etterstrebet at forelesningene lå nokså tett opptil pensum, samtidig som de skulle være praksisnære (med eksempler fra egen praksis) og forskningsbaserte, basert på både egen og andres forskning. Dette opplevde jeg som vellykket og ut fra studentevalueringen ser det ut til at studentene er enig. I tillegg hadde vi arbeidskrav med økende krav til kunnskap og selvstendighet. Det ser ut som om dette også fungerte for studentene.Det opplevdes svært positivt at jeg, som emneansvarlig, hadde møte med referansegruppa underveis. På denne måten fikk jeg tilbakemelding fra studentene og kunne justere opplegget mitt i henhold til behovene deres. Alt i alt synes jeg/Norvik dette var et vellykket emne, med engasjerte studenter.

Emnerapportens datagrunnlag (hvilke data er lagt til grunn for vurderingen, f.eks. referat fra referansegruppemøter, spørreundersøkelser, karakterer):Emnerapporten baserer seg på referansegrupperapport og møter med referansegruppa.

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Norsk

Mer om vurdering

Faglige krav for å bli vurdert og for å få avlegge eksamen: Du må ha deltatt i 80 % av undervisningen. Det er kun egen og barns sykdom eller lignende, som er gyldige fraværsgrunner.For å få gå opp til eksamen må du ha bestått praksis og fått godkjent to obligatoriske mappeoppgaver. De to oppgavene er kasusrelatert og forankret i teori. Oppgavene skrives og leveres i forbindelse med samling 2 og 3. Omfang av mappeoppgave 1: 600 - 1 200 ord.  Omfang av mappeoppgave 2: 1 780 - 2 980 ordAvsluttende eksamen: Hjemmeeksamen på én uke. Oppgaven bygger innholdsmessig videre på de to obligatoriske mappeoppgavene. Omfang på hjemmeeksamen: 5 900 - 7 100 ord. Skrifttype Verdana, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.Karakterskala for hjemmeeksamen: A-FHjelpemidler ved avsluttende eksamen: FaglitteraturVekting av avsluttende eksamen: 100 %

Forkunnskapskrav

Forutsetter opptak til masterprogrammet i logopedi. 

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i de ulike språkvansker og følgetilstander som oppstår etter hjerneslag, traumatisk hjerneskade eller demens. Ulike kartleggings- og undervisningsmetoder for rehabilitering blir gjennomgått.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og plenumsdiskusjoner. Emnet har obligatoriske arbeidskrav. Det forutsettes at alle studenter regelmessig bruker gjeldende læringsplattform. 

Læringsutbytte

Kunnskaper: Emnet skal gi studenten grunnleggende kunnskap om teoretiske og praktiske aspekter knyttet til ulike typer språklige utfall og følgetilstander hos personer med afasi og andre personer med ervervede språk- og talevansker, metoder og verktøy for kartlegging, logopediske undervisningsmetoder og tiltak rettet mot språk- og talevansker hos personer med afasi og andre personer med ervervede skader i hjernen. Ferdigheter: Etter fullført kurs bør studenten kunne anvende ulike metoder for kartlegging for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning for personer med afasi og for personer med andre ervervede tilstander som fører til språk- og talevansker, i et kommunikativt perspektiv. Generell kompetanse:Etter fullført kurs bør studenten kunne anvende ulike metoder for identifisering og kartlegging av afasi, taleapraksi, dysartri og primær progressiv afasi, velge relevante kartleggingsverktøy og analysere kartleggingsresultater, iverksette og evaluere tiltak, samt reflektere over egen praksis og relatere den til relevant teori.

Skriftlig innlevering

Bestått praksis

80 % deltakelse i undervisningen

Ervervede språk- og talevansker med praksis

Logopedi

Logopedi - erfaringsbasert masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14319)/FieldValuesAsText

Det bør etableres kontakt med en lokal logoped sånn at man kan legge opp til noe semiarundervisning tidlig i semesteret, hvor studentene for eksempel kan møte personer med afasi før de skal ut i praksis.

Dersom undervisningen i hovedsak er fysisk, kan det forbedredes noen digitale forelesninger, slik at studentene kan se disse og forberede seg i forkant av samlingene. Dersom mesteparten foregår digitalt, er det ikke sikkert dette vil være like ønskelig for studentene. 


Ervervede språk- og talevansker med praksis - LOGO6510