0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet er gjennomført første gang høsten 2021.

Datagrunnlaget for sluttevaluering: (1) Møter og interaksjon i referansegruppa gjennom semesteret; (2) løpende tilbakemeldinger fra og interaksjon med studenter og faglærere muntlig eller i e-post-format gjennom semesteret; (3) digital, anonym spørreundersøkelse gjennomført etter semesterets slutt (kun 4 svar, men disse var til gjengjeld fyldige og i så måte nyttige); (4) referansegrupperapport. Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet: Semesteret har vært lagt opp med ei økt a 2 x 45 minutter i uka, med unntak av uke 41, som var studieuke. Vi valgte å ha undervisningsfri denne uka fordi vi hadde studenter fra ulike fakultet/institutter blant våre studenter, og noen av dem hadde andre fag/emner som la opp til studieuke denne uka. Undervisninga har vært modulinndelt i fire tematiske moduler. De tok utgangspunkt i fire påstander om forholdet mellom språk og makt som en av pensumtekstene presenterer. Selv om vi har delt inn semesteret i bolker, har temaprogresjonen også vært gjennomtenkt for å legge til rette for å bygge kunnskaper og ferdigheter gjennom hele semesteret. Vi har forsøkt å veksle mellom forelesninger, dialog/samtale i helklasse og grupper og gruppearbeid om konkrete oppgaver. Studentene har gitt tilbakemeldinger om at de har opplevd undervisninga som stukturert og godt planlagt, og særlig innslaget av dialog har blitt trukket fram som positivt og utviklende. Vurderingsformen(e) i emnet For å kvalifisere til eksamen måtte studentene (1) levere et sammendrag av en pensumtekst, og (2) bidra til en digital gruppepresentasjon knytta til en selvvalgt tekst forbundet med Stortingsvalget 2021. På sistnevnte arbeidskrav fikk de respons av emneansvarlig, med særlig blikk for hvordan de anvendte sentrale perspektiv i pensum og undervisning. Begge arbeidskravene fungerte godt, og studentene har gitt tilbakemelding om at de syntes de var konstruktive for arbeidet fram mot eksamen. Særlig formatet på gruppeoppgaven opplevde jeg som emneansvarlig som god. Studentene på emnet hadde til dels svært ulik bakgrunn når det gjaldt hvilke fag de har studert, hvor mye øving de hadde med å gjøre analyser som dette, og hvor mye trening de har i akademisk skriving. Gjennom denne hovedsakelig muntlige oppgaven opplevde jeg at gruppene fant en form og et faglig nivå som sto til forventningene våre. Ei ulempe med formatet var kanskje at de ikke fikk trening med skriftliggjøring av analyser, noe som var nødvendig til eksamen, men i et emne av denne typen og dette formatet mener jeg likevel at det var den beste løsninga. Et individuelt skriftlig arbeidskrav ville trolig ha vært svært krevende for en del av de med minst fartstid som studenter. Samarbeidet i gruppene ga, sammen med min respons, totalt sett bedre læringsutbytte enn tilfellet ville ha vært om de leverte hver sin skriftlige analyse. Ei ulempe ved årets gjennomføring var at vi måtte legge opp til digitale presentasjoner fordi deler av studentkullet var i karantene eller praksis. Det ville kommet enda mer ut av arbeidet dersom de fikk anledning til å presentere arbeidene for hverandre muntlig, og gi hverandre respons. Deling av "produktene" i Blackboard gir ikke samme mulighet for interaksjon og drøfting av arbeidene. Eksamensformen var hjemmeeksamen over fire dager. Ei uke før eksamen fikk studentene utdelt et utvalg tekster som de visste ville utgjøre ressurser for eksamen. De fikk med andre ord anledning til - og ble også oppfordret til - å forberede seg til eksamen gjennom å jobbe analytisk med disse tekstene. Tilbakemeldinga fra studentene på denne løsninga var god, og jeg opplevde også selv at en del kom lenger i de faglige resonnementene under eksamen enn hva en kunne forvente om tekstene var ukjente. En tanke som har meldt seg i forbindelse med gjennomføring og sensur av eksamen, er om emnet hadde vært tjente med karakterordninga bestått/ikke bestått. Det var studenter som gjennomførte hele emnet med alle arbeidskrav og deltakelse i undervisning, men som trakk seg fra eksamen i frykt for at karakteren kunne komme til å skade snittet deres. Dette ville en kunne unngå delvis gjennom annen karakterordning. Bakdelen er at en kanskje ville kreve mer for bestått enn f.eks. E, men det er likevel grunn til å vurdere det. En kan også vurdere å gå over til semesteroppgave som vurderingsform. Dette er ei vurderingsform som kanskje ville gjøre det mulig for flere å gjennomføre eksamen, siden arbeidet med den da kan legges til perioder av semesteret da en ikke har så mye annet. Flere av studentene som tok eksamen, tok dette emnet "oppå" vanlig studieprogresjon, og måtte disponere mest tid og krefter til de obligatoriske emnene sine. Annen eksamensform ville kanskje kunne gjøre det lettere for disse studentene å jobbe fokusert med eksamensoppgaven, noe det jo kan være læring i, til tross for at det er snakk om ei summativ vurdering. Vurdering av læringsmiljøet i emnet (1) Fravær/tilpasninger for praksis: Mye av undervisninga har vært strømma live i tilegg til å være fysisk for å legge til rette for studenter i karantene, og for studenter i praksis. Det har vært krevende å få undervisninga til å fungere optimalt med så pass høyt fravær av ulike årsaker, men vi opplever at studentene har stått på for å gjøre det beste ut av det, og det at så mange har uttrykt ønske om å få følge undervisninga hjemmefra og fra praksisskolene, tilsier at undervisninga har blitt opplevd som nyttig. Vi har imidlertid stilt oss spørsmålet om det ville ha vært bedre å blokke mer undervisning i de ukene som ingen hadde praksis. Vi fikk eksplisitt beskjed av administrasjonen om å ikke tilpasse undervisninga til praksis o.l. i denne gjennomføringa, med det resultat at vi mista nokså mange studenter gjennom semesteret (Fra 15-20 ved semesterets oppstart til 8 til eksamen). Vi har imidlertid hørt via studentene at andre åpne emner har gjort slik tilpasning, noe som utvilsomt må ha påvirka hvilke emner studentene har sett seg råd for å følge til endes. Det ville utvilsomt være et potensial for at flere studenter følger emnet dersom det ble gitt rom for tilpasninger, og det bør prioriteres å finne et tidspunkt for undervisning som ikke kolliderer med de store emnene i GLU, som en potensielt kan rekruttere en del studenter fra. Det var blant annet et stort GLU-emne i matematikk som var timeplanlagt eksakt samtidig som LÆR2005. Det falt fra tre oppmeldte studenter fra dette emnet alene etter semesterplanen ble lagt. I den grad noen studenter er i målgruppa for et emne som LÆR2005, må det være disse, som nettopp ikke har så store innslag av emner med språklig fokus i utdanninga si for øvrig, og det bør ses nærmere på timeplanlegging ved neste gjennomføring. Læringmiljøet i emnet har til tider vært noe prega av at det har vært få studenter til stede - særlig i enkelte økter hvor mange har måttet følge undervisninga digitalt eller har måttet droppe undervisning på grunn av annen undervisning eller praksis. Med ei i utgangspunktet lita gruppe, blir en sårbar for slike forhold. Studentene melder om at de synes det har vært bra at det har vært satt av tid til diskusjoner i grupper og i helklasse, og vi faglærere har også ment at dette er viktig i et emnet om denne tematikken. Det er imidlertid vanskelig å få til dette på beste vis når det er få til stede, og når undervisninga kjøres som hybrid (fysisk/digital). Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte Pensum har vært satt opp med blikk for at studentgruppa er sammensatt, og at de har hatt ulike faglige utgangspunkt. Pensum har derfor vært satt sammen av en kombinasjon av innføringslitteratur og forskningslitteratur, og vi har lagt til rette for at studentene har jobba med å skrive sammendrag av den tyngste litteraturen gjennom semesteret, gjennom det ene arbeidskravet. Samla sett har pensumutvalget har fungert ganske godt, og eksamen viste at studentene kunne gjøre bruk av pensum på alle nivå. Det kanskje mest krevende har vært å balansere pensum knytta til skolekonteksten med mer allmen litteratur om koplinga mellom språk og makt. Det har i den forbindelse vist seg å fungere godt å ha ei praktisk innretta bok med skolsk tilsnitt på pensum (Skovholt og Veums bok om kritisk literacy i klasserommet). Studentene som sikter mot en karriere i skolen har tatt med seg de skolerelaterte poengene i den, mens de øvrige studentene uansett har hatt god nytte av særlig den praktisk innretta del II av boka, der det gis innføring i ulike måter å analysere tekster på. For en del studenter har dette vært mer basalt enn nødvendig, men for noen har det vært helt nødvendig med innføring i analyse, siden enkelte kommer rett fra videregående. Det har ikke meldt seg behov for å revidere emnebeskrivelsen. Den har vært spesifikk nok, samtidig som den har åpnet for å ta studentgruppa i betraktning ved utforming av arbeidskrav og annet. Det vil trolig være nødvendig også ved eventuelle senere avviklinger, og av den grunn bør en holde fast ved den fleksibiliteten som er i beskrivelsen nå. Det har vært interessant å undervise i emnet, og ikke så vanskelig som den sammensatte studentgruppa i utgangspunktet skulle tilsi. Emnet ser ut til å ha bygget på en høvelig forståelse av studentenes forkunnskaper (eller mangel på sådan) dette studieåret, og semesterplan og pensum kan slik sett sies å være et godt utgangspunkt for videre planlegging. Både arbeidskrav og eksamensoppgaven ga muligheter for differensiert arbeid og mestring på ulike nivå, og gjennom dialogbasert undervisning ser det ut til å være godt mulig å tilpasse for en bredde av ulike fagbakgrunner og -nivå.

NTNU:TIA:REST

Institutt for lærerutdanning

Department of Teacher Education

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:Øving(er) av skriftlig eller muntlig karakter. Detaljer om omfang og form blir gitt ved semesteroppstart.Obligatoriske arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ikke godkjent.Vurderingsordning for emnet: Obligatorisk(e) øving(er) må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen.Vurderingsordning: Hjemmeeksamen (4 dager)Karakterer: Bokstavkarakterer (A-F)

Faglig innhold

Språk er uløselig forbundet med sosiale forhold, og språklige praksiser bidrar til å etablere og forsterke maktforhold både mellom individ og grupper. Ulike språklige ressurser og praksiser tilskrives ulik verdi og gir individer og grupper ulik tilgang i skolen og samfunnet. Språket er sentralt i konstruksjonen av «de andre» og dermed i diskriminering, undertrykking og utenforskap. Språk kan dessuten brukes for å tilsløre, forsterke og manipulere politiske og ideologiske budskap.Emnet Språk og makt i skole og samfunn har som mål å gi studentene teoretisk kunnskap og analytiske ferdigheter som setter dem i stand til å identifisere, beskrive og motvirke mekanismer som er involvert når makt utøves i og gjennom språk. Slik kompetanse er viktig i et stadig mer globalisert, mangfoldig, digitalt og polarisert samfunn - og dermed i skolen.

Kursmateriell

Læringsformer og aktiviteter

Arbeids- og læringsformene i emnet veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner, både i større og mindre grupper. Studentene skal gjennom emnet bruke språket aktivt i skriftlig og muntlig kommunikasjon med medstudenter og faglærere. Det er ellers ei forutsetning at studentene tilegner seg lærestoff gjennom selvstudium utenom den organiserte undervisningstida.Analyse av ulike språk- og tekstpraksiser og av framstillinger av språk, språkbruk og språkbrukere står sentralt. Ulike skolerelevante eksempel, som for eksempel elevarbeid, samtaleutdrag fra klasserommet, læremidler og læreplaner, vil utgjøre vesentlige omdreiningspunkt for analyse og refleksjon. I tillegg vil språkbruk og framstillinger av språk i samfunnet utenfor skolen, for eksempel i politisk diskurs, litteratur, film/TV og ulike populærkulturelle uttrykk, være gjenstand for analyse.

Læringsutbytte

KunnskapKandidaten<ul><li>kjenner til sentrale historiske og samtidige uttrykk for koplingene mellom språklige og sosiale forhold.</li><li>har kunnskap om sentrale spørsmål i og vesentlige teoretiske perspektiv på forholdet mellom språk og makt.</li><li>har grunnleggende kjennskap til metoder som brukes i studiet av forholdet mellom språk og makt, med vekt på sentrale språkvitenskapelige tilnærminger.</li></ul>FerdigheterKandidaten<ul><li>kan gjøre og presentere selvstendige analyser av hvordan forholdet mellom språk og makt kommer til uttrykk i utvalgte språk- og tekstpraksiser.</li><li>kan sammenfatte og bearbeide relevant fagstoff i selvstendige framstillinger.</li><li>kan reflektere over og vurdere egne og andres språklige praksiser - herunder didaktiske praksiser - som uttrykk for maktforhold.</li></ul>

Obligatorisk øving (skildra i emnebeskrivelsen)

Språk og makt i skole og samfunn

Fagdidaktikk

Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (5-årig)

Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn- masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14341)/FieldValuesAsText

Språk og makt i skole og samfunn - LÆR2005