0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

I fjor fungerte ikke de obligatoriske øvingene så bra, mest fordi studentenes tilbakemeldinger til hverandre fungerte dårlig og jeg opplevde at det var mye arbeid og uklart utbytte. I år har dette fungert mye bedre. Jeg har tydeliggjort overfor studentene at øvingene først og fremst er en måte å strukturere arbeidet med faget slik at de får en anledning til å gå dypere inn i fagstoffet og relatere det til eget prosjekt. Jeg har derfor fjernet gruppetilbakemeldinger ettersom de uansett ikke jobbet videre med utvikling av enkeltøvinger. Jeg har også gått over til å selv kun godkjenne øvingene, og kun gi tilbakemeldinger på forespørselv (dette har studentene fått tydelig beskjed om), samt tilbakemeldinger på større øvinger eller der det har vært særlig grunn til å gjøre det. Jeg føler ellers at jeg har hatt god dialog med klassen underveis i faget og klart å tilpasse til det de har hatt behov for. Jeg har supplert pensum noe fra i fjor, og disse endringene ser ut til å ha fungert bra.

Nivået på eksamenene var jevnt over høyt i år. Det indikerer at det er sammenheng mellom det vi har jobbet med i faget og vurderingen. Selv om studentene i utgangspunktet klaget over mye obligatorisk arbeid stilnet denne klaginga utover i emnet. Læringsmiljøet i klassen oppfatter jeg som godt. Pensum, sammen med studentenes selvvalgte pensum, har fungert bra ettersom de i tillegg til noen "standardreferanser" får anledning til å supplere etter eget behov. Jeg opplever også at justeringene av øvingsopplegget - altså å beholde antalelt øvinger men ikke gi tilbakemeldinger - har fungert og at funksjonen til øvingene er tydeliggjort som måte å struktuerere arbeidet med faget.

NTNU:TIA:REST

Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Department of Interdisciplinary Studies of Culture

Alle trykte og skrevne

Norsk

Mer om vurdering

Forkunnskapskrav

Krever opptak til masterstudiet i likestilling og mangfold.

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i relevante metoder for å studere ulike sosiale og kulturelle fenomen og prosesser. sosiokulturelle relasjoner og prosesser. Det undervises i sentrale aspekter ved kvalitative forskningsmetoder, som produksjon og innsamling av ulike former for datamateriale, vurdering av kvalitet og relevans, og forberedelse for videre bearbeiding (analyse). Til dette hører også tema som kildekritikk, forskningsetikk, og forskerens posisjon og rolle. 

Læringsutbytte

Mål for emnet er at studenten har kunnskap om og ferdighet til å kunne gjennomføre et metodisk opplegg for å undersøke sosiokulturelle relasjoner og prosesser.Studenter med dette emnet har kunnskaper om<ul><li>kvalitative forskningsmetoder inkludert metodologiske grunnlagsproblemer</li><li>gjennomføring av en kvalitativ metodisk forskningsprosess med vekt på ulike teknikker for produksjon og grep som kan benyttes i formidling av forskningsresultater</li><li>valg av data/kildetyper for å analysere ulike problemstillinger</li><li>innsamling av et egnet materiale</li><li>vurdering av et innsamlet datamateriale og forberedelse til analyse</li><li>forskningsetiske retningslinjer.</li></ul>Studenter med dette emnet har ferdigheter i å<ul><li>utvikle en problemstilling/forskningsspørsmål</li><li>produsere, innhente og vurdere materiale som belyser problemstillingen</li><li>klargjøre ulike typer data/kilder for videre bearbeiding</li><li>utforme en prosjektbeskrivelse.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Læringsformen er forelesninger, individuelle øvingsoppgaver og gruppearbeid. Studenter skal gjennomføre et obligatorisk praktisk øvingsopplegg som skal resultere i en prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave. Det er knyttet veiledning til obligatoriske oppgaver. På grunn av veiledningskapasiteten, er denne veiledningen ikke åpen for studenter som tidligere har fått godkjent øvingsoppgaver. Vurderingsformen er hjemmeeksamen med bokstavkarakter. Deltakelse på forelesninger er en viktig del av opplæringen og det er obligatorisk oppmøte (75 %). Studenter som ikke fyller oppmøtekravet, må søke instituttet om å få gjennomføre et kompensatorisk skriftlig arbeid.

75% oppmøte på undervisning og 100% fullføring av praktisk øvingsopplegg

Kvalitative metoder

Kjønnsforskning

Historie

Samfunnsfag

Likestilling og mangfold - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22612)/FieldValuesAsText

Tiltak

Få inn oppdatert versjon av May-Len Skilbrei sin metodebok på pensum

Endre ordlyd i første del av eksamensspørsmålet slik at det er lettere å skille gode og mindre gode besvarelser

Basert på faglæreres egenvurdering, samtaler med referansegruppa, samt en plenumsdiskusjon med klassen vil følgende justering av emnet bli vurdert til neste år: <ul><li>Det kan være hensiktsmessig å endre opplegget for øvinger. Slik det fungerte i år var det svært arbeidsintensivt både for studenter og faglærer, med noe usikkert læringsutbytte. En mulig justering kan være å kutte ned til fire litt større øvinger som er obligatoriske å levere, som får godkjent/ikke godkjent. Deretter leveres en større aggregert øving. Dette kan gjøres i to runder. Studentene får tilbakemelding fra faglærer på den aggregerte øvingen. </li></ul>

Emnet er delt inn i 12 økter, pluss tre økter med selvstudium. Studentene leverte inn 10 obligatoriske øvinger. Disse fikk de kommentarer på fra gruppa samt fra faglærere. Gjennom obligatorisk oppmøte, øvinger og mye studentaktivitet og gruppearbeid har studentene fått jobbet konkret og praktisk med de ulike elementene i metodefaget, inkludert utvikling av problemstilling og forskningsspørsmål, innhenting og bearbeiding av datamateriale, samt at studentene aktivt har forholdt seg til ulike teknikker for datainnsamling og datatyper. Det oppleves som god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og det individuelle arbeidet med masteroppgaven. Det er mange øvinger og enkelte studenter synes det er arbeidsintensivt. Eksamen fungerte imidlertid bra, og resultatene var stort sett gode. Vi har jobbet aktivt med læringsmiljøet i klassen, og samarbeidet i gruppene og tilbakemeldinger på hverandres øvinger fungerte bedre utover i semesteret.

Emnet gir en innføring i relevante metoder for å studere ulike sosiale og kulturelle fenomen og prosesser. sosiokulturelle relasjoner og prosesser. Det undervises i sentrale aspekter ved kvalitative forskningsmetoder, som produksjon og innsamling av ulike former for datamateriale, vurdering av kvalitet og relevans, og forberedelse for videre bearbeiding (analyse). Til dette hører også tema som kildekritikk, forskningsetikk, og forskerens posisjon og rolle. 

Mål for emnet er at studenten har kunnskap om og ferdighet til å kunne gjennomføre et metodisk opplegg for å undersøke sosiokulturelle relasjoner og prosesser.Studenter med dette emnet har kunnskaper om<ul><li>kvalitative forskningsmetoder inkludert metodologiske grunnlagsproblemer</li><li>gjennomføring av en kvalitativ metodisk forskningsprosess med vekt på ulike teknikker for produksjon og grep som kan benyttes i formidling av forskningsresultater</li><li>valg av data/kildetyper for å analysere ulike problemstillinger</li><li>innsamling av et egnet materiale</li><li>vurdering av et innsamlet datamateriale og forberedelse til analyse</li><li>forskningsetiske retningslinjer.</li></ul>Studenter med dette emnet har ferdigheter i å<ul><li>utvikle en problemstilling/forskningsspørsmål</li><li>produsere, innhente og vurdere materiale som belyser problemstillingen</li><li>klargjøre ulike typer data/kilder for videre bearbeiding</li><li>utforme en prosjektbeskrivelse.</li></ul>

Læringsformen er forelesninger, individuelle øvingsoppgaver og gruppearbeid. Studenter skal gjennomføre et obligatorisk praktisk øvingsopplegg som skal resultere i en prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave. Det er knyttet veiledning til obligatoriske oppgaver. På grunn av veiledningskapasiteten, er denne veiledningen ikke åpen for studenter som tidligere har fått godkjent øvingsoppgaver. Vurderingsformen er hjemmeeksamen med bokstavkarakter. Deltakelse på forelesninger er en viktig del av opplæringen og det er obligatorisk oppmøte (75 %). Studenter som ikke fyller oppmøtekravet, må søke instituttet om å få gjennomføre et kompensatorisk skriftlig arbeid.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17129)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet vurderes som god. Det ble gjennomført 12 undervisningsøkter i tillegg til fire økter med egenarbeid, i tillegg til ni obligatoriske øvinger. Oppmøte på undervisningen var meget god, og samtlige studenter fikk øvingsopplegget godkjent. Eksamensresultatene var gode. Emneansvarlig mener omlegging tidlig i semesteret, med mer vekt på tema og tidligere forskning før problemstilling fungerer meget godt. Prosjektskissen bør imidlertid ha innleveringsfrist tidligere, sånn at det er tid for revidering før eksamen. Dette semesteret var kvaliteten på prosjektskissene meget varierende - fra svært gode til relativt svake.Basert på to faglæreres egenevaluering, samtaler med referansegruppe, en avsluttende plenumsdiskusjon og referansegrupperapporten, vil det kun bli gjennomført noen mindre justeringer av emnet:<ul><li>Mer informasjon om eksamen allerede ved semesterstart, samt flere ganger i løpet av semesteret</li><li>Legge til masteroppgaver som gjør bruk av aktuell metode som tilleggslitteratur for hver av undervisningsøktene</li><li>Mer vekt på NSD-opplegg tidligere i semesteret og påfølgende oppfølging. Mange studenter ble forsinket idatainnsamling eller startet før NSD-skjema var godkjent</li><li>Mer vekt på prosjektskisse og tidligere innleveringsfrist av denne sånn at mulig revisjon er mulig før eksamen </li></ul>

Læringsutbyttet oppleves som relevant og det er kommunisert til studentene både i introduksjonsforelesningen og gjennom semesteret, ofte i forkant av hver undervisningsøkt. Emneansvarlig opplever sammenhengen mellom dette emnets læringsutbytte og øvrige emner.

Det er i dette emnet lagt stort vekt på individuelle øvinger som det deretter både jobbes med i gruppe og gis tilbakemelding på av faglærer. Emneansvarlig opplever dette som en svært effektiv måte å lære metode på. Studentene har generelt utvist stor motivasjon og lagt ned mye egeninnsats, selv om dette varierer noe mellom studentene. Læringsmiljøet vurderes som trygt og motiverende, noe som kommer til uttrykk i det svært gode oppmøtet.

Vurderingsformen er hjemmeeksamen. Eksamensbesvarelsen skal ha et omfang på 8-10 sider. Bokstavkarakter.

Emnet gir en innføring i relevante metoder for å studere sosiokulturelle relasjoner og prosesser. Det undervises i sentrale aspekter ved kvalitative forskningsmetoder, som produksjon og innsamling av ulike former for materiale, vurdering av kvalitet og relevans, og i å gjøre det klart for videre bearbeiding (analyse). Andre tema er informantrekruttering, kildekritikk, forskningsetikk, og forskerrollen. 


Læringsformen er forelesninger, individuelle øvingsoppgaver og gruppearbeid. Studenten skal gjennomføre et obligatorisk praktisk øvingsopplegg som skal resultere i en prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave. Det er knyttet veiledning til obligatoriske oppgaver. På grunn av veiledningskapasiteten, er denne veiledningen ikke åpen for studenter som tidligere har fått godkjent øvingsoppgaver. Vurderingsformen er hjemmeeksamen. Eksamensbesvarelsen skal ha et omfang på 8-10 sider. Bokstavkarakter. Deltakelse på forelesninger er en viktig del av opplæringen og det er obligatorisk oppmøte (75%). Studenter som ikke fyller oppmøtekravet, må gjennomføre et kompensatorisk skriftlig arbeid.

Mål for emnet er at studenten har kunnskap om og ferdighet til å kunne gjennomføre et metodisk opplegg for å undersøke sosiokulturelle relasjoner og prosesser.

Studenter med dette emnet har kunnskaper om: 
-kvalitative forskningsmetoder inkludert metodologiske grunnlagsproblemer 
-gjennomføring av en kvalitativ metodisk forskningsprosess med vekt på ulike teknikker for produksjon og grep som kan benyttes i formidling av forskningsresultater
- innsamling av et egnet materiale - valg av data/kildetyper for å analysere ulike problemstillinger 
forskningsetiske retningslinjer. 

Studenter med dette emnet har ferdigheter i å: 
-utvikle en problemstilling/forskningsspørsmål 
produsere, innhente og vurdere materiale som belyser problemstillingen 
klargjøre ulike typer data/kilder for videre bearbeiding 
utforme en prosjektbeskrivelse.




Teknologi- og vitenskapsstudier

Kulturhistorie

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11537)/FieldValuesAsText

Kvalitative metoder - KULT3302