0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Kursopplegget har i store trekk følgd planen frå 2022, men med all undervisning fysisk og ikkje digital som var tilfelle halve vårsemesteret 2022. Tidligare år har vi hatt studentassistent knytt til emnet for rettleiing av semesteroppgåver og leiing av kollokviegrupper. Dette var det ikkje økonomi til denne gongen. Rettleiing av semesteroppgåver vart fordelt på faglærarane, og ev. kollokviegrupper måtte organiserast av studentane sjølve. Oppgåverettleiing av faglærar kan vere ein fordel for studenten, men tar mye tid. Emnet har hatt aukande studenttal, denne gongen rundt 60 registerte. Om lag 3/4 av dei registrerte gjekk opp til eksamen.

Kurset har hatt to ekskursjonar som tidligare, den eine til Statsarkivet i Trondheim og den andre til IKA-Trøndelag (InterKommunalt Arkiv). Kurset har også hatt to dobbelttimar innføring i tyding av gotisk handskrift. Både arkivbesøk og øving i paleografi er viktig for arkivdelen av kurset. Kurset har ei stor semesteroppgåve som gir gode muligheiter for å opparbeide kunnskapar og ferdigheiter på det lokalhistoriske feltet. Det er mellom anna krav om å bruke originalkjelder. Oppgåva vart som nemnt over, skrive under rettleiing av faglærar, og det var lagt opp til ein prosess over fleire veker som skulle gi god tid til innhenting og analyse av kjelder. Studentane melder tilbake at dei er begeistra for semesteroppgåva. Det er fritt val av lokalområde for undersøkinga, og det gjer at ein kan fordjupe seg i eit område ein er interessert i og kjenner til frå før. Under pandemien gjekk vi over frå skriftlig skoleeksamen til digital heimeeksamen med alle hjelpemiddel tillatne. Det ga muligheit for å leggje inn arkivsøk i eksamensoppgåva og med det teste viktige ferdigheiter. Vi har vidareført digital heimeeksamen som ordinær eksamensform. Eksamen hadde to hovuddelar, ein drøftingsdel med krav om å referere til pensumlitteratur, og ein del med arkivsøk, same oppgåvetype som har vore nytta fem gongar tidligare. Studentane var oppfordra til å løyse tidligare eksamensoppgåver, særlig frå dei siste åra. Eksamensresultata tydar på at det skulle ha vore meir øving i bruk av Digitalarkivet. Emnet hadde ekstern sensur denne gongen, og det er mulig det har betydd strengare vurderingar enn når faglærar er sensor.

Det manglar innføringsbøker på feltet. Den eine læreboka som er brukt, er utseld frå forlaget, men vi fekk laga kompendium av boka via Bolk. Elles blir ein del småskrifter og kapittel frå kjelde- og metodelitteratur brukt.

NTNU:TIA:REST

Institutt for historiske og klassiske studier

Department of Historical and Classical Studies

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Lokalhistorie har lange og gode tradisjonar i Noreg, både blant fagutdanna historikar og amatørar. Kunnskap om fagfeltets diskusjonstema og arbeidsmåtar er ein del av dette kurset. Føremålet er å gi ein introduksjon til ulike måtar å studere lokalsamfunnshistorie: på den eine sida med ei målsetting om å klarleggje historia til det enkelte lokalsamfunnet, på den andre sida med eit meir generaliserande perspektiv, der studiar innafor eitt eller fleire lokalsamfunn gir kunnskap om større samfunnsmessige prosessar, nasjonalt eller globalt. Emnet set også fokus på kulturminne i ein lokal kontekst. Emnet gir introduksjon til arkivundersøkingar og innsamling av ulike typar kjelder som blir brukt i lokalhistoriske studiar. Emnet tar også for seg korleis ulike lokalhistoriske einingar kan studerast: familien eller hushaldet som samfunnets minste eining, bygdesamfunnet, byen og regionen. Realhistoriske døme og kjelder vil ha kronologisk tyngdepunkt etter ca. 1660 og fram til notid.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Ein kandidat som har bestått emnet, blir forventa å ha følgjande totale læringsutbytte i høve til studieplanens skildring av emnet, definert som kunnskapar og ferdigheiter:KunnskaparKandidaten har grunnleggjande kunnskapar om<ul><li>lokalhistorie som historisk disiplin og praksis</li><li>ulike typar historieforsking med lokalsamfunn som ramme</li><li>realhistorie av relevans for utforsking av lokalsamfunn</li><li>kulturminne i lokal samanheng</li><li>arkivorganisering, framfinning og bruk av kjelder som er relevante for å gjere historiske undersøkingar med lokal avgrensing</li><li>innsamling av data gjennom registrering og bruk av intervju</li></ul>FerdigheiterKandidaten<ul><li>har kvalifikasjonar for å delta i lokalhistorisk arbeid</li><li>kan anvende teoriar om lokalhistorie til å forstå og bedømme konkrete studiar</li><li>kan bruke teoriar og kunnskap om historisk relevante tema til å utføre eigne undersøkingar av lokal karakter</li><li>har grunnleggjande ferdigheiter i å analysere kulturminne i ulike lokale kontekstar</li><li>kan finne fram til og bruke relevant kjeldemateriale til historiske undersøkingar - har grunnleggjande ferdigheiter i datainnsamling og intervjumetode.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesingar, seminar og ekskursjonar. Obligatorisk semesteroppgåve.

Semesteroppgave

Lokalhistorie med arkivkunnskap

Historie

Historie - bachelorstudium

Kulturminneforvaltning - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(22602)/FieldValuesAsText

Opplegget for emnet var ei vidareføring frå nestførre studieår med planlagt fysisk undervisning for heile semesteret, men dette måtte kastast om på på grunn av pandemien. Kursplanen vart gjennomført med visse tilpasningar og justert i fleire omgangar. Det vart gjort visse endringar i pensum. Innføringsbok på området manglar, den boka som har vore brukt, er ikkje lenger å skaffe, så det vart lagt inn nokre tekstar til erstatning. Bolken "Lokalhistorie og verda" vart supplert med nokre nyare artiklar.

Planen var opphavlig fysisk undervisning, men semesteret måtte starte med digital undervisning med dei ulempene det medførte, men med eit lite innsmett av fysisk undervisning i starten av februar for kurs i gotisk skrift, og dessutan ekskursjon til Statsarkivet i slutten av januar. Frå medio februar var det opplegg for fysisk undervisning, men det var store utfordringar med å skaffe tilfredsstillande undervisningsrom. Medio mars var det også arkivbesøk, denne gongen til Interkommunalt Arkiv Trøndelag. Emnet har ei semesteroppgåve der alle fekk tilbod om individuell, munnlig rettleiing på utkast. Dei fleste tok imot tilbodet og hadde tydelig utbytte av det. Nokre få ønskte og fekk skriftlig tilbakemelding på utkast. Det var i to omgangar tilbod om organiserte kollokvier leia av læringsassistent, først etter kunngjering av semesteroppgåva, og så mot slutten av semesteret. Mange takka ja til desse tilboda. I første periode arbeidde studentane med utkast til semesteroppgåva. I andre periode arbeidde dei med løysing av tidligare eksamensoppgåver, inkl. arkivsøk, i tillegg til at dei vurderte utkast til lærebok i lokalhistorisk studium og forsking. Avsluttande vurdering vart gjennomført som digital heimeeksamen. Det at studentane hadde netttilgang, vart utnytta ved ei deloppgåve med arkivsøk. På det viset fekk ein testa nokre av læringsmåla på ein god måte. Etter sensur vart det gitt ei generell tilbakemelding med kommentarar på feil og manglar som gjekk igjen i mange oppgåvesvar. På den måten kunne eksamen også fungere formativt. Etter avslutta kurs, inkl. eksamen og sensur, vart det gjennomført ei spørjeundersøking. Studentane skulle ta utgangspunkt i læringsmåla for emnet og skrive i fritekst det dei måtte ha av tilbakemeldingar. Studentanes tilbakemeldingar gjeld i hovudsak på undervisnings- og læringsaktivitetar og kursets innhald i forhold til læringsmåla. Fleire studentar gir uttrykk for at det er eit nyttig og interessant emne. At ein kunne velje fordjuping i semesteroppgåva, blir kommentert som positivt. Temaet for semesteroppgåva var passe stort, men også godt nok avgrensa, og det ga god læring rundt bruk av ulike typar kjelder. Den individuelle rettleiinga blir sett pris på. Det er tilbakemeldingar om at pensum og opplegg svarar til læringsmåla, og at ein er fornøgd med undervisning og ekskursjonar. Enkelte kunne ønskt seg fleire ekskursjonar og fleire praktiske oppgåver, m.a. øving med rettleiing i bruk av intervju. Det blir også peika på at kollokviegruppene var veldig til hjelp og bør halde fram.

KULMI-studentane har eit geografiemne som er obligatorisk og som går parallelt med dette emnet. Vi erfarte at studentane fekk ekstra stor arbeidsbyrde på geografiemnet. Opplegget på geografiemnet gjekk ut over arbeidet på lokalhistorieemnet, og mange studentar klaga over dette. Det var også eitt tilfelle der geografiemnet hadde lagt inn obligatorisk aktivitet i undervisningstida på lokalhistorieemnet utan å varsle KULMI-faglærarar på førehand. Det vart tatt kontakt med studieprogramleiar og emneansvarlig på geografi med tanke på betre koordinering mellom desse emna neste semester.

Ein kandidat som har bestått emnet, blir forventa å ha følgjande totale læringsutbytte i høve til studieplanens skildring av emnet, definert som kunnskapar og ferdigheiter:KunnskaparKandidaten har grunnleggjande kunnskapar om<ul><li>lokalhistorie som historisk disiplin og praksis</li><li>ulike typar historieforsking med lokalsamfunn som ramme</li><li>realhistorie av relevans for utforsking av lokalsamfunn</li><li>kulturminne i lokal samanheng</li><li>arkivorganisering, framfinning og bruk av kjelder som er relevante for å gjere historiske undersøkingar med lokal avgrensing</li><li>innsamling av data gjennom registrering og bruk av intervju</li></ul>FerdigheiterKandidaten<ul><li>har kvalifikasjonar for å delta i lokalhistorisk arbeid</li><li>kan anvende teoriar om lokalhistorie til å forstå og bedømme konkrete studiar</li><li>kan bruke teoriar og kunnskap om historisk relevante tema til å utføre eigne undersøkingar av lokal karakter</li><li>har grunnleggjande ferdigheiter i å analysere kulturminne i ulike lokale kontekstar</li><li>kan finne fram til og bruke relevant kjeldemateriale til historiske undersøkingar - har grunnleggjande ferdigheiter i datainnsamling og intervjumetode.</li></ul>

Forelesingar, seminar og ekskursjonar. Obligatorisk semesteroppgåve. 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17120)/FieldValuesAsText

Korona-pandemien og berre digital undervising har ført til ein del endringar i opplegget i forhold til normalen. Det har blitt mindre dialog og meir éinvegs forelesing. Men gruppeoppdeling i collaborate vart nytta, slik at studentane kunne kommunisere i smågrupper innimellom forelesingsbolkane. Studentane var dessutan flinke til å stille skriftlige spørsmål undervegs. 	Arkivbesøka vart ikkje som planlagt, det vart digital forelesing om statsarkiva og digital omvising. Derimot var vi heldige å få til fysisk oppmøte på Arkivsenteret til gjennomgang av kommunearkiv, da oppdelt i mindre grupper. Kvaliteten ville nok ha vore betre om alt dette hadde gått føre seg som fysiske omvisingar. 	Uti semesteret vart vi tildelt ein ressurs som kunne nyttast til organiserte, fysiske kollokviar. Desse vart sett opp i tida mellom undervisingsslutt og eksamen. Dette var eit godt tilbod, men dessverre var det litt få som nytta seg av det. Det skyldtes kanskje delvis at ikkje alle oppheldt seg på studiestaden.

Læringsutbyttet er oppdatert og relevant og blir kommunisert til studentane gjennom undervisinga. Emnet er programmert for BKULMI, og det er god samanheng med tidligare emne for det programmet. Men kurset blir tatt av studentar frå ei rekke ulike program, arkeologi, arkiv- og samlingsforvaltning, historie m.fl., og samanhengen i forhold til tidligare emne på desse programma kan ikkje vurderast her.

Forelesingar, diskusjonar, demonstrasjonar, øvingar, omvisingar og semesteroppgåve under vegleiing skal til saman bidra til at læringsutbyttet nås. Viktig materiell for øvingar er tidligare eksamensoppgåver som i sum gir øving innafor alle dei aktuelle læringsutbytta.	 Det er vanskelig å vurdere eigeninnsatsen til kvar og ein, men kommunikasjonen under og mellom forelesingane tydar på bra eigenaktivitet og motivasjon. Semesteroppgåva krev eigeninnsats, og ho er lagt opp slik at ho kan motivere til innsats ved at studenten kan skjære til oppgåva ut frå eiga interesse (val av undersøkingsområde).	Læringsmiljøet under korona-pandemien har ikkje vore optimalt. Det vart søkt kompensert for mellom anna med gruppediskusjonar innimellom forelesingane og organiserte, fysiske kollokviar i siste del av semesteret.

Kurset har ei semesteroppgåve som krev arbeid med både primærkjelder og litteratur, noko som svarar til fleire av kunnskaps- og ferdigheitsmåla. 	Også denne gongen vart det digital heimeeksamen, og eksamensoppgåvene vart lagt opp slik at det ikkje let seg gjere å svare lettvint på oppgåvene ved at alle hjelpemiddel var tilgjengelige. Derimot var den eine oppgåva basert på nettsøk som svarar godt til ferdigheitskravet om å finne fram til og bruke relevant kjeldemateriale til historiske undersøkingar. Eksamen bestod av i alt tre oppgåver, og dei to andre delane ivaretok nokre av dei andre læringsmåla. Arbeidskrav undervegs og eksamen ivaretok med andre ord eit stort spekter av læringsutbytta. 	Eksamensresultatet viser følgjande fordeling på karakterar: B: 8, C: 7, D: 6, E: 4, F: 4. Alle F var ulike variantar av teknisk stryk (ikkje svart på alle oppgåvene eller søkt opp feil kjelder).

Ein kandidat som har bestått emnet, blir forventa å ha følgjande totale læringsutbytte i høve til studieplanens skildring av emnet, definert som kunnskapar og ferdigheiter: 

Kunnskapar
Kandidaten har grunnleggjande kunnskapar om
- lokalhistorie som historisk disiplin og praksis
- ulike typar historieforsking med lokalsamfunn som ramme
- realhistorie av relevans for utforsking av lokalsamfunn
- kulturminne i lokal samanheng
- arkivorganisering, framfinning og bruk av kjelder som er relevante for å gjere historiske undersøkingar med lokal avgrensing
- innsamling av data gjennom registrering og bruk av intervju

Ferdigheter
Kandidaten
- har kvalifikasjonar for å delta i lokalhistorisk arbeid
- kan anvende teoriar om lokalhistorie til å forstå og bedømme konkrete studiar
- kan bruke teoriar og kunnskap om historisk relevante tema til å utføre eigne undersøkingar av lokal karakter
- har grunnleggjande ferdigheiter i  å analysere kulturminne i ulike lokale kontekstar
- kan finne fram til og bruke relevant kjeldemateriale til historiske undersøkingar
- har grunnleggjande ferdigheiter i datainnsamling og intervjumetode.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11526)/FieldValuesAsText

Lokalhistorie med arkivkunnskap - KULMI2710