0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Utviklingstiltak fra forrige semester om å oppdatere pensum og lage digitalt kompendium har blitt gjennomført. Det oppleves som at studentene har hatt tilgang til litteraturen på pensum og at det har blitt fulgt opp eventuelle mangler underveis. I tillegg har vi samordnet pensum i leganto med "bolkene" i undervisningen for å tydeliggjøre hvilket pensum som hører til hvilken del av undervisningen. Dette vil vi utvikle videre.

Undervisningen i emnet har bestått av forelesninger (to ganger i uka) og ekskursjoner (x4). Forelesningene ble delt inn i 4 overordnede tema: 1. Den norske kulturmiljøforvaltningen, 2. Kulturarvsstudier, verdensarv og immateriell kulturarv, 3. Museologi og 4. Minneteori og digital kulturarv. Pensumlisten i leganto ble også delt inn etter disse kategoriene, samt semesterplanen. Utenom kategoriene har studentene også hatt tre forelesninger om akademisk skriving og lesning, hvor en av forelesningene ble holdt av biblioteket. Det vil ved planlegging av neste gjennomføring av emnet være aktuelt å se på hvordan undervisning om akademisk skriving og lesning skal gjennomføres. Det er muligens mer fordelaktig å dele opp studentgruppen og ha seminarer knyttet til temaet. Vi vil i KULMI1000 forsøke å samkjøre vår undervisning om akademisk skriving og lesing til både ARK1010 og HIST1350 for å unngå repitisjon og forsøke å skape progresjon. I tillegg til undervisere som jobber ved kulmi, har flere gjesteforelesere bidratt til undervisningen, noe som det er inntrykk av at studentene har likt veldig godt og som vi vil fortsette med. Gjesteforelesninger fra praksisfeltet har fungert som en måte å vise studentene hvordan det de lærer er arbeidslivsrelevant. Gjennom disse gjesteforelesingene har vi også forsøkt å få frem relevansen til KULMI1000 både for studenter i kulturminneforvaltning og arkeologi. KULMI1000 er et introduksjonsemne noe som innebærer at det har et bredt perspektiv og skal gi studentene en introduksjon til kulturminneforvaltningsfeltet. Forelesningene fungerer som en intro på forskjellige tema, og kombinerer pensum og andre kilder. Gjesteforelesningene fungerer som en kobling mellom teori og praksis, noe også ekskursjonene legger vekt på å gjøre. <ul><li>Tilbakemelding fra studentene: Ekskursjonene var til stor hjelp for å forstå hva kulturminneforvaltning er i praksis.</li></ul> Undervisningen bidrar til å oppnå kunnskapene i emnebeskrivelsen:<ul><li>Har kunnskap om framveksten av norsk kulturminneforvaltning</li><li>Har kjennskap til relevant lovverk, aktører og organisering i den norske kulturminneforvaltningen</li><li>Har oversikt over ulike typer kulturminner og kulturmiljøer og forvaltningen av disse</li><li>Har kjennskap til fagfelt og tema innenfor kulturarvsfeltet som bygningsvern, minnestudier, kulturarvsstudier, museologi og digital kulturarv som legger til rette for videre studier innen dette feltet</li></ul> Og ferdighetsmålet<ul><li>Har grunnleggende kompetanse til å kunne orientere seg videre i fagfeltet</li></ul> Vurderingsformene i emnet har bestått av 4 obligatoriske aktiviteter: 1. innlevering knyttet til en av to ekskursjoner under tema 1., 2. en mindre øvingsoppgave knyttet til akademisk skriving, 3. Øvehjemmeksamen (semesteroppgave) og 4. Ekskursjon til Falstad med utstillingsworkshop. Alle vurderinger har blitt vurdert godkjent/ikke godkjent.<ol><li>Siden studentene ikke hadde faste grupper under ekskursjonene og studentene ikke kjente hverandre så godt i begynnelsen av semesteret, er en tilbakemelding fra studentgruppen at det var vanskelig å samles i etterkant av ekskursjonen for å jobbe med og levere det skriftlige arbeidet. En annen tilbakemelding er at det kanskje ville være fordelaktig med individuell innlevering knyttet til ekskursjonene. Et forslag til tiltak her er å sette dem i faste grupper på første ekskursjon, som de også jobber med under andre ekskursjon. Det kan bli utfordrende siden det er vanskelig å vite tidlig i semesteret hvilke studenter som er aktive i emnet eller ikke. Vi vil likevel forsøke å ha faste grupper og individuell innlevering neste semester.</li><li>Den individuelle skriveoppgaven skal være en øving for studentene i å finne litteratur og trekke ut viktig informasjon fra en kilde. Det har ikke kommet noen tilbakemelding fra førsteårsstudentene på denne oppgaven. For studenter som allerede har studert en periode er denne oppgaven kanskje litt for enkel. De får lite nytt ut av den. Vi vil vurdere denne oppgaven i sammenheng med revisjon av undervisning knyttet til akademisk skriving og lesing.</li><li>Øvehjemmeeksamen skal introdusere studentene for hvordan en eventuell eksamen kan være. En tilbakemelding her var at etter eksamen i kulmi1000 var gjennomført, var det flere studenter som syntes at øvehjemmeeksamen ikke var lik nok den eksamenen de fikk og at eksamen var mer krevende. Oppgavespørsmålet på eksamen var todelt, mens på øvehjemmeksamen ble de bedt om å diskutere ett begrep. En annen tilbakemelding fra studentene var at tilbakemeldingene de fikk på øvehjemmeeksamen var nyttige for videre arbeid med skriving, og referansegruppemedlemmene tror øvingsoppgaven har vært spesielt nyttig for førsteårsstudentene. Det ble også nevnt at hos noen var tilbakemeldingene litt for generelle og derfor ikke så brukbare for videre arbeid. Vurderingen av alle obligatoriske arbeidskrav ble gjennomført av faglærere dette semesteret. Med 50+ besvarelser er tilbakemelding/vurdering på et større arbeid slik som øvehjemmeksamen noe tidkrevende, og siden skriftlig tilbakemelding skal kunne gi studenten noe å jobbe med videre må tilbakemeldingen være nøye. Alt i alt er det hensiktsmessig å videreføre dette obligatoriske arbeidskravet. Vi vil vurdere å innføre en mer detaljert felles tilbakemelding til studentene, eventuelt å bruke læringsassistenter.</li><li>Veldig mange av studentene var med på ekskursjonen til Falstad og deltok på utstillingsworkshop. Noe å bemerke seg her er at ikke alle har mulighet til å bli med på opplegget når det er lagt til et spesifikt tidpunkt. De som ikke kunne bli med gjennomførte en kortere skriveoppgave i stedet. Arkeologistudentene hadde også vært på Falstad i en annen sammenheng, så det vil være viktig å vedlikeholde forskjellige opplegg på ekskursjonene til Falstad slik at studentene får ulikt læringsutbytte fra de. Kommunikasjon og planlegging med Falstad på forhånd resulterte i et godt opplegg under ekskursjonen og vi håper å gjennomføre et lignende opplegg ved neste gjennomføring av emnet.</li></ol> <ul><li>En av tilbakemeldingene fra studentene var at det hadde vært fint med flere korte skriveoppgaver underveis i semesteret slik at de fikk mer øving i å skrive. Det vil kanskje føre til mer vurderingsarbeid, men vil gi studentene mengdetrening.</li></ul> Vuderingsformene bidrar til å oppnå ferdighetsmålene i emnet:<ul><li>Kan anvende teori fra kulturarvsfeltet til å reflektere over og drøfte sentrale faglige problemstillinger</li><li>Har fått innføring i akademisk skriving og framstilling av fagstoff</li></ul> For neste gjennomkjøring vil det være aktuelt å se på hvordan vurdering og obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres. En mulighet er å dele inn det skriftlige arbeidet i mindre deler med mer spesifiserte formål, men beholde øvehjemmeksamen som et større arbeidskrav. Samkjøring med arkeologi og historie kan føre til et opplegg med progresjon med tanke på akademisk skriving og lesning og vil diskuteres på vårsemesteret. Læringsmiljøet oppfattes positivt og studentene virker engasjerte og er aktive under forelesning og ekskursjoner. Studentgruppen består av 1.- og 2.- klassinger på forskjellige studieprogram. Det er usikkert hvor mye kontakt studentene har hatt på tvers av studieprogram og årskull, men ut ifra referansegrupperapporten så virker det som at kommunikasjon mellom studenter, og lærere og studenter har fungert på en god måte. Kunngjøringer på Blackboard har blitt plukket opp av studentene og tilbakemeldingene er gode når det kommer til kommunikasjonsflyten i emnet. Forelesningsplansjer og annet innhold har blitt lagt ut på Blackboard fortløpende. <ul><li>Tilbakemelding fra studentene: "Diskusjon rundt byggene som skjer når man er ute og vandrer er lærerik og det har hjulpet med å skape sosialt samhold."</li></ul> Kvaliteten på pensum/faglitteraturen i emnet Pensum ble revidert før semesterstart og det ble laget et digitalt kompendium. Det meste av pensum er fra mellom 2010-2020 og inneholder en blanding av artikler, bøker, nettsider (riksantikvaren) og Meld. st. 16 (2019-2020): Nye mål i kulturminnepolitikken - Engasjement, bærekraft og mangfold. Bøkene på pensum gir et historisk perspektiv på utvikling, samtidig som artikler gir et innblikk i spesifikke temaer. Under siste referansegruppemøte ga studentene tilbakemelding på at pensum er litt repetativt, hovedsakling siden noen av artiklene overlapper bøkene i tematikk. Et annet poeng som ble tatt frem var at studentene mente det var for lite litteratur på pensum om samisk kulturarv, spesielt siden eksamensoppgaven hadde med samisk kulturarv å gjøre. Eksamensoppgaven ba studentene diskutere utviklingen til kulturminnefeltet opp mot eksempelet med "Smukkgården" som er et sjøsamisk bygningsmiljø. Oppgaven krevde ikke nødvendigvis inngående kunnskap om samisk kulturarv, og en del av pensum går inn på hvordan den samiske kulturarven har gradvis blitt innlemmet i kulturminneforvaltningen. Vi tar med oss tilbakemeldingen videre til neste gjennomføring av emnet og utarbeiding av eksamensoppgaven. Fra spesielt interesserte studenter er det også et ønske om ekstra litteratur som kan være relevant. Vi vurderer pensum til å ha god kvalitet, men kontinuerlig revidering er en forutsetning for at pensum forblir relevant og det vil være aktuelt å se på pensum før neste gjennomkjøring av emnet.

Under semesteret hadde flere studenter behov for tilrettelegging. Å legge til rette for alternativt opplegg har generelt fungert fint, men et av problemene er at noen studenter ikke informerer om behovet før etter fristen for obligatorisk aktivitet har gått ut. Det fører til et etterslep gjennom store deler av semesteret og vurderingsaktivitet tett opp mot innlevering av godkjenningslister, noe som er krevende om det er mange som har behov for tilrettelegging. Studentene henvendte seg i alle tilfeller direkte til foreleser om tilrettelegging og ikke gjennom tilretteleggingssentralen (usikkert om studentene vet om denne tjenesten). Det er usikkert om alle studentene bruker student-e-posten sin, noe som kan føre til misforståelser og dårlig kommunikasjon. I innledningsforelesningen burde derfor kommunikasjonskanaler og obligatorisk aktivitet presiseres ennå mer (skriftlig, ikke bare muntlig), slik at studentene vet hvor og hvordan de skal henvende seg og hva som kreves av dem. Emnebeskrivelser på nett kan for eksempel trekkes frem som en 'kontrakt' mellom student og undervisere for å presisere hva som forventes av studentene og hva studentene kan forvente fra faglærere. Til neste gjennomkjøring av emnet vurderes det noen tiltak. <ol><li>Siden studentene som tar emnet har forskjellige utgangspunkt, noen studerer for første gang og andre har studert før, vurderes det å legge opp til to opplegg rundt temaene akademisk skriving og lesning. Dette vil diskuteres med arkeologi og historie, siden studieprogrammene er programert inn i hverandre og det vil være mulighet for å lage et opplegg med progresjon.</li><li>Det vurderes en endring i hvordan de obligatoriske arbeidskravene skal gjennomføres. Et forslag er flere mindre skriveoppgaver som kan settes sammen til en innlevering, hvor studentene får øvd seg på foreskjellige ting knyttet til akademisk skriving og lesning. For eksempel: 4 korte oppgaver knyttet til hver bolk i undervisningen hvor de bruker forskjellige kilder slik som artikkel, kapittel i bok, kilde de må forholde seg kritisk til (avisartikkel eller debattinnlegg), oppsummering av semesteret (hente ut viktige punker fra hver bolk og drøfte sammenhengen mellom bolkene). Det er mulig et slikt øvingsarbeid vil ha bedre utbytte.</li></ol>

NTNU:TIA:REST

Institutt for historiske og klassiske studier

Department of Historical and Classical Studies

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Emnet gir en bred introduksjon til forståelsen og forvaltningen av kulturarvsfeltet. Dette er et introduksjonsemne til bachelorgraden i kulturminneforvaltning, men det er også relevant for andre fagfelt. Gjennom studiet får studentene innføring i ulike sider ved norsk kulturminneforvaltning, med fokus på historisk utvikling, aktører og organisering. Videre får studentene kjennskap til ulike sider av kulturarvsfeltet, som bygningsvern, minnestudier, museologi, kulturarvstudier og digital kulturarv. Emnet har ulike læringsformer, og undervisningen er i høy grad praksisnær. 

Kursmateriell

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:Kunnskaper: <ul><li>Har kunnskap om framveksten av norsk kulturminneforvaltning</li><li>Har kjennskap til relevant lovverk, aktører og organisering i den norske kulturminneforvaltningen</li><li>Har oversikt over ulike typer kulturminner og kulturmiljøer og forvaltningen av disse</li><li>Har kjennskap til fagfelt og tema innenfor kulturarvsfeltet som bygningsvern, minnestudier, kulturarvsstudier, museologi og digital kulturarv som legger til rette for videre studier innen dette feltet</li></ul>Ferdigheter: <ul><li>Kan anvende teori fra kulturarvsfeltet til å reflektere over og drøfte sentrale faglige problemstillinger</li><li>Har fått innføring i akademisk skriving og framstilling av fagstoff</li><li>Har grunnleggende kompetanse til å kunne orientere seg videre i fagfeltet</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, seminarer, ekskursjoner, gruppearbeider og øvingsoppgaver. 

2 semesteroppgaver

2 ekskursjoner

Innføring i kulturminneforvaltning

Historie

Arkeologi - bachelorstudium

Kulturminneforvaltning - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25292)/FieldValuesAsText

Pensumlisten bør oppdateres, for å sikre at alt pensum er tilgjengelig for studentene. Det bør også vurderes å bestille digitalt kompendium med tekster som er vanskelig tilgjengelig

Tiltak

Oppdatere pensum

Ved forrige emneevaluering ble det foreslått å legge til rette for flere frivillige øvingsoppgaver som hjelp til selvstendig studium. Dette semesteret ble emnet gjennomført med ny emneansvarlig, og dette ble ikke fulgt opp. Referansegruppen har formidlet at de jevnt over er fornøyde med øvingsoppgavene og gjennomføringen av disse. KULMI1000 disponerte en læringsassistent som bidro til retting av øvingsoppgavene. Dette er nødvendig for å opprettholde antallet øvingsoppgaver i emnet.

Læringsaktiviteter:Læringsaktivitetene er tilpasset introduksjonsnivå og legger vekt på å knytte teori og praksis. Høstens læringsaktiviteter har i stor grad fulgt progresjonen det ble lagt opp til høsten 2021.Det er sikret progresjon i emnet ved å i begynnelsen av semesteret introdusere den historiske utviklingen av kulturminneforvaltningen og etablere grunnbegrep som så brukes av studentene i egne oppgaver med utgangspunkt i kulturminner i byen og dagens forvaltningspraksis. Fortløpende i semesteret introduseres kritiske perspektiv på kulturminneforvaltning og studentene utfordres til å reflektere over egen faglighet i møte med praksisfeltet. Det veksles mellom forelesninger, klasseroms- og gruppediskusjoner, ekspertbesøk, ekskursjoner og indviduelle oppgaver. Læringsutbytte:Læringsutbytte er oppdatert og aktuelt. Dette sikres gjennom aktuelle eksempler og ny litteratur i form av faglitteratur og offentlige dokument. Noe av pensumlitteraturen er imidlertid vanskelig tilgjengelig (se "andre vurderinger knyttet til emnet"). I tillegg inviteres eksperter fra praksisfeltet inn til foredrag og diskusjon. Ekskursjoner bidrar til å knytte teori og praksis.Emnet sikter mot å etablere et grunnlag som vil gi studentene mulighet til å fordype seg i de ulike fagområdene innen studieprogram i kulturminneforvaltning i påfølgende semestre.Emnet gir også en introduksjon i akademisk skriving. Læringsmiljø:Studentene formidler at de fornøyd med læringsmiljøet i emnet. De foreslår endringer i måter grupper deles inn på, for eksempel etter motivasjon og/eller studieprogram - dette kan vurderes i fremtiden.

Gjennom dialog med referansegruppen kom det frem at studentene fra bachelorprogrammet i kulturminneforvaltning jevnt over er fornøyd med læringsaktivitetene, opplever læringsmålene som relevante, og føler seg klare for eksamen. Arkeologistudentenes tilbakemelding er at emnet kanskje fremstår litt vel overfladisk, ettersom det er et introduksjonsemne - de har lært mye fra før. I videre emneutvikling bør det vurderes om det er for mye overlapp mellom KULMI1000 og ARK1001 - dette går forøvrig begge veier ettersom KULMI-studentene også skal ta kortversjonen av ARK1001 senere i studieløpet. Det har også kommet frem at en del pensum er vanskelig tilgjengelig, og ikke var tilgjengelig ved semesterstart. Studentene stiller seg bak dette, og ønsker at mer litteratur er fysisk tilgjengelig. Ved neste gjennomføring bør pensumlisten revideres, ettersom f. eks. Holme (2005) ikke er åpent tilgjengelig for studentene. Det kan også nevnes at denne boken har kommet i ny utgave, og det kan vurderes hvorvidt denne bør inn på pensum. Det bør evt. vurderes hvorvidt det bør bestilles digitale kompendier over materialet som er vanskelig tilgjengelig. Studentene foreslår også at det gis flere øvingsoppgaver med samme vanskelighetsgrad som eksamen. Høsten 2022 ble én slik øvingsoppgave gitt, der studentene også fikk individuelle tilbakemelding. Ressursbruken ved å tilby flere slike øvingsoppgaver bør vurderes.

En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:Kunnskaper: <ul><li>Har kunnskap om framveksten av norsk kulturminneforvaltning</li><li>Har kjennskap til relevant lovverk, aktører og organisering i den norske kulturminneforvaltningen</li><li>Har oversikt over ulike typer kulturminner og kulturmiljøer og forvaltningen av disse</li><li>Har kjennskap til fagfelt og tema innenfor kulturarvsfeltet som bygningsvern, minnestudier, kulturarvsstudier, museologi og digital kulturarv som legger til rette for videre studier innen dette feltet</li></ul>Ferdigheter: <ul><li>Kan anvende teori fra kulturarvsfeltet til å reflektere over og drøfte sentrale faglige problemstillinger</li><li>Har fått innføring i akademisk skriving og framstilling av fagstoff</li><li>Har grunnleggende kompetanse til å kunne orientere seg videre i fagfeltet</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19804)/FieldValuesAsText

I tråd med fjorårets emneevaluering gjennomførte vi H21 flere innleveringsoppgaver fordelt over semesteret. Dette fungerte godt og aktiviserte studentene. For å øke læringsutbytte ytterlig, ville det være en fordel med oppfølging og individuelle tilbakemeldinger på oppgavene. Dette vil kreve flere undervisningsressurser eller en omlegging av bruken av undervisningsressurser.

Læringsaktiviteter: Læringsaktivitetene er tilpasset introduksjonsnivå og legger vekt på å knytte teori og praksis. Det er sikret progresjon i emnet ved å i begynnelsen av semesteret introdusere den historiske utviklingen av kulturminneforvaltningen og etablere grunnbegrep som så brukes av studentene i egne oppgaver med utgangspunkt i kulturminner i byen og dagens forvaltningspraksis. Fortløpende i semesteret introduseres kritiske perspektiv på kulturminneforvaltning og studentene utfordres til å reflektere over egen faglighet i møte med praksisfeltet. Det veksles mellom forelesninger, klasseroms- og gruppediskusjoner, ekspertbesøk, ekskursjoner og indviduelle oppgaver.  Læringsutbytte:Læringsutbytte er oppdatert og aktuell. Dette sikres gjennom aktuelle eksempler og ny litteratur i form av faglitteratur og offentlige dokument. I tillegg inviteres eksperter fra praksisfeltet inn til foredrag og diskusjon. Ekskursjoner bidrar til å knytte teori og praksis.Emnet sikter mot å etablere et grunnlag som vil gi studentene mulighet til å fordype seg i de ulike fagområdene innen studieprogram i kulturminneforvaltning i påfølgende semestre. Emnet gir også en introduksjon i akademisk skriving. Læringsmiljø:Læringsmiljøet i emnet er godt. Dette bekrefter referansegruppen. Referansegruppen og undervisere er enige at det med fordel kan legges opp til flere gruppeoppgaver eller diskusjoner i undervisningen der studenter snakker og jobber sammen på tvers av studieprogramtilhørighet.

Tiltak ved fremtidig gjennomføring av emnet:Studentene i referansegruppen foreslår at det legges til rette for flere frivillige øvingsoppgaver som hjelp til selvstendig studium. Dette vurderes ved neste gangs undervisning.

Emnet gir en bred introduksjon til forståelse og forvaltningen av kulturarvsfeltet. Dette er et introduksjonsemne til bachelorgraden i kulturminneforvaltning, men det er også relevant for andre fagfelt. Gjennom studiet får studentene innføring i ulike sider ved norsk kulturminneforvaltning, med fokus på historisk utvikling, aktører og organisering. Videre får studentene kjennskap til ulike sider av kulturarvsfeltet, som bygningsvern, minnestudier, museologi, kulturarvstudier og digital kulturarv. Emnet har ulike læringsformer, og undervisningen er i høy grad praksisnær. 

Forelesninger, seminarer, ekskursjoner, gruppearbeider og øvingsoppgaver.  

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:Kunnskaper: <ul><li>Har kunnskap om framveksten av norsk kulturminneforvaltning</li><li>Har kjennskap til relevant lovverk, aktører og organisering i den norske kulturminneforvaltningen</li><li>Har oversikt over ulike typer kulturminner og kulturmiljøer og forvaltningen av disse</li><li>Har kjennskap til fagfelt og tema innenfor kulturarvsfeltet som bygningsvern, minnestudier, kulturarvsstudier, museologi og digital kulturarv som legger til rette for videre studier innen dette feltet</li></ul>Ferdigheter: <ul><li>Kan anvende teori fra kulturarvsfeltet til å reflektere over og drøfte sentrale faglige problemstillinger</li><li>Har fått innføring i akademisk skriving og framstilling av fagstoff</li><li>Har grunnleggende kompetanse til å kunne orientere seg videre i fagfeltet</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14270)/FieldValuesAsText

Emnet byr på en bred introduksjon til faget kulturminneforvaltning og introduserer studentene for ulike temaområder hvorav de viktigste er kulturminnevernets historie, kulturminneforvaltning i teori og praksis, minnestudier, museologi, digital kulturarv og kulturarvsforskning. Semesteret avsluttes med en diskusjon av nåtidens utfordringer i kulturminnefeltet. Det er lagt vekt på å koble forelesninger, pensum, aktuelle eksempler, ekskursjoner og studentaktivitet.

Læringsutbytte er oppdatert og aktuell. Dette sikres gjennom aktuelle eksempler og ny litteratur i form av faglitteratur og offentlige dokument i tillegg til foredrag og diskusjon med representanter fra praksisfeltet.Læringsutbytte kommuniseres i begynnelsen av semesteret, før hver undervisningstime i tillegg til at sammenheng og hva som er viktig læringsutbytte fremheves gjentatte ganger i undervisningen. KULMI1000 undervises parallelt med HIST1000 Historien i samfunn (gjelder studenter i kulturminneforvaltning) og KULMI2700 Kulturminnerett (gjelder studenter i arkeologi) og det vises til koblinger mellom tema der det er på sin plass. Emnet sikter mot å etablere et grunnlag som vil gi studentene mulighet til å fordype seg i de ulike fagområdene innen studieprogram i kulturminneforvaltning i påfølgende semestre. Emnet gir også en introduksjon i akademisk skriving.

Læringsaktivitetene er tilpasset introduksjonsnivå og legger vekt på å knytte teori og praksis. Det er sikret progresjon i emnet, i begynnelsen av semesteret etableres grunnbegrep som så brukes av studentene i egne oppgaver med utgangspunkt i kulturminneforvaltningspraksis. Fortløpende i semesteret introduseres kritiske perspektiv på kulturminneforvaltning og studentene utfordres til å reflektere over egen faglighet.  Høstsemesteret 2020 var preget av pandemien, studentene deltok fysisk og hadde ved behov mulighet å følge undervisningen digital. Smittevernhensyn umuliggjorde mange aktive elementer i undervisningen som nabo- eller gruppediskusjoner. Studentene jobbet godt med obligatoriske gruppe- og innleveringsoppgaver. Læringsmiljøet var god, på grunn av kohorttenkning var det i år dog preget av lite blanding av kulturminneforvaltnings- og arkeologistudenter.  På bakgrunn av tilbakemelding fra referansegruppen, vurderes det å legge opp til flere studentoppgaver i løpet av semesteret for å opprettholde studentaktivitet gjennom hele semesteret. I samråd med lærererne i studieprogrammet skal det bli gjort forenklinger gjeldende litteraturreferanser. Studentenes mulighet for å påvirke emnets gjennomføring og utvikling gjennom referansegruppen skal fremheves ytterligere.

Hjemmeeksamen er en god vurderingsform i emnet og støtter under studentenes læring i form av å koble teori og eksempler fra praksisfeltet i drøftingsoppgaver. Hjemmeksamen gir studentene anledning til å øve seg i akademisk skriving.

Emnet gir en generell innføring i kulturminner og fortolkning, forvaltning og formidling av disse. Kurset har som mål å gi oversikt over ulike former for kulturminner, den norske kulturminneforvaltningas historie og organiseringa i dag. Emnet innbefatter også innføring i bygningsvern/kulturhistorie, museologi og relevant kulturhistorisk teori.



Forelesninger, seminar, ekskursjoner, gruppearbeid og øvingsoppgaver. 

Obligatorisk aktivitet: 
- Oppmøte på 2 ekskursjoner.
- To øvingsoppgaver (som evt. kan utformes som flere underoppgaver) som må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen. 

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper:
Kandidaten:
- Har grunnleggende kunnskap i kulturteori, kulturhistorie og kulturvernets historie.
- Har oversikt over ulike former for kulturminner og forvaltningen av disse.

Ferdigheter:
Kandidaten:
- Kan anvende kunnskapen til å reflektere over og drøfte sentrale kulturminnefaglige problemstillinger.
- Har grunnleggende kompetanse til å kunne orientere seg videre i fagfeltet
- Har en viss trening i skriftlig framstilling av fagstoff.

Introduksjon til kulturvern

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8335)/FieldValuesAsText

Innføring i kulturminneforvaltning - KULMI1000