0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet ble undervist sammen med KUH2203, med ni samlinger og en studietur til Paris. Tre MA-studenter fulgte emnet (og seks BA-studenter). Studieturen til Paris skjedde samtidig med Covid-19 nedstengingen av Norge og undervisningsopplegget ble noe ganske annet enn det jeg hadde planlagt. Men studentene hadde forståelse for situasjonen og vi hadde noen lærerike dager likevel, med et improvisert undervisningsopplegg (flere av museene jeg hadde planlagt å besøke var stengt). Seks studenter ble med på studieturen.

I de første seminarene utviklet vi - som gruppe - et analyseskjema for utstillinger. Dette var et skjema hvor de kunne fylle ut info om utstillingene vi besøkte som gruppe, som har mye å si for vår forståelse av utstillingene (kronologisk fremstilling, tematisk inndeling, hva slags informasjon som gis i gjenstands-etiketten, bakgrunnsfarger, dekorative elementer, arkitektoniske detaljer, digitale verktøy osv) Det at studentene gjorde sette arbeidet med å utvikle dette analyseskjemaet selv, fungerte veldig fint. Slik ble studentene mer engasjert i analysen. Vi brukte skjemaet på studieturen til Paris, og flere mente det hjelp å få øynene opp for detaljer i utstillingsrommet ved å ta et konkret spørreskjema som utgangspunkt. Ut i fra karakterene i emnet (B, B og D) var det godt læringsutbytte i emnet.

Pga Covid-19 ble muntlig eksamen gjennomført på Zoom. Studentene var bedt om å forebrede en presentasjon av en utstilling de hadde sett (ca 7 min) og knytte den utstillingen opp mot relevant pensumlitteratur. Deretter ble de stilt kunnskapsspørsmål fra pensum. Tore Kirkholt og Ingrid Halland var sensorer. Begge sensorer opplevde at muntlig eksamen med kunnskapsspørsmål fungerte veldig fint. Det var enkelt å sette karakter og skille mellom sterke og svake studenter. Det skinte raskt gjennom om studenten var muntlig sterk (men ikke hadde forberedt seg så godt). Da ble karakteren satt lavere enn en muntlig svakere student (men som hadde lest og forebredt seg godt). Men det ble et ganske kaotisk semester for både studenter og underviser, og lite av det undervisningen ble gjennomført slik jeg hadde planlagt i begynnelsen av semesteret.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Norsk

Mer om vurdering

Muntlig eksamen som baserer seg på innlevert synopsis.

Forkunnskapskrav

Forutsetter opptak til masterprogrammet i kunsthistorie 

Faglig innhold

Emnet skal gi kandidaten innblikk i forskjellige utstillingsmodeller og deres institusjonelle forankring. Hvordan stiller man ut et gitt innhold i visuell form, og hvordan spiller museet inn som bakgrunn for utstillingen? Og hvordan kan vi se utstillinger som uttrykk for eksempelvis en nasjons eller bys selvforståelse? Her tenkes både på utstillinger i kunst- og kulturhistoriske museer, gallerier og kunsthaller. Emnet tar således for seg utstillingenes idé, estetikk og formidling og presenterer teoretiske perspektiver på analysen.

Læringsformer og aktiviteter

Seminarer samt ekskursjoner. All undervisning er felles med KUH2203.
Obligatorisk aktiviteter: Synopsis

Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra institutt eller faglærer via Blackboard. 

Læringsutbytte

Kunnskaper
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha:
- Nær forståelse for utstillingers institusjonelle forankring
- Detaljert kunnskap om hva som kjennetegner en forskningsbasert utstilling
- God kjennskap om forskjellige utstillingsmodeller

Ferdigheter
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten kunne:
- detaljert analysere utstillinger i deres kontekst
- formidle denne kunnskapen muntlig og skriftlig

75 % oppmøte på undervisning

Synopsis

Utstilling i kontekst

Kunsthistorie

Kunsthistorie - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4798)/FieldValuesAsText

Utstilling i kontekst - KUH3203