0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet ble under planlegging (før jeg kom inn) lagt om til intensiv bolkundervisning med oppstart 21. september, med 4t forelesning kl 14-17. Sen oppstart og sent forelesningstidspunkt (med 4t) så ut til å ha en del negative konsekvenser og anbefales ikke til neste semester. Emnerapport fra 2020 indikerte at det kunne med fordel vært flere tekster på pensum som omhandlet kunst og/eller kunsthistoriske perspektiver. Dette ble tatt til følge, med positiv respons fra studentene.

Generelt sett har emnet fungert greit dette semesteret, med tanke på at emneansvarlig kom inn som vikar på kort varsel uten erfaring med undervisning i emnet fra før og uten mulighet til å planlegge opplegget i sin helhet. Det er et relativt lite emne med studenter fra ulike fagbakgrunner (tre ulike masterprogram) noe som også tidligere har vært en utfordring, da disse har ulike faglige forutsetninger og forventninger. Det var også et litt sprikende nivå på semesteroppgavene som ble levert i høst. Emnet ble lagt opp med en forelesningsrekke med hovedvekt på gjesteforelesninger (fysiske og digitale) for å belyse ulike perspektiver på visuell kultur, og en seminarrekke med fokus på oppgaveskriving og obligatoriske tekstframlegg. Pensum dekket både medieestetiske tilnærminger (Medieæstetik, Lund&amp;Schmidt), studier av visualitet (Reader in Visual Culture, Nicolas Mirzoeff) , algoritmer, infrastruktur og kunnskapsproduksjon, inkludert tilnærminger fra teknologi- og vitenskapsstudier (STS). Studentene ga tilbakemelding på at tverrfaglig tilnærming, med gjesteforelesere og variert pensum hadde vært spennende. <h2>Undervisningformer</h2> Emnet ble kjørt som fysiske forelesninger og seminarer, med noen digitale gjesteforelesninger, filmvisninger og to ekskursjoner. Studentene synes å sette stor pris på fysiske forelesninger, men ga tidlig tilbakemelding på at det var tungt med 4t i strekk, også ved ekskursjon (pga tidspunkt kl 14-17). I dialog med studentene ble dette endret til 14-16, med utvidet tid til lesing for studentene og individuell veiledning. Det ble lagt opp til studentaktiv undervisning hvor studentene ble bedt om å lese pensumtekstene før forelesningene for å kunne diskutere tekstene med emneansvarlig og gjesteforeleser. Dette fungerte ikke helt som tenkt, da det var svært få som hadde lest og få som i det hele tatt møtte opp på forelesningene (2 i gjennomsnitt). To av studentene (fra SU-masteren) hadde ikke mulighet til å møte på forelesningene, pga kollisjon med obligatorisk aktivitet i et annet masteremne. På seminarene var det 80% obligatorisk oppmøte og obligatorisk aktivitet, og der møtte studentene. Seminarene var lagt opp med hovedfokus på studentenes presentasjoner av selvvalgte tekster fra pensum (obligatorisk øvelse). De ga tilbakemelding på at det var positivt å kunne velge tekster selv, og holdt generelt sett gode presentasjoner. For å legge til rette for mer diskusjon og spørsmål kunne man her valgt å peke ut en student som fikk ansvar for å forberede spørsmål til en annen sin tekst. Opplegg knyttet til oppgaveskriving bør skreddersys mer for gruppen for å være nyttig for studentene, evt kuttes om dette tilbys på andre emner. Noe av tilbakemeldingene fra referansegruppa underveis på dette opplegget var at det gjorde "skillet mellom forelesninger og seminarer uklart", og at (iallfall noen studenter) heller ville ha "tradisjonelle forelesninger". Dette kan ha med forventninger basert på erfaring fra opplegg på bachelor (med tydeligere skille mellom forelesninger og seminarer mtp deltakelse). Da selvstendighet, refleksjon og diskusjon av fagtekster er sentralt i læringsmålene for dette masteremnet kan det hende at det heller er bedre å legge opp til at emnet undervises som seminar, med klare forventninger om aktiv deltakelse fra studentene. Så kan man kjøre miniforelesninger underveis ved behov (jf undervisningsformen "flipped classroom"). Individuell veiledning ble gjort frivillig dette semesteret og supplert med noe gruppevis veiledning på de to siste seminarene. De fleste studentene avtale individuell veiledning (fysisk eller digitalt), og fikk innspill på tema/tilnærming og aktuell litteratur. <h2>Vurderingsformer</h2> Hensikten med en semesteroppgave med en selvformulert problemstilling om en selvvalgt casestudie er at studentene skal øve seg på ferdighetene og arbeidsmåtene som de kommer til å trenge i arbeidet med masteroppgaven. For noen ser dette ut til å fungere godt, mens for andre blir dette krevende. En utfordring dette semesteret var nok også at de kom svært sent i gang med idéprosess og skriving, muligens på grunn av sen oppstart på emnet, parallelle emner og sen eksamen. Den ene studenten som besvarte spørreundersøkelsen (se vedlegg) nevner også at semesteroppgaven er for omfattende, og tar tid fra arbeidet med masteroppgaven. Dette har også tidligere vært tilbakemelding fra de på kunsthistorie som har kommet til andre år i masterløpet. Om man skal ha en såpass lang semsteroppgave bør man nok starte emnet tidligere i semesteret (eller se på måter for ikke å ha tre parallelle emner), samt vurdere obligatorisk innlevering av idéskisse med problemstilling og case etter ca 1 mnd.

Leganto pensumliste fungerte stort sett godt, men noen studenter opplevde problemer med tilgang på grunn av problemer fra leverandør (lenker endret seg) og at det var nye ved NTNU og ikke kjente til VPN. Vi hadde generelt utfordring med lenker i tekstfelt i Blackboard, som ikke synes å fungere når man klikker på de direkte (men når de klippes ut og limes inn i søkefelt).

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Sluttvurderingen består av en skriftlig oppgave som vurderes med bokstavkarakter. Omfanget på oppgaven skal være på ca 6000 ord.

Forkunnskapskrav

Forutsetter opptak til masterprogrammet i kunsthistorie

Faglig innhold

Dette emnet tar for seg både fenomenet og fagfeltet visuell kultur. Gjennom tekster trukket inn fra ulike disipliner som medievitenskap, kunsthistorie, filosofi, sosiologi og antropologi, utforskes problemstillinger som: Hvorfor og hvordan har det visuelle fått en særstilling i vestlige kulturer? Hva kjennetegner ulike visuelle kulturer på forskjellige historiske tidspunkt? Hvilke egenskaper tillegger vi bilder og hvilken makt synes de å utøve over oss? Hvordan avgjøres ulike bilders kulturelle status? Hva er egentlig visuell kultur?

Kursmateriell

Læringsformer og aktiviteter

Forelesning og seminar.Obligatorisk aktivitet: Seminardeltakelse. Aktiviteten i seminarene vil bli nærmere spesifisert av faglærer ved studiestart. Dette emnet kan undervises på både norsk og engelsk, avhengig av personalsituasjon.

Læringsutbytte

KunnskaperEtter å ha fullført emnet skal kandidaten ha:<ul><li>inngående kjennskap til et utvalg verk innenfor det visuelle kulturfeltet</li><li>inngående kjennskap til faglitteratur som er relevant for studiet av visuell kultur, hovedsakelig hentet fra humanistiske forklarings- og forståelsestradisjoner</li><li>avansert kunnskap om sentrale historiske, teoretiske og analytiske problemstillinger innenfor visuell kultur som fagfelt</li><li>forståelse for nøkkelbegreper og innsikt i sentrale tilnærminger til studiet av visuell kultur</li><li>oversikt over de sentrale fagdisiplinene som har bidratt til utviklingen av visuell kultur som fagfelt og inngående kjennskap til konkrete bidrag</li></ul>FerdigheterEtter å ha fullført emnet skal kandidaten kunne:<ul><li>redegjøre for den visuelle kulturens historie, utvikling og utbredelse</li><li>identifisere og analysere karakteristiske trekk ved ulike visuelle kulturer</li><li>formulere og kritisk drøfte problemstillinger innenfor fagfeltet visuell kultur</li><li>skrive en lengre, selvstendig og sammenhengende tekst som enten drøfter et teoretisk tema innenfor visuelle kulturstudier, eller analyserer et spesifikt visuelt-kulturelt fenomen ved hjelp av teoretiske og metodiske grep gjennomgått i løpet av emnet</li></ul>

80 % deltakelse i obligatoriske seminarer

Visuell kultur

Kunsthistorie

Medier og kommunikasjon

Medievitenskap

Film- og medievitenskap - masterstudium

Kunsthistorie - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14266)/FieldValuesAsText

Emnet har fungert bra dette semesteret, med de vanlige utfordringene som følger av at det er et relativt lite emne som samler studenter fra flere ulike studieprogram og dermed med ulike faglige forutsetninger og forventninger. Det var et jevnt over høyt nivå på semesteroppgavene som ble innlevert, men nokså stort frafall i forhold til oppmeldte studenter ved semesterstart.

Det har vært et vidt spenn i temaer, men emnet har kanskje totalt sett vært litt for fokusert på digitale medier. Det kunne med fordel vært flere tekster på pensum som omhandlet kunst og/eller kunsthistoriske perspektiver (som også kan være av digital karakter!). Flere studenter syntes The Poetics of Digital Media av Paul Frosh var vanskelig, særlig de første kapitlene, mens case studiene var lettere å forstå. Noen syntes den tok opp litt for stor plass ii pensum. Postdigital Aesthetics fungerte bra, men siden de fleste bare kunne lese den i digital utgave har man kanskje hoppet over endel kapitler som ikke virket interessante ut fra tittelen. Artiklene i kompendiet har fungert godt, men selve det digitale formatet kompendiet er utformet i har fungert tildels dårlig. Særlig er det uheldig at innholdsfortegnelsen i dokumentet inneholder lenker både til tekster som er inkorporert internt i dokumentet og til tekster som ligger på andre nettressurser, uten at man kan vite dette når man klikker på lenken. Det har også vært et problem at man ikke får tilgang til disse eksterne ressursene, selv om man er på VVPN og pålogget NTNU-systemet. Kompendiemakerne bør minimum markere hvilke titler som tar en ut av kompendiedokumentet i innholdsfortegnelsen. Den digitale pensumlisten Leganto fungerer heller ikke så godt; emneansvarlig bør alltid også legge ut en pensumliste i et vanlig dokumentformat.

Digitale forelesninger har fungert ok, men det er høyere terskel for å delta i diskusjoner i dette formatet. Blackboard Collaborate er særlig uegnet fordi man ikke kan se folk samtidig som det vises lysbilder. Dette ble noe bedre da undervisningen ble flyttet til Zoom på slutten av semesteret. Seminarene kunne vært plassert tidligere i semesteret slik at de kunne vært brukt til å komme ordentlig igang med semesteroppgaven på et tidliger tidspunkt. Generelt er det ofte bedre med mer intens undervisningsaktivitet tidligere i semesteret, så kan man konsentrere seg om arbeidet med eksamen/semesteroppgave mot slutten. Det har vært bra med veiledning både via epost og videosamtaler. Det hadde vært bra med tidligere veiledning på utvalg og bruk av særpensum til semesteroppgaven.

Hensikten med en semesteroppgave med en selvformulert problemstilling om en selvvalgt case studie er at studentene skal øve seg på ferdighetene og arbeidsmåtene som de kommer til å trenge i arbeidet med masteroppgaven. Dette ser ut til å fungere godt, ut fra vurderingene av de innleverte oppgavene i denne utgaven av emnet.Noen av kunsthistoriestudentene opplever at semesteroppgaven er for omfattende, siden de skal skrive den ved siden av at de jobber med masteroppgaven som skal leveres neste semester.

Forelesning og seminar. 

Obligatorisk aktivitet: 
Seminardeltakelse. Aktiviteten i seminarene vil bli nærmere spesifisert av faglærer ved studiestart.

Dette emnet kan undervises på både norsk og engelsk, avhengig av personalsituasjon.


Kunnskaper
 Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha:
- Inngående kjennskap til et utvalg verk innenfor det visuelle kulturfeltet 
- Inngående kjennskap til faglitteratur som er relevant for studiet av visuell kultur, hovedsakelig hentet fra humanistiske forklarings- og forståelsestradisjoner
- Avansert kunnskap om sentrale historiske, teoretiske og analytiske problemstillinger innenfor visuell kultur som fagfelt
- Forståelse for nøkkelbegreper og innsikt i sentrale tilnærminger til studiet av visuell kultur 
- Oversikt over de sentrale fagdisiplinene som har bidratt til utviklingen av visuell kultur som fagfelt og inngående kjennskap til konkrete bidrag 

Ferdigheter
Etter å ha fullført emnet skal kandidaten kunne: 
- redegjøre for den visuelle kulturens historie, utvikling og utbredelse 
- identifisere og analysere karakteristiske trekk ved ulike visuelle kulturer 
- formulere og kritisk drøfte problemstillinger innenfor fagfeltet visuell kultur
- skrive en lengre, selvstendig og sammenhengende tekst som enten drøfter et teoretisk tema innenfor visuelle kulturstudier, eller analyserer et spesifikt visuelt-kulturelt fenomen ved hjelp av teoretiske og metodiske grep gjennomgått i løpet av emnet


Emnebeskrivelse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8331)/FieldValuesAsText

Visuell kultur - KUH3011