0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Med utgangspunkt i emnerapporten fra sist år og diskusjoner i faggruppe og programråd, ble det igangsatt noen endringer dette semesteret.  I starten av semesteret brukte vi 4 undervisningstimer til et intensivt oppstartseminar. Her brukte vi tid på å avklare forventninger, diskutere hvordan vi kan gjøre rommet trygt, og bli kjent med pensum. Dette gjorde at vi ble bedre kjent enn i fjor, og oppmøtet utover høsten var godt sammenlignet med året før. I november var ca 20 studenter fortsatt til stede.  Ellers ble det gjør noen endringer hvor spesifikke oppgaver og øvelser ble tydeliggjort for studentene. Der med var læringsutbyttet mer klart når vi bla brukte tid på å beskrive eller finne ut av hva vi allerede vet. Sammenlignete med året før brukte vi mer tid på enkelte verk, og gikk ikke så dypt inn i alt.  Undervisning ble delt mellom to faglærere og vi hadde Katja van Etten Jarem inn til å gjøre er praktisk workshop om visningsrom. Studentene virket engasjerte og jobbet sammen i grupper.

Læringsaktiviteten er 20 foreslensninger og 2 seminar (ekskursjon eller seminar). Studentene vurderes med 3 dagers hjemmeeksamen. Forelesningene deles opp i oversiktsforlesninger og fokus-forelesninger. Her gikk vi dypere inn på spesifikke tema som skeive perspektiver, globalisering, Matisse, eller disability arts. Det virker som fokus-forelesningene kanskje engasjerer mest, samtidig som studentene gjerne vil ha - og trenger - oversiktsforlesninger for å sette det hele i kontekst. Emnet er ganske forelesningstungt, og det kan vurderes om man skal gjøre endringer i fremtiden med bla flere ekskursjoner eller film-visninger. Studentene blir presentert for retninger innenfor kunsten fra 1800 til samtid, gjennom forelesning og pensum. Vi diskuterer hvordan man kan snakke om kunst, og går inn på referanse stil (Chicago A) og grunnleggende om metoder i kunsthistorie. Pensum er ganske omfattende, spesielt med mange artikler når vi tok bort Danbolt. Men det virker som om det har gått greit. Eksamen besto av å diskutere gitte verk fra forskjellig epoke, men som har ett felles tema: Utenforskap, omsorg eller kunstnerportrett. Til neste år kan man vurderer om man bør varierer mer mellom forelesninger og museumsbesøk, samt legge inn mindre skriveoppgaver underveis i semesteret, slik at studentene er bedre rustet til å skrive hjemmeeksamen.

Kommentarer Studentevalueringer: Det var 7 studenter som svarte på undersøkelsen, men svarene viser et godt spenn. Når det kommer til andre kommentarer til emnet, sier noen at det går for fort, mens andre at det går for sakte. Det samme gjelder chicago-pauser: noen syntes det er nyttig, andre ikke. Det er naturlig at studentene opplever dette forskjellig. Tilbakemeldingene på disse punktene gir ikke grunnlag til at man skal gjøre større endringer.  Det nevnes derimot av én student at hen ikke føler at hen kjenner noen. Gruppearbeid og mer mulighet til å snakke/diskutere kunne løst dette. I år var det mer aktivitet og vi brukte 4 timer på starten av semesteret til å bli kjent, men dette kan bli enda bedre neste år. Det skal nevnes at det ble mer gruppe senere i semesteret.  Et annet gjennomgående problem er at BA studentene føler at emner er for grunnleggende, og ønsker ikke repetisjon på Chicago eller metoder i kunsthistorien. Der er ikke nødvendigvis faglærer enig. Uansett vil det bli et mindre problem neste år, da årets BA kull har hatt andre faglærere i visuell analyse og det blir mindre overlapp med foreleser.  Det nevnes at det er vanskelig å lese engelsk, for noen. Det må man nok bare venne seg til. Ingen kommentarer på at det er lite norsk fokus, eller at det er behov for norsk oversiktsverk. Kanskje artiklene fungerer godt.  Ande kommentarer: Faglærer tok uniped dette semesteret og hadde med kollegaer på kollegaveiledning. Tilbakemeldingen var gode og i samtale etter undervisning diskuterte vi forholdet mellom dybde og oversikt, hvor vi kom frem til at begge var bra med at dybde kanskje gav mest. Det ble også foreslått at faglærer bruker rommet mer for å engasjere studentene. Dette var gode råd som tas med videre.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Norsk

Mer om vurdering

Sluttvurderingen består av en 3-dagers hjemmeeksamen. Bokstavkarakter.

Faglig innhold

Emnet tar for seg vestlig kunst og norsk kunst, og dekker den moderne kunstens historie fra romantikken til i dag. Perioden er karakterisert av industrialisering, kolonialisme og fremveksten av nye økonomiske stormakter, slik som eksempelvis De forente stater (etablert 1776). På 1800-tallet ser vi fremveksten av den autonome kunstinstitusjonen som kjennetegnes av den frie kunsten og det avantgardistiske kunstbegrepet, samt at kvinner får adgang til kunstutdannelse og kjemper seg inn i kunstverdenen. Vår egen samtid er karakterisert av globalisering og postkoloniale tendenser, og emnet tematiserer også noen av disse.

Kursmateriell

Pensum omfatter ca. 1500 sider, inkl. illustrasjoner.

Læringsutbytte

KunnskaperEtter å ha fullført emnet skal studenten ha:<ul><li>grunnleggende kunnskap om billedkunst fra romantikken til samtidskunsten</li><li>kunnskap om forbindelsen mellom skiftende kunstuttrykk og bevegelser i samfunnet</li><li>forståelse for utviklingstrekkene og evne å se kunsten i lys av årsakssammenhenger og historiske utviklingsprosesser</li><li>basiskunnskap om teoretiske retninger og metoder</li><li>tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle periodenes kunst til å kunne delta i kulturdebatten</li></ul>FerdigheterEtter å ha fullført emnet skal studenten kunne:<ul><li>gjøre rede for viktige tendenser, kunstnerskap og teoretiske begreper knyttet til kunsten fra romantikken til i dag</li><li>gjennomføre en verkanalyse og plassere verket i en relevant kunst- og kulturhistorisk kontekst</li><li>bruke et relevant fagspråk i diskusjoner og refleksjoner om periodens kunst </li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet har ulike undervisningsformer, slik som forelesning, seminar eller gruppeundervisning. I tillegg vil en del av undervisningen bestå av ekskursjoner til lokale museer og utstillinger.Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra instituttet eller faglærer via Blackboard.

Europeisk og amerikansk kunst fra 1800 til 2000

Kunsthistorie

Kunsthistorie - bachelorstudium

Kunsthistorie - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25288)/FieldValuesAsText

Det er første gang vi gjennomfører emnet.

Undervisningen er lagt opp som forelesninger, med to seminarer hvor vi besøker utstillinger. Hensikten er å gi studentene en bred oversikt over kunst fra 1800-2000, hvor forelesningene går igjennom eksempler, teknikker, og historiske endringer i gitt periode. For å skape variasjon, er det lagt inn bolker med informasjon om referansesystemer, studieteknikk og generelt om metoder i faget hvert 20 min. Studentene responderer bra på dette, og sier i tilbakemeldingen at det er positivt. Noen studenter følte at disse pausene brøt flyt og konsentrasjon, men det virket likevel som de aller fleste responderte bra. Eksamen viste at studentene hadde god kontroll på sitering og kildebruk. Noen kommenterte at faglærer ikke alltid hadde kontroll på de malertekniske problemstillingene, feks fargeteori. Dette kommer nok av at faglærer var ny og måtte sette seg inn i mye stoff på kort tid. Problemet er tatt til etterretning, og det forventes at denne kontrollen er bedre neste år når ikke alt er nytt. Videre varierte vi mellom generelle forelesninger som tok for seg en periode eller retning, og tematiske forelesninger som fokuserte på et bestemt tema: Munch, Kunstinstitusjonen, skeiv kunsthistorie osv. Studentene likte dette, og man så også på eksamen at materiale og tema fra disse tematiske forelesningene ble trukket inn av de sterkeste kandidatene. Studentene ble også oppfordret til å sende mail om fremtidige tema, som skal tas opp neste år. Her ble Hilma af Klint og meksikansk kunsthistorie foreslått. Besøk ved kunstinstitusjoner var nyttig og introduserte studentene til relevante problemstillinger fra samtiden. Studentene bidro positivt til læringsmiljøet og stilte spørsmål underveis. Faglærer la opp til øvelser i beskrivelse, hvor hver student skulle si noe de så i et gitt maleri, uten å tolke eller gi historiske opplysninger. Ved å fokusere på hva vi ser, uten forkunnskap, kunne alle delta, og observasjonene studentene kom med ble utgangspunkt og knagger faglærer plukket opp på underveis. I tilbakemeldingen var det noen studenter som ikke så poenget i denne øvelsen, og syntes informasjonen som kom opp var irrelevant for eksamen. Neste gang vil det være viktig å gjøre læringsutbytte mer tydelig for studentene. Selv syntes faglærer at øvelsen skapte rom for deltagelse. Spørsmål studentene stilte underveis, som feks hvorfor så mange impresjonistiske kunstverk nå befant seg i USA, ble fulgt opp i neste time med utdypning. Dette fungerte bra. Det var derimot et usikkerhetsmoment at frafallet til forelesningene var stort. 35 studenter oppmeldt og mot slutten av rekken var det rundt 8-10 som møtte opp. Likevel gjorde studentene det godt på eksamen. Det ble diskutert om man skulle ha obligatorisk oppmøte, men vi venter med å ta denne beslutningen da resultatene var gode. Hjemmeeksamen var hensiktsmessig og studentene tilegnet seg læringsutbyttet. I fremtiden kan man vurdere obligatoriske øvinger som fokuserer på studieteknikk og skriving, som kan ha relevans også for andre fag. Pensum var lagt opp som forelesningene: generelle verk og tema-spesifikke tekster til fordypning. Noen av tekstene var mindre tilgjengelige enn andre, men studentens eksamensoppgaver viser at fagartiklene ble brukt og lest. Det vil bli gjort endringer av tekstene neste år, da vi planlegger nye tema. Det virker som studentene responderer godt på å få flere artikler om samme tema, som kan sees i sammenheng med de generelle oversikts-verkene.

KunnskaperEtter å ha fullført emnet skal studenten ha:<ul><li>grunnleggende kunnskap om billedkunst fra romantikken til samtidskunsten</li><li>kunnskap om forbindelsen mellom skiftende kunstuttrykk og bevegelser i samfunnet</li><li>forståelse for utviklingstrekkene og evne å se kunsten i lys av årsakssammenhenger og historiske utviklingsprosesser</li><li>basiskunnskap om teoretiske retninger og metoder</li><li>tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle periodenes kunst til å kunne delta i kulturdebatten</li></ul>FerdigheterEtter å ha fullført emnet skal studenten kunne:<ul><li>gjøre rede for viktige tendenser, kunstnerskap og teoretiske begreper knyttet til kunsten fra romantikken til i dag</li><li>gjennomføre en verkanalyse og plassere verket i en relevant kunst- og kulturhistorisk kontekst</li><li>bruke et relevant fagspråk i diskusjoner og refleksjoner om periodens kunst </li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19800)/FieldValuesAsText

Europeisk og amerikansk kunst fra 1800 til 2000 - KUH1023