0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

I og med ny studieplan på programmet vil emnet bli delt opp i flere mindre emner fra studieåret 2022/2023 jf forslag i emnerapport 2021. Det er videre gjort justeringer i forhold til periodespesifikk litteratur, men det kan arbeides med videre i de mindre nye emnene, f.eks. KUH1022 Europeisk kunst 1400-1800. Formen på 6-timers digital eksamen (tidligere skoleeksamen) ble revidert, fra valg av 4 av 7 oppgaver (for omfattende) til valg av 2 av 4 oppgaver.

1.      Generell vurdering av kvaliteten i emnetEmnet ble gjennomført kronologisk noe som samsvarer med emnets hovedinnhold (kunst og arkitektur i perioden ca 1400 til vår egen tid), struktur i pensumlitteraturen og emnets læringsutbytte. Undervisningen bestod av forelesninger (4 pr uke), gruppeundervisning ved Berit Henning og to omvisninger i museer ved Margrete Andås. Ellers var vi fem faglærere som foreleste, Lasse Hodne, Berit Henning, Margrethe Stang, Margrete Andås (1) og Ingunn Øren Kvande (emneansvarlig). Hver underviser hadde særlige perioder, med unntak for arkitekturforelesninger der en faglærer hadde hele emnet. Det er stadig en utfordring å få studenter til å stille i referansegruppe, så denne ble ikke opprettet. En spørreundersøkelse på Blackboard danner grunnlag for studentenes inntrykk av emnet, samt øvrige tilbakemeldinger (muntlig/mail) gjennom semesteret. 14 % av studentene besvarte spørreundersøkelsen, den er dermed ikke representativ, men leses som enkeltstemmer. Pga koronasituasjonen ble noen (uke 3) forelesningene gjennomført digitalt, ellers var det hybridforelesninger resten av semesteret. Forelesninger ble tatt opp via panopto, de var tilgjengelige på BB flere uker i etterkant. Det var dårlig oppmøte på de fysiske forelesningene, ca 10-20 av 55 studenter. Obligatorisk oppgave 1 ble gjennomført via BB, med 15 avkryssingsspørsmål som skulle løses i løpet av en time, studentene fikk tre dager til å gjøre denne. Dette fungerte veldig bra og kan anbefales videreført. Obligatorisk oppgave 2 var tradisjonell analyseoppgave med 1 (2) ukers frist (2 hvis kun godkjent/ikke godkjent var ønsket). Generelt vil jeg hevde at kvaliteten på emnet er god med erfarne og kompetente faglærere (karakteristikk av øvrige undervisere). Det er et stort og omfattende emne både for studentene og for emneansvarlig som skal koordinere det hele med faglærere, gruppeleder og en stor studentgruppe. Gjennom arbeid med ny studieplan for programmet blir derfor emnet delt inn i flere mindre emner fra høsten 2022. Spørreundersøkelsen viser videre at respondentene er godt fornøyde med kjernelitteraturen på emnet: Gardner, Facos, Bergdoll, Wittkower og Danbolt. Hatt and Klonk og Godfrey opplevdes mindre tilgjengelig. Det er vanskelig å finne periodespesifikk litteratur på renessanse og barokk. Johnsons Renaissance Art ble innlemmet i pensum i vår, men vi burde hatt mer litteratur på arkitektur frem til 1750. 2.      LæringsutbytteLæringsutbytte er delvis oppdatert og relevant, se: <a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/KUH1018/2021/1#tab=omEmnet" target="_blank">https://www.ntnu.no/studier/emner/KUH1018/2021/1#tab=omEmnet</a>Læringsutbytte angående ferdighet som vurdering av enkeltverk, utstillinger og museers formidlingsvirksomhet er det ikke lagt vekt på i vårens emnegjennomføring. De nye emnene i ny studieplan er revidert i forhold til dette.Læringsutbytte er kommunisert til studentene i forelesninger samt gjennom hva som vektlegges i undervisning og pensum. Dessuten er det en sterk sammenheng mellom dette og tidligere emners (KUH1100 og KUH1011 H2020) læringsutbytter, de er gjennomgående for årsstudium og bachelor i kunsthistorie. Spørreundersøkelsen viste at studentene opplevde delvis god sammenheng mellom dette og høstens emner, samt vurderte at de selv hadde oppnådd læringsmål i emnet (71,5%). 3.      UndervisningsformerResultat av spørreundersøkelsen forteller at kombinasjon av forelesninger, grupper og omvisninger/ekskursjoner fungerer godt. Mer bekymringsfullt er dårlig oppmøte på campus grunnet strømming i sanntid og tilgjengelige opptak. Emneansvarlig har inntrykk av at studentmiljøet lider under dette (færre møtes og knytter faglige og sosiale kontakter), samt at det blir dårligere kontakt mellom faglærere og studenter. Dette ble delvis bekreftet av spørreundersøkelsen, det ble pekt på viktigheten av å ha gode studierutiner og også at kontakt mellom studenter, og mellom faglærer og studenter ble svekket av at mange kun benytter seg av digitalt tilbud. På den andre siden er det tydelig at studenter som har diverse utfordringer som dysleksi har god nytte av å benytte opptak, delvis i kombinasjon med fysiske forelesninger. Andre klager over oppfordringer om å møte opp fysisk, og er tydelig ukjent med at dette studiet er et heltidsstudium der undervisningen primært foregår på campus, ikke et fjernstudium individuelt tilpasset den enkelte student. 4.      VurderingsformerSamsvaret mellom læringsutbytte og vurderingsformer vurderes som relevant. Læringsutbyttet består av faglig kunnskap, forståelse og ferdigheter som blir belyst gjennom 6-timers digital eksamen (opprinnelig skoleeksamen) og 3-dagers hjemmeeksamen. Gjennom bokstavkarakterer kan vurderingene graderes på en mer tilfredsstillende måte enn f.eks. kun bestått/ikke bestått, og sammen med sensurveiledningen vil da studenten få en mer grundig generell tilbakemelding. Vektingen mellom skole- og hjemmeeksamen på hhv 1/3 og 2/3 er rimelig i forhold til form og arbeidsmengde.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingen er todelt, bestående av en hjemmeeksamen på 3 dager og en skoleeksamen på 6 timer. Nærmere informasjon om hjemmeeksamen gis av undervisningsleder. Skoleeksamen består av en 6-timers prøve bestående av et kort essay og en teoridel. I sluttvurderingen teller hjemmeeksamen 1/3, og skriftlig eksamen teller 2/3. Hver av disse delvurderingene gis egen karakter. Begge delvurderingene må være bestått for å bestå emnet. Ved stryk på kun én av delvurderingene, kan studenten ta bare denne ene delen opp igjen.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Emnet tar for seg norsk og europeisk kunst og arkitektur fra renessansen til postmoderne tid. De ulike kunstverkene vil bli diskutert gjennom bruk av relevant teori og metode. 

Kursmateriell

Pensum: ca. 3000 sider inkl. illustrasjoner. 

Læringsutbytte

KunnskaperEtter å ha fullført emnet skal studenten ha:<ul><li>grunnleggende kunnskap om billedkunst og arkitektur fra renessansen til vår egen tid</li><li> kunnskap om forbindelsen mellom skiftende kunstuttrykk og trender i samfunnet</li><li>forståelse for og kunne gjøre rede for sentrale kunsthistoriske og teoretiske begrep</li><li>forståelse for utviklingstrekkene og evne å se kunsten i lys av årsakssammenhenger og historiske utviklingsprosesser</li><li>en viss kjennskap til aktuell og nyere faglitteratur</li><li>basiskunnskap om teoretiske retninger og metoder</li><li>tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle periodenes kunst til å kunne delta i kulturdebatten</li></ul>FerdigheterEtter å ha fullført emnet skal studenten kunne:<ul><li>være i stand til å gjennomføre en stilanalyse, gi en periodebestemmelse og plassere et verk geografisk</li><li>være i stand til å gi en vurdering av såvel enkeltverk som utstillinger og museers formidlingsvirksomhet</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Emnet har ulike undervisningsformer, som kan være forelesning, seminar eller gruppeundervisning. Ekskursjoner kan inkluderes i undervisningsopplegget, men vil ikke være obligatoriske. Forelesninger og ekskursjoner vil være felles med KUH1019.Obligatoriske aktiviteter: En eller flere skriftlige øvingsoppgaver må være bestått før sluttvurdering i emnet. Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra institutt eller faglærer via Blackboard.

Øvingsoppgaver

Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid

Kunsthistorie

Kunsthistorie - bachelorstudium

Kunsthistorie - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(17111)/FieldValuesAsText

Emnet ble gjennomført kronologisk noe som samsvarer med emnets hovedinnhold (kunst og arkitektur i perioden ca 1400 til vår egen tid), struktur i pensumlitteraturen og emnets læringsutbytte. Undervisningen bestod av forelesninger (4 pr uke), gruppeundervisning og ekskursjoner/omvisninger i museer/bygninger/byrom ved Margrete Andås. Det ble som et koronatiltak også opprettet kollokviegrupper ledet av masterstudentene, Karina J. Borgerås og Håkon V. Lie, på tampen av semesteret. Ellers var vi fire faglærere som foreleste, Margrethe Stang, Margrete Andås, Ulla A. Jørgensen og Ingunn Øren Kvande (emne-ansvarlig). Hver underviser hadde særlige perioder, med noe unntak for arkitektur-forelesninger der en faglærer hadde større del av hele emnet. Det er stadig en utfordring å få studenter til å stille i referansegruppe, så denne ble ikke opprettet. En spørreundersøkelse på Blackboard danner grunnlag for studentenes inntrykk av emnet, samt øvrige tilbakemeldinger (muntlig/mail) gjennom semesteret. 20% av studentene besvarte spørreundersøkelsen, den er dermed ikke representativ, men leses som enkeltstemmer. Pga koronasituasjonen ble alle forelesningene gjennomført digitalt, stort sett via zoom/teams, med unntak for to hybridforelesninger sist i semesteret. Jeg tok opp mine forelesninger via panopto, de var tilgjengelige på BB i 14 dager i etterkant. Obligatorisk oppgave 1 ble gjennomført via BB, med 15 avkryssingsspørsmål som skulle løses i løpet av en time, studentene fikk tre dager til å gjøre denne. Dette fungerte veldig bra og kan anbefales videreført, om en ser bort fra at emneansvarlig klarte å legge inn feil på to av spørsmålene, dermed ble det 13 oppgaver som ble vurdert. Obligatorisk oppgave 2 var tradisjonell analyseoppgave med tre ukers frist (fire uker hvis kun godkjent/ikke godkjent var ønsket). Det ble holdt seminarer i tilknytning til oppgavene, dette fungerte godt. Hverken frafall eller eksamensresultat synes preget av koronasituasjonen. Resultat av spørreundersøkelsen forteller at det ble satt pris på fysiske grupper/omvisninger/kollokvier og forelesninger, men at de fleste også hadde utbytte av digitale forelesninger. Det pekes på at noen kunne være for lange og at enkelte falt fra, samt at foreleserne kunne ha samkjørt sine opplegg. Flytting av tidspunkt for forelesninger eller at de ble lagt ut sent førte også til at undervisningen ble opplevd som ustrukturert. Det samme med at noen forelesninger forelå i opptak, andre ikke. Generelt vil jeg hevde at kvaliteten på emnet er bra med erfarne og kompetente faglærere (karakteristikk av øvrige undervisere), men at et opplegg som i utgangspunktet var strukturert og forutsigbart ble utsatt for stadige endringer/beskjeder til studentene på grunn av koronasituasjonen gjennom hele semesteret. Respondentene var uansett fornøyde med informasjonen via BB (8 av 9). Det ville også vært mer flyt i kommunikasjonen mellom faglærerne med jevnlige fysiske møter, selv om vi hadde kontinuerlig kontakt digitalt. Zoom-forelesninger over et helt semester er videre en nødløsning, men av tilbakemeldingene og faglærernes erfaringer ser jeg også positive muligheter for kombinasjon av fysiske og digitale former i framtida. Eksempel på oppmøte på mine forelesninger: ca 20, disse forelesningene ble også lagt ut som opptak. På gruppeundervisningene deltok mellom 40-25. Av 68 påmeldte tok 52 eksamen. Det er et stort og omfattende emne som tidligere også har vært organisert tematisk med godt resultat, dette avhenger av undervisernes kompetanse og ønsker. Opplegget har vært drøftet av faglærerne gjennom semesteret. Det kan være aktuelt å fordele forelesningene over semesteret for den enkelte underviser, slik at man ikke får perioder med veldig mye undervisning og det blir mer variert for studentene. Vi har også drøftet om emnet skal organiseres på en annen måte, f.eks. deles i to. Med 30 stp er det veldig omfattende både for studentene, og for emneansvarlig som skal koordinere det hele med faglærere, gruppeleder og en stor studentgruppe. Fra spørreundersøkelsen ønsker de fleste et oppdelt emne og kronologisk forløp heller enn tematisk, det er også forslag om at teori og metode blir et selvstendig emne mens for andre er dette konstruktivt sammen med øvrig undervisning. Spørreundersøkelsen viser videre at respondentene er godt fornøyde med kjernelitteraturen på emnet: Gardner, Chu/Facos, Hatt and Klonk og Danbolt, selv om mange mener pensum er for omfattende. Det er liten forståelse for at pensum går ut over forelesningsrekka, emneansvarlig og faglærere bør bli tydeligere der. Fysiske bøker ser ut til å foretrekkes for digitale. Selv om man har innvendinger mot Danbolt, er det flere som foretrekker ham foran digital litteratur. For øvrig fikk vi beskjed om at Chu var ute av trykk etter pensumfristen, derfor ble pensum supplert med Facos, noe som bør unngås ved senere anledning. Opplegg og pensum bør diskuteres av faggruppa. Bør vi f.eks. ha med mer periodespesifikk litteratur på renessanse og barokk? Anbefaler å gå igjennom spørreundersøkelsene i etterkant av emnegjennomføring både V2020 og V2021 på Blackboard før neste emnet kjøres.

Læringsutbytte er oppdatert og relevant, se: <a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/KUH1018/2020/1#tab=omEmnet" target="_blank">https://www.ntnu.no/studier/emner/KUH1018/2020/1#tab=omEmnet</a> Læringsutbytte er kommunisert til studentene i innledende forelesning samt gjennom hva som vektlegges i undervisning og pensum, og eksplisitt på emnets nettside. Dessuten er det en sterk sammenheng mellom dette og tidligere emners (KUH1100 og KUH1011 H2020) læringsutbytter, de er gjennomgående for årsstudium og bachelor i kunsthistorie. Spørreundersøkelsen viste at studentene opplevde delvis god sammenheng mellom dette og høstens emner (55%), samt vurderte at de selv hadde oppnådd læringsmål i emnet (100%).

Læringsaktivitetene (forelesning, omvisning/ekskursjon, grupper og kollokvier) bidrar samlet til å oppnå læringsutbyttet for emnet. Forelesningene er opplagt med en kronologisk progresjon som har stor grad av relevans med fagets faglige innhold, dessuten bidrar ulike undervisere til forskjellige vinklinger på stoffet slik at de ulike punktene i læringsutbyttet blir belyst. Spørreundersøkelsen viser også at kombinasjonen forelesninger, omvisninger/ ekskursjoner og grupper utfyller hverandre, og var viktige for studentenes faglige utvikling, selv om enkelte savnet sammenheng mellom de ulike formene og faglærernes undervisning. Når det gjelder studentenes egen innsats og motivasjon har jeg inntrykk av (gjennom undervisning, kontakt, obligatoriske oppgaver og eksamen) at de fleste som har gått opp til eksamen har rimelig grad av motivasjon (virker interesserte i emnet). Det er vanskeligere å si noe om at læringsmiljøet er godt, det er grei kommunikasjon mellom undervisere og studenter i undervisningssammenheng og via mail, negative forhold/tilbakemeldinger er ikke registrert.

Samsvaret mellom læringsutbytte og vurderingsformer vurderes som relevant. Læringsutbyttet består av faglig kunnskap, forståelse og ferdigheter som blir belyst gjennom skole- og hjemmeeksamen. Gjennom bokstavkarakterer kan vurderingene graderes på en mer tilfredsstillende måte enn f.eks. kun bestått/ikke bestått, og sammen med sensurveiledningen vil da studenten få en mer grundig generell tilbakemelding. Vektingen mellom skole- og hjemmeeksamen på hhv 1/3 og 2/3 virker fornuftig. Formen på 6-timers eksamen bør imidlertid vurderes på nytt hvis denne også neste år blir 6-timers hjemmeeksamen, og ikke skoleeksamen, pga gjennomsnittlig lavere nivå på denne enn hjemmeeksamen.

Emnet har ulike undervisningsformer, som kan være forelesning, seminar eller gruppeundervisning. Ekskursjoner kan inkluderes i undervisningsopplegget, men vil ikke være obligatoriske. Forelesninger og ekskursjoner vil være felles med KUH1019

Obligatoriske aktiviteter: En eller flere skriftlige øvingsoppgaver må være bestått før sluttvurdering i emnet. 

Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra institutt eller faglærer via Blackboard.


Kunnskaper
Etter å ha fullført emnet skal studenten ha:
- grunnleggende kunnskap om billedkunst og arkitektur fra renessansen til vår egen tid
- kunnskap om forbindelsen mellom skiftende kunstuttrykk og trender i samfunnet
- forståelse for og kunne gjøre rede for sentrale kunsthistoriske og teoretiske begrep
- forståelse for utviklingstrekkene og evne å se kunsten i lys av årsakssammenhenger og historiske utviklingsprosesser
- en viss kjennskap til aktuell og nyere faglitteratur
- basiskunnskap om teoretiske retninger og metoder
- tilstrekkelig kunnskap om de aktuelle periodenes kunst til å kunne delta i kulturdebatten

Ferdigheter
Etter å ha fullført emnet skal studenten kunne:
- være i stand til å gjennomføre en stilanalyse, gi en periodebestemmelse og plassere et verk geografisk 
- være i stand til å gi en vurdering av såvel enkeltverk som utstillinger og museers formidlingsvirksomhet

Øvingsoppgave

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(11518)/FieldValuesAsText

Emnet ble denne gang gjennomført kronologisk noe som samsvarer med emnets hovedinnhold (kunst og arkitektur i perioden ca 1400 til vår egen tid), struktur i pensumlitteraturen og emnets læringsutbytte. Undervisningen bestod av forelesninger (4 pr uke), gruppeundervisning og ekskursjoner/omvisninger i museer/bygninger/byrom. Vi var fire undervisere og en læringsassistent (grupper). Hver underviser hadde særlige perioder, med unntak av arkitekturforelesninger der en underviser hadde hele perioden. Det er en utfordring å få studenter til å stille i referansegruppe, så denne ble ikke opprettet. En spørreundersøkelse på Blackboard danner grunnlag for studentenes inntrykk av emnet, samt øvrige tilbakemeldinger (muntlig/mail) gjennom semesteret. En tredel av studentene besvarte spørreundersøkelsen. Pga koronasituasjonen ble de siste ukene med forelesninger gjennomført digitalt som power-point med lyd slik at studentene selv kunne velge tid og kunne høre/se forelesningen flere ganger. Obligatorisk oppgave 2 fikk forlenget innleveringstid. Dessuten ble det lagt ut løpende informasjon på Blackboard (BB). Kun et par studenter falt fra i forhold til obl. oppgave 1 (i februar), dermed kan vi konkludere med at koronasituasjonen ikke hadde negative virkninger på antall som gikk opp til eksamen. Heller ikke eksamensresultatene er preget av dette. Resultat av spørreundersøkelsen forteller at alle (!) hadde nytte av videoforelesningene, og det var noe overvekt i forhold til ønske om videoforelesninger foran forelesninger i sanntid (på nett). Videre var studentene godt fornøyde med informasjon på BB i perioden, noen kunne ønsket digitale møter med undervisere. Generelt vil jeg hevde at kvaliteten på emnet er god med erfarne og kompetente undervisere (karakteristikk av øvrige undervisere), et strukturert og forutsigbart opplegg (undervisningsplan), varierte undervisningsformer og rimelig godt oppmøte på undervisningen, - på forelesninger ca 20-30, av 43 påmeldte, hvorav 32 leverte og bestod obligatorisk oppgave 1 og 2. Det er et stort og omfattende emne som tidligere også har vært organisert tematisk med godt resultat, dette avhenger av undervisernes kompetanse og ønsker, men en kronologisk gjennomgang har etter min mening pedagogiske og faglige fordeler jf. over. Det kan neste gang uansett være aktuelt å fordele forelesningene over semesteret for den enkelte underviser, slik at man ikke får perioder med veldig mye undervisning og det blir mer variert for studentene. Spørreundersøkelsen viser at respondentene er godt fornøyde med kjernelitteraturen på emnet: Gardner, Chu, Hatt and Klonk, Art since 1900 og Danbolt, selv om det er noen utfordringer med engelske og nynorske tekster.Forslag til supplerende pensum: Eystein M. Andersen, «Cicignons katolske byplan for Trondhjem», Fortidsminneforeneingens årbok 2015. Artikkel om Blumenthalmaleriet i Bergen rådhus? Periodespesifikk litteratur på renessanse og barokk (finne et alternativ til Wittkower?).

Læringsutbytte er oppdatert og relevant, se: <a href="https://www.ntnu.no/studier/emner/KUH1018/2019/1#tab=omEmnet" target="_blank">https://www.ntnu.no/studier/emner/KUH1018/2019/1#tab=omEmnet</a>. Læringsutbytte er primært kommunisert til studentene gjennom hva som vektlegges i undervisning og pensum, samt eksplisitt på emnets nettside. Dessuten er det en sterk sammenheng mellom dette og tidligere emners (KUH1000 og KUH1011 H2019) læringsutbytter, de er gjennomgående for årsstudium og bachelor i kunsthistorie. Spørreundersøkelsen viste også at studentene opplevde god sammenheng mellom dette og høstens emner, samt vurderte at de selv hadde oppnådd læringsmål i emnet.

Læringsaktivitetene (forelesning, omvisning/ekskursjon, grupper) bidrar samlet til å oppnå læringsutbyttet for emnet. Forelesningene er opplagt med en kronologisk progresjon som har stor grad av relevans med fagets faglige innhold, dessuten bidrar ulike undervisere til forskjellige vinklinger på stoffet slik at de ulike punktene i læringsutbyttet blir belyst. Spørreundersøkelsen viser også at kombinasjonen forelesninger og omvisninger/ ekskursjoner utfyller hverandre, og var viktige for studentenes faglige utvikling, til dels også gruppeundervisningen. Når det gjelder studentenes egen innsats og motivasjon har jeg inntrykk av (gjennom undervisning, kontakt, obligatoriske oppgaver og eksamen) at de fleste som har gått opp til eksamen har høy grad av motivasjon (virker interesserte i emnet) og har lagt ned en betydelig innsats, noe som er spesielt gledelig sett i forhold til koronasituasjonen i vår. Jeg har også inntrykk av at læringsmiljøet er godt, det er god kommunikasjon mellom undervisere og studenter i undervisningssammenheng og via mail, det virker også som studentene har et godt forhold til hverandre (mye prating når man kommer inn i forelesningssalen), negative forhold/tilbakemeldinger er ikke registrert.

Samsvaret mellom læringsutbytte og vurderingsformer vurderes som relevant. Læringsutbyttet består av faglig kunnskap, forståelse og ferdigheter som blir belyst gjennom skole- og hjemmeeksamen. Gjennom bokstavkarakterer kan vurderingene graderes på en mer tilfredsstillende måte enn f.eks. kun bestått/ikke bestått, og sammen med sensurveiledningen vil da studenten få en mer grundig generell tilbakemelding. Det som kan vurderes er vektingen mellom skole- og hjemmeeksamen hhv 2/ og 1/3. Dette synes spesielt relevant i år, da skoleeksamen ble 6-timers hjemmeeksamen og formen måtte tilpasses dette.

Ikke bestått

Vurderingen er todelt, bestående av en hjemmeeksamen på 6 dager og en skoleeksamen på 6 timer. Nærmere informasjon om hjemmeeksamen gis av undervisningsleder. Skoleeksamen består av en 6-timers prøve bestående av et kort essay og en teoridel. I sluttvurderingen teller hjemmeeksamen 1/3, og skriftlig eksamen teller 2/3. Hver av disse delvurderingene gis egen karakter. Begge delvurderingene må være bestått for å bestå emnet. Ved stryk på kun én av delvurderingene, kan studenten ta bare denne ene delen opp igjen.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4789)/FieldValuesAsText

Kunst og arkitektur fra 1400-tallet til vår egen tid - KUH1018