0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

NTNU:TIA:REST

Department of Chemistry

Institutt for kjemi

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Ved eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist, kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Fordypning i kjemi og matematikk fra videregående skole. Det anbefales å ta et sommerkurs i kjemi dersom du ikke har Kjemi 1 eller Kjemi 2 fra videregående skole.

Faglig innhold

Emnet gir innføring i grunnleggende begreper, modeller og beregningsmåter i kjemi. Det omfatter kjemisk nomenklatur; kjemiske formler og reaksjonsligninger; kjemiske reaksjoner og støkiometri; kjemisk likevekt; atomer, molekyler og krystallinske stoffers oppbygning; atomstruktur, elektronkonfigurasjoner og bindingsteori; molekylstrukturer; det periodiske system; introduksjon til organisk kjemi; syrer, baser og bufferegenskaper; gassers og løsningers egenskaper; intermolekylære krefter; grunnleggende termodynamikk; reaksjonskinetikk; redoks-reaksjoner; elektrokjemi; og grunnleggende kjernekjemi.

Kursmateriell

<ul><li>Raymond Chang, Kenneth E. Goldsby, General Chemistry: The Essential Concepts, 7th edn, McGrawHill.</li><li>Tilleggslitteratur: Bjørn Hafskjold, Arbeidsbok i KJ1000/KJ1002 Generell kjemi</li></ul>

Læringsutbytte

KunnskaperEtter avsluttet kurs kan studenten:<ul><li>Identifisere forskjellige kjemiske reaksjoner og navnsette vanlige kjemiske forbindelser.</li><li>Beskrive kjemisk likevekt og hvordan denne påvirkes av endringer, f.eks. i konsentrasjon, trykk og temperatur.</li><li>Beskrive kolligative egenskaper.</li><li>Beskrive prinsippene for galvaniske celler/batterier og elektrolyse, og gi eksempler på industrielle elektrolyseprosesser.</li><li>Beskrive de ulike typene kjemisk binding og hvorfor disse oppstår, samt forklare grunnlaget for enkle molekylers struktur og geometri.</li><li>Gjøre rede for reaksjonskinetikk for enkle kjemiske reaksjoner og kjenne igjen forskjellige typer reaksjoner og reaksjonsmekanismer ut fra hastighetslover og reaksjonsorden.</li><li>Gjøre rede for begrepet katalyse og beskrive hvordan dette påvirker reaksjonshastigheten.</li><li>Gjenkjenne de viktigste stoffklassene og funksjonelle grupper i organisk kjemi (alkaner, alkener, alkyner, aromatiske hydrokarboner, alkoholer, ketoner, aldehyder, karboksylsyrer, estere, etere og aminer) og gi eksempler på reaksjoner for de viktigste funksjonelle gruppene.</li><li>Forklare det grunnleggende innen kjernekjemi, og forstå og beskrive ulike radioaktive spaltingsprossesser.</li></ul>FerdigheterEtter avsluttet kurs kan studenten:<ul><li>Utføre støkiometriske beregninger og balansere kjemiske ligninger.</li><li>Utføre beregninger for likevekter i gassblandinger og i vannløsninger, inklusive beregning av pH, løseligheter og kolligative egenskaper.</li><li>Utføre enkle termodynamiske beregninger med grunnlag i kunnskap om entropi, entalpi og Gibbs fri energi og sette disse i sammenheng med kjemiske likevekter.</li><li>Tegne cellediagram, beregne spenning for enkle galvaniske celler og sette dette i sammenheng med Gibbs fri energi og kjemiske likevekter.</li><li>Forutsi molekylgeometri ved å bruke VSEPR-metoden.</li><li>Tegne organiske strukturformler, finne strukturisomerer og navnsette alkaner, alkener og alkyner.</li><li>Definere reaksjonshastighet, finne hastighetslov fra eksperimentelle data for 0., 1. og 2. ordens reaksjon, samt bruke integrerte hastighetslover for 0., 1. og 2. ordens reaksjoner.</li></ul>Generell kunnskapEtter avsluttet kurs kan studenten:<ul><li>Gi eksempler på kjemiens sentrale rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og frivillige øvinger. Informasjon om undervisningsstart og andre læringsaktiviteter gis via Blackboard.Forventet arbeidsinnsats i emnet er 200-220 timer.

Generell kjemi

Kjemi

Kjemi - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25211)/FieldValuesAsText

Tillatte hjelpemidler på eksamen: Hjelpemiddelkode D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt (se <a href="https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Tillatte+hjelpemidler">NTNUs nettsider</a> for mer informasjon).Ved eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist, kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Etter avsluttet emne kan studenten:<ul><li>Identifisere forskjellige kjemiske reaksjoner og navnsette vanlige kjemiske forbindelser.</li><li>Utføre støkiometriske beregninger og balansere kjemiske ligninger.</li><li>Beskrive kjemisk likevekt og hvordan denne påvirkes av endringer, f.eks. i konsentrasjon, trykk og temperatur.</li><li>Utføre beregninger for likevekter i gassblandinger og i vannløsninger, inklusive beregning av pH, løseligheter og kolligative egenskaper.</li><li>Utføre enkle termodynamiske beregninger med grunnlag i kunnskap om entropi, entalpi og Gibbs fri energi og sette disse i sammenheng med kjemiske likevekter.</li><li>Beskrive prinsippene for galvaniske celler/batterier og elektrolyse og kan bruke disse prinsippene i beregninger, også i kjemiske likevekter, samt gi eksempler på industrielle elektrolyseprosesser.</li><li>Beskrive de ulike typene kjemisk binding og hvorfor disse oppstår, samt forklare grunnlaget for enkle molekylers struktur og geometri.</li><li>Gjøre rede for reaksjonskinetikk for enkle kjemiske reaksjoner og kjenne igjen forskjellige typer reaksjoner og reaksjonsmekanismer ut fra hastighetslover og reaksjonsorden.</li><li>Gjøre rede for begrepet katalyse og beskrive hvordan dette påvirker reaksjonshastigheten.</li><li>Gjenkjenne de viktigste stoffklassene og funksjonelle grupper i organisk kjemi (alkaner, alkener, alkyner, aromatiske hydrokarboner, alkoholer, ketoner, aldehyder, karboksylsyrer, estere, etere og aminer), tegne organiske strukturformler, finne strukturisomerer og navnsette alkaner, alkener og alkyner.</li><li>Gi eksempler på reaksjoner for de viktigste funksjonelle gruppene i organisk kjemi.</li><li>Forklare det grunnleggende innen kjernekjemi, og forstå og beskrive ulike radioaktive spaltingsprossesser.</li><li>Gi eksempler på kjemiens sentrale rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn.</li></ul>

Forelesninger (6 timer per uke) og frivillige øvinger. Studentene er selv ansvarlige for å finne informasjon om undervisningsstart og informasjon om emner via NTNU sine nettsider, spesielt Blackboard. Ta ev. kontakt med instituttet om noe er uklart. Informasjon om tidspunkt og innhold for obligatorisk aktivitet i semesteret vil bli annonsert av emneansvarlig ved semesterstart.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19729)/FieldValuesAsText

KJ1001 er teoridelen av emnet KJ1000. Se emenerapport for KJ1000 og beskrivelsen der.

Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Tillatt hjelpemiddel på skriftlig eksamen: Typegodkjent kalkulator med tomt minne (Casio fx-82 (forskjellige varianter), Citizen SR-270X og Citizen SR-270X College, Hewlett Packard HP30S).

Emnet gir innføring i grunnleggende begreper, modeller og beregningsmåter i kjemi. Det omfatter kjemisk nomenklatur; kjemiske formler og reaksjonsligninger; kjemiske reaksjoner og støkiometri; kjemisk likevekt; atomer, molekyler og krystallinske stoffers oppbygning; atomstruktur, elektronkonfigurasjoner og bindingsteori; molekylstrukturer; det periodiske system; syrer, baser og bufferegenskaper; gassers og løsningers egenskaper; intermolekylære krefter; grunnleggende termodynamikk; reaksjonskinetikk; redoks-reaksjoner; elektrokjemi; og grunnleggende kjernekjemi.

Raymond Chang, Kenneth E. Goldsby, General Chemistry: The Essential Concepts, 7th edn, McGrawHill; Bjørn Hafskjold, Arbeidsbok i KJ1000 Generell kjemi, 2. utgave, 2017.

Forelesninger (6 timer per uke) og frivillige øvinger. Studentene er selv ansvarlige for å finne informasjon om undervisningsstart og informasjon om obligatoriske aktiviteter i emner via NTNU sine nettsider, spesielt Blackboard. Ta evt. kontakt med instituttet om noe er uklart. Informasjon om tidspunkt og innhold for obligatorisk aktivitet i semesteret vil bli annonsert av emneansvarlig ved semesterstart. Avsluttende skriftlig eksamen varer 5 timer. Ved utsatt eksamen eller eksamen som avholdes i et semester der emnet ikke blir undervist, kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Etter avsluttet emne skal studenten kunne:

- Identifisere forskjellige kjemiske reaksjoner og utføre støkiometriske beregninger, samt beherske balansering av kjemiske ligninger og navnsetting for vanlige kjemiske forbindelser.

- Utføre beregninger for likevekter i gassblandinger og i vannløsninger, inklusive beregning av pH, løseligheter og kolligative egenskaper.

- Utføre enkle termodynamiske beregninger med grunnlag i kunnskap om entropi, entalpi og Gibbs fri energi og sette disse i sammenheng med kjemiske likevekter.

- Forstå prinsippene for galvaniske celler/batterier og elektrolyse og kunne bruke disse prinsippene i beregninger, også i kjemiske likevekter, samt kjenne til industrielle elektrolyseprosesser.

- Beskrive de ulike typene kjemisk binding og hvorfor disse oppstår, samt forklare grunnlaget for enkle molekylers struktur og geometri.

- Gjøre rede for reaksjonskinetikk for enkle kjemiske reaksjoner og kjenne igjen forskjellige typer reaksjoner og reaksjonsmekanismer ut fra hastighetslover og reaksjonsorden, samt kjenne til begrepet katalyse og vite hvordan dette påvirker reaksjonshastigheten.

- Kjenne de vanligste stoffklassene i organisk kjemi.
- Forklare det grunnleggende innen kjernekjemi, og forstå og beskrive ulike radioaktive spaltingsprossesser.

Emnebeskrivelse

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8258)/FieldValuesAsText

Generell kjemi - KJ1001