0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Det vert gitt tilstrekkeleg bakgrunn for faget gjennom haustsemesteret, våren er meir praktisk og vert opplevd som enklare for mange. Likevel er det nokre som ikkje greier å omsette det dei har lært til dei praktiske øvingane dei skal gjennom.  Dei som fell gjennom gjer nok det først og fremst pga. manglande innsats gjennom semesteret.Dette er siste gongen emnet vert undervist som 10 stp-emne med undervisning over 2 semester.  Neste gong er innhaldet redusert noko og emnet går over eit semester med 7.5 stp. Generelt er emnet oppfatta som relevant og praksisnært.

Læringsutbyttet er oppdatert for neste år, då er emnet redusert til eitt semester og 7.5 stp. Noko av endringa er at studentane gradvis vil få tilgong til digitale forelesninger (korte videoer) med sentrale deler av teorien/metodane. Vidare vil det verte meir praktisk problemløysing i form av øvingsveiledning og programmering (python) i timane.

Øvingsopplegget gir studentane den praktiske treninga til å utføre arbeidsoppgaver dei vil møte som ferdig utdanna ingeniører. Øvingsoppgåvene er også trening for eksamen og er relativt like eksamensspørsmål.Emnet har vore oppfatta som relativt teoretisk (spesielt haustsemesteret) og for dei studentane som ikkje har lagt tilstrekkeleg arbeid ned i øvingsarbeidet, så kan eksamen verte vanskeleg. Generelt har motivasjonen for emnet vore rimeleg bra, men som regel er det også nokon som ikkje har lagt ned nok eigeninnsats i emnet. Det resulterer fort i stryk. Læringsmiljøet kan verte bedre. Øvingsopplegget har vore lagt opp med grundige løysingsforslag og har nok lagt opp til at individuell innsats på øvingane har gitt god uttelling. For komande semester vil dette verte endra litt på. Programmering vert ein integrert del av øvingsopplegget og det vil verte brukt meir tid på programmering i forelesning/øvingsveiledning. Tanken er at dette skal foregå i fellesskap slik at dei svake kan lære av dei sterke.

Vurderingsforma i emnet er skriftleg eksamen. Læringsutbyttet er nært knytt til gjennomføring av øvingsopplegget, og ettersom øvingsopplegget er nært knytt til eksamensspørsmåla så er det godt samsvar mellom læringsutbyttet og vurderingsform.

NTNU:TIA:REST

Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk

Department of Ocean Operations and Civil Engineering

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

IF100512 Mekanikk og fysikk, IR102512 Matematikk 1, IP204912 Skipsdesign 1 og IR102612 Matematikk 2B

Mer om vurdering

4 timers skriftlig eksamen (60%) om høsten og 4 timers skriftlig eksamen (40%) om våren. 

Utsatt eksamen (=Ny og utsatt eksamen):Muntlig eksamen avvikles i perioden for utsatt eksamen. 

En student som ønsker å forbedre karakter i emnet, kan ta opp den enkelte delvurdering.

Faglig innhold

- Grunnleggende fluidmekanikk
- Viskøse fluider (Euler og Navier-Stokes ligninger, Grensesjikt og avløsning, Laminære forhold vs. Turbulente forhold)
- Ideelle fluider (Potensialteori, Laplace ligning)
- Havmiljøbeskrivelse (Vind, Strøm, Bølger og bølgeteori, Regulære bølger, Irregulære bølger)
- Hydrodynamiske krefter (Stor-volumkonstruksjoner, Små-volumkonstruksjoner (Morisons ligning), Bølgekrefter)
- Anvendt skipshydrodynamikk:
- Motstand (på strømlinjeformede legemer, løft, drag, motstand på skrog)
- Framdrift (Propulsjonssystemer, virkningsgrader)
- Skipsbevegelse (Generell dynamikk, transferfunksjoner, egenfrekvens, demping)
- Modelltesting (Slepetest, propulsjonstest, friprøve av propell)

Læringsutbytte

Kunnskap:
- skal ha en grunnleggende forståelse for de matematiske modellene som blir brukt i generell fluidmekanikk.
- kjenner til lineær bølgeteori og har kunnskaper om hvordan irregulære havbølger kan bygges opp fra de fundamentale regulære komponentene.
- kjenner til hvordan skipsmotstand kan deles opp i komponenter og har kunnskap om hvordan de ulike komponentene kan bestemmes ved modellforsøk og ulike beregningsmetoder.
- er kjent med den grunnleggende virkemåten for propellere og hvordan propellens ytelseskarakteristikk kan bestemmes ved modellforsøk og ulike beregningsmetoder. 

Ferdigheter:
- skal ha en grunnleggende forståelse for de matematiske modellene som blir brukt i generell fluidmekanikk.
- kjenner til lineær bølgeteori og har kunnskaper om hvordan irregulære havbølger kan bygges opp fra de fundamentale regulære komponentene.
- kjenner til hvordan skipsmotstand kan deles opp i komponenter og har kunnskap om hvordan de ulike komponentene kan bestemmes ved modellforsøk og ulike beregningsmetoder.
- er kjent med den grunnleggende virkemåten for propellere og hvordan propellens ytelseskarakteristikk kan bestemmes ved modellforsøk og ulike beregningsmetoder.

Kompetanse:
- bevisst det kompliserte samvirket mellom skrogmotstand og propellkarakteristikk.
- kjent med hvordan bølgenes tilfeldige natur (bølgeretning, -høyde og -periode) påvirker skipets oppførsel og bevegelse ulikt.
- i stand til å tolke, forstå og formidle resultater fra modelltester til kollegaer og andre.


Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og øvinger    
Obligatoriske arbeidskrav:
 8 av 10 obligatoriske øvinger må godkjennes hvert semester for å få adgang til eksamen.

Obligatorisk arbeidskrav (høstsemester)

Obligatorisk arbeidskrav (vårsemester)

Marin hydrodynamikk

Ingeniør

Bachelor i ingeniørfag - Skipsdesign

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(1454)/FieldValuesAsText

Marin hydrodynamikk - IP204512