0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

De største endringene i emnet fra tidligere gjennomføringer, var knyttet til prosjektet (se oppfølgingsplan fra høst 2022) og øvingsopplegget.Rapporteringen av prosjektet ble endret fra presentasjon og én stor sluttrapport, til avsluttende presentasjon og flere innleveringer underveis i prosjektperioden. I tillegg ble det gitt tid til arbeid i prosjektgruppene i deler av tiden satt av til undervisning i emnet. Studentene syntes prosjektet var lærerikt, og likte godt at det var delt opp i flere mindre innleveringer (se vedlegg evaluering prosjekt IMAK2002 h23, 100 % av studentene har svart).Øvingene ble denne høsten for første gang gjennomført som gruppeøvinger der studentene måtte møte for å få øvingen godkjent. Gruppene var satt sammen av emneansvarlig. Dette fungerte svært godt. Studentene jobbet effektivt sammen, og de aller fleste var fornøyd med å ha gruppeøvinger. Noen kunne ønske seg at det var en kombinasjon av gruppeøvinger og individuelle øvinger.

Som både vedlagt referansegrupperapport og evalueringsskjema (evaluering IMAK2002 h23, 64 % av studentene har svart) viser, er de fleste studentene fornøyd med emnet (64 % fornøyd, 21 % veldig fornøyd). Arbeidsmengden er omtrent lik som andre emner, med litt flere studenter som oppgir å ha brukt mer tid enn andre emner, enn de som oppgir å ha brukt mindre tid. Filmene er den læringsressursen flest studenter mener bidro veldig mye til læring, etterfulgt av laboratoriekurset og den øvrige undervisningen. Faglærers opplevelse var at studentene var flinke til å forberede seg (særlig med å se ukas filmer) før undervisningen, noe som var svært positivt for gjennomføringen og læringsutbyttet av den studentaktive undervisningen.Karakterstatistikk vises ikke, da det var få studenter som tok emnet. Jevnt over gjorde studentene det bra. Gjennomsnittkarakteren var B, og strykprosenten var under 10 %. Det antas at det gode resultatet henger sammen med at en større andel av studentene jobbet jevnt med faget og deltok aktivt i undervisningen gjennom hele semesteret, sammenlignet med tidligere år.Referansegruppen har hatt 3 møter gjennom semesteret. Samarbeidet mellom referansegruppen og emneansvarlig har fungert godt.Høsten 2024 må det gjøres endringer i undervisningsopplegget knyttet til bærekraft og grønn kjemi, da deler av dette nå er tema i IMAK1002 som studentene tar første semester.

NTNU:TIA:REST

Institutt for materialteknologi

Department of Materials Science and Engineering

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav (øvinger, prosjekt og laboratoriekurs) må være godkjent for å gå opp til avsluttende skriftlig eksamen. Det blir gitt informasjon om krav til antall godkjente øvinger i begynnelsen av semesteret. Det blir gitt informasjon om obligatoriske aktiviteter som inngår i laboratoriearbeidet og prosjektarbeidet i begynnelsen av semesteret. Godkjente arbeidskrav fra tidligere semestre kan godkjennes etter søknad. Tillatte hjelpemidler på avsluttende skriftlig eksamen: bestemt, enkel kalkulator og SI Chemical Data (hjelpemiddelkode C). Utsatt eksamen: mai/juni. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved søknader om godskriving, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Anbefalte forkunnskaper

Kjemikunnskaper tilsvarende TKJE1002 Generell kjemi

Forkunnskapskrav

Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, kjemi (FTHINGKJ), NTNU, Trondheim.

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i uorganisk kjemi. Stoffkjemi: Struktur, fremstilling, egenskaper og bruksområder til rene grunnstoff og noen sentrale uorganiske forbindelser. Utvalgte metallurgiske prosesser. Koordinasjonsforbindelser. Kjemisk bindingslære: Valensskallelektronparrepulsjonsmodellen (VSEPR), valensbindingsmodellen, grunnleggende molekylorbitalteori, båndteori og krystallfeltteori. Intermolekylære krefter og struktur av væsker og faste stoffer. Bærekraft og 12 prinsipper for grønn kjemi.

Kursmateriell

Nivaldo J. Tro: Chemistry. A molecular apporach, 3. utgave, Pearson Prentice Hall, 2014. Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley, 7. utgave, 2014. Informasjon om øvrig kursmateriell kommer ved semesterstart.

Læringsutbytte

Kandidaten kan:<ul><li>beskrive struktur, fremstilling, egenskaper og anvendelser av noen rene grunnstoff og viktige uorganiske forbindelser</li><li>beskrive sentrale metallurgiske prosesser og vurdere miljømessige konsekvenser av disse</li><li>beskrive utvalgte krystallstrukturer for metaller og ioniske forbindelser</li><li>anvende VSEPR-modellen til å forutsi og beskrive geometrien til molekyler</li><li>beskrive bindinger i og mellom kjemiske forbindelser ved hjelp av ulike modeller, og vurdere fordeler og ulemper med ulike modeller i ulike sammenhenger</li><li>forklare faste stoffers elektriske egenskaper ut ifra stoffenes båndstruktur</li><li>navngi, beskrive og forklare egenskaper til koordinasjonsforbindelser</li><li>bruke prinsippene bak grønn kjemi til å vurdere prosesser med tanke på bærekraft</li><li>bruke relevante digitale verktøy for å modellere strukturen til uorganiske forbindelser</li><li>samarbeide om å sette seg inn i en problemstilling og presentere arbeidet på ulike måter</li><li>jobbe selvstendig på kjemilaboratoriet, planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidet, vurdere og rapportere resultatene</li><li>håndtere kjemikalier forskriftsmessig, samt finne og bruke HMS-data</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Fellesundervisning, øvinger, prosjektarbeid og laboratoriearbeid med obligatorisk tilstedeværelse. Antatt arbeidsomfang: Fellesundervisning: 40 timer. Øvinger: 20 timer. Prosjekt: 15 timer. Laboratoriearbeid: 35 timer. Selvstudium: 90 timer.

Laboratoriekurs

Obligatorisk prosjekt

Øvinger

Uorganisk kjemi

Kjemi

Tekniske fag

Bachelor i ingeniørfag - kjemi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(25037)/FieldValuesAsText

Tiltak

Endret øvingsopplegg

Formulere læringsmål for undervisningsøkter, øvinger, prosjekt, filmer osv og formidle disse til studentene.

Tydeliggjøre læringsmål

Vurdere hvordan prosjektet skal rapporteres/dokumenteres

Arbeidskrav prosjekt

Endre undervisningsopplegget om bærekraft iht ny studieplan

Endre undervisningsopplegg bærekraft

Tydeliggjøre læringsmålDet ble formulert læringsmål for hver uke, som ble publisert sammen med fremdriftsplanen og trukket frem i undervisningen. Dette fungerte godt. Endret øvingsoppleggØvingsoppgavene ble i stor grad videreført, men opplegget rundt ble endret. Denne høsten ble øvingene i emnet godkjent ved innlevering av kort logg, samt enten oppmøte i øvingstimene eller innlevering av øvingsoppgavene. Mens noen av studentene syntes det var nyttig å skrive logg, ga flertallet uttrykk for at det var unødvendig. Mange satte pris på muligheten til å løse øvingsoppgavene sammen, muntlig eller skriftlig slik de selv ønsket, samt få hjelp av læringsassistenten. Noen av studentene ønsket obligatorisk innlevering av øvingsoppgavene, og mente de nedprioriterte emnet siden de ikke behøvde å løse alle oppgavene dersom de møtte opp i øvingstimene. Emneansvarlig mener verdien av at studentene møtes og arbeider med fagstoffet sammen oppveier denne ulempen.

Studentene er i hovedtrekk tilfredse med emnet. En del av studentene ønsker forelesninger fremfor omvendt undervisning og nedprioriterer å møte i undervisningen. Andre setter pris på de varierte undervisningsformene. Emneansvarlig vurderer den varierte studentaktive undervisningen som viktig for kvaliteten i emnet. Laboratoriekurset er lærerikt for studentene. Det er positivt at studentene får mer erfaring med å arbeide selvstendig på laboratoriet. Denne høsten var ikke laboratoriekurset en del av vurderingsgrunnlaget i emnet, men en av eksamensoppgavene var knyttet til laboratoriekurset. Dette fungerte greit. Prosjektet har følgende arbeidskrav: gruppeavtale (skriftlig), presentasjon (muntlig) og fullstendig rapport (skriftlig). Det er arbeidskrevende for studentene å skrive en fullstendig skriftlig rapport, og det må vurderes om dette er den beste måten å dokumentere resultatene fra prosjektet på. Samtidig er det å skrive en fullstendig rapport fra denne typen prosjekt en viktig trening før bacheloroppgaven.

Som en prøveordning fikk studentene bruke tegnebrett på langsvarsoppgavene på eksamen (digital skoleeksamen i SEB) høsten 2022. Dette var populært hos studentene, og det er ønskelig å kunne fortsette med dette.

Obligatoriske arbeidskrav (øvinger, prosjekt og laboratoriekurs) må være godkjent for å gå opp til avsluttende skriftlig eksamen. Det blir gitt informasjon om krav til antall godkjente øvinger i starten av semesteret. Det blir gitt informasjon om obligatoriske aktiviteter som inngår i laboratoriearbeidet og prosjektarbeidet i begynnelsen av semesteret. Godkjente arbeidskrav fra tidligere semestre kan godkjennes etter søknad. Tillatte hjelpemidler på avsluttende skriftlig eksamen: bestemt, enkel kalkulator og SI Chemical Data (hjelpemiddelkode C). Utsatt eksamen: mai/juni. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved søknader om godskriving, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Emnet gir en innføring i uorganisk kjemi. Stoffkjemi: Struktur, fremstilling, egenskaper og bruksområder til rene grunnstoff og noen sentrale uorganiske forbindelser. Utvalgte metallurgiske prosesser. Koordinasjonsforbindelser. Kjemisk bindingslære: Valensskallelektronparrepulsjonsmodellen (VSEPR), valensbindingsmodellen, grunnleggende molekylorbitalteori, båndteori og krystallfeltteori. Intermolekylære krefter og struktur av væsker og faste stoffer. Bærekraftig kjemi: 12 prinsipper for grønn kjemi.

Bachelor i ingeniørfag, kjemi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19550)/FieldValuesAsText

Momenter fra forrige evaluering:• Undervisningsformen i emnet (filmer og diskusjonstimer) skiller seg fra en del andre emner og stiller krav til at studentene selv setter seg inn i fagstoffet. Det er viktig at dette kommuniseres tydelig til studentene tidlig i semesteret.<ul><li>Dette ble forsøkt kommunisert gjentatte ganger i løpet av semesteret, men det er åpenbart at studentene er uvant med omvendt undervisning. Her må man om mulig være enda tydeligere.</li></ul>• Fra og med høsten 2021 vil også grønn kjemi være tema i emnet.<ul><li>Innført.</li></ul>• Det kan med fordel lages noen flere filmer med gjennomgang av eksempler.<ul><li>Det ble lagd 6 nye filmer med eksempelgjennomgang denne høsten</li></ul>• Øvingene kunne nok vært noe vanskeligere.<ul><li>Det ble kun gjort mindre endringer i øvingsopplegget høsten 2021 (bl.a. ny øving om grønn kjemi). Øvingsopplegget kan nok med fordel arbeides mer med.</li></ul>• Pga koronarestriksjoner ble eksamen 2020 gjennomført som digital hjemmeeksamen. Eksamen ble vurdert som noe enkel, og burde vært mer omfattende. Studentene ga uttrykk for at de hadde god tid. Referansegruppen uttrykte at skoleeksamen vil være å foretrekke fremfor hjemmeeksamen i en normalsituasjon.<ul><li>Denne høstens eksamen var skoleeksamen, og faglærernes inntrykk er at studentene hadde passe tid, men at de syntes eksamen var noe vanskelig</li></ul>• Vurderingskriteriene for prosjekt og laboratorieundervisningen gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelsen og egne vurderingskriterier. Disse vurderingskriteriene kunne med fordel ha vært enda mer tydelige.<ul><li>Vurderingskriteriene for prosjekt ble revidert. Studentene virket fornøyde med vurderingskriteriene for både prosjekt og laboratorieundervisning denne høsten.</li></ul>

Undervisningsformen i emnet (omvendt undervisning) er uvant og krever mye av studentene. Også denne høsten var det ikke alle studentene som forsto hva som faktisk ble forventet av dem. Likevel uttrykker referansegruppa at kvaliteten på undervisningen og læringsutbyttet er godt. Det var en ulempe at undervisningen var på mandag, da det gjorde det vanskelig for studentene å få sett ukas filmer før undervisningen. Studentene mener at årets eksamen var vanskelig, men at arbeidsmengden var grei. Fra første årskurs er studentene i stor grad vant med regne-fag, og syns det er uvant at dette er et mer lese-/forståelsesfag. Det bør nok kommuniseres enda tydeligere hva som forventes av studentene i emnet.

Ikke bestått

Tillatte hjelpemidler på semesterprøven og avsluttende skriftlig eksamen: bestemt, enkel kalkulator og SI Chemical Data (hjelpemiddelkode C). Obligatoriske arbeidskrav (øvinger) må være godkjent for å gå opp til avsluttende skriftlig eksamen. Det blir gitt informasjon om krav til antall godkjente øvinger i starten av semesteret. Godkjente øvinger fra tidligere semestre kan godkjennes etter søknad. Sluttkarakter i emnet beregnes fra karakter på prosjekter (teller 10 %), laboratoriekurs (teller 20 %), semesterprøve (teller 20 %) og avsluttende digital skriftlig eksamen (teller 50 %). Alle delene må være bestått for å bestå emnet. Det blir gitt informasjon om obligatoriske aktiviteter som inngår i laboratoriearbeidet og prosjektarbeidet i begynnelsen av semesteret. Utsatt eksamen: mai/juni. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved gjentak av emnet fordi studenten ikke har bestått emnet, må de delene som ikke er bestått tas opp igjen. Ved forbedring av karakter kan kun semesterprøve og avsluttende skriftlig eksamen taes opp igjen, og vurderingen av prosjekt og laboratoriekurset blir stående. Laboratoriekurset og prosjekter har ingen kontinuasjonsmulighet, og vurderingen av disse kan ikke påklages. Om man stryker på en av disse delene, må man ta det på nytt neste gang emnet går ordinært. Ved søknader om godskriving, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Fellesundervisning, øvinger, prosjektarbeid og laboratoriearbeid med obligatorisk tilstedeværelse. Antatt arbeidsomfang: Fellesundervisning: 40 timer. Øvinger: 20 timer. Prosjekt: 15 timer. Laboratoriearbeid: 35 timer. Selvstudium: 90 timer.

Kandidaten kan:<ul><li>beskrive struktur, fremstilling, egenskaper og anvendelser av noen rene grunnstoff og viktige uorganiske forbindelser</li><li>beskrive sentrale metallurgiske prosesser og vurdere miljømessige konsekvenser av disse</li><li>beskrive utvalgte krystallstrukturer for metaller og ioniske forbindelser</li><li>anvende VSEPR-modellen til å forutsi og beskrive geometrien til molekyler</li><li>beskrive bindinger i og mellom kjemiske forbindelser ved hjelp av ulike modeller</li><li>forklare faste stoffers elektriske egenskaper ut ifra stoffenes båndstruktur</li><li>navngi, beskrive og forklare egenskaper til koordinasjonsforbindelser</li><li>forklare prinsippene bak grønn kjemi</li><li>bruke relevante digitale verktøy for å modellere strukturen til uorganiske forbindelser</li><li>samarbeide om å sette seg inn i en problemstilling, finne og vurdere informasjon, og presentere arbeidet på ulike måter</li><li>jobbe selvstendig på kjemilaboratoriet, planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidet, vurdere og rapportere resultatene</li><li>håndtere kjemikalier forskriftsmessig, samt finne og bruke HMS-data</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(14012)/FieldValuesAsText

Emnet ble undervist for første gang høsten 2020. Til tross for nytt emne og koronarestriksjoner gikk gjennomføringen greit, men det er ønskelig å gjøre noen mindre justeringer til senere år (se under). Studentene uttrykker at de mener kvaliteten i emnet er bra. Undervisningsformen i emnet (filmer og diskusjonstimer) skiller seg fra en del andre emner og stiller krav til at studentene selv setter seg inn i fagstoffet. Det er viktig at dette kommuniseres tydelig til studentene tidlig i semesteret.

Emnet bygger på generell kjemi som studentene har fra før. I utviklingen av emnet er det forsøkt tatt hensyn til innhodet i tidligere og parallelle emner.Fra og med høsten 2021 vil også grønn kjemi være tema i emnet.

Oppmøte var dårlig på både fysisk undervisning, øvingstimer og digital undervisning, men filmene var veldig mye brukt av studentene. Covid-19-situasjonen kan ha bidratt til lavere oppmøte. Den fysiske undervisningen var preget av diskusjon i grupper, og de studentene som var til stede uttrykte at de hadde stort utbytte av det. Studentene uttrykte at filmene var veldig gode, og delvis førte til at studentene ikke så behov for å møte opp til undervisning. Til neste gang emnet kjøres kan det med fordel lages noen flere filmer med gjennomgang av eksempler. Øvingene fungerer godt, men oppmøtet i øvingstimene var dårlig. Øvingene kunne nok vært noe vanskeligere. Det var 2 gruppeprosjekter. Studentene ga uttrykk for at samarbeidet i gruppene fungerte godt. Prosjektet der studentene skulle lage film, fikk litt for mye fokus på det tekniske fremfor det faglige. Veiledningsmøte med faglærer omtrent midtveis i prosjektperioden var nyttig for studentene. Laboratoriekurset består av en stor oppgave (går over flere dager) og to små. Studentene uttrykte at laboratoriekurset var morsomt, lærerikt og utviklende.

Vurderingen er tredelt: laboratoriekurs (20 %), prosjekter (20 %) og eksamen (60 %). Dette sikrer at mest mulig av læringsutbyttet i emnet blir vurdert. Studentene ga uttrykk for at de likte denne tredelingen, og de fleste ønsker at alle delene bør beholdes som karaktergivende. Pga koronarestriksjoner ble eksamen gjennomført som digital hjemmeeksamen. Eksamen ble vurdert som noe enkel, og burde vært mer omfattende. Studentene ga uttrykk for at de hadde god tid. Referansegruppen uttrykte at skoleeksamen vil være å foretrekke fremfor hjemmeeksamen i en normalsituasjon. Vurderingskriteriene for prosjekt og laboratorieundervisningen gjenspeiles i læringsutbyttebeskrivelsen og egne vurderingskriterier. Disse vurderingskriteriene kunne med fordel ha vært enda mer tydelige. Karakterfordelingen viser at studentene fikk gode karakterer. Snittkarakteren er B. Prosjekter og laboratoriekurset trakk opp totalkarakteren for 25 % av studentene.

Tillatte hjelpemidler på avsluttende skriftlig eksamen: bestemt, enkel kalkulator og SI Chemical Data (hjelpemiddelkode C).

Obligatoriske arbeidskrav (øvinger) må være godkjent for å gå opp til avsluttende skriftlig eksamen. Det blir gitt informasjon om krav til antall godkjente øvinger i starten av semesteret.

Sluttkarakter i emnet beregnes fra karakter på prosjekter (teller 20 %), laboratoriekurs (teller 20 %) og avsluttende digital skriftlig eksamen (teller 60 %). Alle delene må være bestått for å bestå emnet. Det blir gitt informasjon om detaljer om obligatoriske aktiviteter i laboratoriearbeidet og prosjektarbeidet i begynnelsen av semesteret. Utsatt eksamen: mai/juni.
Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen. Ved gjentak av emnet fordi studenten ikke har bestått emnet, må de delene som ikke er bestått tas opp igjen. Ved forbedring av karakter kan kun avsluttende skriftlig eksamen taes opp igjen, og vurderingen av de andre to delene blir stående. Laboratoriekurset og prosjekter kan ikke kontes. Om man stryker på en av disse delene, må man ta den på nytt neste gang emnet går ordinært. Ved søknader om godskriving, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Emnet gir en innføring i uorganisk kjemi.
Stoffkjemi: Struktur, fremstilling, egenskaper og bruksområder til rene grunnstoff og noen sentrale uorganiske forbindelser. Utvalgte metallurgiske prosesser. Koordinasjonsforbindelser.
Kjemisk bindingslære: Valensskallelektronparrepulsjonsmodellen (VSEPR), valensbindingsmodellen, grunnleggende molekylorbitalteori, båndteori og krystallfeltteori. Intermolekylære krefter og struktur av væsker og faste stoffer.


Nivaldo J. Tro: Chemistry. A molecular apporach, 3. utgave, Pearson Prentice Hall, 2014.
Gordon Aylward og Tristan Findlay: SI Chemical Data, Wiley, 7. utgave, 2014.
Det vil bli opplyst om eventuelt øvrig kursmateriell ved studiestart.


Forelesninger, teoriøvinger, prosjektarbeid og laboratoriearbeid med obligatorisk tilstedeværelse.
Antatt arbeidsomfang: Forelesninger: 56 timer. Øvinger: 24 timer. Prosjekt: 35 timer. Laboratoriearbeid: 35 timer. Selvstudium: 50 timer.


Kandidaten kan:
- beskrive struktur, fremstilling, egenskaper og anvendelser av noen rene grunnstoff og viktige uorganiske forbindelser
- beskrive sentrale metallurgiske prosesser og vurdere miljømessige konsekvenser av disse
- beskrive utvalgte krystallstrukturer for metaller og ioniske forbindelser
- anvende VSEPR-modellen til å forutsi og beskrive geometrien til molekyler
- beskrive bindinger i og mellom kjemiske forbindelser ved hjelp av ulike modeller
- forklare faste stoffers elektriske egenskaper ut ifra stoffenes båndstruktur
- navngi, beskrive og forklare egenskaper til koordinasjonsforbindelser
- bruke relevante digitale verktøy for å modellere strukturen til uorganiske forbindelser
- samarbeide om å sette seg inn i en problemstilling, finne og vurdere informasjon, og presentere arbeidet på ulike måter
- jobbe selvstendig på kjemilaboratoriet, planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidet, vurdere og rapportere resultatene
- håndtere kjemikalier forskriftsmessig, samt finne og bruke HMS-data


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(8038)/FieldValuesAsText

Uorganisk kjemi - IMAK2002