0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet gikk for siste gang nå høsten 2023. Ingen vesentlige endringer ble gjort bortsett fra mindre justeringer. Vi tar med oss erfaringene i planleggingen av nytt emne.

Dette er et emne som er kjørt i mange år, (med en nedskalering fra 10 sp til 7.5 sp høsten 2020). Undervisningsformer er forelesninger, regneøvinger og obligatoriske laboratorieøvinger. Eksamensresultatet viser stor spredning. Flere enn vanlig fikk karakter A eller B (27%), og alle som fikk karakter C lå i øvre halvdel (27%). Bare en kandidat (2,7%) på D, for E (13,3%) og for F (30%). Prosentandel regnet av de som tok eksamen (37 kandidater). Det gode eksamensresultatet viser at kvaliteten og gjennomføring av emnet, og oppnåelsen av læringsutbyttet, er god og tilfredsstillende. Men det finns en stor gruppe som har for dårlig grunnlag til å følge med. Karakterstatistikk fra tidligere emner viser også en lignende tendens. En del synspunkter og ønskemål bruker å komme som kommentarer, men det varierer fra år til år, og det er stor spredning mellom studentene. Denne gang var det f.eks. noen kommentarer knyttet til det ene undervisningsrommet og hvordan undervisningen opplevdes der. Vi tar med oss kommentarer og erfaringer i planlegging av nytt emne.

NTNU:TIA:REST

Institutt for elektroniske systemer

Department of Electronic Systems

Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Digital skriftlig eksamen. Karakter: Bokstavkarakterer.Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige til og med påfølgende studieår.Ved utsatt eksamen i august kan eksamen bli endret til muntlig eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, elektro (BIELEKTRO) eller Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi (BIFOREN).

Faglig innhold

Diode. Diodeapplikasjoner. Zenerdiode. Transistor (bipolar og FET). Transistoren både som bryter og som forsterker (småsignalmodeller). Ikke-ideell operasjonsforsterker. Effektforsterker. Oscillatorer. Spenningsomformer.

Kursmateriell

"Electronic Devices - conventional current version" av Thomas L. Floyd, Prentice Hall, utgave 10.

Læringsutbytte

Kunnskap Kandidaten skal:a. Forstå grunnleggende virkemåte til Si-dioder, bipolar transistor og FET transistor.b. Gjøre rede for bruk av dioder for å lage likerettere, spenningsbegrensere og låsekretser.c. Forklare hvordan zenerdioden kan benyttes til spenningsreferanse.d. Gjøre rede for virkemåte til transistoren som bryter og forsterkerelement.e. Gjøre rede for forskjellen mellom effektforsterkere i klasse A, B, AB og D.f. Forklare hvordan MOSFET transistorer kan benyttes i digitale elektroniske kretser.g. Gjøre rede for ikke-ideelle egenskaper for operasjonsforsterkeren.h. Forklare prinsipiell virkemåte for oscillatorkretser.i. Gjøre rede for prinsipiell virkemåte for spenningsregulering med lineære og svitsjede strømforsyninger.Ferdigheter Kandidaten skal kunne:a. Anvende dataverktøy for å simulere elektronikk-kretser.b. Utføre målinger og feilsøking på enkle elektronikk-kretser.c. Vurdere årsaker til forskjeller mellom teoretiske konstruksjoner basert på ideelle modeller og praktiske konstruksjoner.d. Dokumentere utført laboratoriearbeid.Generell kompetanse Kandidaten skal:a. Kjenne norske og engelske faguttrykk for komponenter og kretser som gjennomgås.b. Reflektere over yrkesetiske problemstillinger.c. Finne og vurdere tekniske opplysninger fra datablad for ulike elektriske komponenter.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, Regneøvinger, Laboratorieøvinger. Obligatoriske regneøvinger. Laboratorieoppgavene er obligatorisk med innlevering av journal/protokoll som dokumenterer utført laboratoriearbeid. Antall regneøvinger og laboratorieoppgaver oppgis ved semesterstart. De obligatoriske aktivitetene skal leveres i henhold til oppgitte frister, og alle må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen.Emnet undervises for siste gang høst 2023.

Laboratoriearbeid

Obligatoriske regneøvinger

Elektroteknikk 2

Elektronikk

Bachelor i ingeniørfag - elektro

Bachelor i ingeniørfag - fornybar energi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24985)/FieldValuesAsText

Ingen konkret utviklingsplan fra høsten 2021 å følge opp. Emnet skal gå en gang til høsten 2023, så det blir ingen vesentlige forandringer. Vi tar med oss erfaringene i planleggingen av nytt emne.

Dette er et emne som er kjørt i mange år, med en nedskalering fra 10 sp til 7.5 sp høsten 2020. Vi anser at kvaliteten av innhold og gjennomføring av emnet, og oppnåelsen av læringsutbyttet, jevnt over er god og tilfredsstillende. Men det er stor spredning i synspunkter fra studentene.  Undervisningsformer er forelesninger, regneøvinger og obligatoriske laboratorieøvinger. Laboratorieøvingene med obligatorisk journal/protokoll har fungert godt. Gode tilbakemeldinger, selv om noen syntes vanskelighetsgraden var litt stor.  Innspilte videoer (som dekker nesten hele emnet) og kompletterende forelesninger har fungert bra, men en del syntes det var vanskelig å følge med på forelesningene – til tross for at forelesningene nå var mer strukturert enn tidligere, spesielt relativt forrige år da det pga. koronarestriksjoner i praksis ble et redusert antall forelesninger.  Karakterstatistikk fra tidligere emner tilsier at flere av studentene hadde svakt grunnlag. Det kan være (i alle fall delvis) bakgrunnen for kritikk at forelesningene var vanskelig å følge. Vi synes også å merke at studentene nå generelt har større forventninger enn tidligere om at stoffet og aktivitetene skal tilrettelegges bedre slik at egen innsats kan minimaliseres. Dette kan vel tilsynelatende høres bra ut, men pedagogisk ligger det ofte mer læring i situasjoner der studentene må anstrenge seg og bruke litt tid for å organisere stoffet slik at de ser sammenhenger, istedenfor å få presentert alt i detalj i en takt som alle kan følge med på direkte. Totalt sett tror jeg (som foreleser) at forelesningene ligger på en bra middelvei i så måte, selv om forelesningene alltid kan forbedres litt. Det pedagogiske arbeidet tenker jeg også i stor grad kunne skje i dialogen på øvingstimene. Men når oppmøtet der er svært dårlig er det vanskelig å kunne «møte studentene der de er». Men tross litt kritikk har det også vært en del positive og «fornøyde» tilbakemeldinger.  Eksamensresultatet viser to «pukler», en med gode resultater (karakter A, B og sterk C, 28% av de som skrev fikk karakter A eller B) og en «pukkel» for karakter E og F. 25% av de som skrev eksamen fikk F. Men medregnet de som ikke skrev (men var oppmeldt til eksamen) var det totalt 38% som ikke bestod emnet.

Forelesninger, Regneøvinger, Laboratorieøvinger. Obligatoriske regneøvinger. Laboratorieoppgavene er obligatorisk med innlevering av journal/protokoll som dokumenterer utført laboratoriearbeid. Antall regneøvinger og laboratorieoppgaver oppgis ved semesterstart. De obligatoriske aktivitetene skal leveres i henhold til oppgitte frister, og alle må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen.

Bachelor i ingeniørfag, fornybar energi

Bachelor i ingeniørfag, elektro

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19494)/FieldValuesAsText

GenereltVi anser at kvaliteten jevnt over er god, men se kommentarer nedenfor hvordan koronasituasjonen har påvirket helheten. Emnet ble kjørt for andre gang etter samordningen med Trondheim/Ålesund, men er i stort en nedskalert versjon (fra 10 sp. til 7.5 sp.) av et tidligere emne som var godt gjennomarbeidet. LæringsutbytteLæringsutbytte og undervisningsopplegg er kommunisert via læringsplattformen (Blackboard). UndervisningsformerForelesninger, regneøvinger og obligatoriske laboratorieøvinger. Laboratorieøvingene med obligatorisk journal/protokoll har fungert godt. Koronarestriksjoner, med begrenset kapasitet for undervisningsrom, medførte at timeplanen ikke ble så bra. Det ble et redusert antall forelesninger, men forhåndsinnspilte forelesninger for mesteparten av pensum kompenserte bra. Studentene påpeker at de ville hatt opptak av forelesningene, men vi anser at de forhåndsinnspilte forelesningene er et bedre og mer effektivt verktøy for studentene å bruke tiden på. Øvingstimene lå dårlig i timeplanen og var dessverre meget dårlig utnyttet. Det var ingen obligatorisk innlevering av øvinger, noe som sannsynligvis førte til viss nedprioritering av emnet sammenlignet med andre emner. Neste gang blir det noen få obligatoriske øvinger slik at opplegget blir mer likt det som er i Trondheim og Ålesund.  VurderingsformerLaboratorieøvingene har obligatorisk journal/protokoll. Digital skriftlig skoleeksamen ble gjennomført før ekstra koronarestriksjoner kom. Eksamensresultatet var ganske dårlig, ikke bare i Gjøvik, men også i Trondheim og Ålesund (fellesemne med samme eksamen). Det er vanskelig å finne årsaken til dette, siden undervisningsoppleggene var ganske forskjellig på de tre studiestedene. Trondheim hadde nesten full dekning av pensum med fysiske forelesninger i tillegg til tilgang til de samme videoene som i Gjøvik, mens Ålesund hadde full dekning med bare fysiske forelesninger, med øvingstimer begge stedene. Eksamen skulle ikke være spesielt vanskelig. Dette kan selvsagt være tilfeldigheter, men kanskje kan den langvarige koronasituasjonen bære litt av skylden? Vi anser at skriftlig eksamen med visse bestemte hjelpemiddel samsvarer best med ønsket læringsutbytte.

Digital skriftlig eksamen. Karakter: Bokstavkarakterer. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige til og med påfølgende studieår. Utsatt eksamen i august (kan bli gjennomført som muntlig).

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13959)/FieldValuesAsText

Kvaliteten er jevnt over god. Emnet er nytt, men er i stort en nedskalert versjon (fra 10 sp. til 7.5 sp.) av et tidligere emne som var godt gjennomarbeidet.

Læringsutbyttet er oppdatert og kommunisert via læringsplattformen (Blackboard).

Forelesninger, regneøvinger og obligatoriske laboratorieøvinger. Laboratorieøvinger har obligatorisk journal/protokoll. Men nå prøvde vi med frivillige regneøvinger (uten obligatorisk innlevering). Tilbakemelding fra mange studenter var at de ønsker en viss mengde obligatoriske innleveringer slik at de må arbeide mer kontinuerlig. Koronasituasjonen har selvsagt påvirket læringsmiljøet negativt, med mye digital undervisning og begrenset fysisk oppmøte, men vi forventer at dette blir bedre neste gang.

Laboratorieøvingene har obligatorisk journal/protokoll har fungert bra. Koronasituasjonen gjorde at det ikke kunne gjennomføres eksamen på campus. Derfor ble det skriftlig hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått. Dette er ingen ønskelig situasjon, og vi håper at det kan bli skriftlig eksamen på campus neste gang. Vi anser at skriftlig eksamen med visse bestemte hjelpemiddel samsvarer best med ønsket læringsutbytte.

Digital skriftlig eksamen. Karakter: Bokstavkarakterer Godkjente obligatoriske arbeidskrav er gyldige til og med påfølgende studieår
Utsatt eksamen i august

Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i ingeniørfag, elektro (BIELEKTRO)

Forelesninger, Regneøvinger, Laboratorieøvinger. Laboratorieoppgavene er obligatorisk med innlevering av journal/protokoll som dokumenterer utført laboratoriearbeid. Antall laboratorieoppgaver oppgis ved semesterstart. De obligatoriske aktivitetene skal leveres i henhold til oppgitte frister, og alle må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen.

Kunnskap
Kandidaten skal:
a. Forstå grunnleggende virkemåte til Si-dioder, bipolar transistor og FET transistor.
b. Gjøre rede for bruk av dioder for å lage likerettere, spenningsbegrensere og låsekretser.
c. Forklare hvordan zenerdioden kan benyttes til spenningsreferanse.
d. Gjøre rede for virkemåte til transistoren som bryter og forsterkerelement.
e. Gjøre rede for forskjellen mellom effektforsterkere i klasse A, B og AB.
f. Forklare hvordan MOSFET transistorer kan benyttes i digitale elektroniske kretser.
g. Gjøre rede for ikke-ideelle egenskaper for operasjonsforsterkeren.
h. Forklare prinsipiell virkemåte for oscillatorkretser.
i. Gjøre rede for prinsipiell virkemåte for spenningsregulering med lineære og svitsjede strømforsyninger.

Ferdigheter
Kandidaten skal kunne:
a. Anvende dataverktøy for å simulere elektronikk-kretser.
b. Utføre målinger og feilsøking på enkle elektronikk-kretser.
c. Vurdere årsaker til forskjeller mellom teoretiske konstruksjoner basert på ideelle modeller og praktiske konstruksjoner.
d. Dokumentere utført laboratoriearbeid.

Generell kompetanse
Kandidaten skal:
a. Kjenne norske og engelske faguttrykk for komponenter og kretser som gjennomgås.
b. Reflektere over yrkesetiske problemstillinger.
c. Finn og vurdere tekniske opplysninger fra datablad for ulike elektriske komponenter.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7978)/FieldValuesAsText

Elektroteknikk 2 - IELEG2003