0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

<h1>Viktige endringer i emnet fra forrige gjennomkjøring</h1><h2>Ny vurderingsform - mappe</h2>Det ble vedtatt å endre vurderingsform fra skriftlig eksamen til mappe fra og med høsten 2022.Denne endringen har blitt godt mottatt av studentene, med noen hendelser, og både studenter og faglærere mener vi med dette har fått innført en vurderingsform som gir en bedre helhetsvurdering av studentenes kunnskap, kompetanser og ferdigheter i emnet. Det fortsatt trengs en del arbeid å gjør 100% sikker.

<h1>Kort om innholdet i emnet</h1> Dette emnet består av 2 hovedtemaer:1.     Introduksjon til objektorientert programmering med Java - utgjør ca 7,5 stp2.     Datamaskinarkitektur - utgjør ca 2,5 stp <h1>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet</h1>Dette emnet har felles emnebeskrivelse og vurdering med IDATT1001 i Trondheim og IDATA1001 i Ålesund. I Ålesund og Gjøvik følger de samme lærebok og identisk ukeplan. Trondheim følger en annen lærebok (Horstmann sin bok), og tildels en annen pedagogisk tilnærming, bottom-up metode. Mens i Ålesund og Gjøvik kjører de top-down metode. Denne emnerapporten gjelder gjennomføringen i Trondheim, og primært hovedtemaet "Introduksjon til objektorientert programmering". <h2>Timeplan</h2> Som for høsten 2021, ble timeplanen endret fra å skille mellom forelesning og lab, til å definere 1 undervisningsøkt pr uke på henholdsvis 4 timer sammenhengende i samme lokal. Dette gjør det mulig å variere undervisningsformen. Vanligvis var satt av 2 timer for teori og 2-4 timer for labøkt. Labøktene var vanligvis brukt å svare på programmeringsspørsmål og løse obligatoriske oppgaver.  Læringsassistenter bistod studentene i labøktene.Vi har ingen strømmede forelesninger på tvers av de 3 kampusene i dette emnet, som gjør at vi kan tilby en samlet god pedagogisk timeplan for våre studenter.Denne måten å organisere timeplanen på er svært godt likt av studentene. Ved tilbakemelding fra studentene i hver økt gjennom mentimeter, har vi prøvd å ta imot tilbakemeldinger og juster kontinuerlig basert på tilbakemeldingen.Spesielt påpeker studentene viktigheten av å få jobbe med emnet konsentrert over en samlet tidsperiode. Med 4 timer til disposisjon, rekker studentene å komme godt inn i en god flyt, og kan fordype seg i ulike problemstillinger. Denne måten å organisere Timeplanen på vil bli videreført i emnet. <h2>Teori</h2> Presentasjon av teori gjennomføres i stor grad ved "live koding" av faglærer der studentene involveres i felles refleksjon rundt valg som tas. Studentene koder da som regel sammen med faglærer og kommer med forslag og innspill som vi i felleskap reflekterer over. Dette gir også faglærer gode muligheter for å bidra med erfaringer fra sin egen erfaring fra industrien i forhold til "beste praksis" m.m.Ved generell teori-gjennomgang benyttes utdrag av lysark som følger med læreboken. Studentene gir svært gode tilbakemeldinger på denne formen for "forelesning" (65% er svært fornøyd, 30% er god fornøyd). <h2>Praktisk arbeid/lab</h2>Det er lagt opp til 11 innleveringer i løpet av semesteret (8 av dem obligatoriske). Når studenten er klar for å få en samlet godkjenning av den obligatoriske innleveringen, gjennomføres en godkjennings-samtale på lab mellom student og læringsassistent. Samtalen er et tilbud til læring der studenten får mulighet til å få hjelp akkurat der skoen trykker. Alle obligatoriske øvinger skal være godkjent for at kandidaten får avlegge eksamen i emnet. Studentene er svært positive til denne formen for obligatorisk arbeid. De opplever at opplegget med kombinasjon av teorispørsmål og praktisk arbeid som avsluttes med en samtale med LA/faglærer gir svært god læring. <h2>Datamaskinarkitektur (2,5 stp)</h2> Denne bolken undervises konsentrert over 3 uker. Undervisningsopplegget er utarbeidet av Geir-Ove Rosvold i Trondheim, og tilbys strømmet. Faglærer i datamaskinarkitektur strømmet sine 3 økter ved å strømme 1 økt fra hvert campus.I denne bolken er det ingen obligatoriske øvingsoppgaver, men en rekke frivillige oppgaver/kontrollspørsmål.Til slutt i bolken gjennomfører studentene en gruppeoppgave over ett av 7 temaer i bolken, der gruppen skal lage en instruksjonsvideo på maks 5 minutter. Dette arbeidet inngår i læringsmålet om formidling av faglig kunnskap.Geir-Ove Rosvold benyttet Menti etter hver time for å få tilbakemelding kontinuerlig. Dette var benyttet for å justere undervisningstempo og fremdrift.Tilbakemeldingene fra studentene var gode, der 7% svarte svært bra, 27% bra, og 38% helt ok. Studentene syntes det var svært positivt at foreleser besøkte alle 3 campusene, og ikke valgte å bare strømme fra Trondheim. <h1>Vurderingsform</h1>Vurderingsformen ble endret fra 4 timers "praktisk eksamen" til mappe i år. Mappen bestod av to deler: <ol><li>Et prosjekt som studenten jobbet med fra 7. undervisningsuke, i til sammen 10 uker (uke 40 - 49). Kravspesifikasjonen til oppgaven ble utdelt i 3 deler; Del 1 i uke 40, del 2 i uke 43 og del 3 i uke 45. Delene bygger på hverandre, og følger progresjon i emnet ellers i forhold til temaer undervist.</li><li>En rapport der studenten skal både beskrive hvilke teorier og beste praksiser man benytter ved programvareutvikling, hvordan studentens endelige løsning ble designet, og en refleksjon der studenten vurderer sitt arbeid opp mot etablerte teorier og beste praksiser i programvareutvikling.</li></ol> Studentene fikk tilbud om å få muntlig tilbakemelding fra faglærer eller læringsassistent tre ganger undervies (i slutt av hver del).Mappen ble i sin helhet kun vurdert helt til slutt i semesteret, med karakter A til F. Programmerings-prosjektet utgjorde ca 70% og rapporten ca 30% av endelig karakter.Mappe som vurderingsform var svært godt mottatt av studentene. <h1>Vurdering av læringsmiljøet i emnet</h1>Det samlede læringsmiljøet i emnet beskrives av studentene som svært godt. Lokalene er godt tilpasset både individuelt arbeid og arbeid i gruppe, og vi har evnet å skape et "identitetsareal" for datastudentene. En god pedagogisk tuftet timeplan, sammen med undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og oppfølging av studentene gjennom de obligatoriske innleveringene gir studentene samlet sett et godt læringsmiljø i emnet. Det har ikke fremkommet behov for endringer. <h1>Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte</h1>Det faglige innholdet i dette emnet er både svært relevant og meget godt oppdatert i forhold til nye "trender" og utvikling i industrien. Læreboka er internasjonal og holdes fortløpende oppdatert i forhold til endringer både innen OOP generelt og ikke minst Java spesielt.Emnets læringsutbyttebeskrivelse holdes kontinuerlig oppdatert og justeres jevnlig, i trå med hvordan emnet gjennomføres.Emnet er også en meget sentral del i studieprogrammet, og bidrar svært godt til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet/ programmene emnet inngår i.

<h1>Tverr-kampus undervisning</h1>Dette emnet er ett av mange så kalte "tverr-kampus emner" i NTNU, altså emner som skal være identiske på tvers av de tre kampusene Trondheim, Ålesund og Gjøvik. I dette emnet (og i del 2 av emnet IDATT 2001 Programmering 2) har faglærere valgt en modell der de underviser og veileder studenter lokalt på kampus (ingen felles strømming av forelesninger, ingen felles uoversiktlige rom i Blackboard osv). Dette medfører at studentene har god oversikt over sitt eget lokale emne, og mottar kun kunngjøringer i Blackboard som gjelder sitt eget kampus. Stordriftsfordelene har vi gjennom at vi faglærere utarbeider øvingsopplegg og undervisningsopplegg i felleskap. Faglærerne har gjennomført ukentlige statusmøter hver fredag i semesteret der de både synkroniserer læringsaktivitetene på tvers av kampusene, men kanskje enda viktigere: reflekterer over og utveksler erfaringer knyttet til pedagogikken i emnet. På denne måten utvikles emnet kontinuerlig i et team av svært dedikerte faglærere.Vi ønsker å videreføre denne måten å tilrettelegge og gjennomføre dette tverr-kampus emnet på også i fremtiden, og vil sterk oppfordre andre tilsvarende emner om å vurdere lignende arbeidsform. <h1>Siste gjennomføring av emnet</h1>Dette var siste gjennomføring av emnet i sin nåværende form som et 10-studiepoeng emne. Fra og med høsten 2023, blir dette emnet erstattet med et 7,5 studiepoengs emne. I praksis vil datamaskinarkitektur-delen bli tatt bort fra dette emnet, og de resterende 7,5 studiepoengene i programmering vil forbli mer eller mindre uforandret.

NTNU:TIA:REST

Institutt for datateknologi og informatikk

Department of Computer Science

Norsk

Mer om vurdering

Vurderingsform: Mappevurdering gir grunnlag for sluttkarakter i emnet. I mappen inngår et programmeringsprosjekt og et refleksjonsnotat. Det gis tilbakemeldinger i løpet av semesteret på innholdet i mappen. Ved frivillig gjentak, ikke-bestått eller gyldig fravær, må hele mappen tas på nytt ved neste gjennomføring av emne.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Krever at man er tatt opp på studiet Bachelor i ingeniørfag - data ved NTNU

Faglig innhold

Dette emnet skal dekke følgende tema:I delemnet Programmering skal vi se nærmere på:<ul><li>grunnleggende objektorientert programdesign og objektorientert programmering - begreper innen objektorientering (klasser, klassehierarki, objekter og innkapsling)</li><li>modellering/ design - datatyper, betingelser, valg, løkker, logiske og aritmetiske uttrykk, innlesing og utskrift</li><li>tabeller, lister og samling</li><li>samarbeid mellom objekter</li><li>introduksjon til integrerte utviklingsmiljø (IDE) og debugging</li></ul>I delemnet Datamaskinarkitektur skal vi se nærmere på:<ul><li>de viktigste komponentene og deres oppbygging og virkemåte.</li><li>systemarkitektur og moderne prosessorarkitektur,</li><li>tallsystemer, datarepresentasjon og data-aritmetikk</li><li>introduksjon til digital elektronikk og boolsk algebra.</li></ul>

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kunnskap : Kandidaten skal:<ul><li>kunne oppdatere sin kunnskap innen fagområdet</li><li>kunne forklare hva et program er </li><li>har kunnskap om enkle prinsipper innen objektorientert programmering som innkapsling, modularisering og samhandlende objekter</li><li>kunne forklare hva som menes med en lagdelt arkitektur og hvorfor det er viktig i programvaredesign</li><li>kunne forklare prinsipper for god kodedesign (kobling/ kohesjon), kodekvalitet og god kodestil</li><li>har kunnskap om typiske disipliner i programvareutvikling (livssyklusen til et program som design, utvikling og testing) på et overordnet nivå</li><li>kunne modellere klassediagram som består av flere klasser og kunne gjøre rede for grunnleggende diagrammer i UML (aktivitetsdiagram, klassediagram, sekvensdiagram, pakkediagrammer)</li><li>har kunnskap om de viktigste komponentene i datamaskinen og hvordan de samvirker</li><li>kunne forklare representasjon av de viktigste datatypene og hvordan datamaskinen prosesserer dem </li><li>kunne forklare hvordan hovedkomponentene samspiller og hvordan de konfigureres for best mulig pris/ytelses-forhold (systemarkitektur).</li></ul> Ferdigheter : Kandidaten skal:<ul><li>kunne sette opp programmiljø for å utvikle, teste og kjøre objektorienterte programmer</li><li>kunne lage strukturert, oversiktlig og godt dokumentert programkode basert på prinsipper for god kodedesign </li><li>kunne anvende klasser, kontrollstrukturer og samarbeid mellom objekter</li><li>kunne anvende klasser fra biblioteker og finne fram i API-dokumentasjon</li><li>kunne anvende grunnleggende objektorientert tankegang til å analysere og løse enklere problemer</li></ul>Generell kompetanse. Kandidaten skal:<ul><li>kan forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene.</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningsaktiviteter for hver uke: - Undervisning med faglærer med bruk av studentaktive læringsformer som for eksempel: Studentaktivt arbeid med lærerstyrte programmeringsoppgaver, bruk av omvendt klasserom med studentpresentasjoner - Veiledning på programmeringslab med læringsassistenter og veksling mellom individuell veiledning og godkjenning av programmeringsøvingerObligatoriske aktiviteter:<ul><li>Programmering: Det vil bli gitt obligatoriske øvinger, hvorav 90 % må være godkjent for å gå opp til eksamen. Obligatorisk oppmøte på lab for å få godkjent øvingene.</li><li>Datamaskinarkitektur: Prosjektrapport </li></ul>

Obligatoriske Innleveringer

Programmering 1

Informatikk

Ingeniør

Bachelor i ingeniørfag, data

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19416)/FieldValuesAsText

<h2>Kort om innholdet i emnet</h2>Dette emnet består av 2 hovedtemaer:1.    Introduksjon til objektorientert programmering med Java - utgjør ca 7,5 stp2.    Datamaskinarkitektur - utgjør ca 2,5 stp <h2>Undervisnings- og læringsaktivitetene i emnet</h2>Dette emnet har felles emnebeskrivelse og vurdering med IDATT1001 i Trondheim og IDATG1001 i Gjøvik. I Ålesund og Gjøvik følger vi samme lærebok og identisk ukeplan. Trondheim følger en annen lærebok, og en annen pedagogisk tilnærming. Denne emnerapporten gjelder gjennomføringen i Ålesund, og primært "Introduksjon til objektorientert programmering". <h3>Timeplan</h3>Fra høsten 2021 ble timeplanen endret fra å skille mellom forelesning og lab, til å definere 2 undervisningsøkter pr uke på henholdsvis 4 timer og 6 timer sammenhengende i samme lokal. Dette gjør det mulig å variere undervisningsformen. Etter teori-gjennomgang (4 timer med live coding og gruppe aktiviteter) fulgt det labøkt. Programmering læres best ved å praktisere. Det tar også litt tid for å komme i god flyt når man jobber med problemløsning, og det ble derfor konkludert med at det er greiest å ha en sammenhengende bolk på henholdsvis 4 timer der studentene kan fokusere på oppgaveløsning uten å bli avbrutt av teorigjennomgang.Denne måten å organisere timeplanen på er godt likt av studentene. Det har blitt kjørt flere evalueringsrundet av emnet, og studentenes behøv har blitt addressert etter det.Timeplanen vil bli videreført i emnet. <h3>Teori</h3>Presentasjon av teori gjennomføres i stor grad ved "live koding" av faglærer der studentene involveres til refleksjon rundt valg som tas. Studentene koder da som regel sammen med faglærer og kommer med forslag og innspill som vi i felleskap reflekterer over. Dette gir også faglærer gode muligheter for å bidra med erfaringer fra sin egen lange erfaring fra industrien i forhold til "beste praksis" m.m.Ved generell teori-gjennomgang benyttes utdrag av lysark som følger med læreboken.Studentene tilbakemeldinger på hvilken form for "forelesning" har blitt hørt om gjennom semester. Tilbakemeldinger i fra mentimeter peket på de stor del av studentene var fornøyde. <h3>Praktisk arbeid/lab</h3>Det er lagt opp til 11 innleveringer i løpet av semesteret. De obligatoriske øvingene er basert på teori og live coding sesjon hver uke som studenten skal besvare.Øvingene skal være ferdig før innleveringsfristen. Når studenten er klar for å få en samlet godkjenning av den obliagtoriske innleveringen, gjennomføres en godkjenningstimer på lab mellom student og læringsassistentene. I denne samtalen er fokus å hjelpe studenten med å svare på spørsmål han/hun har, og ikke å kontrollere/overprøve om studenten har gjort arbeidet selv.Alle obligatoriske øvinger skal være godkjent for at kandidaten får avlegge eksamen i emnet. Vil bli videreført også neste gang. <h2>Datamaskinarkitektur (2,5 stp)</h2>Denne bolken undervises konsentrert over 3 uker. I denne perioden undervises også objektorientert programmering i Trondheim. Undervisningsopplegget er utarbeidet og undervises av Geir-Ove Rosvold i Trondheim.I denne bolken er det ingen obligatoriske øvingsoppgaver, men en rekke frivillige oppgaver/kontrollspørsmål.Til slutt i bolken gjennomfører studentene en gruppeoppgave over ett av 7 temaer i bolken, der gruppen skal lage en instruksjonsvideo på maks 5 minutter. Dette arbeidet inngår i læringsmålet om formidling av faglig kunnskap. <h2>Vurderingsformen(e) i emnet</h2>Høsten 2021 var vurderingsformen en 4 timers skriftlig skole-eksamen på NTNU eksamens-PC med 3.parts verktøy installert (utviklingsverktøy som IntelliJ, Netbeans osv). Eksamensoppgaven er utformet som en kravspesifikasjon til et system som kandidaten skal utvikle, og inneholder ingen teorispørsmål. Det er også en oppgave i eksamenssettet som ber kandidaten reflektere over sin valgte løsning. Vi mener vi tilbyr en vurderingsform som er rimelig i tråd med prinsippet om "constructive alignment". I forkant av eksamen gikk det med svært mye tid i samarbeid med IT hos eksamenskontoret for å få satt opp eksamens-datamaskinene med de tredje-parts programmene som studentene skulle ha tilgang til. Eksamenskontoret strekte seg svært langt for å få dette til (all honnør til de). For å sikre oss mot eventuelle feil og mangler knyttet til 3. parts programvare, ble det avviklet en frivillig "prøve-eksamen" der studentene fikk prøve ut eksamens-formen i forkant. Denne prøve-eksamen avdekket urovekkende mange problemer knyttet til de installerte 3. parts programmene. Desverre ble arbeidet til ingen nytte da vi på grunn av Korona måtte endre eksamen til hjemme-eksamen med karakter. Det ble ikke gjort endringer i oppgavesettet som følge av omleggingen. I et så praktisk emne som programmering er, der vi ønsker å vurdere kandidatene på tilegnet ferdighet mer enn ren teorikunnskap, er ikke en 4-timers skoleeksamen en god vurderingsform. Vi har derfor besluttet å endre vurderingsform til mappevurdering ved neste gjennomføring av emnet (høsten 2022). <h2>Vurdering av læringsmiljøet i emnet</h2>Det samlede læringsmiljøet i emnet beskrives av studentene som godt. Lokalene er godt tilpasset både individuelt arbeid og arbeid i gruppe, og vi har evnet å skape et "identitetsareal" for datastudentene. En god pedagogisk tuftet timeplan, sammen med undervisningsmetoder, læringsaktiviteter og oppfølging av studentene gjennom de obligatoriske innleveringene gir studentene samlet sett et godt læringsmiljø i emnet, noen som også fremkommer i midtsemesterevalueringen som gjennomføres som en spørreundersøkelse på mer enn 40 spørsmål hvert semester.Det har ikke fremkommet behov for endringer. <h2>Vurdering av emnets faglige innhold og læringsutbytte</h2>Det faglige innholdet i dette emnet er både svært relevant, holdt oppdatert i forhold til nye "trender" og utvikling i industrien. Læreboka er internasjonal og holdes fortløpende oppdatert i forhold til endringer både innen OOP generelt og ikke minst Java spesielt. Det anbefales å bytte pensumbok i Trondheim til det som er blitt i bruk i Ålesund og Gjøvik. Nåværende bok går i dybde veldig fort og av og til blir det veldig vanskelig å følge, både i føgle studenter og faglærere. Emnets læringsutbyttebeskrivelse holdes kontinuerlig oppdatert og justeres jevnlig, i trå med hvordan emnet gjennomføres.Emnet er også en meget sentral del i studieprogrammet, bidrar svært godt til at studentene oppnår læringsutbyttet for studieprogrammet/ programmene emnet inngår i. <h2>COVID-19</h2>Som alle andre emner har også dette emnet måttet tilpasses til pandemien i 2021. Følgende tilpasninger er gjennomført:<ul><li>Ved full nedstenging av kampus: 100% digital undervisning. Undervisningsøktene ble beholdt, men teori-gjennomgang ble gjennomført i BlackBoard Collaborate med opptak via Panopto. Opptakene ble automatisk lastet opp til Blackboard i emnet. Lab-øktene ble også gjennomført i samme digitale klasserom (BB Collaborate), der Læringsassistenter (LA) også deltok. Veiledning i lab foregikk ved bruk av "breakout" rom.</li><li>Ved fysisk undervisning på campus med strenge smitteverntiltak (maks antall i klasserom og 1-meter): Undervisningen har foregått med faglærer fysisk tilstede på klasserom/lab som "hybrid". Teori-øktene i klasserommet har vært strømmet i BB Collaborate samtidig. Labøktene har også foregått samtidig i BB Collaborate og i klasserom, og teori-øktene har i tillegg blitt tatt opp med Panopto og distribuert i BB-rommet.</li><li>Ved full gjennåpning (semesterstart): "Normal" undervisning på kampus i klasserom. Men på grunn av den pågående pandemien, har teori-øktene blitt strømmet og tatt opp dersom studenter på forhånd har meldt inn at de ikke kan møte på kampus grunnet Covid-sykdom eller isolasjon.</li></ul> Heldigvis ble det alle undervisningsøkter på kampus.Slutteksamen ble dog omgjort fra skriftlig skole-eksmane til hjemme-eksamen som følge av økt Covid-smitt mot slutten av semesteret. Tilbakemeldingene fra studentene har vært svært positive i forhold til måten emnet har vært tilpasset pandemisituasjonen. Med unntak den generelle utfordringen med at studentene må sitte hjemme, så er oppfatningen at pandemien ikke har hatt store negative utslag på læringen i dette emnet.

Dette emnet er ett av mange så kalte "tverr-kampus emner" i "nye" NTNU, altså emner som skal være identiske på tvers av de tre kampusene Trondheim, Ålesund og Gjøvik. I dette emnet (og i del 2 av emnet IDATT 2001 Programmering 2) har vi faglærere valgt en modell der vi underviser og veileder våre studenter lokalt på vår kampus (ingen felles strømming av forelesninger, ingen felles uoversiktlige rom i Blackboard osv). Dette medfører at studentene har god oversikt over sitt eget lokale emne, og mottar kun kunngjøringer som gjelder sitt eget kampus. Stordriftsfordelene har vi gjennom at vi faglærere utarbeider øvingsopplegg og undervisningsopplegg i felleskap. Vi har gjennomført ukentlige statusmøter hver fredag i semesteret der vi både synkroniserer læringsaktivitetene på tvers av kampusene, men kanskje enda viktigere: reflekterer over og utveksler erfaringer knyttet til pedagogikken i emnet. På denne måten utvikles emnet kontinuerlig i et team av svært dedikerte faglærere. Vi ønsker å videreføre denne måten å tilrettelegge og gjennomføre dette tverr-kampus emnet på også i fremtiden.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Skriftlig individuell eksamen.Varighet: 4 timerKarakterskala: Bokstavkarakterer (A- F) Hjelpemidler:Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Utsatt eksamenSkriftlig eksamen: August

Krever at man er tatt opp på studiet Bachelor i ingeniørfag - data ved NTNU 

Dette emnet skal dekke følgende tema: I delemnet Programmering skal vi se nærmere på: - grunnleggende objektorientert programdesign og objektorientert programmering - begreper innen objektorientering (klasser, klassehierarki, objekter og innkapsling) - modellering/ design - datatyper, betingelser, valg, løkker, logiske og aritmetiske uttrykk, innlesing og utskrift - tabeller og lister - samarbeid mellom objekter - Introduksjon til integrerte utviklingsmiljø (IDE) og debugging I delemnet Datamaskinarkitektur skal vi se nærmere på: - de viktigste komponentene og deres oppbygging og virkemåte. - systemarkitektur og moderne prosessorarkitektur, - tallsystemer, datarepresentasjon og data-aritmetikk - introduksjon til digital elektronikk og boolsk algebra.

Undervisningsaktiviteter for hver uke: - Undervisning med faglærer med bruk av studentaktive læringsformer som for eksempel: Studentaktivt arbeid med lærerstyrte programmeringsoppgaver, bruk av omvendt klasserom med studentpresentasjoner - Veiledning på programmeringslab med læringsassistenter og veksling mellom individuell veiledning og godkjenning av programmeringsøvingerObligatoriske aktiviteter:Programmering: Det vil bli gitt obligatoriske øvinger, hvorav 90 % må være godkjent for å gå opp til eksamen. Obligatorisk oppmøte på lab for å få godkjent øvingene.Datamaskinarkitektur: Prosjektrapport

Kunnskap. Kandidaten skal:<ul><li>kunne oppdatere sin kunnskap innen fagområdet</li><li>kunne forklare hva et program er </li><li>har kunnskap om enkle prinsipper innen objektorientert programmering som innkapsling, modularisering og samhandlende objekter</li><li>kunne forklare hva som menes med en lagdelt arkitektur og hvorfor det er viktig i programvaredesign</li><li>kunne forklare prinsipper for god kodedesign (kobling/ kohesjon), kodekvalitet og god kodestil</li><li>kunne forklare typiske disipliner i programvareutvikling (livssyklusen til et program) på et overordnet nivå</li><li>kunne modellere klassediagram som består av flere klasser med aggregering, komposisjon gitt en problemstilling</li><li>kunne gjøre rede for grunnleggende diagrammer i UML (aktivitetsdiagram, klassediagram, sekvensdiagram, pakkediagrammer)</li><li>har kunnskap om de viktigste komponentene i datamaskinen og hvordan de samvirker</li><li>kunne forklare representasjon av de viktigste datatypene og hvordan datamaskinen prosesserer dem - kunne forklare hvordan hovedkomponentene samspiller og hvordan de konfigureres for best mulig pris/ytelses-forhold (systemarkitektur).</li><li>har kunnskap om oppbygging av moderne prosessorer: pipeline, dynamisk utføring, flerkjerneprosessorer, parallellprosessering på ulike nivå (prosessarkitektur).</li></ul> Ferdigheter. Kandidaten skal:<ul><li>kunne sette opp programmiljø for å utvikle, teste og kjøre objektorienterte programmer (D) - kunne lage strukturert, oversiktlig og godt dokumentert programkode basert på prinsipper for god kodedesign </li><li>kunne anvende klasser, kontrollstrukturer og samarbeid mellom objekter</li><li>kunne anvende klasser fra biblioteker og finne fram i API-dokumentasjon (D)</li><li>kunne anvende grunnleggende objektorientert tankegang til å analysere og løse enklere problemer</li></ul>Generell kompetanse. Kandidaten skal:<ul><li>kan forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene.</li></ul>

Prosjektrapport

Innleveringsoppgaver

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13882)/FieldValuesAsText

Dette emnet ble kjørt for første gang høsten 2019 og er et programemne på Bachelor Ingeniørfag data. Emnet kjøres på alle de tre dataingeniørutdanningene ved NTNU –i Ålesund, Gjøvik og Trondheim (identisk emnebeskrivelse). Faglærere på de tre campus har samarbeidet om utvikling av emnebeskrivelse, faginnhold, fagressurser og eksamensoppgaver. Samarbeidet har vært både asynkront og synkront gjennom flere møter i 2020 (vår og høst). Antall involverte faglærere og avstand mellom campus har bydd på en del utfordringer, likens kalibrering av undervisningen på tvers av campus der enkelte konsepter har hatt ulikt fokus. Dette har bedret seg i høst og dette vises også i studentenes eksamensbesvarelser som har vært mer i samsvar med hverandre på tvers av campusene i år. Det var litt variasjon når det kommer til valg av API for brukerkommunikasjon og unntakshåndtering, noe som ikke har betydning for vurdering av besvarelsene.  Det er arrangert evaluering av faget sammen med studentene underveis og referansegruppen er brukt aktivt i kvalitetsarbeidet. Kvaliteten til emnet Programmering vurderes som god med en godt planlagt og gjennomført struktur og faglig kvalitet. Naturlig framdrift og ukentlige arbeidskrav.Pga covid-situasjonen ble klassen organisert i to kohorter slik at alle studentene fikk noe campus-undervisning i emnet. Vi fikk da problem med romkapasitet og måtte prioritere hvilke læringsaktiviteter som skulle ha størst fokus. Faglærere valgte å prioritere lab-aktivitet med læringsassistenter i høst på bekostning av formen på forelesningene som tidligere har hatt stor grad av studentaktivitet. Som antatt er studentene meget godt fornøyd med lab-aktiviteter, men mindre fornøyd med forelesningene som ble mer passive og konsentrerte. Detaljert undervisningsplan og oversikt over alle arbeidskrav er på plass fra semesterstart. De studentene som ønsker, kan dermed ha en raskere progresjon i emnet. Som ekstra støtte i emnet har vi hatt læringsassistenter som har veiledet studentene på lab, gjennomført krasj-kurs for de som trenger ekstra støtte og hatt en eksamensforberedende workshop. Iom at studentene har ulike forkunnskaper i emnet og ulike preferanser mtp læringsformer/ aktivitet har vi vært spesielt oppmerksomme på tilbakemeldinger underveis fra studentene på gjennomført undervisning (klassens time, ref.gruppemøter) for å fange opp faglige utfordringer tidligst mulig for å kunne gjøre justeringer tilpasset studentenes behov. Referansegruppen er godt fornøyd med dette samarbeidet gjennom hele semesteret og mener det er en av faktorene som har gjort at læringsaktivitetene i faget etter hvert ble veldig bra. Vurdering i emnet ble høsten 2020 endret pga covid-situasjonen, slik ta det i stedet for 3 vurderingsdeler, besto av 2 vurderingsdeler der begge vurderes til Bestått/ Ikke bestått. Dette på bakgrunn av vårens erfaringer i forhold til mulighet for juks på programmeringseksamen ved arrangering av digital hjemmeeksamen. Stryk prosent i emnet er 2,1% noe som er i tråd med tidligere år. Dersom vi medregner alle tre campus var strykprosenten 5,4 % (emnene IDATT/ IDATG og IDATA 1001). som alle hadde samme eksamen. Høsten 2020 ble det benyttet ekstern sensor i emnet. Ekstern sensor sensurerte et utvalg oppgaver fra hver av de tre campusene – totalt 60 besvarelser. Det var ingen avvik mellom intern og ekstern sensor i endelig vurdering.

Det er 2.gangen dette emnet kjøres og læringsutbytter er oppdatert og oppleves relevante.Dette er det første av flere programmeringsemner på studiet og emneinnhold er godt koordinert med emner som kommer senere semester. Læringsutbytter er publisert med lenke til innsida fra emnerommet i blackboard. Disse er i sin helhet gjennomgått i første forelesning. Videre knyttes hver læringsaktivitet til aktuelle læringsutbytter gjennom semesteret og kommuniseres ut til studentene i forbindelse med disse både skriftlig og muntlig.

Emnet har vært undervist ved tradisjonelle forelesninger og labaktivitet der studentene jobber med praktiske programmeringsoppgaver. Pga covid-situasjonen måtte vi prioritere lab-aktivtet med læringsassistenter i høst på bekostning av formen på forelseningene som tidligere har hatt større grad av studentaktivitet. Vi delte klassen i to kohorter slik at alle studentene fikk campus-undervisning i emnet. Studentene opplevde at timene på lab under assistanse av læringsassistenter var veldig lærerike og nyttige. Spesielt i starten av semesteret var det mange som opplevde emnet som vanskelig og det ble i samråd med referansegruppen lagt inn ekstra veiledning med livekoding med læringsassistentene for de som hadde ekstra behov for oppfølging. Når det gjelder utvikling av godt læringsmiljø er bruken av og tilgang på felleslab en viktig faktor. Studentene trekker fram dette spesielt i sin rapport som en arena for å møte medstudentene og kunne sitte sammen å jobbe. Dette har vært til god hjelp for mange. Totalt sett er studentene fornøyd med emnet og spesielt bruken av læringsassistenter og praktiske programmeringsoppgaver underveis. Forelesningsform bør tilbakeføres til mer ustrakt bruk av studentaktive læringsformer og ny lærebok må vurderes endres til en mer grunnleggende bok.

Som følge av covid ble vurderingsform endret for høsten til digital hjemme-eksamen med karakterskala Bestått/ Ikke Bestått Vurderingsform vurderes å være i samsvar med emnets læringsutbytter.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Programmering: Skriftlig individuell 2-delt eksamen.
Varighet: 6 timer
Del 1: 2 timer Skriftlig eksamen i Inspera m/ SEB
Del 2: 4 timer Skriftlig eksamen i Inspera m/ SEB
Karakterskala: Bokstavkarakterer (A- F)
 
Datamaskinarkitektur: Arbeider: Gruppevis Prosjekt
Karakterskala: Bestått/ Ikke bestått
 
Hjelpemidler:
Individuell skriftlig eksamen:
Del 1, 2 timer - Ingen hjelpemidler
Del 2, 4 timer - Alle trykte og skrevne hjelpemidler.
Gruppevis prosjektrapport: Alle hjelpemidler

Utsatteksamen
Skriftlig eksamen: August
Arbeider/Prosjekt: Neste gjennomføring av emnet

Kontinuasjon og frivillig gjentak/forbedring kan gjennomføres for enkelte delvurderinger uten at alle delvurderinger i et emne må tas opp igjen.
Alle delvurderinger må bestås, for å få bestått emnet. Dersom studenten ikke har bestått emnet, må de delvurderingene som ikke er bestått tas opp igjen.

Dette emnet skal dekke følgende tema:

I delemnet Programmering skal vi se nærmere på:
- grunnleggende objektorientert programdesign og objektorientert programmering
- begreper innen objektorientering (klasser, klassehierarki, objekter og innkapsling)
- modellering/ design
- datatyper, betingelser, valg, løkker, logiske og aritmetiske uttrykk, innlesing og utskrift
- tabeller og lister
- samarbeid mellom objekter
- Introduksjon til integrerte utviklingsmiljø (IDE) og debugging


I delemnet Datamaskinarkitektur skal vi se nærmere på:
- de viktigste komponentene og deres oppbygging og virkemåte.
- systemarkitektur og moderne prosessorarkitektur, 
- tallsystemer, datarepresentasjon og data-aritmetikk
- introduksjon til digital elektronikk og boolsk algebra.  


Oppgis ved studiestart.

Det planlegges å utvikle en rekke ulike felles læringsressurser som gjøres tilgjengelig for alle tre campuser.

Undervisningsaktiviteter for hver uke:

- Undervisning med faglærer med bruk av studentaktive læringsformer som for eksempel: Studentaktivt arbeid med lærerstyrte programmeringsoppgaver, bruk av omvendt klasserom med studentpresentasjoner

- Veiledning på programmeringslab med læringsassistenter og veksling mellom individuell veiledning og godkjenning av programmeringsøvinger


Obligatoriske aktiviteter: 
Programmering: Det vil bli gitt obligatoriske øvinger, hvorav 90 % må være godkjent for å gå opp til eksamen. Obligatorisk oppmøte på lab for å få godkjent øvingene.  

Datamaskinarkitektur: Tekstbaserte øvinger


Kunnskap. Kandidaten skal: 
- kunne oppdatere sin kunnskap innen fagområdet
- kunne forklare hva et program er&#8239;  
- har kunnskap om enkle prinsipper innen objektorientert programmering som innkapsling, modularisering og samhandlende objekter
- kunne forklare hva som menes med en lagdelt arkitektur og hvorfor det er viktig i programvaredesign 
- kunne forklare prinsipper for god kodedesign (kobling/ kohesjon), kodekvalitet og god kodestil  
- kunne forklare typiske disipliner i programvareutvikling (livssyklusen til et program) på et overordnet nivå 
- kunne modellere klassediagram som består av flere klasser med aggregering, komposisjon gitt en problemstilling 
- kunne gjøre rede for grunnleggende diagrammer i UML (aktivitetsdiagram, klassediagram, sekvensdiagram, pakkediagrammer)   
- har kunnskap om de viktigste komponentene i datamaskinen og hvordan de samvirker  
- kunne forklare representasjon av de viktigste datatypene og hvordan datamaskinen prosesserer dem&#8239;   
- kunne forklare hvordan hovedkomponentene samspiller og hvordan de konfigureres for best mulig pris/ytelses-forhold (systemarkitektur).
- har kunnskap om oppbygging av moderne prosessorer: pipeline, dynamisk utføring, flerkjerneprosessorer, parallellprosessering på ulike nivå (prosessarkitektur).  
Ferdigheter. Kandidaten skal: 
- kunne sette opp programmiljø for å utvikle, teste og kjøre objektorienterte programmer (D) 
- kunne lage strukturert, oversiktlig og godt dokumentert programkode basert på prinsipper for god kodedesign&#8239;  
- kunne anvende klasser, kontrollstrukturer og samarbeid mellom objekter  
- kunne anvende klasser fra biblioteker og finne fram i API-dokumentasjon (D) 
- kunne anvende grunnleggende objektorientert tankegang til å analysere og løse enklere problemer  
Generell kompetanse. Kandidaten skal: 
- kan forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7891)/FieldValuesAsText

Programmering 1 - IDATT1001