0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Generelle tilbakemeldinger: Sensorer og veiledere opplever at gjennomføringen av oppgavene knyttet til emnet stort sett har gått bra. Både sensorer og veiledere har kommentert at det var arbeidskrevende, men også «gøy, interessant, givende og lærerikt». Sensorer og veiledere gir inntrykk av at ting forløp greit, også når Korona – situasjonen blir tatt i betraktning. Studentenes erfaringer når det gjelder Korona er mer delt. Mange beklager at prosjektskisseseminaret ikke kunne holdes, da de savnet innspill fra andre studenter. Diskusjonstavlen som ble opprettet i BB som erstatning kunne ikke veie opp for fysisk oppmøte. I svarene på spørreundersøkelsen som ble gjennomført blant studentene fremkommer ikke kommentarer som tyder på at Koronasituasjonen hadde avgjørende betydning for selve skrivingen av oppgaven, men at en del muligheter til hjelp og støtte som ellers hadde vært der, særlig i starten på emnet, falt bort. Erfaringer med veiledning av studenter Flere var denne gangen nye i jobben som veiledere. En del slet med å sette grenser for studentene. Det er ønskelig med mer input på hvordan dette kan gjøres på en måte som ikke er avvisende. Instituttledelsen ba i inneværende år om stor grad av fleksibilitet i forhold til studenter som slet med følger av Korona-situasjonen, og dette resulterte for manges vedkommende i at en var litt mer lempelig med veiledningstid for mange da «Koronarelatert» var litt vanskelig å definere.Innad i veiledergruppen har det vært delte meninger om de 2 timene som er satt av til veildning pr student har vært tilstrekkelig. Etter det vi emneansvarlige har forstått, vil obligatorisk antall veiledningstimer uansett øke fra 2 til 3 fra neste år av, siden muntlig eksamen faller bort for begge bachelorprogrammene ved ISA.  Vi anser at 3 timer veiledning ytterligere vil øke kvaliteten på oppgavene, da studentene dermed vil få råd knyttet til det å begynne å skrive oppgaven, rydde i oppgaven i den mellomfasen der mange strever med å få til forventet strukturering av teksten, og hjelp med et siste overblikk før en skal levere inn oppgaven. Veiledere og sensorer er ellers fornøyd med at studenter fordeles blant veilederne ut fra kompetansefelt. Veiledning på digitale plattformer har gått greit. Dette er også det inntrykket en får ved å lese svar på spørreundersøkelsen blant studentene. Noen studenter fremhever imidlertid at det er litt fremmedgjørende med digital veiledning hvis en ikke kjenner veilederen fra før. Erfaringer med oppgaven som sensor: Flere var også nye i jobben som sensor. Det var gjennomgående litt vanskelig for dem å skulle sette karakter når man sensurerer for første gang, men her fikk man god hjelp av eksterne sensorer som alle er rutinerte. Der det var uenighet om karakter (kun ett tilfelle) eller der det var behov for en «second opinion» var det gitt mulighet til å konsultere emneansvarlige.Jevnt over mener de eksterne sensorene at retningslinjene, i tillegg møtereferatene fra møtet med sensorer i forkant av sensur, gir godt grunnlag for bedømmelse av oppgavene. Særlig det som står i retningslinjene om metodekapittelet gir gode holdepunkter for hva metodekapittelet skal inneholde.Uten møtet i forkant hadde antakelig retningslinjene vært vanskeligere å tolke. Aktiv bruk av læringsutbyttebeskrivelsene nevnes ikke spesifikt som grunnlag for bedømmelse Noen sensorer har opplevd at det denne gangen har vært utfordrende å skille B fra C, noe som eventuelt kan tyde på at det foreligger en generell nivåheving. For øvrig er hele karakterskalaen med unntak av F brukt. Noen kunne tenkt seg at sammensetningen av kommisjoner tar hensyn til hva slags faglig kompetanse sensorene representerer.Når det gjelder om veileder også kunne ha vært intern sensor, er meningene litt delte. Det ble ble vektlagt av noen at det er viktig å få oppgaver der man ikke har noe forhold til studentene fra før, og dette er også i samsvar med emneansvarliges oppfatning.Eksterne sensorer har bemerket at interne sensorer vurderer veldig forskjellig. Vektleggingen av hva som er viktig i oppgaven varierer. Noen har et sterkere fokus på relevansen for sosialt arbeid enn andre. Retningslinjene bør evt. gjøres enda tydeligere på dette punktet.Uansett: Ut fra at hovedfokuset i oppgavene ikke trenger å være hvordan kunnskapen skal omsettes til sosialt arbeids praksis, bør problemstillingene vurderes nøye. Hvis  problemstillingen antyder at fokuset også skal være på anvendelsesmulighetene av den litteraturen som er valgt må dette følges opp, ellers trekker det ned.   Oppgavekvalitet Den generelle oppfatningen blant sensorene er at det var mange gode oppgaver dette året og at det faglige nivået generelt er høyt. Også variasjonen i temaer har gjennomgående vært god, og oppgavene byr på mye spennende og lærerik lesning.Hovedtyngden av besvarelsene har fått karakteren B eller C. 5 kandidater har fått karakteren E og 6 kandidater karakteren A. Bare 18 kandidater ligger under C i karakter.Eksternsensorer bemerker at færre enn tidligere ser ut til å velger å drøfte i den delen av oppgaven som primært er ment å være viet presentasjon av litteraturfunn. Det gir for mange det mest ryddige inntrykket, selv om retningslinjene åpner for å integrere presentasjon av teori / funn og drøfting. Iflg noen øker kvaliteten på drøftingene fra år til år.Et innspill på møtet med interne sensorer gikk på at metodedelen av oppgaven bør tones ned, evt. fjernes helt, under henvisning til at barnevernspedagogprogrammet har gjort metodekapittelet valgfritt. Grunnen til dette synspunktet er blant annet at en del studenter bruker mye krefter på å finne litteratur og på å forsikre seg om at de vitenskapelige artiklene som kreves virkelig er vitenskapelige. De vitenskapelige artiklene kan dessuten få for stor plass i oppgaven, noe som kan medføre at det blir mindre rom for drøfting av problemstillingen. Kanskje stemmer ikke innholdet i litteratursøkekurset helt med det bacheloroppgaven bør være, da ferdigheter i artikkelsøk blir for fremtredende på kurset. Et forslag er at dette får mindre plass, og at det heller legges vekt på at det er en teoretisk oppgave ikke «litteraturstudie» i strengeste forstand.I mange oppgaver har metodekapittelet dessuten et «påklistret» preg - innholdet i metodekapittelet varierer lite mellom oppgavene, og ofte ser en at det ikke er foretatt vurderinger av egen framgangsmåte under litteratursøk. Mange unnlater å gjøre vurdering av det utvalget av litteratur en bygger oppgaven på (hvor relevant er litteraturen for problemstillingen, hva er ikke dekket i utvalgt litteratur, hvilken kvalitet har kildene, osv.) En kan forvente noe bedring på dette punktet, ettersom det er et krav allerede fra første semester av i emnet BSA 1001 om at minst en artikkel skal være vitenskapelig i skriftlig hjemmeeksamen. Mange veiledere og sensorer, ikke minst de interne, har dessuten slått til lyd for at det er viktig at alle studentene gjør metodiske vurderinger i sin bacheloroppgave, uavhengig av at det tekstlige innholdet av dette kapittelet blir litt «mekanisk». Eksternsensorer som har vært med over tid mener at kvaliteten på metodekapittelet også øker fra år til år. Kravet vi stiller om at noe av litteraturgrunnlaget skal være fagfellevurderte artikler, oppfattes som viktig og bra av alle. Emneansvarliges mening er at det ikke vil være i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene å fjerne metodekapittelet.  Blant annet heter det at studentene forventes å ha kunnskap i å «formulere, utforske og besvare en vitenskapelig problemstilling» og at de for det formålet må kunne bruke «ulike kilder, relevante fagdatabaser og retningslinjer for korrekt bruk av kilder i eget arbeid, utøve kildekritikk og prinsipper og verktøy for systematisk søking i relevante fagdatabaser» Dette er i tråd med hva studenter nevner i undersøkelsen som typiske læringsutbytter, for eksempel at oppgaveskrivingen gir hjelp til å strukturere, trening i å finne litteratur, anledning til å bli kjent med et nytt felt, tenke kritisk og til å reflektere. Mer obligatoriske aktiviteterFlere mente at skrivekurset, litteratursøkekurset og prosjektskisseseminarene bør være obligatoriske.  Slik det har fungert, med kort tid mellom undervisning i skriving av bacheloroppgave og oppstart av skriveprosessen, er det flere studenter møter nokså uforberedt til første veiledningstimene. Et problem er også at mye av det som det blir undervist i vedr skriving av bacheloroppgave har gått en del studenter «hus forbi» fordi de ikke har vært tilstede på undervisningen. Mye av første veiledning går med til innføring i retningslinjer og formelle krav, tid som ellers kunne vært brukt på selve innholdet i oppgaven.Som det fremgår av et annet punkt kan noe av dette avhjelpes ved en tidligere start på emnet-. Emneanvarlige vil imidlertid gå inn for å gjøre forelesning og prosjektskisseseminar obligatorisk. Praktiske og økonomiske forhold Det har vært færre problemer med det praktisk / tekniske ved gjennomføringen enn før. Det er lett å komme seg inn i Inspera nå. Når begrunnelsene skal skrives på bakgrunn av melding fra sentralt hold er det visse problemer med å kople kandidatnummer og navn, og da får en ikke sett etter hva karakteren er. Det er også vanskelig å kjenne seg igjen inne i systemet når en skal hente opp oppgavene til kandidater som har hatt utsatt innlevering.Det er et ønske fra de interne sensorene om et kurs i bruk av Inspera der demonstrasjon av hva en gjør i nevnte tilfeller inngår.Lønnsmessig er en ikke eksterne sensorer tilfreds. En burde hatt en halv times lønn for oppgave som kompensasjon for tiden en bruker til å skrive begrunnelser. Det er en mer krevende prosess enn kanskje administrasjonen er klar over, og noen sensorer har veldig mange begrunnelser.Eksterne må få spørsmål tidlig nok om å være sensor og at de får tidlig beskjed om alle viktige datoer i forbindelse med bacheloroppgaven (oppstartsmøte, dato for sensurfrist, frist for anmodning om begrunnelse osv) slik at de får lagt opp en plan som lar seg kombinere med oppgaver i hovedjobben. Informasjon og oppfølging fra emneansvarligeTilbakemeldingene er gode. Både studenter, veiledere og sensorer mener vi har vært flinke, og tilgjengelige og at man har fått raskt svar på det man har lurt på. Noen studenter har bemerket at vi gjerne kunne ha vært pådrivere i større grad når det gjelder bruken av digital diskusjonstavle, en ordning som kom i stedet for prosjektskisseseminar.Det er også lett å få raske svar fra administrasjonen. Tilbakemeldinger fra studenter: De fleste studentene som har svart på spørreundersøkelsen  (N = 16) har anbefalt en tidligere oppstart av emnet. Noen mener forelesninger om innholdet i bacheloroppgaven burde ha foregått allerede før jul, men i alle fall tidlig i det 6. semesteret, slik at en blir fortrolig med «verktøyet» og at refleksjoner rundt om hva en ønsker å skrive om og hvordan kommer i gang på et tidlig tidspunkt. Flere studenter nevner også at tidligere oppgaveskriving under studiet (arbeidskrav / prosjektrapport) gir god trening i akademisk skriving, selv om det kunne vært mer vekt på formaliteter (for eksempel kildeføring) også tidligere.Studenter bemerker at bortfall av muntlig eksamen er særlig skuffende for dem som i utgangspunktet ikke er så «skoleflinke» men som har sin styrke i muntlig fremstilling av innhold og idéer. Prosjektskisseseminar Som ledd i at emnestarten bør skje tidligere, er det flere som bemerker at også prosjektskisseseminaret bør arrangeres tidligere, slik at en får god tid til å tenke på tema og utforme problemstilling (det vises til vernepleiestudiet som har prosjektskisseseminar mye tidligere.)   Hva som har vært til hjelp tidligere i studiet når det gjelder å skrive oppgaven. Arbeidskrav anses som en bra forberedelse, ikke minst er kommentarer en har fått på tidligere arbeidskrav lærerike. Noen mener at en oftere burde hatt karakterer på tidligere skriftlige oppgaver for å få bedre forståelse av hva som kreves. Prosjektrapporten og skrivekurset i forbindelse med den nevnes som spesielt viktig for å forstå hvilke krav som stilles til akademisk skriving.  Kollokviegruppen Flere vektlegger kollokviegruppen og / eller samtaler med andre studenter om oppgaver som veldig betydningsfullt for resultatet på bacheloroppgaven. Det verste med koronaen iflg. noen var at det ikke var mulig å snakke så mye medstudenter som det ellers ville ha vært. Signifikante andre Familie og venner ser ut til å ha betydning som kilder til idéer og innspill . Veiledning De studentene som har uttalt seg, er stort sett fornøyd med veileders innsats. En opplevde gjennomgående veiledning på Skype som OK. Studenter har gjort ulike erfaringer når det gjelder hvor langt veileder ville strekke seg.  Organisering: Under dette punktet forekommer noe kritikk mot organiseringen fra studentene, særlig knyttet til Inspera og koplingen opp mot NTNU grafisk for forsiden. Ordgrensen: Ordgrensen oppleves av studentene som stort sett grei. Likevel fremhever de fleste som har svart at grensen er litt knapp, og det er flere som hadde ønsket seg muligheten til +/ - 10 % avvik fra 8000 – ords-normen. Retningslinjene: Studentene opplever dem som stort sett greie, selv om noen opplever at det går alt for mye tid med til å sikre at de forskningsartiklene en har med er vitenskapelige.

<ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant?</li></ul>Som det fremgår av den generelle delen av rapporten er bred oppslutning blant dem som har vært med på evalueringen av emnet at læringsutbyttebeskrivelsene med vekt på kunnskap og ferdigheter i å forholde seg til en problemstilling, finne frem til relevant litteratur og reflektere og drøfte litteraturens relevans for problemstillingen er en utviklende oppgave. <ul><li>Hvordan er læringsutbyttet  kommunisert til studentene? </li></ul>Læringsutbyttene (kortversjonen) er kommunisert til studentene i forelesningen om hvordan skrive bacheloroppgave ved oppstarten i emnet. Et spørsmål er hvor bevisst veilederne er i kommunikasjon med studentene under oppgaveskrivingen, og hvor mye læringsutbyttebeskrivelsene blir vektlagt i kommisjonenes vurderinger av besvarelsene. Dette kan antakelig presiseres. <ul><li>Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​</li></ul> Flere studenter som har svart på spørreundersøkelsen våren 2020 har nevnt tidligere oppgaver under studiet som god forberedelse til hvordan skrive akademisk. Særlig arbeidet med prosjektoppgaven ser ut til å ha en slik funksjon. Emneansvarlige vurderer at oppgavetypene tidligere i studiet bør være mer lik prosjektoppgaven og bacheloroppgaven i oppbygging ( jfr.oppgaven til hjemmeeksamen i emnet BSA 1001 som bygger på en valgt problemstilling og som har en norm for hvor mange kilder som skal anvendes i oppgaven). Akademisk skrivestil bør bli enda mer vektlagt under andre emner også. Forberedelsen til skriving av selve bacheloroppgaven bør dessuten skje minst et par mndr tidligere enn praksis er i dag.

<ul><li>Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)?  </li></ul> Læringsaktivitetene er prosjektskisseseminar, seminar om skriving, litteratursøkekurs og veiledning. Disse støtter alle opp under skriving av oppgaven. <ul><li>Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon?  </li></ul> Her støtter vi oss på tilbakemelding fra veiledere, og det tyder på at krevende oppgave å skrive en bacheloroppgave, og at motivasjon og egeninnsats kan varier noe, selv om det jevnt over er bra. Situasjonen med Korona gjorde også at noen studenter strevde spesielt. <ul><li>Hvordan er læringsmiljøet? ​​</li></ul> Læringsmiljøet var preget av Korona-situasjonen som gjorde at mesteparten av oppgaven ble skrevet på hjemmekontor. Dette var utfordrende for flere.

NTNU:TIA:REST

Institutt for sosialt arbeid

Department of Social Work

Anbefalte forkunnskaper

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet (arbeidskrav) må være godkjent for å gå opp til eksamen.
Utsatt eksamen avvikles for kandidater med gyldig fravær eller resultatet "ikke bestått".
Dersom bacheloroppgaven vurderes til ikke bestått eller karakter F, må studenten(e) levere ny besvarelse. Forbedring/omarbeiding er ikke tilstrekkelig. Oppgaven kan presentere det samme temaområde med samme empiri/datagrunnlag.

Forkunnskapskrav

Alle emner i bachelorutdanningens to første år, samt praksis i 5.semester må være bestått.
Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til studiet Bachelor i sosialt arbeid ved NTNU.

Faglig innhold

Bacheloroppgavens tema skal ha tilknytning til faget sosialt arbeid.
Bacheloroppgaven er et individuelt selvstendig arbeid. Alle studenter skal ha veiledning før bacheloroppgaven leveres til sensur.

Kursmateriell

Publiseres i Blackboard ved oppstart av emnet

Læringsformer og aktiviteter

Forelesning, kurs i litteratursøk, prosjektskisseseminar, selvstudier og individuell veiledning

Læringsutbytte

Kunnskaper
Studenten har kunnskap om:
- sentrale tema, teorier og metoder innenfor aktuelt fagområde
- fagets sentrale idegrunnlag, praktiske fagutøvelse og samfunnsoppdrag
- å formulere, utforske og besvare en vitenskapelig problemstilling
- ulike kilder, relevante fagdatabaser og retningslinjer for korrekt bruk av kilder i eget arbeid
- kildekritikk og prinsipper og verktøy for systematisk søking i relevante fagdatabaser
  
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og ferdigstille en skriftlig oppgave med vitenskapelighet tilhørende bachelornivå
- kan vise en kritisk-analytisk holdning og anvender oppdatert vitenskapelig litteratur, og annen holdbar og relevant kunnskap
- kan søke etter og bruke kvalitetssikret informasjon og faglitteratur i oppgaveskriving
- kan reflektere over valg av ulike kilder
- kan gjøre et bevisst valg av kildetyper, argumentere for valget og dokumentere egen kildebruk etter gjeldende regler
 
Generell kompetanse:
Studenten
- kan kritisk vurdere kunnskap for å belyse og drøfte ulike teoretiske perspektiver som er aktuelle for en problemstilling
- kan tydeliggjøre et reflektert valg av kildetyper, utføre litteratursøk i relevante fagdatabaser, argumentere for valget og dokumentere egen kildebruk etter gjeldende regler
- kan formidle sentrale teorier, problemstillinger og løsninger i skriftlig form
- kan planlegge og gjennomføre en bacheloroppgave i tråd med vitenskapelige kriterier og etiske krav
- kan reflektere over faglig utøvelse i lys av aktuell teori
- kan utøve kildekritikk
- kan planlegge og gjennomføre litteratursøk på en systematisk måte samt dokumentere prosessen

Individuelt skriftlig arbeidskrav: Utkast til prosjektskisse for bacheloroppgaven

Arbeidskrav: obl. veiledning

Bacheloroppgave i Sosialt arbeid

Helse- og sosialfag

Medisin, helse- og sosialfag

Bachelor i sosialt arbeid (sosionom)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4442)/FieldValuesAsText

Bacheloroppgave i Sosialt arbeid - HSAR3003