0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette var siste gang dette emnet ble tilbudt. Neste kull følger ny studieplan hvor emnet er endel endret. Mye av det som har fungert bra og fått gode tilbakemeldinger i dette emnet, er videreført i nytt emne.

<h2>Fra emneansvarlige:</h2>Emnet har bestått av 5 studiepoeng teori i høstsemesteret med avsluttende tre timer digital skoleeksamen, og 5 sp ekstern praksis ved stråleterapiavdelingene i Trondheim og Ålesund i vårsemesteret (2022). Læringsformene var forelesninger, oppgaver knyttet til ulike tema og et selvstendig gruppearbeid som kulminerte i en seminardag med muntlige gruppefremlegg. Studentene hadde to uker praksis ved stråleterapiavdelingene i Trondheim og Ålesund. For de som fikk praksis i Trondheim, ble praksis halvert (halve dager praksis) pga pågående coronaepidemi og lokale smitteverntiltak. På tross av dette ble praksis gjennomført på en tilfredsstillende måte med ekstra god veiledning og oppfølging fra praksisfeltet. Ferdighetstrening i maskelegging måtte utgå pga smitterisiko og covid19 situasjonen. <h2>Fra studentenes rapport:</h2>Kort oppsummering av dialogen referansegruppen har hatt med emneansvarlig/ underviser (oppstart, midtveis og avslutning) og evt. de andre studentene i emnet Samarbeidet med underviser har vært meget bra. Underviser har vært lett tilgjengelig og tar tilbakemeldingene fra klassen seriøst. Det har også vært referansegruppemøter jevnlig, noe som har gjort det lettere for oss å gi tilbakemeldinger underveis i emnet. Det har vært møter i oppstarten av emnet, underveis, etter eksamen og etter praksis.  For å få tilbakemeldinger fra medstudenter så publiserte vi et innlegg i en felles facebookgruppe hvor vi ba om tilbakemeldinger. I tillegg har vi gått rundt og spurt medstudenter om spesifikke tilbakemeldinger rett før møtet med faglærer.  Det har ikke blitt gjort noen endringer underveis. Det har kommet tilbakemeldinger om gjennomføring av praksis, men det har ikke vært mulig å endre dette grunnet smittesituasjonen. Underviser forklarer at de har prøvd ulike løsninger og kommet frem til det som fungerer best nå.  Referansegruppens vurdering av læringsmiljøet i emnetVeldig nyttig og fint med forelesninger fysisk. Vi hadde også varierende læring med forelesninger, gruppeoppgaver og muntlige fremlegg. Dette var noe som gjorde læringsutbyttet større, da en ikke bare sitter hjemme og ser på forelesninger eller leser. De ulike læringsmetodene var også særdeles relevante og interessante. Det var også veldig bra med en praksis på 2 uker for å gi oss innblikk i hvordan ting fungerer, og om dette er noe man ønsker å gå videre med. Tilbakemeldingene fra studentene går ut på at det er kort tid til emnet og hadde vært ønskelig hvis det gikk over lengere tid med tanke på egenlæring og for å få bedre forståelse. Referansegruppens vurdering av undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e)Det har vært gode forelesninger med ulike forelesere. Foreleserne har snakket om temaer de kan mye om og har erfaring med, og de har delt mye av sin kunnskap med oss. Vi har også hatt andre læringsaktiviteter som gruppearbeid, hvor vi hadde muntlige fremlegg for hverandre. Praksisstudier har vært lærerikt etter grundig introduksjon av teorien. At læringsaktivitetene har vært varierte har gjort det greit å oppnå læringsutbyttene. Både forelesninger, eksamen og gruppearbeid har gitt oss grunnlaget til å oppnå kunnskapsmålene, mens praksis har gitt oss grunnlaget til å oppnå ferdighetsmålene. Vurderingsformen var en skriftlig eksamen med bokstavkarakter på 3 timer, samt en praksis med vurdering bestått/ikke bestått. Tidligere eksamenssett og sensorveiledninger har gitt oss gode pekepinner på utforming av eksamen og måten spørsmålene blir stilt på. Dette har gjort det lettere for oss å forberede oss, da vi har en liten tanke om hva som kommer.  Emnebeskrivelsen og det som har blitt gjennomgått samsvarer. Punktene i emnebeskrivelsen la en standard for hva vi skulle kunne når emnet var ferdig, og forelesningene ga oss et innblikk i akkurat disse. Anbefalt pensum var relevant til hva vi skulle lære. Fint at vi ikke var nødt til å kjøpe så mange bøker for å få dekt pensum.  Alt i alt et veldig godt emne, og vi har derfor ingen konkrete forslag til endringer basert på klassens tilbakemeldinger. Når vi har snakket med faglærer har vi fått forklart hvorfor ting er slik det er, og vi har fått forståelse for at det ikke er alt det er så lett å endre på

NTNU:TIA:REST

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk

Department of Circulation and Medical Imaging

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Mer om vurdering

Deltagelse på TverrSam - to dager, er obligatorisk. Andre arbeidskrav er knyttet til praksis og må være godkjent for at studenten skal få vurdert praksis til bestått. Både teori og praksis må vurderes til bestått for at studenten skal få karakter i emnet. Det arrangeres utsatt eksamen for den skriftlige delen for kandidater med gyldig fravær eller med karakteren "ikke bestått".

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til Bachelor i radiografi, studiested Trondheim. Alle emner i 1. og 2.studieår, dvs. HRAD1001, HRAD1002, HRAD1003, HRAD1005, HRAD1006, HRAD1010, HRAD1011, HRAD108P, HRAD2003, HRAD2005, HRAD2012, HRAD2013, HRAD207P og HRAD206P, må være fullført og bestått før en kan få adgang til eksamen i emnet.

Faglig innhold

Sykdomslære (onkologi), pasientomsorg og sykepleie, metodiske prinsipper og teknikker, kommunikasjon, kriseteori, strålebiologi og -vern, anvendt fysikk, apparatlære, kvalitetsutvikling

Kursmateriell

Info om kursmateriell og litteratur via Blackboard ved studiestart

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, oppgaver, ferdighetstrening og praksisstudier

Læringsutbytte

Etter å ha fullført TEORIDELEN i emnet HRAD3004 Stråleterapi og onkologi forventes det at studenten er i stand til å:Kunnskapsmål:<ul><li>Gjøre rede for de vanligste kreftsykdommer samt hvilke sykdommer og tilstander som kan være aktuelle for strålebehandling</li></ul>             -herunder få en overordnet oversikt over «kreftbildet» i Norge (utviklingstendenser og                              risikofaktorer)            -herunder å forklare vanlige begreper som benyttes innen onkologi og stråleterapi            -herunder å forklare hvordan kreft kan beskrives utfra hvilket vev den har oppstått i<ul><li>Gjøre rede for kommunikasjonsstrategi, kriseteorier, mestring og forsvarsmekanismer i forhold til kreftpasienter</li><li>Gjøre rede for akutt bivirkningsproblematikk og hvilke tiltak som kan iverksettes</li><li>Beskrive mulige senskader etter strålebehandling</li><li>Gjøre rede for bruk av ioniserende stråling innen kreftbehandling og hvilke strålebiologiske effekter dette har på friskt vev og tumorvev</li><li>Gjøre rede for strålevern i stråleterapisammenheng</li></ul>             -herunder tiltak overfor ansatte, og spesielt gravide ansatte             -herunder tiltak overfor pasienter for å minimere strålebelastning til frisk vev             -herunder bruk av doseregistrerende utstyr; både i forhold til pasient og ansatt<ul><li>Gjøre rede for anvendelsen av apparatur og utstyr som benyttes til planlegging og gjennomføring av strålebehandling</li><li>Forklare kvalitetsutviklingsprosessen i en stråleterapiavdeling med tanke på kvalitetskontroll av apparatur, avvikshåndtering, dokumentasjon av behandlingen samt pasientoppfølging og vurdere betydningen av dette</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Videreutvikle kommunikasjonsferdigheter i møte med pasienter, pårørende og kolleger</li><li>Være bevisst lovverk som er spesielt aktuelt innen stråleterapi</li></ul> Etter å ha fullført PRAKSIS i emnet HRAD3004 Stråleterapi og onkologi forventes det at studenten er i stand til å:Ferdighetsmål:<ul><li>Delta i utførelsen av de vanligste behandlingsoppleggene med henblikk på innstilling, behandling og pasientoppfølging.</li><li>Planlegging skal kunne beskrives</li><li>Kommunisere med pasienter og pårørende uten å overskride sitt kompetansenivå</li><li>Identifisere akutt bivirkningsproblematikk og observere hvilke tiltak stråleterapeuten/radiografen iverksetter/anbefaler</li><li>Anvende apparatur og utstyr som benyttes til gjennomføring av strålebehandling</li><li>Registrere og forstå hvordan planleggings- og dokumentasjonsutstyr benyttes</li><li>Gjenkjenne forhold som kan påvirke valg av fraksjoneringsmønster</li><li>Dokumentere behandling på et innføringsnivå i henhold til retningslinjer, samt vurdere betydningen av dette</li><li>Delta og observere hvordan kvalitetskontroll av apparatur og utstyr foregår, og forstå viktigheten av dette</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Forklare pasientflyten i en stråleterapiavdeling</li><li>Registrere kreftpasienters opplevelse av strålebehandling og hvilke ulike behov denne pasientgruppen kan ha</li><li>Vise hva radiograffaglig profesjonell omsorg og kunnskapsbasert praksis betyr, knyttet opp mot aktuelle pasientgrupper</li></ul> TverrSam:Kunnskap:<ul><li>Beskrive hvordan egen og andres kompetanse kan brukes i tverrprofesjonell samhandling i helse- og sosialtjenesten.</li></ul>Ferdighet:<ul><li>Anvende egen profesjonskompetanse til kunnskapsdeling, i likeverdig samspill med andre profesjonsutøvere.</li></ul>Generell kompetanse:<ul><li>Reflektere over egen og andres rolle i tverrprofesjonell samhandling</li></ul>

Deltagelse på Tverrsam, 2 dagers seminar

Ferdighetstrening

Obligatoriske rapporter- Status, Egenevaluering og refleksjonsnotat

Stråleterapi og onkologi

Helse- og sosialfag

Radiografi

Bachelor i radiografi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13845)/FieldValuesAsText

<h3>Forutsetninger og bakgrunn for evalueringen: </h3>Emnet gis i 3. studieår. Det var todelt; fem studiepoeng teori og fem studiepoeng ekstern praksis og ferdighetstrening vår 2021. Delene er evaluert separat gjennom anonyme spørreundersøkelser til hele studentkullet; 31 studenter - se vedlegg. Teoridelen går egentlig på høsten, men på grunn av omrokkeringer i studieplanen grunnet coronasituasjonen fra våren 2020, ble teoridelen forskjøvet til uke 1 - 3, 2021. Campus var stengt i denne perioden og teoridelen ble derfor tilbudt heldigital med forelesninger, gruppearbeid og gruppefremlegg. Overordnet rapporterer 81,5 % av studentene at de har hatt stort eller svært stor faglig utbytte av teorien i stråleterapi og onkologi. Ekstern praksis er i en normalsituasjon 2 uker uten studiedager. Pga av coronasituasjonen og interne smittevernprosedyrer i avdeling, fikk de fleste studentene færre timer i praksis, men alle studenter fikk gjennomført stråleterapipraksis. Evaluering av teoridelen hadde en svarprosent på 87, og praksisdelen 68.

Læringsutbyttene er relevante, og undervisningen oppdateres hvert år. Læringsutbyttene var kommunisert både skriftlig på Blackboard, og muntlig for kullet. I teoridelen mente 92,2 % de var presentert tydelig eller svært tydelig, og 85,2 % mente det var stor eller svært stor grad av samsvar mellom læringsutbytter og undervisningsopplegg. For praksis mente 61,9 % at læringsutbyttene var tydelige. De måtte nedskaleres noe, men flertallet av studentene opplevde at de nådde målene for praksis i noe grad eller bedre (90,5 %). Mange studenter er generelt misfornøyde med Blackboard som læringsplattform.

Teoridelen var heldigital med forelesninger (de fleste i sanntid), gruppearbeid og muntlig gruppefremlegg i sykdomslære. Særlig gruppearbeidet med fremlegg fikk god tilbakemelding (74.1 % rapporterte stort eller svært stort utbytte). Oppmøte til forelesningene i sanntid var svært bra, og opptak ble gjort, slik at studentene kunne se disse om igjen. 37 % av studentene mente heldigital undervisning fungerte i stor eller svært stor grad. 48,1 % rapporterte den fungerte i noen grad, og 18.5 % i liten grad. Siden emnet skulle gis over kun tre uker (egentlig to uker og to dager), ble dagene lange, noe de fleste studentene rapporterer som slitsomt. 92,6 % mente det var godt eller svært godt tilrettelagt for heldigital undervisning. Når det gjelder studentenes egeninnsats, rapporterte 70,4 % at arbeidsmengden var lik forventet studieinnsats (40 timer/uke). 22,2 rapporterte større eller mye større arbeidsinnsats, og 11,1 % la ned mindre arbeidsinnsats. Motivasjonen til studentene (og lærerne) var en utfordring, siden campus var stengt og all kommunikasjon måtte foregå skriftlig og/eller i digitale møte-/undervisningsrom. 7,4 % rapporterte at de klarte å motivere seg i svært stor grad, 25,9 % i stor grad, 33,3 % i noe grad og 33,3 % i liten grad. 74 % etablerte gode studierutiner i neo eller stor grad. Resten i liten grad. Dette er tredjeårsstudenter som kjenner hverandre, og i gruppearbeidet i teoridelen rapporterte 51,8 % at gruppemedlemmene støttet hverandre mye eller svært mye. 40,7 % % rapporterte noe sosial støtte. 96,3 % mente gruppesamarbeidet fungerte godt eller svært godt..

Eksamen i emnet er også todelt. Ekstern praksis vurderes til bestått / ikke bestått. Tidligere har teoridelen blitt vurdert med en 3 timers skoleeksamen til jul (før praksis), men dette måtte endres i år fordi emnet ble forskjøvet. Teoridelen ble i år vurdert med en hjemmeeksamen som ble delt ut i slutten av januar og levert inn for vurdering i mars. Dette var en gruppeeksamen hvor studentene arbeidet i bachelorgruppene. 85,7 % av studentene mente denne eksamensformen gav læringsutbytte i stor eller svært stor grad.

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Ingen kalkulator tillatt.

Deltagelse på TverrSam - to dager, er obligatorisk.

Andre arbeidskrav er knyttet til praksis og må være godkjent for at studenten skal få vurdert praksis til bestått. Både teori og praksis må vurderes til bestått for at studenten skal få karakter i emnet.
Det arrangeres utsatt eksamen for den skriftlige delen for kandidater med gyldig fravær eller med karakteren "ikke bestått".     

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til Bachelor i radiografi, studiested Trondheim.
Alle emner i 1. og 2.studieår, dvs. HRAD1001, HRAD1002, HRAD1003, HRAD1005, HRAD1006, HRAD1010, HRAD1011, HRAD108P, HRAD2003, HRAD2005, HRAD2012, HRAD2013, HRAD207P og HRAD206P,  må være fullført og bestått før en kan få adgang til eksamen i emnet.

Etter å ha fullført TEORIDELEN i emnet HRAD3004 Stråleterapi og onkologi forventes det at studenten er i stand til å:

Kunnskapsmål:
Gjøre rede for de vanligste kreftsykdommer samt hvilke sykdommer og tilstander som kan være aktuelle for strålebehandling
-herunder få en overordnet oversikt over «kreftbildet» i Norge (utviklingstendenser og risikofaktorer)
-herunder å forklare vanlige begreper som benyttes innen onkologi og stråleterapi
-herunder å forklare hvordan kreft kan beskrives utfra hvilket vev den har oppstått i
Gjøre rede for kommunikasjonsstrategi, kriseteorier, mestring og forsvarsmekanismer i forhold til kreftpasienter
Gjøre rede for akutt bivirkningsproblematikk og hvilke tiltak som kan iverksettes
Beskrive mulige senskader etter strålebehandling
Gjøre rede for bruk av ioniserende stråling innen kreftbehandling og hvilke strålebiologiske effekter dette har på friskt vev og tumorvev
Gjøre rede for strålevern i stråleterapisammenheng
-herunder tiltak overfor ansatte, og spesielt gravide ansatte
-herunder tiltak overfor pasienter for å minimere strålebelastning til frisk vev
-herunder bruk av doseregistrerende utstyr; både i forhold til pasient og ansatt
Gjøre rede for anvendelsen av apparatur og utstyr som benyttes til planlegging og gjennomføring av strålebehandling
Forklare kvalitetsutviklingsprosessen i en stråleterapiavdeling med tanke på kvalitetskontroll av apparatur, avvikshåndtering, dokumentasjon av behandlingen samt pasientoppfølging og vurdere betydningen av dette

Generell kompetanse:
Videreutvikle kommunikasjonsferdigheter i møte med pasienter, pårørende og kolleger
Være bevisst lovverk som er spesielt aktuelt innen stråleterapi

Etter å ha fullført PRAKSIS i emnet HRAD3004 Stråleterapi og onkologi forventes det at studenten er i stand til å:

Ferdighetsmål:
Delta i utførelsen av de vanligste behandlingsoppleggene med henblikk på innstilling, behandling og pasientoppfølging. Planlegging skal kunne beskrives
Kommunisere med pasienter og pårørende uten å overskride sitt kompetansenivå
Identifisere akutt bivirkningsproblematikk og observere hvilke tiltak stråleterapeuten/radiografen iverksetter/anbefaler
Anvende apparatur og utstyr som benyttes til gjennomføring av strålebehandling
Registrere og forstå hvordan planleggings- og dokumentasjonsutstyr benyttes
Gjenkjenne forhold som kan påvirke valg av fraksjoneringsmønster
Dokumentere behandling på et innføringsnivå i henhold til retningslinjer, samt vurdere betydningen av dette
Delta og observere hvordan kvalitetskontroll av apparatur og utstyr foregår, og forstå viktigheten av dette

Generell kompetanse:
Forklare pasientflyten i en stråleterapiavdeling
Registrere kreftpasienters opplevelse av strålebehandling og hvilke ulike behov denne pasientgruppen kan ha
Vise hva radiograffaglig profesjonell omsorg og kunnskapsbasert praksis betyr, knyttet opp mot aktuelle pasientgrupper

TverrSam:
Kunnskap: Beskrive hvordan egen og andres kompetanse kan brukes i tverrprofesjonell samhandling i helse- og sosialtjenesten. 

Ferdighet: Anvende egen profesjonskompetanse til kunnskapsdeling, i likeverdig samspill med andre profesjonsutøvere. 

Generell kompetanse: Reflektere over egen og andres rolle i tverrprofesjonell samhandling



Medisin, helse- og sosialfag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7799)/FieldValuesAsText

Stråleterapi og onkologi - HRAD3004