0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

As pointed out in the previous report, also this semester it was difficult to find a date for the excursions. In fact, it was not possible to find a date for the excursion to Stiklestad that worked for all of the students that took part in the course: the archaeology students were not able to take since they had another class at exactly the same time. As last year, this had to do with the late deployment of the schedule. Another problem that appeared in connection to the schedule was that the archaeology students had to hand in coursework for KULMI2300 on the same date as the course work for HIST1000, which lead to a lot of stress for the students. It would be desirable if in future planning it was made sure that the students taking HIST1000 do not have another course on the same date so that it would be easier to organize excursions for ALL the students taking the course and in order to make sure that the students do not end up with a massive workload on some days.

The evaluation is based on the experience of the “emneansvarlig” this semester, on the report of the referansegruppe (see attachment) and on a mid-term evaluation that was carried out during the semester (see attachment). It needs to be taken into account that no evaluation involving all the students was carried out at the end of the semester and some of the results of the report of the referansegruppe differ considerably from the results of the mid-term evalutation.  The learning goals were communicated to the students throughout the semester. Moreover, the students had to hand in one group work every week. The students also reflected on their work though a log. Generally students rated the group work positively and most of them thought that their group performed well. Also the teaching assistants gave feedback on that there was only very little conflict this semester. The quality of the group work was generally very high. On thing that came up in discussions with students and in the mid-term evaluation is that students disliked was that the group work was due in at the time of the lecture rather than after the lecture. They complained that the lecture did not make any sense anymore if the group work is due in before the lecture. However, there might be a misunderstanding about what the group works are about here. It is to be feared that, if the group work is handed in after the lecture, students will not do the reading and instead wait for what the lecturer says in the lecture. The purpose of the groupwork, which is to make students reflect on the reading, would then be lost. The pensum literature was changed this semester in order to include more of the original texts in the literature in order to prepare students better to what academic work is like. Since most of those texts are in English and since the emneansvarlig´s Norwegian proficiency was not quite good enough yet to teach the course in English, all of the literature was in English.  Some of the students complained that the literature was too challenging. However, it has to be observed that many of the students in the survey observed that they did not do the reading – or only did part of it. Moreover, in their feed-back the referansegruppe observed that the literature prepared them well for the remainder of their studies. Finally the good results of the group works as well as of the exam suggests that the students managed quite well with the literature.  Another thing that the students complained about was that the workload with one group work per week is too high. However, the referansegruppe observed that the good exam results were a reflection of the density of the group work. As an emneansvarlig I also think that the weekly group works are nessessary in order to make the students read at least part of the pensum literature. Moreover, it has to be taken into account that when asked how much time they spent preparing for the course the majority of students answered that they did not work more than 3 to 4 hours.  A final issue that students complained about was that excursions were not well organized. Partly this has to do with the fact that as a new employee a lot of information was not given to me in time and that there was staff shortage. Partly it had to do with the fact that it was impossible to find a common date for all the students. Finally, it also had to do with the fact that many students did not check their emails or blackboard where information was communicated to them.  As an emneansvarlig and having thought this course for the first time, I think that the teaching format of the course is not adapted to the topic of the course.  1)   This course is not about clear-cut answers (a thing that confused many students), but about concepts that sometimes remain fuzzy and about topics that need to be discussed. The format of the lecture in a huge lecture hall with nearly 200 students is thus the worst possible format to use for the topic of the course. 2)   There are too many students on this course coming from too many different backgrounds and at levels that are too different from each other. While most of the History and Lecture students are in their first year, the archaeology students are in their third year. This creates a huge discrepancy amongst the students. 3)   There is a lack of space for in-depth reading and discussions about the literature.the group work, where students are basically left alone with the reading, is not quite the right format for this.  Despite those problems, the exam results were very good. On average students showed a high to above average level of reflection and understanding of the literature.

NTNU:TIA:REST

Institutt for historiske og klassiske studier

Department of Historical and Classical Studies

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Historia i samfunnet er eit fellesemne for studentar innan ulike program i historiske studiar. Emnet gir ein introduksjon til korleis historie, forstått som førestellingar om fortida, vert nytta av ulike aktørar og har ulike funksjonar i samfunnet. Gjennom ulike aktivitetar, slik som gruppearbeid, ekskursjonar og forelesingar, får studentane ei brei innføring til historiebruksfeltet. Dette er eit tverrfagleg felt med stor relevans for ulike studieprogram der omgrep som til dømes fortid, minne, historiemedvit og identitet står sentralt. Eit viktig aspekt ved dette emnet er å lære å bruke teori frå dette feltet til analyse og diskusjon av konkrete døme på bruk av historie i samfunnet.

Kursmateriell

Sjå pensumliste som vert oppgitt ved semesterstart, samt anna materiell (planar og info) på Blackboard.

Læringsutbytte

Ein kandidat som har bestått emnet, er forventa å ha følgjande totale læringsutbytte, definert som kunnskapar og ferdigheiter:KunnskaparKandidaten<ul><li>kan skilje mellom og forklare ulike former for historiebruk og korleis desse har prega og pregar samfunnet</li><li>har kjennskap til og forståing for sentrale omgrep, tema og typologiar knytt til historiebruksfeltet. Sentrale omgrep inkluderer fortid, historie, historiebruk/historiedidaktikk, førestilling, forteljing, historiemedvit, identitet, kollektive minne, sted og materialitet, myte og nasjon. Sentrale tema inkluderer historiebruk i identitetsdanning, nasjonsbygging, til kvardags og i kommersielle samanhengar, samt bevaring og formidling av historie institusjonar (til dømes skule, museum og arkiv). Typologiar inneberer Klas Göran Karlson og Ola Svein Stugu sine typologiar og modellar knytt til analyse av funksjonar, bruk og arenaer for historiebruk </li></ul>FerdigheiterKandidaten<ul><li>kan identifisere og analysere rolla til historie i sentrale prosessar i samfunnet</li><li>kan anvende forklaringsmodellar, teoriar og omgrep frå historiebruksfeltet til å drøfte historiebruk i konkrete døme</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesingar, ekskursjonar, gruppeoppgåver med blogg og loggføring av læringsaktivitetar og -prosess. Skriving av logg knytt til gruppearbeid og skriving av opptil 10 oppgåver som del av gruppearbeidet er obligatoriske aktivitetar. Ved spesielle tilfeller kan fjernstudentar søke om fritak frå gruppearbeidet og i staden skrive ei lengre oppgåve.

Inntil 10 oppgaver med tilhørende logg

Historien i samfunnet

Kulturminneforvaltning

Arkeologi

Historie

Lærer- og lektorutdanning

Historie - bachelorstudium

Arkeologi - bachelorstudium

Kulturminneforvaltning - bachelorstudium

Lektorutdanning i historie for trinn 8 – 13

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24849)/FieldValuesAsText

Ta kontakt med Stiklestad før sommaren for å avtale tidspunkt for ekskursjon. Koodiner så godt som mogleg med HIST1300 og andre relevante emne. 

Tiltak

Ekskursjon til Stiklestad

Det var utfordring å finne dato for ekskursjonen til Stiklestad. Dette kom først og fremst av at timeplanen kom svært seint, noko som gjorde koordinering med andre emne umogleg før semesteret var i gang. Utover dette har utviklingen i emnet vore god. Dei to siste åra har undervisninga vore digital. I år var undervisninga igjen fysisk, noko som fungerte godt.

Vurderinga er basert på emneansvarleg sine erfaringar dette semesteret, møte med referansegruppa og ei større spørreundersøking gjennomført ved slutten av semesteret. Emneansvarleg vurderer at gjennomføringa av emnet har gått fint og at studentane si oppnåing av læringsutbytte har vore svært god. Læringsutbytta til emnet har vore kommunisert til studentane gjennom heile semesteret, og studentane har også arbeidd i grupper med oppgåver knytt til læringsmåla. I samband med desse oppgåvene har studentane også skrive logg der dei reflekterer over oppnåing av læringsmåla. Spørreundersøkinga syner at studentane opplever at gruppearbeid kombinert med forelesingar gir god oppnåing av læringsutbytte. Dette vert også bekrefta av referansegruppa. Vidare syner undersøkinga og referansegruppemøta at studentane frå dei ulike studieprogramma opplever at læringsmåla er relevante for deira studieprogram. Studentane synest også emnet er interessant. Det gir nytt perspektiv på rolla til historie, og studentane opplever også å få innblikk i korleis forsking innan feltet foregår. Studentane gir også gode tilbakemeldingar på ekskursjonane i emnet både gjennom spørreundersøkinga og referansegruppemøta. Til sist syner eksamensresultata at studentane faktisk har ei svært god oppnåing av læringsutbytta. I samband med gjennomføringa av emnet har det vore nokre utfordringar med dynamikken på enkelte grupper. Dette handlar mellom anna om at enkelte studentar har behov for tilrettelegging som ikkje vert fanga opp og som skapar utfordringar for gruppa. Me bør difor utarbeide rutinar for betre å fange opp slike tilfelle og gi nødvendig tilrettelegging anten gjennom gruppearbeidet eller som individuell oppgåve. Elles rapporterer mange studentar at gruppearbeidet har fungert godt både fagleg og psyko-sosialt. Forelesingane har også vore prega av eit godt og inkluderande læringsmiljø. Studentane har både svart på spørsmål frå forelesar og sjølv stilt spørsmål eller kome med relevante kommentarar gjennom semesteret. Heile 90 prosent av stuentane rapporterer at dei har trivdes med å vere del av emnet.

Det er noko usikkerheit knytt til forventa lengde på eksamensoppgåva. Det er ikkje etterspurt krav til lengde men antydining av nomal lengde. Dette skal emneansvarleg freiste å gi betre informasjon om ved passande høve på forelesing. Studentane i referansegruppa kan også presenterast tydlegare, til dømes i ei forelesing, slik at dei kanskje får meir tilbakemeldingar frå dei andre studentane.

Forelesingar, ekskursjonar, gruppeoppgåver med blogg og loggføring av lærings aktivitetar og -prosess. Skriving av logg knytt til gruppearbeid og publisering av inntil 10 blogginnlegg som del av gruppearbeidet er obligatoriske aktivitetar. Ved spesielle tilfeller kan fjernstudentar søke om fritak frå gruppearbeidet og i staden skrive ei lengre oppgåve.

Inntil 10 blogginnlegg med tilhørende logg

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19363)/FieldValuesAsText

Vurderinga er basert på emneansvarleg sine opplevingar dette semesteret, møter med referansegruppa, ei større spørjeundersøking gjennomført ved slutten av semesteret (sjå vedlagt), og samtalar og evaluering med læringsassistentane. Dette har undervisninga vore digital då timeplanen vart lagt før sommaren då det var krav om 1-meter avstand. Dette har gått fint, og studentane har forstått grunne til at emnet måtte vere digitalt. Emneansvarleg vurderer at kvaliteten i emnet dette semesteret har vore svært god til tross for digital undervisning. Erfaringar frå førre semester bidrog til enklare oppstart og gjennomføring av emnet. Studentane har arbeidd godt gjennom semesteret, og eksamensresultata er svært gode. Sjølv om både emneansvarleg og studentar ønsker seg tilbake til "vanleg" undervisning, har studentane også dette semesteret oppnådd læringsmåla i emnet.

Læringsutbyttet er kommunisert til studentane ved oppstart av semesteret, gjennom semesteret og ved slutten av semesteret. Dette vert gjort for å få fram relevansen til tematikkane me arbeider med, samt for å gjere studentane merksame på sin eigen læringsprosess. Vidare har kvart tema me arbeider med i emnet eigne læringsmål, og studentane må skrive ein obligatorisk logg der dei mellom anna reflekterer over si eiga oppnåing av desse læringsmåla. Den store undersøkinga som emneansvarleg gjennomførte syner at studentane opplevde å få god informasjon ved oppstart av emnet. Denne tilbakemeldinga er bekrefta av referansegruppa. Vidare syner undersøkinga og sluttevalueringa med referansegruppa at studentane frå dei ulike studieprogramma alle opplever emnet som relevant og interessant. Studentane gir også tilbakemelding om at perspektivet emnet presentere på historiefaget er nytt og spanande, og fleire gir tilbakemelding om at dei ønsker å arbeide med med historie frå eit historiebruksperspektiv. Emnet er eit innføringsemne og i semesteret hausten 2020 var det for dei fleste studentane det første emnet dei tok i sitt studieprogram. Studentane i referansegruppa gir tilbakemelding om at emnet ligg på eit passeleg nivå og er ein god start på studiet i dei ulike studieprogramma. Emneansvarleg har også kontakt med andre faglærarar i tilgrensande fag, spesielt KULMI1000, for å sikre koordinering. Emnet har bestått av ulike typar læringsaktivitetar. Dette har vore gruppearbeid (individuelle oppgåver for dei som ikkje kunne følgje gruppearbeid), digitale forelesingar (både stream og innspelte) og to ekskursjon. Med unntak av ekskursjonane har alt foregått digitalt. Ekskursjonane var til Nidarosdomen og til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Ekskursjonen til Stiklestad vart gjennomført i samarbeid med NDR. Ekskursjonane var lagt til slutten av semesteret då det var få restriksjonar knytt til Covid. Gjennom gruppearbeidet vert det lagt til rette for at studentane kan arbeide jamt med fagstoffet gjennom semesteret. Dei ulike oppgåvene er sett i samanheng, og studentane gir melder tilbake gjennom spørjeundersøkinga og referansegruppa at dei opplever progresjonen som god. Dei melder også at dei har fått gode og konstruktive tilbakemeldingar frå læringsassistentane i emnet. Vidare melder spesielt referansegruppa at det er god samanheng mellom oppgåver og forelesingar, der forelesingane både presenterer tema for oppgåvene og diskuterer oppgåvene etter at studentane har arbeidd med dei. Gjennom arbeidet med oppgåver kvar veke har studentane lagt ned ein god eigeninnsats. Tilbakemeldingar frå referansegruppa og i studentundersøkinga syner også at studentane har opplevd dette som eit interessant emne, noko som har gitt motivasjon. Emnet er generelt sett lett å relatere til dagaktuelle døme, og alle forelesingar har vorte oppdatert for å utnytte denne relevansen. Oppmøtet på dei digitale forelesingane har også vore godt og stabilt gjennom semesteret, og mange studentar gjekk opp til eksamen. Tilbakemeldingar frå referansegruppa og frå studentundersøkinga syner at gruppearbeidet har fungert godt som studiemetode. Emneansvarleg og læringsassistentane har også opplevd lite uro på gruppene. Ein del studentar tok den individuelle oppgåva i staden for gruppearbeidet. Desse fekk oppgåvene tidleg i semesteret for å legge til rette for at også dei kunne arbeide jamt med ulike tema parallelt med undervisninga. Ganske mange leverte også den individuelle oppgåva.

Studentane melder tilbake om eit samla sett godt læringsmiljø til tross for at undervisninga var digital. Dette er også inntrykket til emneansvarleg. Etter litt prøving innleiingsvis med digital undervisning gjekk dette etterkvart fint, ikkje minst grunna konstruktive tilbakemeldingar frå studentane undervegs. Ei utfordringa var meldingar i chatten som diskuterte politikk heller enn fag. Dette skapte noko uro, og emneansvarleg la ut beskjed på blackboard med retningslinjer for bruk av chat i faget. Grunna Covid-19 vart den digitale skuleeksamenen omgjort til digital heimeeksamen med same omfang i tid og alle hjelpemiddel lovleg. Fokus i oppgåva vart å teste studentane i bruk av relevant kunnskap, framfor testing av detaljkunnskap/fakta. Referansegruppa likte både oppgåve og oppgåveform godt.

Ein kandidat som har bestått emnet er forventa å ha følgjande totale læringsutbytte, definert som kunnskapar og ferdigheiter:KunnskaparKandidaten<ul><li>kan skilje mellom og forklare ulike former for historiebruk og korleis desse har prega og pregar samfunnet</li><li>har kjennskap til og forståing for sentrale omgrep, tema og typologiar knytt til historiebruksfeltet. Sentrale omgrep inkluderer fortid, historie, historiebruk/historiedidaktikk, førestilling, forteljing, historiemedvit, identitet, kollektive minne, sted og materialitet, myte og nasjon. Sentrale tema inkluderer historiebruk i identitetsdanning, nasjonsbygging, til kvardags og i kommersielle samanhengar, samt bevaring og formidling av historie institusjonar (til dømes skule, museum og arkiv). Typologiar inneberer Klas Göran Karlson og Ola Svein Stugu sine typologiar og modellar knytt til analyse av funksjonar, bruk og arenaer for historiebruk </li></ul>FerdigheiterKandidaten<ul><li>kan identifisere og analysere rolla til historie i sentrale prosessar i samfunnet</li><li>kan anvende forklaringsmodellar, teoriar og omgrep frå historiebruksfeltet til å drøfte historiebruk i konkrete døme</li></ul>

Lektorutdanning i historie - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13805)/FieldValuesAsText

Vurderinga er basert på emneansvarleg sine opplevingar dette semesteret, møter med referansegruppa, ei større spørreundersøking gjennomført ved slutten av semesteret (sjå vedlagt), sluttrapporten til referansegruppa og eksamensresultat. Dette har vore eit spesielt semester då all undervisning i emnet vart gjort digital grunna omsyn til smittevern. Omlegginga til digital undervisning har imidlertid gått bra. Sjå elles referansegruppa sin rapport. Emneansvarleg vurderer at kvaliteten i emnet dette semesteret har vore svært god til tross for utfordringar knytt til digitalisering av undervisninga og Covid-19. Studentane har arbeidd godt gjennom semesteret, og eksamensresultata er svært gode. Sjølv om både emneansvarleg og studentar ønsker seg tilbake til "vanleg" undervisning, har studentane også dette semesteret oppnådd læringsmåla i emnet.

Læringsutbyttet vert kommunisert til studentane ved oppstart av semesteret, gjennom semesteret og ved slutten av semesteret. Dette vert gjort for å få fram relevansen til tematikkane me arbeider med, samt for å gjere studentane merksame på sin eigen læringsprosess. Vidare har kvart tema me arbeider med i emnet eigne læringsmål, og studentane må skrive ein obligatorisk logg der dei mellom anna refelkterer over si eiga oppnåing av desse læringsmåla. Den store undersøkinga som emneansvarleg gjennomførte syner at studentane opplevde å få god informasjon ved oppstart av emnet. Vidare syner undersøkinga at studentane opplever emnet som relevant og interessant. Undersøkinga syner til slutt at studentane opplever at emnet er relevant for deira studieprogram. Ikkje minst gir studentane tilbakemelding om at perspektivet emnet presentere på historiefaget er nytt og spanande, og fleire gir tilbakemelding om at dei ønsker å arbeide med med historie frå eit historiebruksperspektiv. Emnet er eit innføringsemne og i semesteret hausten 2020 var det for dei fleste studentane det første emnet dei tok i sitt studieprogram. Studentane i referansegruppa gir tilbakemelding om at emnet ligg på eit passeleg nivå og er ein god start på studiet i dei ulike studieprogramma. Emneansvarleg har også kontakt med andre faglærarar i tilgrensande fag, spesielt KULMI1000, for å sikre koordinering.

Emnet har bestått av ulike typar læringsaktivitetar. Dette har vore gruppearbeid/individuelle oppgåver, forelesingar (både stream og innspelte) og ein ekskursjon. Med unntak av ekskursjonen har alt foregått digitalt. Ekskursjonen vart gjennomført i samarbeid med NDR og i tråd med gjeldande smittevernreglar. Dette opplevdes som trygt, og tilbakemeldingane frå studentane har vore gode. Gjennom gruppearbeid/individuelle oppgåver vert det lagt til rette for at studentane kan arbeide jamt med fagstoffet gjennom semesteret. Dei ulike oppgåvene er sett i samanheng, og studentane gir tilbakemeldnigar på at dei opplever progresjonen som god. Eit godt innspel frå studentane er å gjere ei av gruppeoppgåvene individuell for å betre eksamenstreninga enno meir. Dersom me har ressursar til dette er det noko me heilt klart vil vurdere å innføre i ei eller anna form. Elles vil emneansvarleg i enno større grad diskutere med læringsassistentane kva nivå ein skal legge seg på i tilbakemeldingar og i kva grad ein skal underkjenne oppgåver. Gjennom arbeidet med oppgåver kvar veke har studentane lagt ned ein god eigeninnsats. Tilbakemeldingar frå referansegruppa og i studentundersøkinga syner også at studentane har opplevd dette som eit interessant emne, noko som har gitt motivasjon. Emnet er generelt sett lett å relatere til dagaktuelle døme, og alle forelesingar har vorte oppdatert for å sikre relevans. Dette gir også studentane gode tilbakemeldingar på, og kan vere med på å forklare kvifor studentane synest emnet er interessant. Oppmøtet på dei digitale forelesingane har også vore godt og stabilt gjennom semesteret. nær 3/4 av studentane (av dei som gjekk opp til eksamen) oppgir at dei har vore på nær alle eller eit fleirtal av forelesingane. Utbyttet av gruppearbeidet har av naturlege årsaker variert frå gruppe til gruppe, og tilbakemeldingar frå referansegruppa og frå studentundersøkinga syner at gruppearbeidet har fungert godt som studiemetode. Emneansvarleg og læringsassistentane har også opplevd lite uro på gruppene samanlikna med tidlegare år. Samtidig hadde me i år svært mange som tok individuell oppgåve samanlikna med tidlegare, då me var svært opne for at dette var eit alternativ for dei som var uroa for smitte. Inntrykket vårt er at også det individuelle oppgåvearbeidet har fungert bra. Studentane melder tilbake om eit samla sett godt læringsmiljø til tross for at undervisninga var digital. Dette er også inntrykket til emneansvarleg. Etter litt prøving innleiingsvis med digital undervisning gjekk dette etterkvart fint, ikkje minst grunna konstruktive tilbakemeldingar frå studentane undervegs.

Grunna Covid-19 vart den digitale skuleeksamenen omgjort til digital heimeeksamen med same omfang i tid og alle hjelpemiddel lovleg. Fokus i oppgåva vart å teste studentane i bruk av relevant kunnskap, framfor testing av detaljkunnskap/fakta. Denne eksamensformen fungerte godt, og vil bli nytta av emneansvarleg også i framtida.

Ein kandidat som har bestått emnet er forventa å ha følgjande totale læringsutbytte, definert som kunnskapar og ferdigheiter: 

Kunnskapar
Kandidaten
Kan skilje mellom og forklare ulike former for historiebruk og korleis desse har prega og pregar samfunnet

Har kjennskap til og forståing for sentrale omgrep, tema og typologiar knytt til historiebruksfeltet. 
- Sentrale omgrep inkluderer fortid, historie, historiebruk/historiedidaktikk, førestilling, forteljing, historiemedvit, identitet, kollektive minne, sted og materialitet, myte og nasjon. 
- Sentrale tema inkluderer historiebruk i identitetsdanning,  nasjonsbygging, til kvardags og i kommersielle samanhengar, samt bevaring og formidling av historie institusjonar (til dømes skule, museum og arkiv). 
- Typologiar inneberer Klas Göran Karlson og Ola Svein Stugu sine typologiar og modellar knytt til analyse av funksjonar, bruk og arenaer for historiebruk. 

Ferdigheiter
Kandidaten
Kan identifisere og analysere rolla til historie i sentrale prosessar i samfunnet.

Kan anvende forklaringsmodellar, teoriar og omgrep frå historiebruksfeltet til å drøfte historiebruk i konkrete døme.


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7733)/FieldValuesAsText

Historien i samfunnet - HIST1000