0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette emnet er utgåande og har blitt gjennomført haust 20/ vår 21 for siste gong. Sentrale element frå emnet vidareførast i FYST2203 (Kommunikasjon, samhandling og helse 2), men med anna struktur. Strukturen for HFYS2002 har vore oppdeling i delemne: Helsepedagogikk, Psykologi, Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse, Stats- og kommunalkunnskap, Etikk og Helsefremmende og forebyggende arbeid. Tradisjonelt har desse ulike delemna også hatt ulike undervisarar. Oppdelinga i delemne har sikra relevant innhald innanfor kvart delemne, men den overordna samanhengen med ein felles fysioterapiretta kurs for heile emnet har vore meir utfordrande å ivareta. Likevel har representantar både frå studentgruppa, referansegruppa og lærargruppa for HFYS2002 gitt positive tilbakemeldingar undervegs og gitt uttrykk for oppnådd læringsutbytte for dei ulike delemna, inkludert forståing av nytteverdien for fysioterapi. Dei positive tilbakemeldingane har kome på trass av at emnet har måtte tilpassast/ omleggjast ift. koronasituasjonen med digitalisering av undervising og læringsformner. I dialog undervegs med studentgruppa, referansegruppa og undervisarar har det likevel også blitt påpeika nokre utfordringar m.a. knytt til digitaliseringa og den samansette og oppdelte strukturen av emnet.Ein av intensjonane med det nye emnet (FYST2203) er å redusere den oppdelte strukturen og byggje opp/ synleggjere samband og fysioterapirelevans i større grad på tvers av tema for auka og integrert forståing av dei ulike delane.

Viser til punktet over. I arbeid med ny studieplan har HFYS2002 gjennomgått revisjon m.a. for å sikre at læringsutbytta i det nye emnet (FYST2203) er oppdaterte og relevante i samsvar med forskrift og gjeldande retningslinjer for fysioterapeututdanning, samt at det er god samanheng både innanfor og mellom emne på tvers og på langs i studiet.Læringsutbytta som har lagt til HFYS2002 har blitt eksplisitt kommunisert og repetert til studentane både som skriftleg informasjon (på Blackboard og i undervising), i felles introduksjon til emnet samt spesifikt knytt til kvart delemne. Ein illustrasjon med visualisering av forløpet for HFYS2002 gjennom året ("HYFS2002-løypa" laga av Siri Marte Hollekim-strand) har blitt tatt fram gjentakande gongar for å synleggjere og minne om kvar vi til ei kvar tid er. Tilbakemeldingane frå studentane er at dette har vore til god hjelp for å orientere seg undervegs i emnet.

Viser til punkta over. Pga. koronasituasjonen har læringsaktivitetane i stor grad vore digitalisert dette studieåret. Emneansvarleg(e) og undervisarar har samarbeidd godt for likevel å sikre kvalitet, variasjon og studentaktive og interaktive læringsformer så godt som råd. Dette har innebere ein kombinasjon av m.a. "tradisjonell" plenumsundervising/ førelesing med påfølgjande diskusjonsforum, "flipped classroom" og gruppearbeid, eigenstudiar samt gruppe-/ kohortsamarbeid med munnlege framlegg. Tilbakemeldingar frå studentgruppa og referansegruppa undervegs er at det har fungert bra med slik variasjon i læringsformer- og aktivitetar.Trass at studentkullet har vore stort med mange til stades samstundes på digitale plattformar i undervising, så har studentaktiviteten jamt over vore bra. Ifølgje rapportering undervegs frå studentgruppa og referansegruppa har dei fleste opplevd eit godt og raust læringsmiljø, noko som truleg har senka terskelen også for digitalt engasjement og aktivitet. Likevel er erfaringane til emneansvarlege og undervisarar at det er større utfordringar å sikre interaktivitet og studentaktivitet på digitale plattformar enn i fysiske klasserom, spesielt med store grupper. Studentane har undervegs heller ikkje lagt skjul på at det har vore lettast å engasjere seg og vere aktiv i mindre grupper, samt ved krav/ tilråding til spesifikk førebuing (t.d. vha. "flipped classroom") med ev. studentoppdrag-/ presentasjonar i timane. I så stor grad som mogeleg har opplegg vore tilpassa i forhold til dette.

Slik HFYS2002 tradisjonelt har vore organisert, så har fire delemne; Helsepedagogikk, Psykologi, Stats- og kommunalkunnskap og Helsefremmende og forebyggende arbeid inngått i ein 6-timars skriftleg skuleeksamen, medan to av delemna; Personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse og Etikk har blitt prøvd i forprøve. Slik at det også blitt gjennomført i år i "koronatilpassa" form.Forprøva vart gjennomført som kohortbaserte gruppearbeid (randomisert tildelte oppgåver innanfor dei ulike delemna) med munnlege framlegg. Studentane og referansegruppa tilbakemeldte at dette var ei lærerik og kjekk form, som dei opplevde å ha god nytte av. Gjennom forprøva fekk studetane vist skriftleg (i presentasjon) og munnleg at læringsutbytta for dei gjeldande delemna var oppfylt inkludert samt vist evne til refleksjon ift. aktuelle fysioterapi- og klinisk/ praktisk-relevante tema.Eksamen vart omgjort til ein 3-dagers digital heimeeksamen. Sidan emnet er vidt og omfattande, og det har vore vanskelegare å sikre dei individuelle læringståstadane undervegs (med digitale undervisings- og læringsformer), så var dette også ei tilpassing for å gi tilstrekkeleg tid og rom for studentane til å vise kva dei har lært/ tileigna seg av kunnskap. Gjennom å leggje felles kasustikk til grunn for Helsepedagogikk- og Psykologioppgåvene, samt brukarretta situasjonsskildring (dilemma) i Helsefremmende og forebyggende arbeid, kunne studentane få vise (skriftleg) evne til praktisk bruk og nytteverdi av kunnskapen med innslag av klinisk resonnering og refleksjon.Som vedlagt karakterstatistikk viser var samla resultat for emnet noko heva ift. føregående år med bl.a. ingen stryk.

NTNU:TIA:REST

Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap

Department of Neuromedicine and Movement Science

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Eksamen i emnet er en 6 timers skriftlig skoleeksamen uten tillatte hjelpemidler.

Emnet har følgende obligatoriske aktiviteter:
- Etikk eller personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse
- Etikk - gjennomgang med lærer etter praksis
- Avspenning, samhandling, relasjon
- Obligatorisk tilstedeværelse ved deler av undervisningen

Det er krav om obligatorisk deltagelse i emnet. Fravær vil få følgende konsekvenser:
- fravær mindre enn 20 %: Dersom studenten ikke møter på dager med obligatorisk tilstedeværelse vil han/hun måtte gjøre ett individuelt arbeidskrav fastsatt av faglærer.
- fravær på 20 % eller mer: studenten vil miste eksamensretten i emnet. 

Ved fravær/ikke levering av arbeidskrav (innlevering eller muntlig høring) vil studenten måtte levere et individuelt arbeidskrav som kompensasjon. 

Alle obligatoriske aktiviteter må være vurdert til godkjent for at man har adgang til eksamen. Kandidaten trenger ikke å gjennomføre arbeidskrav på nytt dersom vedkommende stryker på ordinær eksamen. 

Forkunnskapskrav

Fullført første studieår, dvs. at eksamen i emnene HFYS1005, HFYS1006, HFYS1007 og HFYS1008 må være bestått for å ha eksamensadgang i emnet. 

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelor i fysioterapi ved NTNU i Trondheim

Faglig innhold

Fokuset i dette emnet er den gjensidige påvirkningen som til enhver tid finner sted mellom individ, miljø og samfunn. Studentene skal få kunnskap og forståelse for de samhandlende, relasjonelle og samfunnsmessige sidene ved yrkesutøvelsen. Sentrale temaer innen emnet er; psykologi og pedagogikk, stats- og kommunalkunnskap, etikk, personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse, samt helsefremmende og forebyggende arbeid.

Kursmateriell

Pensum publiseres i Blackboard ved oppstart i emnet.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen inneholder forelesninger, gruppeoppgaver, tilrettelagt arbeid, selvstudium og egenbevegelse.

Obligatorisk tilstedeværelse foreligger på deler av emnet og annonseres i timeplanen.

Læringsutbytte

Kunnskap
Studenten kan:
- anvende psykologisk og pedagogisk teori for å kunne forstå og forklare samfunnsmessige, personlige og følelsesmessige aspekter ved sykdom og funksjonsvansker
- vise innsikt i og forståelse for hvordan samfunnsmessige, personlige og følelsesmessige aspekter ved sykdom og funksjonsvansker innvirker på hverandre, samt kunne diskutere hvilken betydning disse har for utøvelsen av fysioterapifaget
- forklare hvordan indre og ytre faktorer påvirker kroppen, og hvordan følelser og sinnsstemninger uttrykkes gjennom kroppslige uttrykk og bevegelser
- definere fysioterapeuters rolle og bidrag innen helsefremmende og forebyggende arbeid
- forklare hvordan indre og ytre faktorer påvirker kroppen, og hvordan følelser og sinnsstemninger uttrykkes gjennom kroppslige uttrykk og bevegelser

Ferdighet
Studenten kan:
- fremme brukers egne ressurser og tro på egen mestring
- opptre faglig og etisk forsvarlig i tråd med yrkesetiske retningslinjer i rollen som fysioterapeut
- gjennom egen bevegelse og refleksjon bli bevisst hvordan kroppen og bevegelser påvirkes av indre og ytre faktorer

Generell kompetanse
Studenten kan:
- vise forståelse for hvilken betydning helsepolitiske prioriteringer, organisering av helsetjenesten, samt lovverket som regulerer helsetjenesten har for fysioterapi
- følge, forstå og anvende en etisk refleksjonsmodell i tråd med yrkesetiske retningslinjer
- i møte med pasienter anvende kunnskap om hvordan indre og ytre faktorer påvirker kropp og bevegelse

Obligatorisk tilstedeværelse: kasustikker i pedagogikk og psykologi

Arbeidskrav: Etikk eller personlige, sosiale og kulturelle aspekter ved bevegelse

Samhandling og relasjon i fysioterapi II

Fysioterapi

Helse- og sosialfag

Bachelor i fysioterapi

Informasjon om emnet 

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7724)/FieldValuesAsText

Samhandling og relasjon i fysioterapi II - HFYS2002