0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

NTNU:TIA:REST

Institutt for historiske og klassiske studier

Department of Historical and Classical Studies

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Retorikken er læren om talekunst. Den gir råd om hvordan vi bør ordlegge oss for å fange andres interesse for det vi har å si, og for å kunne overbevise dem med argumentene våre. Retorikken oppstod i det antikke Athen, hvor talekunsten var en forutsetning for at det demokratiske statsstyret kunne vokse fram. I dag er all skriftlig og muntlig språkbruk, bevisst eller ubevisst, preget av retorikkens regler. Spesielt utnytter moderne medier som aviser, radio og fjernsyn retorikkens innsikter, og i studiet av reklame, nyhetsformidling og alle former for politisk kommunikasjon, er retorikken grunnleggende.

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kurset gir innsikt i de formale aspekter innenfor klassisk retorikk; videre vises hvordan retoriske elementer, manifesterte eller underliggende, preger forskjellige former for moderne kommunikasjonEn kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om retorikk som strategisk, intensjonal språkanvendelse, og om antikkens grunnleggende formalretorikk, i tillegg til innsikt i middelalderens,humanismens og nyere retorikk</li><li>har innsikt i enkel språkkunnskap (gresk og latin) og kjenner fagterminologi med bakgrunn i de klassiske språkene</li><li>har kunnskap om retorikkens avgjørende betydning i rettsapparatet og for utviklingen av demokratiet i Athen</li><li>har innsikt i retorikkens betydning for formidling av vitenskap, og retorikkens anvendelse som analyse- og tolkningsredskap innen flere vitenskapsgrener</li></ul> FerdigheterStudenten<ul><li>kan ved hjelp av kunnskap om retorikk som strategisk metode analysere argumentasjonsteknikker i debatt eller presse</li><li>har generell innsikt i kommunikasjonsteknikk, skriftlig og muntlig</li><li>har innsikt i etiske og erkjennelsesteoretiske problemstillinger forbundet med anvendelse av retorisk overtalelsesteknikk, hvilket også knytter an til problemet verdirelativismen innen sofistisk retorikk i antikken</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger. Fire-timers skriftlig sluttprøve.

Retorikk

Antikkens kultur

Historie

Historie - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24844)/FieldValuesAsText

1) Revisjon av pensum som bør legge større vekt på retoriske grunnbegreper og teori.
2) Oppdatering av forelesninger med større vektlegging av dagsaktuelle eksempler.
3) Vurdere om det skal innføres mer studentaktiv læring.

Tiltak

HFEL0004

Emnets pensum er lagt om og har fått større fokus på retoriske grunnbegreper og teori. Det samme gjelder forelesningene hvor den praktiske anvendelsen av retorikk er blitt vektlagt i større grad og hvor de dagsaktuelle eksemplene blir brukt mer aktivt enn tidligere. Disse delene av oppfølgingsplanen må derfor sies i stor grad å være fullført. Når det gjelder studentaktiv læring har dette vært vektlagt i noe mindre grad. Dette skyldes at det har vært et nokså dårlig oppmøte blant studentene, og derfor vanskelig å gjennomføre annet enn samtaler mellom foreleser og de studentene som har vært til stede.

Det er vanskelig å vurdere hvor godt læringsutbyttet har vært. 16 studenter avla eksamen i emnet. 2 studenter fikk karakteren A, 3 B, 8 C og 3 D. Ingen stryk. Undervisningen har bestått av 12 forelesninger, men svært få studenter har deltatt på undervisning. På de første forelesningene deltok det fire, men på de fleste har det bare vært én eller to studenter til stede. Det er derfor ikke så lett å si hvilket utbytte studentene har hatt, og jeg ikke fått noen spesielle tilbakemeldinger fra de få som har fulgt forelesningene. Det er forsøkt med en viss grad av toveis kommunikasjon med de få som har vært til stede, og det er heller ikke blitt opprettet noen referansegruppe eller annen form for studentevaluering da denne uansett ikke ville gi et representativt innblikk i læringsutbyttet. Ut over dette mener jeg undervisningsopplegget er godt og oppdatert, noe som også gjelder pensum og vurderingsformer (skriftlig eksamen). Samtidig er det vanskelig å se at det har vært noe egentlig læringsmiljø når så studenter har deltatt.

Som sagt har det vært svært dårlig oppmøte på forelesningene, men det har alltid vært minst én student til stede, men ofte ikke mer. Her bør det kanskje gjøres tiltak.

Kurset gir innsikt i de formale aspekter innenfor klassisk retorikk; videre vises hvordan retoriske elementer, manifester eller underliggende, preger forskjellige former for moderne kommunikasjonEn kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om retorikk som strategisk, intensjonal språkanvendelse, og om antikkens grunnleggende formalretorikk, i tillegg til innsikt i middelalderens,humanismens og nyere retorikk</li><li>har innsikt i enkel språkkunnskap (gresk og latin) og kjenner fagterminologi med bakgrunn i de klassiske språkene</li><li>har kunnskap om retorikkens avgjørende betydning i rettsapparatet og for utviklingen av demokratiet i Athen</li><li>har innsikt i retorikkens betydning for formidling av vitenskap, og retorikkens anvendelse som analyse- og tolkningsredskap innen flere vitenskapsgrener</li></ul> FerdigheterStudenten<ul><li>Kan ved hjelp av kunnskap om retorikk som strategisk metode analysere argumentasjonsteknikker i debatt eller presse.</li><li>Har generell innsikt i kommunikasjonsteknikk, skriftlig og muntlig.</li><li>Har innsikt i etiske og erkjennelsesteoretiske problemstillinger forbundet med anvendelse av retorisk overtalelsesteknikk, hvilket også knytter an til problemet verdirelativismen innen sofistisk retorikk i antikken.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19358)/FieldValuesAsText

Det er foreløpig ikke laget en utviklingsplan for HFEL0004, men dette bør gjøres. Grunnen til at det ikke ble gjennomført noen endringer av emnet dette semesteret, er at revisjonen av et annet emne ble prioritert

Det ble gjennomført 12 forelesninger i løpet av høstsemesteret 2021. Oppmøtet har vært lite, men stabilt. Det har stort sett vært de samme studentene som møtte til forelesninger, og disse deltok også aktivt i undervisningen. Generelt ser studentene ut til å ha brukbar innsikt i innsikt i de retoriske appellformene (ethos, pathos, logos), men en bredere forståelse for retoriske begreper hadde vært ønskelig.

Emneinnhold og læringsutbytte for emnet bør revideres

Retorikken er læra om talekunsten. Den gjev råd om korleis vi bør ordlegge oss for å fange dei andre si interesse for det vi har å seie, og for å kunne overtyde dei med argumenta våre. Retorikken oppstod i det antikke Athen, der talekunsten var ein føresetnad for at det demokratiske statstyret kunne vekse fram. I dag er all skriftleg og munnleg språkbruk, medvete eller umedvete prega av retorikkens reglar. Særleg utnyttar moderne medium som aviser, radio og fjernsyn retorikkens innsikter, og i studiet av reklame, nyheitsformidling og alle former for politisk kommunikasjon er retorikken grunnleggande.

Kurset gir innsikt i de formale aspekter innenfor klassisk retorikk; videre vises hvordan retoriske elementer, manifester eller underliggende, preger forskjellige former for moderne kommunikasjonEn kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperStudenten<ul><li>har kunnskap om retorikk som strategisk, intensjonal språkanvendelse, og om antikkens grunnleggende formalretorikk, i tillegg til innsikt i middelalderens,humanismens og nyere retorikk</li><li>har innsikt i enkel språkkunnskap (gresk og latin) og kjenner fagterminologi med bakgrunn i de klassiske språkene</li><li>har kunnskap om retorikkens avgjørende betydning i rettsapparatet og for utviklingen av demokratiet i Athen</li><li>har innsikt i retorikkens betydning for formidling av vitenskap, og retorikkens anvendelse som analyse- og tolkningsredskap innen flere vitenskapsgrener</li></ul> FerdigheterStudenten<ul><li>Kan ved hjelp av kunnskap om retorikk som strategisk metode analysere argumentasjonsteknikker i debatt eller presse.</li><li>Har generell innsikt i kommunikasjonsteknikk, skriftlig og muntlig.</li><li>Har innsikt i etiske og erkjennelsesteoretiske problemstillinger forbundet med anvendelse av retorisk overtalelsesteknikk, hvilket også knytter an til problemet verdirelativismen innen sofistisk retorikk i antikken.</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13795)/FieldValuesAsText

Kvaliteten i emnet vurderes som jevnt over god, men dersom det skal opprettholdes, bør det skje noen endringer slik at det blir en viss oppdatering i eksempelbruk og læringsaktivitet. Beskjeden om at emnet skulle videreføres høsten 2020 kom veldig sent, og det gjorde at det ikke ble tid til å foreta en større revisjon av pensum og faglig innhold og aktivitet. Dette burde vært kommunisert tidligere. Det er også en svakhet at så få studenter følger forelesningene, og det hadde vært ønskelig om man kunne finne måter å få flere studenter til å følge kurset og delta på forelesningene.

Emnets læringsutbyttebeskrivelse (læringsmål): Faglig innholdEmnet gir en innføring i retorikk som kommunikasjonskunst og tar utgangspunkt i den klassiske retorikken som ble utviklet i Athen på 400-tallet f.Kr. og som var en forutsetning for utviklingen av demokratiet. Kurset søker å vise hvordan dette fortsatt har relevans for å forstå hvordan retorikk brukes innenfor moderne medier, reklame og politikk.Vurdering: Det faglige inneholdet bør oppdateres og knyttes nærmere opp til dagens retoriske situasjon. Det bør tydeliggjøres hvilke aspekter ved den klassiske retorikken som er relevante for å forstå dagens retoriske klima LæringsutbytteKurset gir innsikt i de formale aspekter innenfor klassisk retorikk; videre vises hvordan retoriske elementer, manifeste eller underliggende, preger forskjellige former for moderne kommunikasjon.Vurdering: Læringsutbyttet er for vagt beskrevet og bør gi en bredere innsikt i hvordan klassisk retorikk kan brukes til å analysere samtidens retorikk. Slik det står nå, blir ikke dette kommunisert godt nok til studentene. Kunnskaper Kandidaten:- Har kunnskap om retorikk som strategisk, intensjonal språkanvendelse, og om antikkens grunn-leggende formalretorikk, i tillegg til innsikt i middelalderens, humanismens og nyere retorikk.- Har innsikt i enkel språkkunnskap (gresk og latin) og kjenner fagterminologi med bakgrunn i de klassiske språkene.- Har kunnskap om retorikkens avgjørende betydning i rettsapparatet og for utviklingen av demokratiet i Athen.- Har innsikt i retorikkens betydning for formidling av vitenskap, og retorikkens anvendelse som analyse- og tolkningsredskap innen flere vitenskapsgrener.Vurdering: Kunnskapsutbyttet bør knyttes tettere opp til hvordan klassisk retorikk kan brukes som analyseverktøy for å forstå samtidens retorikk. Ferdigheter Kandidaten:- Kan ved hjelp av kunnskap om retorikk som strategisk metode analysere argumentasjonsteknikker i debatt eller presse.- Har generell innsikt i kommunikasjonsteknikk, skriftlig og muntlig.- Har innsikt i etiske og erkjennelsesteoretiske problemstillinger forbundet med anvendelse av retorisk overtalelsesteknikk, hvilket også knytter an til problemet verdirelativismen innen sofistisk retorikk i antikken.Vurdering: Også her bør det tydeliggjøres hva som ligger i de ferdighetene kandidatene forventes å oppnå.

Undervisningen har foregått i form av forelesninger. Det ble gjennomført 12 forelesninger i løpet av semesteret, og disse har tatt for seg ulike aspekter ved klassisk retorikk. Svært få studenter har fulgt disse forelesningene, og det er stort sett vært de samme studentene som har møtt opp. Forelesningene ble holdt i et stort auditorium med stor avstand mellom foreleser og studenter, på grunn av smittevernssituasjonen, og dette gjorde kommunikasjonen vanskelig. De fleste studentene lot til å følge kurset av ren interesse. Dersom kurset skal opprettholdes, bør det vurderes å ta i bruk større grad av studentaktiviteter som diskusjonsoppgaver o.l. Dette har fungert godt ved tidligere anledninger hvor det har vært langt større oppmøte.

Retorikken er læra om talekunsten. Den gir råd om korleis vi bør ordlegge oss for å fange dei andres interesse for det vi har å seie, og for å kunne overtyde dei med våre argument. Retorikken oppsto i antikkens Athen, der talekunsten var ein føresetnad for at det demokratiske statstyret kunne vekse fram. I dag er all skriftleg og munnleg språkbruk medvete eller umedvete prega av retorikkens reglar. Særleg utnyttar moderne medium som aviser, radio og fjernsyn retorikkens innsikter, og i studiet av reklame, nyheitsformidling og alle former for politisk kommunikasjon er retorikken grunnleggande. 

Forelesninger. 

Fire-timers skriftlig sluttprøve.

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kurset gir innsikt i de formale aspekter innenfor klassisk retorikk; videre vises hvordan retoriske elementer, manifeste eller underliggende, preger forskjellige former for moderne kommunikasjon

Kunnskaper

Studenten
- Har kunnskap om retorikk som strategisk, intensjonal språkanvendelse, og om antikkens grunnleggende formalretorikk, i tillegg til innsikt i middelalderens,humanismens og nyere retorikk.

-Har innsikt i enkel språkkunnskap (gresk og latin) og kjenner fagterminologi med bakgrunn i de klassiske språkene.

- Har kunnskap om retorikkens avgjørende  betydning i rettsapparatet og for utviklingen  av demokratiet i Athen.
 
- Har innsikt i retorikkens betydning for formidling av vitenskap, og retorikkens anvendelse som analyse- og tolkningsredskap innen flere vitenskapsgrener.


Ferdigheter

Studenten
 

- Kan ved hjelp av kunnskap om retorikk som strategisk metode analysere argumentasjonsteknikker i debatt eller presse.

- Har generell innsikt i kommunikasjonsteknikk, skriftlig og muntlig.
 
- Har innsikt i etiske og erkjennelsesteoretiske problemstillinger forbundet med anvendelse av retorisk overtalelsesteknikk, hvilket også knytter an til problemet verdirelativismen innen sofistisk retorikk i antikken. 


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7717)/FieldValuesAsText

Retorikk - HFEL0004