0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Ved forrige (og første) gjennomkjøring fikk vi veldig god tilbakemelding fra studentene. Dette selv om hele kurset ble gjennomført digitalt pga korona pandemien. Emneteamet bestemte derfor at vi skulle gjennomføre kurset på samme måte - men fysisk dersom mulig - en gang til før evt justeringer. Forslag til eventuelle justering for tredje gangs gjennomkjøring er beskrevet i neste del av evalueringen.

Deltakelse: Fem studenter deltok i undervisningen og fire leverte eksamen. Fire av studentene er ansatt som stipendiater ved Senter for omsorgsforskning, Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik. Den siste studenten er ansatt ved institutt for profesjonsstudier, fakultet for helsevitenskap, Nord universitet. Fire av studentene hadde meldt seg på kurset formelt og leverte eksamen. Alle eksamensbesvarelsene ble vurdert som bestått. Gjennomføringen av undervisningen: Undervisningen ble gjennomført som planlagt, og slik den kommer frem av emnebeskrivelsen og timeplanen (se vedlegg). Undervisningen foregikk delvis fysisk og digital. Studentene, emneleder (Aud Obstfelder) og faglærer (Randi Stokke) var samlet fysisk de tre første dagene av kurset. De to siste dagene foregikk via teams (0900-1200). Dette for å gjøre det enklere for studentene som ikke bor i nærheten av Gjøvik å delta på kurset. Emneleder og faglærer (Randi Stokke) var til stede i klasserommet sammen med studentene gjennom hele kurset. Hensikten med tilstedeværelsen var å støtte diskusjonene til studentene og trekke linjer mellom studentens phd prosjekter, forelesningene og pensum. De andre faglærerne deltok via teams når de hadde sine forelesninger. Evaluering: Obstfelder og Stokke utnyttet tilstedeværelsen i klasserommet til å be om tilbakemeldinger på undervisningen, pensum og læringsmiljøet underveis i kurset. Responsene fra studentene var at de opplevde alle sidene av kurset, læringsmiljøet inkludert, som motiverende, lærerikt og vennlig. Alle opplevde at de fikk tilbakemeldinger på egne prosjekter som de kunne ta med seg videre inn i doktorgradsarbeidet sitt. Blant annet fikk de hjelpe til å se prosjektene sine i et større helsepolitisk perspektiv og forskningsfaglige rammer.Samtidig ga studentene respons spontant underveis i emnet og på siste kursdag som bekreftet utsagnene vi fikk når vi selv etterspurte tilbakemeldinger. En student forslo at vi skulle organisere pensum tematisk og ikke alfabetisk slik den foreligger nå, samt at vi skulle tilby noen forberede litteraturseminarer for felles diskusjon av pensum. De andre studentene var ikke umiddelbar enig i dette. Ellers fikk vi tilbakemeldinger om at pensum var godt sammensatt. Som allerede nevnt, læringsmiljøet i studentgruppen var veldig godt. Studentene diskutere egne og hverandres oppgaver i lys av temaene som ble tatt opp i forelesningene og i pensum. Diskusjonene var berikende for både studentene og oss som lærere og de bidro til nye forståelser. Justeringer av emnebeskrivelsen for neste gjennomkjøring: Selv om studentene var fornøyde med alle sidene av kurset, bør vi til neste gjennomføring vurdere om emnebeskrivelsen skal oppdateres med tanke på at fagfeltet utvikler seg raskt. Det gjelder nåde innholdsmessig, læringsmål og ressurslitteraturen. For eksempel bør vi se nærmere på konsekvensene av den tette koblingen mellom helsenæringen og leverandørenes roller i utviklingen av digitale helsetjenester. Vi bør også presisere oppgaveteksten for eksamensinnleveringen. Dette for å hjelpe studentene til å gå mer i dybden på problemstillingen de velger for eksamen. I stedet for å beskrive og reflektere bredt med støtte i egne oppgaver og pensumlitteraturen, oppfatter vi at de trenger mer trening i å gjøre mer detaljerte analyser over smalere områder av teknologien de har valgt som kasus for oppgavene, og mer omfattende teoretiske og metodologiske refleksjoner.

Eventuelle justeringer av emnebeskrivelsen for neste gjennomkjøring: Studentene er ensidig fornøyde med alle sidene av kurset. Likevel, siden utviklingen i det 'empiriske' feltet og forskningsfeltet er rask bør vi vurdere noen endringer 1) innholdsmessige 2) læringsmål 3) ressurslitteraturen. Oppgaveteksten for eksamensinnleveringen bør presiseres. Dette for å hjelpe studentene til å gå mer i dybden på problemstillingen de velger for eksamen. I stedet for å beskrive og reflektere bredt med støtte i egne oppgaver og pensumlitteraturen, oppfatter vi at de trenger mer trening i å gjøre mer detaljerte analyser over smalere områder av teknologien de har valgt som kasus for oppgavene, og mer omfattende teoretiske og metodologiske refleksjoner.  Pedagogiske metoder og antall studenter: Ved første gjennomkjøring (2021) var det åtte studenter som tok kurset. Ved andre gjennomkjøring (2022) var det fem studenter som tok kurset. Dette kan bety at det ikke er behov for å kjøre kurset hvert år. Samtidig, med et lite antall studenter kan vi være i dialog med studentene gjennom hele kurset/undervisningen, noe vi mener er den beste pedagogiske metoden for dette emnet. Dette er også noe vi får tilbakemeldinger om fra studentene.

NTNU:TIA:REST

Institutt for helsevitenskap Gjøvik

Department of Health Sciences Gjøvik

Engelsk

Norsk

Mer om vurdering

Obligatoriske aktiviteter:<ul><li>Nærværsplikt, 100% på fire dagers seminar</li><li>Pensum må leses før kurset</li><li>Obligatoriske aktiviter er gyldig i 2 semestere</li></ul>Vurderingsform:<ul><li>Eksamen er en individuell, skriftlig innlevering (paper). Oppgaven skal leveres senest 2 uker etter endt kurs, og skal være på 2000-3000 ord. Nærmere informasjon om eksamen gis på kurset.</li></ul>Kontinuasjon: <ul><li>Studenter som får ikke bestått som resultatet på oppgaven må levere forbedret versjon i samme semester.</li></ul>

Anbefalte forkunnskaper

Kursets primære målgruppe er ph.d-kandidater som er involvert i forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det gis prioritet til Forskerskolens egne studenter og til ph.d.-kandidater som er ansatt i forskerskolens partnerinstitusjoner. Kurset inngår i kursporteføljen til Forskerskolen for kommunale helse- og omsorgstjenester.Antallet deltakere er begrenset til 25

Faglig innhold

Digitalisering av helse- og omsorgstjenestene har hatt helsepolitisk prioritet i flere tiår. I dag inngår digitale løsninger i de fleste arbeidsprosessene tjenestene. Det er ikke lenger spørsmålom tjenestene skal digitaliseres, men hvor fort de skal digitaliseres, og hva som skal digitaliseres når. Det er vel kjent at digitalisering medfører endringer i hvordan tjenestene utøves og organiseres, i hvordan sykdom og helsehjelp blir erfart og i hvordan helsepersonell, pasienter og pårørende kan samhandle. For at mulighetene som følger med digitaliseringen skal kunne brukes til det beste for pasientene, tjenestene og samfunnet, må utvikling, implementering og bruk av dem være fundert i forskningsbasert kunnskap. I dette kurset skal ph.d.-studentene utvikle forståelse for sentrale sider ved forskningen på digitale helse- og omsorgstjenester. Herunder utviklingstrekk i forskningen, ulike forskningstradisjoner, grunnleggende begreper og analytisk tilnærminger.

Kursmateriell

Reading list:<ul><li>Ash JS; Berg M, Coiera E (2004) Some Unintended Consequences of Information Technology in Health Care: The Nature of Patient Care Information System-related Errors, Journal of the American medical Information Association11(2): 104-112. doi: <a href="https://dx.doi.org/10.1197/jamia.M1471">10.1197/jamia.M1471</a></li><li>Andreassen HK; Dyb K; May C; Pope CJ; Warth Line Lundvoll ( 2018) Digitized patient-provider interaction: How does it matter? A qualitative meta-synthesis Social Science and Medicine, Vol 215. ISSN 0277-9536.s 36 - 44.s doi: <a href="http://dx.doi.org/10.1016/j.socscimed.2018.08.036">10.1016/j.socscimed.2018.08.036</a>.</li><li>Andreassen HK; Kjekshus LE; Tjora A (2015). Survival of the project: A case study of ICT innovation in health care. Social Science and Medicine; Vol132. ISSN 0277-9536.s 62 - 69.s doi: <a href="http://dx.doi.org/10.1016/j.socscimed.2015.03.016">10.1016/j.socscimed.2015.03.016</a>.</li><li>Meskó B; Drobni Z; Bényei E; Gergely B; Győrffy Z (2017) Digital health is a cultural transformation of traditional healthcare mHealth, 3:38</li><li>Noel C&amp; Kieran C (2020) Normalising the "new normal": Changing tech-driven work practices under pandemic time pressure. International Journal of Information Management doi.org/10.1016/j.ijinfomgt.2020.102186 </li><li>Cortellazzo L, Bruni E &amp;  Zampieri Rta (2019) The Role of Leadership in a Digitalized World: A Review, SYSTEMATIC REVIEW doi: 10.3389/fpsyg.2019.01938 </li><li>Faulkner A (2009) Medical Technology into Healthcare and Society, A Sociology of Devices, Innovation and Governance: Hampshire: Palgrave Macmilla </li><li>Frennert S (2019) Lost in digitalization? Municipality employment of welfare technologies. Disability and Rehabilitation: Assistive Technology vol 14, no 6 <a href="https://doi.org/10.1080/17483107.2018.1496362">https://doi.org/10.1080/17483107.2018.1496362</a></li><li>Greenhalgh T (2018) How to improve success of technology projects in health and social care Public Health Research &amp; Practice Vol. 28(3):e2831815https://doi.org/10.17061/phrp2831815www.phrp.com.au</li><li>Gustafsson A &amp; Sandsjö L (2020) Evaluation of an interactive showroom to increase general knowledge about welfare technology and its potential in municipal care settings. Scandinavian Journal of Occupational Therapy, vol 27, no 8. <a href="https://doi.org/10.1080/11038128.2020.1751876">https://doi.org/10.1080/11038128.2020.1751876</a></li><li>Halford S, Obstfelder A, Lotherington AT (2010) Changing the Record: The Inter-Professional, Subjective and Embodied Effects of Electronic Patient Records, New Technology Work and Employment 25(3):210 - 222 DOI: <a href="https://www.researchgate.net/deref/http://dx.doi.org/10.1111/j.1468-005X.2010.00249.x?_sg[0]=559_Q0hlaUqWQ7-wk7hkRvaGmBl_5QbIhd3kyyMpFti-9UG15zMQqG_VeMGfjhwlR_N_ZpW-_WTJcgaSp3K25JKbeA.gNiJjV1AABUHvwRJRULcG0KJyiWmcEpb4hn42IePC29lqjur5Jllv87qVOIaJB-05zu5t9wk7ga_aHyHK0DY3A">10.1111/j.1468-005X.2010.00249.x</a></li><li>Henwood F &amp; Marent B (2019) Understanding digital health: Productive tensions at the intersection of sociology of health and science and technology, Sociology of Health &amp; Illness Vol. 41 No. S1 2019 ISSN 0141-9889, pp. 1-15doi: 10.1111/1467-9566.1289</li><li>Hofmann, B (2019) ‘Biases and imperatives in handling medical technology.’ Health Policy and Technology 8.4: 377-385.<a href="https://doi.org/10.1016/j.hlpt.2019.10.005">https://doi.org/10.1016/j.hlpt.2019.10.005</a></li><li>Hofmann, B (2018). ‘Teknologitemming: Om helseteknologiens uformelle føringer og hvordan disse kan tøyles. I Henriette Sinding Aasen, Berit Bringedal, Kristine Bærøe, Anne-Mette Magnussen: Prioritering, styring og likebehandling: Utfordringer i norsk helsetjeneste (kapittel 10), Cappelen Damm Akademisk.https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/33</li><li>Lotherington, A.T.; Obstfelder, A.; Halford, S. (2016). No place for old women: a critical inquiry into age in later working life. Ageing &amp; Society, May 2016 s. 1-23</li><li>Lupton, D (2013) The digitally engaged patient: Self-monitoring and self-care in the digital health era Social Theory &amp; Health, 11, 256-270. doi:10.1057/sth.2013.10; </li><li>Melby L, Sand K, Midtgård T, Toussaint P, Karlstrøm H (2019) Digitaliseringens konsekvenser for samhandlingen og kvaliteten på helse, velferds og omsorgstjenestene. Kunnskapsnotat, NFR</li><li>Moser I (red.) (2019) Velferdsteknologi. En ressursbok. Oslo: Cappelen Damm Akademiske</li><li>Oudshoorn, N. (2012) "How Places Matter. Telecare Technologies and the Changing Spatial Dimensions of Healthcare". Social Studies of Science, 42 (1): 121-142.</li><li>Stokke R. (2018). Older People Negotiating Independence and Safety in Everyday Life Using Technology: Qualitative Study. Journal of medical Internet research, 20(10), e10054.</li><li>Timpel P, Oswald S, Schwarz P, Harst Lorenz (2020) Mapping the Evidence on the Effectiveness of Telemedicine Interventions in Diabetes, Dyslipidemia, and Hypertension: An Umbrella Review of Systematic Reviews and Meta-Analyses. Journal of Medical Internet Research 22(3):e16791DOI: <a href="https://doi.org/10.2196/16791">10.2196/16791</a></li><li>Wade, V; Barnet, AG, Martin-Khan, M &amp; Russell R (2017) Designing quantitative telemedicine research Journal of Telemedicine and Telecare 2017, Vol. 23(9) 786-791 DOI: 10.1177/1357633X16671240 </li></ul>

Læringsutbytte

​Kunnskap: <ul><li>har inngående forståelse for sammenhengene mellom helsepolitikk, trender i teknologiutviklingen, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene</li><li>har omfattende kunnskap om de mest sentrale forskningstradisjonenes begreper og analytiske tilnærminger </li><li>vurderer hensiktsmessigheten og anvendelsen av de begrepene og analytiske tilnærmingene i forskning på digitale løsninger for tjenestene</li><li>har inngående forståelse for de metodologiske og kunnskapsteoretiske konsekvensene av at forskningsområdet har tverrfaglige og anvendte siktemål</li></ul>Ferdigheter: <ul><li>formulerer problemstillinger for og planlegger forskning som har relevans for tjenestene </li><li>støtter seg på kunnskap fra de mest sentrale forskningstradisjonenes i faglige og offentlige debatter om utvikling, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene</li><li>reflekterer over komplekse praktiske spørsmål knyttet til utvikling, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene </li></ul>Generell kompetanse: <ul><li>reflekterer kritisk over konsekvensene av at samhandling i tjenestene og fagutøvelsen digitaliseres</li><li>identifiserer relevante problemstillinger knyttet til anskaffelser, utvikling, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene</li><li>kjenner igjen forskningstradisjonenes begreper og analytiske tilnærminger i debatter og praktisk arbeid knyttet til anskaffelser, forskning, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene </li><li>Vurderer behovet for, ta initiativet til og drive implementeringsarbeid knyttet til bruk av nye digitale løsninger i tjenestene</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen er samlingsbasert og består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer og veiledning. Forelesningene tar for seg de store linjene i pensum og gir et overblikk over de sentrale temaene i emnet. Veiledningen gis på studentarbeid som er utført i grupper.

Nærværsplikt, 100%

Digitalisering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Helsevitenskap

Bevegelsesvitenskap

Ergoterapi

Fysioterapi

Medisin

Radiografi

Sykepleie og jordmor

Diverse studier - Fakultet for medisin og helsevitenskap

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16748)/FieldValuesAsText

Digitalisering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene - HELG8001