0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Totalt vurderes kvaliteten i emnet som god, noe som gir studentene godt grunnlag til den eksterne praksisen. Emnet har stort fokus på studentaktive læringsformer med 18 timer praktisk laboratorieundervisning, muntlige fremlegg, MC-test i sykdomslære og ekstern praksis. I tillegg gis det forelesninger som gir grunnlag for å delta i laboratoriekurs og ekstern praksis. Flere lærere er involvert med ulike tema i emnet. Emnet skal legges om høst 2021 og økes til 15 st. Derfor har det ikke blitt gjort store endringer i forbindelse med interne undervisningsformer høst 2020.Fordeling av praksisplasser har gått bedre i år. Årsaken til dette er et mindre kull og vi har leid inn vår tidligere praksiskoordinator som har lang erfaring med dette. Datagrunnlaget for denne emnerapporten er emnebeskrivelse, referansegruppemøter og referansegrupperapport, uformelle samtaler med studenter, erfaringer formidlet av lærere i emnet, og karakterstatistikk.

<ul><li>De overordnede læringsutbyttene (EpN-nivå) er kommunisert til studentene på Blackbord, og de gjennomgås ved introduksjonen av emnet. Lærerne i de ulike emneområdene gjennomgår de aktuelle læringsutbyttene for hvert delemne med studentene. I forbindelse med laboratoriekurs, presiseres teori- og ferdighetsmålene for hver oppgave.</li><li>Det er god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte.</li></ul>

<ul><li>Studentene opplever forelesningene i emnet som nyttige og relevante for det de arbeider med i laboratoriet og som grunnlag for den eksterne praksisen. Det fungerer greit å ha hele dager til forelesninger og andre dager til laboratoriekurs. Laboratoriekurset er relevant for ekstern praksis og for bioingeniøryrket generelt. Teori er en stor del av laboratoriekurset i tillegg til praktisk øving, slik at studentene får større forståelse for det de gjør i praksis. Studentgruppene i lab har vært 13-14 studenter pr lærer. Dette gir mulighet for god og spesifikk tilbakemelding på labarbeidet. Muntlig framlegg i forbindelse med labkurs stimulerer til ekstra innsats, diskusjon og læring. Gode tilbakemeldinger på gjennomføring av ekstern praksis fra studentene.</li><li>Egeninnsatsen og motivasjonen til studentene er god. Studentene virker forberedt til labundervisning. Kurset får gode tilbakemeldinger. Fornøyd med utbytte av muntlig framlegg (lavterskel). Svært motivert for ekstern praksisperiode.</li><li>Mye av den praktiske undervisningen er gruppebasert. Læringsmiljøet virker godt, noe som bekreftes av referansegruppen.</li></ul>

Del 1 av emnet som foregår på høsten, omhandler forelesninger og intern praksisundervisning. Der er det 4 arbeidskrav som må være bestått for å kunne delta i den eksterne praksisen på våren. Disse dekker de teoretiske- og ferdighetskrav i læringsutbyttene. Del 2 av emnet består av ekstern praksis. I den perioden leveres det 3 stk arbeidskrav og tilslutt en større rapport, som avslutning av ekstern praksis. Rapporten vurderes med bestått/ikke bestått, og vil gi grunnlaget for endelig karakter i emnet.

NTNU:TIA:REST

Institutt for bioingeniørfag

Department of Biomedical Laboratory Science

Alle trykte og skrevne

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

Mer om vurdering

Praksisrapporten vurderes med bestått/ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen: Etter avtale med emneansvarlig og instituttleder

Ved søknader om godskrivning, godkjenning og innpassing av emner fra tidligere årskull eller andre institusjoners tilsvarende utdanninger, vil hver søknad behandles individuelt og søker må kunne medregne studiepoengreduksjon ved overlappende emner.

Forkunnskapskrav

Eksamen i HBIO104P Medisinsk laboratorieteknologi 1 må være bestått for å kunne starte med dette emnet.
Studenten må ha bestått minst 45 studiepoeng fra 1.årskurs og være registrert som student i 2. årskurs for å kunne ta emnet.
Studierettskrav. Tilgang til emnet forutsetter studierett ved Bachelor i bioingeniørfag, NTNU, Trondheim 

Faglig innhold

Del 1: Interne praksisstudier med teori og sykdomslære.
Automasjonsteori, Laboratorie Informasjon Systemer (LIS), kvalitetskontrollsystemer, kvalitetssikring, vedlikehold og feilsøking på automatiske analyseinstrumenter, analyseapplikasjoner, systemkonfigurasjon.
Sykdomslære: Generelle sykdomsmekanismer.Hjerte- og karsykdommer. Lungesykdommer. Sykdommer i nyrer og urinveier. Sykdommer i mage-tarm-kanal, lever, galle og bukspyttkjertel. Medisinsk nomenklatur.

Del 2: Ekstern studiepraksis i medisinske laboratorier. Studie av automatiske analyseinstrument; prøvebehandling og resultatutgivelse, laboratorielogistikk, prosedyrer, kvalitetssystemer, personvern, datasikkerhet. Yrkesetiske problemstillinger, blodprøvetaking av pasienter i sykehus. Studentene arbeider i parpraksis der dette er hensiktsmessig. Praksisstedet skal være godkjent av utdanningsinstitusjonen

Kursmateriell

Anbefalt litteratur: Burtis, Ashwood, Bruns:Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry, (Saunders). Aronsen, Birkeland, Munkvik og Sjaastad: Sykdomslære 1 og Sykdomslære 2 (Gyldendal) Gould's Pathophysiology for the Health Professions. Linnè & Ringerud: Clinical Laboratory Science (Mosby) Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur. Eventuelle justeringer publiseres på Blackboard innen semesterstart.


Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, interne praksisstudier bestående av 2 laboratoriekurs. Skriftlige arbeider og muntlig presentasjon. Ekstern studiepraksis ved medisinske laboratorier.
Forventet antall arbeidstimer er 250 timer. Forelesninger: 20 timer. Laboratorieundervisning: 21 timer. Ekstern studiepraksis: 165 timer. Egeninnsats: 44 timer 

Læringsutbytte

Læringsutbytte Del 1-
Studenten kan;
Gjøre rede for hvordan automatiske analyseinstrumenter utfører generelle analyseprinsipper ut ifra kunnskap om analyseapplikasjon, systemkonfigurasjon og funksjonelle enheter.
Gjøre rede for generell kvalitetssikring av laboratorievirksomhet og ulike kvalitetskontrollsystemer i tilknytning til automatiske analyseinstrumenter.
Gjennomføre oppstart, vedlikehold, feilsøking og bruk av flere av utdanningens analyseinstrumenter ut fra manualer og skrevne prosedyrer
Beskrive generelle sykdomsmekanismer. Beskrive de vanligste sykdommer knyttet til hjerte- og kar, lunger, nyrer og urinveier, og fordøyelsesorgan. Beskrive årsaker, symptomer, utredning og behandling av disse tilstandene.
Ta blodprøve/blodkultur av medstudent ved hjelp av veneprøvesett "butterfly" 

Læringsutbytte Del 2 - 

Studenten kan;
Gjøre rede for det automatiske analyseinstrumentet som studenten har jobbet med i den eksterne praksisperioden.
Forstå hvordan store prøvemengder behandles kvalitetssikkert og hvordan svarrapportering foregår på en kvalitetssikker måte i et medisinsk laboratorium.
Gjøre rede for informasjonssystemer som brukes innenfor sykehus og laboratorier og kunne forklare begrepet toveiskommunikasjon som anvendes innenfor laboratoriesystemet.
Gjøre rede for bruk av prosedyrer i medisinske laboratorier og hvordan disse utarbeides og revideres.
Forstå innholdet i gjeldende prosedyre for blodprøvetaking og selvstendig kunne utføre blodprøvetaking av voksne pasienter i sykehus
Kjenne til prosedyre for blodprøvetaking av barn/nyfødte.


Laboratoriekurs med muntlig framlegg

Skriftlig innlevering i sykdomslære

Ekstern praksis

Medisinsk laboratorieteknologi 3: Automasjon i medisinske laboratorier, med ekstern studiepraksis

Bioingeniør

Bachelor i bioingeniørfag

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7688)/FieldValuesAsText

Totalt vurderes kvaliteten i emnet som god, noe som gir studentene godt grunnlag til den eksterne praksisen. Emnet har stort fokus på studentaktive læringsformer med 18 timer praktisk laboratorieundervisning, muntlige fremlegg, MC-test i sykdomslære og ekstern praksis. I tillegg gis det forelesninger som gir grunnlag for å delta i laboratoriekurs og ekstern praksis. Flere lærere er involvert med ulike tema i emnet. Emnet skal legges om høst 2021 og økes til 15 st. Det vil derfor ikke bli gjort store endringer i forbindelse med interne undervisningsformer høst 2020.Det har vært noe misnøye med fordeling av praksisplasser, noe som må sees på til høsten 2020. Datagrunnlaget for denne emnerapporten er emnebeskrivelse, referansegruppemøter og referansegrupperapport, uformelle samtaler med studenter, erfaringer formidlet av undervisere i emnet, og karakterstatistikk.

<ul><li>De overordnede læringsutbyttene (EpN-nivå) er kommunisert til studentene på Blackbord, og de gjennomgås ved introduksjonen av emnet. Underviserne i de ulike emneområdene gjennomgår de aktuelle læringsutbyttene for hvert delemne med studentene. I forbindelse med laboratoriekurs, presiseres teori- og ferdighetsmålene for hver oppgave.</li><li>Det er god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte.</li></ul>

<ul><li>Studentene opplever forelesningene i emnet som nyttige og relevante for det de arbeider med i laboratoriet og som grunnlag for den eksterne praksisen. Det fungerer greit å ha hele dager til forelesninger og andre dager til laboratoriekurs. Laboratoriekurset er relevant for ekstern praksis og for bioingeniøryrket generelt. Teori er en stor del av laboratoriekurset i tillegg til praktisk øving, slik at studentene får større forståelse for det de gjør i praksis. Studentgruppene i lab har vært 13-14 studenter pr lærer. Dette gir mulighet for god og spesifikk tilbakemelding på labarbeidet. Muntlig framlegg i forbindelse med labkurs stimulerer til ekstra innsats, diskusjon og læring. Gode tilbakemeldinger på gjennomføring av ekstern praksis fra studentene. </li><li>Egeninnsatsen og motivasjonen til studentene er god. Studentene virker forberedt til labundervisning. Kurset får gode tilbakemeldinger. Fornøyd med utbytte av muntlig framlegg (lavterskel). Svært motivert for ekstern praksisperiode.</li><li>Mye av den praktiske undervisningen er gruppebasert. Læringsmiljøet virker godt, noe som bekreftes av referansegruppen.</li></ul>

Del 1 av emnet som foregår på høsten, omhandler forelesninger og intern praksisundervisning. Der er det 4 arbeidskrav som må være bestått for å kunne delta i den eksterne praksisen på våren. Disse dekker de teoretiske- og ferdighetskrav i læringsutbyttene. Del 2 av emnet består av ekstern praksis. I den perioden leveres det 3 stk arbeidskrav og tilslutt en større rapport, som avslutning av ekstern praksis. Rapporten vurderes med bestått/ikke bestått, og vil gi grunnlaget for endelig karakter i emnet. De teoretiske- og ferdighetskrav dekker læringsutbyttene.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(875)/FieldValuesAsText

Medisinsk laboratorieteknologi 3: Automasjon i medisinske laboratorier, med ekstern studiepraksis - HBIO205P