0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Dette emnet har to utfordringer. Den første er at undervisningen høsten 2023 ble lagt til fredager, fra 1400 til 1600. Oppmøte har vært dårligere enn i tidligere år, og studentene knytter dette til tidspunkt. Den andre utfordringen er at dette er et historieemne med studenter som gjerne vil ha mer dagsaktuelt materiale. Jeg har forsøkt å svare på dette gjennom å gi mer plass i undervisningsplanen til Norges forhold til EU i dag. Her kan det sikkert gjøres mere, for eksempel gjennom å knytte alle tema opp til dagsaktuell tematikk innledningsvis, for å tydeliggjøre for studentene hvordan kunnskap om utvikling over tid er nyttig for å forstå Norges forhold til EU i dag. Arbeidet med øvingsoppgavene har gått fint. Ordningen med to ulike øvingsoppgaver (forskningsoppgave eller podkast) bør videreføres. Studentene etterspør mer realhistoriske seminar. Dette kan la seg gjøre, men da må vi komprimere arbeidet med semesteroppgavene, som frem til nå har vært organisert som en prosess.

EUR2101 har følgende læringsmål: Kandidater som har bestått emnet, forventes å ha oppnådd følgende kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperStudentene har<ul><li>kunnskap om Norges rolle i europeisk samarbeid og integrasjon fra slutten av 2. verdenskrig til i dag</li><li>innsikt i rasjonalistiske og konstruktivistiske perspektiver og hvordan de kan bidra til å forklare norsk europapolitikk</li><li>innsikt i sentrale begreper for analyse av Norges forhold til europeisk integrasjon, som overstatlighet, mellomstatlighet, frihandelsområde, fellesmarked med videre</li></ul>FerdigheterStudentene kan<ul><li>identifisere og diskutere på en analytisk måte viktige milepæler og utviklinger i norsk europapolitikk</li><li>anvende sentrale begreper på feltet, demonstrert gjennom drøfting av realhistoriske problemstillinger</li><li>kommuniserere sin kunnskap muntlig og skriftlig, ved hjelp av hensiktsmessig terminologi</li></ul> Dette året utvidet vi tilbudet til studentene med en gjesteforelesning om digital formidling av fagstoff fra Live Vedeler Nielsen fra Nasjonalbiblioteket. Forelesningen ble gjennomført i samarbeid med ISL (Ingvild Folkvord). Opplegget fungerte fint som en introduksjon til øvingsoppgavene og som et svar på det generelle ønsket om mer arbeidslivsrelevans. Eksamensresultatene tyder på at studenter som følger undervisningen har god oppnåelse av læringsmålene. 42 studenter avla eksamen i emnet. Karaktermessig fordelte disse seg jevnt på B, C og D. To studenter fikk A , fire fikk E. Besvarelser med karakterene D og E var preget av manglende forståelse for hensikten med kurset, og dermed også av eksamensspørsmålet. Dette året valgte jeg å gi studentene eksamensspørsmålet på siste forelesning. Eksamensspørsmålet var samtidig utformet på en måte som søkte å redusere muligheten for klipp og lim-oppgaver (Kildeanalyse og krav om eksempler fra pensum). Jeg synes ordningen fungerte godt.

NTNU:TIA:REST

Institutt for historiske og klassiske studier

Department of Historical and Classical Studies

Norsk

Mer om vurdering

Den obligatoriske aktiviteten består av muntlige og skriftlige oppgaver. Mer informasjon gis ved semesterstart. Studentene må bestå den obligatoriske aktiviteten for å få ta hjemmeeksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? I hvilken grad deltar Norge likevel i EU-samarbeidet, og hvordan fungerer denne deltakelsen? Emnet gir en grundig innføring i Norges forhold til europeisk integrasjon etter 2. verdenskrig og frem til i dag, med særlig vekt på EØS-avtalen. Begrepet "Norge" refererer i denne sammenhengen ikke bare til politiske myndigheter, men også til opinionen, politiske partier og andre interessegrupper. Med utgangspunkt i rasjonalistiske og konstruktivistiske perspektiver undersøker dette kurset både Norges forhold til EEC/EF/EU over tid, og dagens norske deltakelse i den europeiske integrasjonen. 

Kursmateriell

Læringsutbytte

Kandidater som har bestått emnet, forventes å ha oppnådd følgende kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperStudentene har <ul><li>kunnskap om Norges rolle i europeisk samarbeid og integrasjon fra slutten av 2. verdenskrig til i dag</li><li>innsikt i rasjonalistiske og konstruktivistiske perspektiver og hvordan de kan bidra til å forklare norsk europapolitikk</li><li>innsikt i sentrale begreper for analyse av Norges forhold til europeisk integrasjon, som overstatlighet, mellomstatlighet, frihandelsområde, fellesmarked med videre</li></ul>FerdigheterStudentene kan<ul><li>identifisere og diskutere på en analytisk måte viktige milepæler og utviklinger i norsk europapolitikk</li><li>anvende sentrale begreper på feltet, demonstrert gjennom drøfting av realhistoriske problemstillinger</li><li>kommuniserere sin kunnskap muntlig og skriftlig, ved hjelp av hensiktsmessig terminologi</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger/seminarer/debatter/diskusjoner. Obligatoriske aktiviteter (godkjent/ikke godkjent).

Oppgaver

Norge i Europa

Europastudier

Europastudier - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24595)/FieldValuesAsText

EUR2101 ble høsten 2022 utviklet i pakt med tilbakemeldinger på gjennomføringen av emnet høsten 2021. I praksis fikk dette to konsekvenser: 1) Emnet har fått et tydeligere fokus på Norges forhold til EU i dag, blant annet i form av at programsamarbeidet med EU har fått en egen sesjon.2) Opplegget omkring de obligatoriske øvingsoppgavene er utviklet og, forhåpentligvis, styrket. Studenter som skriver forskningsoppgave fikk i år et eget seminar om litteratur og databaser som ble godt mottatt. For studenter som lager podkast, har jeg lagt inn nye milepæler (innsending av kjøreplan) og økte krav til refleksjon omkring egen læring. For å ivareta at begge grupper oppøver evne til både skriftlig og muntlig formidling, gir studentene som skriver forskningsoppgave muntlige presentasjoner. Studentene som lager podkast skriver kjøreplan og et avsluttende refleksjonsnotat.

Gjennomføringen har gått etter planen (se kursplan). Øvingsoppgaver og eksamen bidrar i sum til å sikre oppnåelse av læringsutbyttet. I løpet av semesteret har faglærer hatt ett innledende møte, en midtveisevaluering og en sluttevaluering med referansegruppen. Referansegruppen har uttrykt ønske om at kurset skal beholde ordningen med to øvingsoppgaver. Tilsammen avla 51 kandidater eksamen i emnet. Disse fordelte seg noenlunde jevn på de to øvingsoppgavene: Podkast og forskningsoppgave.

Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? I hvilken grad deltar Norge likevel i europeisk samarbeid og integrasjon? Emnet gir en grundig innføring i Norges rolle i europeisk samarbeid og integrasjon etter 2. verdenskrig og frem til i dag, med særlig vekt på EØS-avtalen. Begrepet "Norge" refererer i denne sammenhengen ikke bare til politiske myndigheter, men også til opinionen, politiske partier og andre interessegrupper. Med utgangspunkt i rasjonalistiske og konstruktivistiske perspektiver retter kurset et kritisk søkelys på milepæler i Norges forhold til EEC/EF/EU, deriblant folkeavstemningene i 1972 og 1994 og inngåelsen av EØS-avtalen i 1992. 

Kandidater som har bestått emnet, forventes å ha oppnådd følgende kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperStudentene har<ul><li>kunnskap om Norges rolle i europeisk samarbeid og integrasjon fra slutten av 2. verdenskrig til i dag</li><li>kjennskap til rasjonalistiske og konstruktivistiske perspektiver på norsk europapolitikk.</li></ul>FerdigheterStudentene kan<ul><li>identifisere og diskutere på en analytisk måte viktige milepæler og utviklinger i norsk europapolitikk</li><li>kommuniserere sin kunnskap muntlig og skriftlig, og ved hjelp av hensiktsmessig terminologi</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19110)/FieldValuesAsText

EUR2101 gjennomgikk en større revidering i forkant av studieåret 2021/22. Revideringen var en nødvendig tilpasning til andre endringer i studieprogrammene i europastudier, som igjen var en konsekvens av endringer i sammensetningen av staben på programmet. På innholdssiden innebar revideringen at emnet fikk et sterkere fokus på Norges forhold til EU i dag. Emnet ble samtidig mer preget av studentaktive læringsformer, ved at vi tok i bruk podkast som et alternativ til skriftlig øvingsoppgave.Sist, men ikke minst ble denne versjonen av emnet preget av at tilgjengelig timeressurs for undervisning ble begrenset oppad til 140 timer. Dette skulle dekke undervisning i plenum og seminarundervisning fordelt på to grupper for til sammen 60 studenter.

Gjennomføringen av emnet har gått relativt greit, men ble som i fjor preget av pandemien. Den generelle vurderingen er at hybrid undervisning har imøtekommet studentgruppens ønsker, men at dette samtidig har redusert kvaliteten på undervisning i plenum, som ble statisk og mindre interaktiv når underviser måtte stå på stedet hvil foran kamera/mikrofon. Vurderingen er samtidig at emnet leverer på eksisterende læringsmål, men at revideringen av emnet i forkant av dette studieåret ikke gikk langt nok. Helt konkret må fokuset på EØS-avtalen og Norges andre avtaler med EU få større plass i undervisningen, og pensum bør aller helst utvides med en grunnbok på norsk om Norges tilknytning til EU i dag som kan supplere den historiske analysen i eksisterende pensum. Alternativet er flere artikler med fokus på tilknytningen i dag. Podkast i undervisning ble en suksess, med åtte produserte podkaster som belyste ulike sider av Norges forhold til EU. Denne øvingsoppgaven svarte til alle læringsmål, både hva gjaldt kunnskaper og ferdigheter. Gjennomføringen av dette prosjektet ble muliggjort av midler fra Fremtidens Humsam, som gjorde at vi kunne ansette Kristine Graneng som prosjektleder, og bringe inn eksterne ressurser i form av en journalist som har arbeidet mye med podkastformatet. Vi hadde også god hjelp fra Blink Læringsstudio. Erfaringene fra prosjektet "Podkast i undervisning", inklusive forslag til forbedringer, ble dokumentert og videreformidlet gjennom en egen rapport til prosjektet Fremtidens Humsam. Studentene satte pris på å kunne velge mellom arbeid med podkast i grupper, og en tradisjonell forskningsoppgave, og fordelte seg 50/50 på de to valgmulighetene. Studenter som valgte forskningsoppgave arbeidet under veiledning av Monica Miscali med oppgaver knyttet til migrasjon. Opplegget fungerte utmerket, og behøver ingen endringer.

Seminarundervisningen bør justeres for å unngå overlapp med andre emner (EUR1001, EUR2915). I dette emnet bør vi kunne gå ut fra at de behersker regler for god kildeføring. Tiden dette frigjør kan i stedet brukes til flere substansielle seminarer, med dypdykk ned i interessant case knyttet til Norges forhold til EU. Eksempler her kan være NAV-saken, arbeidet med en ny norsk verdikjede for batterier, det justispolitiske samarbeidet og konflikten mellom den nordiske modellen og EUs pågående arbeid med minstelønn.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Den obligatoriske aktiviteten består av muntlige og skriftlige oppgaver. Mer informasjon gis ved semesterstart. Studentene må bestå den obligatoriske aktiviteten for å få ta skriftlig eksamen.

Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? I hvilken grad deltar Norge likevel i europeisk samarbeid og integrasjon? Emnet gir en grundig innføring i Norges rolle i europeisk samarbeid og integrasjon etter 2. verdenskrig og frem til i dag. Begrepet "Norge" refererer i denne sammenhengen ikke bare til politiske myndigheter, men også til opinionen, politiske partier og andre interessegrupper. Med utgangspunkt i rasjonalistiske og konstruktivistiske perspektiver retter kurset et kritisk søkelys mot milepæler i Norges forhold til EEC/EF/EU, deriblant folkeavstemningene i 1972 og 1994 og inngåelsen av EØS-avtalen i 1992. Norges holdning til politisk integrasjon undersøkes også i lys av dette landets forhold til andre faktiske og foreslåtte samarbeid, som NATO, EFTA, NORDØK og EØS.

Kandidater som har bestått emnet forventes å ha oppnådd følgende kunnskaper og ferdigheter:KunnskaperStudentene har<ul><li>kunnskap om Norges rolle i europeisk samarbeid og integrasjon fra slutten av 2. verdenskrig til i dag</li><li>kjennskap til rasjonalistiske og konstruktivistiske perspektiver på norsk europapolitikk.</li></ul>FerdigheterStudentene kan<ul><li>identifisere og diskutere på en analytisk måte viktige milepæler og utviklinger i norsk europapolitikk</li><li>kommuniserere sin kunnskap muntlig og skriftlig, og ved hjelp av hensiktsmessig terminologi</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13542)/FieldValuesAsText

Koronapandemien har gjort at høstsemesteret 2020 ble krevende. Likevel har emnet blitt gjennomført på en måte som emneansvarlig er fornøyd med etter forholdene og tilbakemeldingen fra studentene har hovedsaklig vært positiv. Undervisningen ble lagt opp med digitale forelesninger og fysiske gruppetimer. Undervisningsopplegget har i tidligere år fungert svært godt. Tanken bak opplegget i år var å videreføre dette, men tilpasset smittesituasjonen. Det har vært krevende. Der noen av løsningene har fungert godt, er det andre som har fungert heller dårlig. Dette blir beskrevet nærmere under "undervisningsformer". Semesteret har vært preget av lavt oppmøte både i den digitale og fysiske undervisningen, og derfor mindre kontakt med studentene. For å bøte på den manglende kontakten med studentene i forbindelse med undervisningen, har emneansvarlig hatt tett kontakt med referansegruppen og også oppfordret studenter til å ta kontakt direkte. Det ble også sendt ut en undersøkelse til studentene midtveis i semesteret med god respons.

Emnebeskrivelsen og læringsutbyttet fungerer veldig greit og er absolutt relevant. Forventningene til studentene har vært tydelig kommunisert gjennom hele semesteret, særlig i forbindelse med eksamensoppgaven, og referansegruppen har også gitt tilbakemelding på at de opplever at det er klart hva som forventes av dem. Pensum består av ei tekstbok og et kompendium av artikler som er godt i tråd med beskrivelsen og læringsutbyttet for emnet. Studentene virker generelt å være fornøyde med pensum. Noen studenter har etterlyst litteratur på pensum om konstruktivisme og rasjonalisme. Til nå har det ikke vært noe litteratur på pensum som har gått mer direkte på teoriene, selv om det er flere pensumtekster som anvender teoriene. Studentene fikk tips om tilleggslitteratur til pensum som forklarer teoriene mer inngående, men det kan vurderes å legge til litteratur som dekker dette i kompendiet. Det virker å være god sammenheng med læringsutbyttet i andre EUR-emner studentene har hatt tidligere i løpet. Det er tydelig at studentene drar veksel på det de har lært i tidligere emner og bygger videre på dette. Dette semesteret samarbeidet emneansvarlige i EUR2101 og EUR2102, som går parallelt, også tett om å gi studentene opplæring i akademisk skriving, spesielt på verktøy for å bygge struktur i tekst.

Undervisningsopplegget i Norge i Europa er i stor grad basert på at studentene skal få presentert stoffet, repetere og bearbeide det, og anvende det. Undervisningen er på bakgrunn av det lagt opp med ukentlige tema med introduksjon til temaet først, deretter selvstudier og ulik bruk av stoffet i gruppetimer, før en avsluttende samling der stoffet blir repetert og diskutert. ForelesningerTemaforelesningDen første delen ble gjort som tradisjonelle forelesninger i opptak og ga en introduksjon til ukas tema. Disse forelesningene var gjerne delt opp i flere mindre deler etter tema for å gjøre dem mer tilgjengelige for studentene. Som regel hadde de til sammen en varighet på ca. 45 minutter for hvert tema. Opptakene ble lagt ut i Blackboard fredag ettermiddag. At disse lå ute som opptak har gjort at studentene har vært friere til å velge selv når de ønsket å se forelesningene, men de ble sterkt oppfordret til å se introduksjonsforelesningene og sette seg inn i pensum før gruppetimene. Studentene ga generelt god tilbakemelding på disse forelesningene og flere sa også at det var nyttig å kunne gå tilbake til dem i ettertid. Det er også tydelig av statistikken for når opptakene har blitt sett: flere av videoene hadde veldig mange visninger i perioden før eksamen skulle inn. I følge statistikken som ligger vedlagt, er det gjennomgående høyere visningstall for forelesningene i opptak enn det har vært oppmøte i undervisningen ellers. Det er positivt at man ved å bruke opptak kan nå ut til flere studenter i ei krevende tid. Samtidig er det tydelig at mange studenter har latt være å se alle forelesningene. Det har også vært ei utfordring å motivere en del av studentene til også å følge opp med andre undervisningsaktiviter. Utfordringen med forelesninger i opptak har vært at det er vanskeligere å ha oversikt over i hvilken grad studentene har gjort seg kjent med stoffet før vi har arbeidet videre med det, for eksempel i gruppetimene, og det gjør det mer krevende å legge opp undervisningen. En del studenter har syntes at å se opptakene har vært tilstrekkelig, selv om de egentlig er ment som en begynnelse på arbeidet med stoffet, og har derfor også i mindre grad har fulgt opp resten av undervisningsaktivitetene. RepetisjonsforelesningI tillegg til temaforelesningene, forelesningene i opptak, ble det også holdt repetisjonsforelesninger fredag morgen 08.30-10.15 i Blackboard Collaborate. Hensikten med disse var å oppsummere ukas tema gjennom repetisjon og diskusjon. Disse var delt opp i to deler. Først en Kahoot med spørsmål fra ukas tema, deretter en diskusjonsdel. Det var tydelig at studentene fant Kahooten engasjerende, og det er også et nyttig verktøy til å få oversikt over hva studentene har lært. Til diskusjonsdelen sendte noen av studentene hver uke inn spørsmål til diskusjon, som en del av den obligatoriske aktiviteten. Studentene måtte presentere spørsmålene sine i plenum. Deretter ble de delt inn i grupper for å diskutere dem. Det var utfordrende å få disse diskusjonsgruppene til å fungere godt, men det ble bedre utover semesteret. Mange av studentene følte seg ukomfortable med å snakke i mikrofon og med det digitale formatet. Det var også begrenset hvor godt studentene hadde satt seg inn i stoffet på forhånd, noe som også var med på å gjøre diskusjon vanskelig. Det var også mange som valgte å ikke delta i disse diskusjonene og forlot forelesningen da de ble delt inn i grupper. Samtidig var det flere ganger at det ble virkelig gode diskusjoner i disse gruppene, og det var også studenter som uttrykte at de følte diskusjonene hjalp mye med å forstå stoffet. Oppmøtet til disse repetisjonsforelesningene var gjennomgående lavt hele semesteret. Det kan være flere grunner til det. I tidligere år har studentene vært veldig positive til dette oppsettet, men det digitale formatet gjorde det absolutt mer krevende å gjennomføre. Det timeplanlagte tidspunktet var nok også noe uheldig. GruppetimerStudentene ble fordelt på to grupper. Det var to gruppetimer i uka på 45 min., én for hver gruppe, ti uker i løpet av semesteret. Smittevern gjorde det krevende å ha fysiske gruppetimer dette semesteret. Den ene gruppetimen ble lagt til auditorium D2, mens den andre var i et vanlig klasserom i Idrettsbygget. I sistnevnte var det gjennomførbart å la studentene arbeide i mindre grupper, mens auditoriet egnet seg svært dårlig til gruppearbeid. For å løse dette, ble det i begynnelsen av semesteret derfor lagt opp til at studentene kunne møtes i mindre grupper i forkant av gruppetimene for å løse oppgaver gitt på forhånd. De ble delt inn i grupper basert på egne ønsker om fysisk/digitalt arbeid i gruppene og hvor mye tid de kunne tenke seg på å bruke på dem. Dette fungerte overhodet ikke, og i stedet for å bruke disse gruppene til forberedelser, valgte studentene å ikke møte opp til gruppetimene. Disse ble derfor raskt kuttet ut. Gjennomgående lavt men varierende oppmøte gjorde det krevende å legge opp opplegget i gruppetimene. Det gjorde også at det i utgangspunktet ble overflødig å ha to grupper, men på grunn av kollisjoner i timeplanen med andre emner og romsituasjonen var det vanskelig å gjøre noe med dette underveis i semesteret. Hovedtanken med gruppetimene har vært å la studentene gå nærmere inn i stoffet ved å anvende dem i andre kontekster – blant annet ved å jobbe med caser og debatter. Dette semesteret var debattformatet vanskelig å gjennomføre, så gruppetimene ble hovedsaklig brukt til caser relatert til ukas tema og diskusjon av stoff fra forelesningene og pensum, samt spørsmål og tema som kom opp i forbindelse med de skriftlige oppgavene. Om dette skjedde i mindre grupper eller i plenum var avhengig av hvor mange som møtte opp. Den to siste gruppetimen ble holdt digitalt som følge av strengere koronarestriksjoner. Noen studenter ytret ønske om heller å ha lengre og færre gruppetimer enn de korte gruppetimene på 45 min. Dette kan gjerne vurderes. Obligatorisk aktivitetDen obligatoriske aktiviteten i emnet besto dette semesteret av to skriftlige oppgaver og én muntlig oppgave. Det er godt i tråd med læringsutbytte i emnet, som sier at studentene skal kunne kommunisere sin kunnskap både skriftlig og muntlig. Den muntlige oppgaven besto i å sende inn et diskusjonsspørsmål til repetisjonsforelesninga og delta i diskusjonen som beskrevet ovenfor. Studentene har vært positive til denne aktiviteten, men har kommet med ønsker om at dette gjerne kunne skjedd i en annen form enn Blackboard Collaborate. En løsning, hvis man velger å videreføre opplegget, kan være å legge den muntlige oppgaven til gruppetimene. Studentene fikk selv velge tema for de to skriftlige oppgavene. Disse hadde innleveringsfrist ved slutten av uka temaet sto på planen. Studentene fikk grundige tilbakemeldinger på disse innleveringene fra faglærer eller læringsassistenter. I tilbakemeldingene ble det, i tillegg til innhold, særlig lagt vekt på struktur. At det er to oppgaver, gir mulighet til å følge opp på en bedre måte over tid. Flere studenter har også gitt tilbakemelding på at det gjør at de får bedre oversikt over pensum enn hvis det bare var én innlevering. Samtidig er det også noen studenter som har uttrykt at de heller kunne tenke seg én større oppgave.

Vurderingen i emnet skjedde i form av en hjemmeeksamen. Den ble gjort om fra 4-timers skoleeksamen til hjemmeeksamen på grunn av pandemien. Eksamensspørsmålet ble introdusert for studentene allerede i første forelesning. Det var et åpent spørsmål som tok utgangspunkt i alle læringsmålene og som krever at studentene måtte sette seg inn i hele pensumet i emnet. Emneansvarlig synes dette er en god måte å vurdere studentene på, fordi det gir studentene mulighet til å demonstrere bred kunnskap om Norges forhold til EU og evnen til å bruke denne kunnskapen i en analyse. Det gir dem også muligheten til å jobbe målrettet gjennom hele semesteret, samtidig som de er nødt til å sette seg inn i pensum og følge med på alle temaene som blir undervist for å løse oppgaven på en god måte. Samtidig er studentene noe skeptiske til hvorvidt det at eksamensoppgaven er kjent kan føre til at studentene blir mindre motiverte til å følge undervisningen. Det bør vurderes hvorvidt man skal fortsette med hjemmeeksamen eller ikke i emnet. Hjemmeeksamen ble også foreslått vurdert av studentene året før, men på grunn av pandemien ble ikke skoleeksamen sett på som noe alternativ denne høsten.

Hvorfor er ikke Norge medlem av EU? I hvilken grad deltar Norge likevel i europeisk samarbeid og integrasjon? Emnet gir en grundig innføring i Norges rolle i europeisk samarbeid og integrasjon etter 2. verdenskrig og frem til i dag. Begrepet "Norge" refererer i denne sammenhengen ikke bare til politiske myndigheter, men også til opinionen, politiske partier og andre interessegrupper. Med utgangspunkt i rasjonalistiske og konstruktivistiske perspektiver retter kurset et kritisk søkelys mot milepæler i Norges forhold til EEC/EF/EU, deriblant folkeavstemningene i 1972 og 1994 og inngåelsen av EØS-avtalen i 1992. Norges holdning til politisk integrasjon undersøkes også i lys av dette landets forhold til andre faktiske og foreslåtte samarbeid, som NATO, EFTA, NORDØK og EØS. 


Kandidater som har bestått emnet forventes å ha oppnådd følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper:
Studentene har
- kunnskap om Norges rolle i europeisk samarbeid og integrasjon fra slutten av 2. verdenskrig til i dag,
- kjennskap til rasjonalistiske og konstruktivistiske perspektiver på norsk europapolitikk.

Ferdigheter:
Studentene kan
- identifisere og diskutere på en analytisk måte viktige milepæler og utviklinger i norsk europapolitikk,
- kommuniserere sin kunnskap muntlig og skriftlig, og ved hjelp av hensiktsmessig terminologi




Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7433)/FieldValuesAsText

Norge i Europa - EUR2101