0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Emnet ble gjennomført med jevnt over god kvalitet og uten store praktiske utfordringer. Dette i stor grad grunnet medansvarlige faglærere som var til betydelig hjelp gjennom emnet. Ny emneansvarlig hadde lite tid til å påvirke oppbygging og en del praktisk logistikk måtte tas "ad hoc" underveis. Dette ble formidlet tydelig til kullet og emneansvarlig har hatt godt samarbeid med KTV og referansegruppen hele veien. Emnet har flere eksterne forelesere, variert innhold og i noe grad varierte læringsaktiviteter. Emneansvarlig er fornøyd med eksamensresultatet (C som gjennomsnitt, en levert blank og flere A- og B-oppgaver). Mange har brukt solide referanser. Studentene er på god vei med rød tråd i en arbeidsprosess og også med å vurdere og drøfte der de blir bedt om det. Foreslåtte tiltak fra 2019: Være nøye med å få ut presentasjoner og vedlegg på forhånd der dette er mulig. Dette har vært fulgt opp høst 2020. Høst 2020 er siste gang ERG 2011 gjennomføres. Momenter fra vurderingen tas med i planlegging av nye emner.

Det var nå siste gang emnet ble gjennomført. Nye læringsutbytter er definert i ny studieplan. Læringsutbytter for ERG 2011 ble gjennomgått i samarbeid med studentene både i introduksjonen av emnet samt i oppsummeringen. Det er også fokusert på at aktuelle læringsutbytter brukes som introduksjon i aktuelle undervisningsaktiviter. Mål satt for den enkelte læringsaktivitet konkretiserer LUBene ytterligere. Dette har vi i stor grad fått til hos faglærerne internt. Aktuelle læringsmål kunne nok i større grad også vært kommunisert til eksterne undervisere og faglærerere fra andre studieprogram.Emneansvarlig har oppfattet at studentene er generelt fornøyd med emnet sett i lys av måloppnåelse av aktuelle læringsutbytter. Situasjoner og tema for læring i ERG 2011 bygger på arbeid nedlagt i ERG 2001. Spesielt i forhold til økt forståelse og bruk av arbeidsprosessmodell.

Emnet er bygd opp rundt to situasjoner i basisgrupper med muntlige seminarer som endepunkt for arbeidet før eksamen. Studenene jobber etter trinnene i arbeidsprosessmodell som gir god progresjon når det kommer til læringsutbyttet. Studentene gir tilbakemelding på at dette er en god læringsform, men at enkelte av undervisningene kom litt sent / eller på uheldige tidspunkt. Da ble det vanskelig å dra nytte av kunnskapen i enkelte av casene. Emneansvarlig erfarte også at det var noe ujevn fordeling på undervisninger tilknyttet de ulike casene. F.eks; ergoterapi for barn med utviklingshemmninger har solid tyngde, mens ergoterapi for unge som faller ut av skole/ strever med hverdagen hadde ikke spesifikt fokus i undervisning under emnet. Forslag fra 2019: ha mer tidsrom mellom seminarene. Gjennomført i 2020, men da fikk situasjon Demens og VFT lite tid. Eksamensbesvarelsene viste at dette generelt slo noe uheldig ut i forhold til sykdomsforståelse og kunnskap om tilrettelegging utover VFT. Referansegruppen foreslår mer bruk av TBL. Dette kan være et godt alternativ i læringsaktivitet også tilknyttet sykdomslære, f.eks. demens. Gruppearbeid, muntlige presentasjoner og varierte læringsaktiviteter har fått positive tilbakemeldinger. De er generelt fornøyde med foreleserne. Positivt når eksterne forelesere hadde fått kasusene studentene jobber med på forhånd. Tid til at studentene får stilt eksterne forelesere spørsmål er viktig - spesielt digitalt. KTV og referansegruppen har vært aktive. Emneansvarlig har hatt konstruktiv og tett dialog med de aktuelle. Klassen har fokusert på at oppmøte er viktig og de har, bl.a. gjennom gruppekontrakter, stimulert hverandre til forpliktelser og forberedelser.Studentene har vært glade for å kunne møte på campus og oppmøtet har stort sett vært 100% både på Campus og digitalt.Kullet oppfattes aktive og engasjerte både digitalt og i klasserom. Noe støy har forekommet i klasserom. Her har klassen selv har tatt grep og snakket om dette i demokratitid. Dette har ført til noe bedring.

Vurderingsform; Hjemmeeksamen 3 dager.Bokstavkarakter. Eksamen er utarbeidet slik at oppgavene dekker mange av emnets læringsutbytter. Tilbakemelding fra referansegruppa var at eksamensoppgaven var god og relevant. Demens var overodnet utfordring for begge eksamensoppgavene. Et av eksamensspørsmålene kunne nok med fordel også ha vært rettet mot et annet hovedtema. Dette med bakgrunn i:*emnets varierte innhold*situasjon demens hadde kun en periode på underkant av to uker.

NTNU:TIA:REST

Institutt for helsevitenskap Gjøvik

Department of Health Sciences Gjøvik

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Norsk

Anbefalte forkunnskaper

ERG2001 Psykososiale og somatiske funksjonsnedsettelser, del 1

Mer om vurdering

Utfyllende om utsatt eksamen/kontinuasjon:
Kontinuasjon gjennomføres i henhold til eksamensplanen for bachelor i ergoterapi som ligger på universitetets hjemmesider.

Forkunnskapskrav

ERG1001 Introduksjon til ergoterapi
ERG1011 Anatomi og fysiologi
ERG1022 Helse og aktivitet
ERG1041 Deltagelse i aktivitet

Faglig innhold

Muliggjørelse
Helsefremming
Folkehelse
Mestringsstrategier
Rehabilitering/Habilitering
Uhelse
Helseutfordringer i velferdssektoren
Tilpasning av omgivelser/tekniske hjelpemidler

Kursmateriell

Bachelor i ergoterapi ved NTNU i Gjøvik har ressurslitteratur.
En oversikt over oppdatert ressurslitteratur ligger i den digitale læringsplattformen. Veiledning i valg av litteratur gis av emnelærer.

Læringsformer og aktiviteter

Studiet bruker studentaktive læringsformer som PBL, medstudentevaluering og videre arbeid i basisgrupper i tillegg til forelesninger, seminarer, oppgaver, ferdighetstrening, gruppearbeid og selvstudie.

Obligatoriske arbeidskrav:
Godkjent obligatorisk oppmøte i emnet. Studentene må selv kunne dokumentere at de har deltatt i minst 80 % av teoretisk obligatorisk undervisning for å få gå opp til påfølgende eksamen. Obligatorisk oppmøte er nærmere beskrevet i fagplanen og timeplanene.

Læringsutbytte

Hensikt med emnet er at studenten skal innhente kunnskap om folkehelse og ulike helseutfordringer i velferdssektoren: tilegne seg kunnskap om forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende/habiliterende tiltak. Få kompetanse om tilpasning av omgivelser, inklusive bruk av hjelpemidler.

Kunnskap: Studenten skal
-ha kunnskap om mestring og mestringsstrategier
-ha kunnskap om ulike kommunikasjonsstrategier i endringsarbeid
-beskrive ulike faktorer som påvirker menneskets livssituasjon utfra et fysisk, psykisk, kognitivt og følelsesmessig perspektiv
-gjøre rede for folkehelsesykdommer, livsstilsykdommer og fremtidens helseutfordringer i velferdssektoren, herunder også demenstilstander
-beskrive uhelse som begrep, og forstå bakenforliggende faktorers betydning for forekomst av uhelse 
-beskrive habiliteringens funksjon når det gjelder støtte og behandling til barn, ungdommer og voksne med varige funksjonsnedsettelser
-gjøre rede for tekniske hjelpemidlers betydning for å muliggjøre delaktighet og integrering i samfunnet for mennesker med psykososial eller somatisk funksjonsnedsettelse

Ferdighet: Studenten skal
-kunne benytte muliggjørende ferdigheter og strategier
-beskrive og sammenligne ulike teorier om fysisk, kognitiv, sosial og personlig utvikling, samt diskutere ulike faktorer som påvirker menneskers livslengde og livskvalitet
-kunne benytte og vurdere kartleggingsintrumenter ved ulike helseutfordringer
-kunne analysere og dokumentere hvordan tekniske hjelpemidler og tilpasning av bosted/arbeidsplass/skole kan bidra til aktivitet og deltakelse hos enkeltindivider
-ha en innovativ tilnærming ved valg av løsninger

Generell kompetanse: Studenten skal
-vise kompetanse i folkehelse og forebygging av livsstilssykdommer ved livsstilsendring og helsepedagogikk
-vise kompetanse i tilpasning av omgivelser
-kunne lese vitenskapelige artikler og benytte kunnskapsbasert praksis

Obl.arbeidskrav

Psykososiale og somatiske funksjonsnedsettelser - del 2 - Fokus på folkehelse og livsstilsykdom

Ergoterapi

Bachelor i ergoterapi

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7402)/FieldValuesAsText

Psykososiale og somatiske funksjonsnedsettelser - del 2 - Fokus på folkehelse og livsstilsykdom - ERG2011