0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Den viktigste endringen fra tidligere var å kutte forelesningene i praksisfri uker fra tre til to timer for å lette timeplanleggingen, og å legge til en seminartimer i stedet. Dette gjorde at vi klarte å få emnet timeplanlagt innenfor normal arbeidstid (men med noen utfordringer, som beskrives under). Det ble også gjennomført en større pensumendring i år, ettersom en av de viktigste bøkene til nå var veldig gammel og utdatert. Den nye boka ser ut til å være godt mottatt, og kan antakelig brukes de nærmeste åra. En utfordring var at denne boka var så ny at den ikke var lett å få tak i fysisk, og dessuten dyr, slik at vi bestemte å anbefale at studentene brukte den elektronisk via biblioteket, der vi hadde en avtale som sikret god nok tilgang. Noen studenter syntes imidlertid at slik elektronisk tilgang var litt upraktisk, noe som diskuteres under. I tidligere år har alt pensum unntatt én bok vært elektronisk, og det har ikke forekommet noen klager på det elektromiske pensumet tidligere. Et inntrykk faglærer sitter igjen med er kanskje at noen studenter i tidligere år bare forholdt seg til denne fysiske boka, slik at overgangen til utelukkende elektronisk pensum gjorde alle mer oppmerksom på hele pensumet.

Det er, som i tidligere år, en utfordring at vi bare kan ha undervisning i uker som er praksisfri for studentene. Både tidligere erfaring og tilbakemeldinger fra studentene i dette semesteret viser at lektorstudentene IKKE kan komme til undervisning i praksisuker som i utgangspunktet var tanken. Det bør fortsatt vurderes om det er rimelig at profesjonsfag skal ha mulighet til undervisning i mesteparten av disse ukene, mens de to disiplinfaga begge må timeplanlegges uten kollisjoner i et veldig begrensa tidsrom på ettermiddagstid i tre dager. Likevel ser vi at endringer som er gjort, med flytting av praksis til andre semester, har avhjulpet situasjonen. Både lektorstudenter og studenter på andre studieprogram som tar emnet, viser stor forståelse for timeplanutfordringene. Både tilbakemeldinger fra studenter og referansegrupperapporten påpeker fleksibilitet, videoforelesninger og annen tilrettelegging som positivt. Referansegrupperapporten rapporterer at studentene er fornøyde med læringsutbyttet og at det stemmer med beskrivelsen av emnet. De få (11 av 90) studentene som svarte på den anonyme studentevalueringa til slutt i emnet, sa seg i all hovedsak fornøyde; de rapporterte at både emneinnhold og eksamen var som forventet. De er også i stor grad fornøyde med eget læringsutbytte, selv om noen sier at de ikke er fornøyde med egen innsats, og at de brukte mindre tid på dette emnet enn på emnene i profesjonsfag dette semesteret. Eksamensresultatene tyder også på at de aller fleste klarer å forholde seg til den forholdsvis store arbeidsmengden de forventes å håndtere som selvstudium, også i uker der lektorstudentene er i praksis.

Når det gjelder timeplanen, er utfordringen med den veldig begrensa tida til de to disiplinfaga for lektorstudentene i 5. semester alt nevnt, og fordelinga av tilgjengelige timer mellom profesjonsfag og disiplinfag bør revurderes. En ytterligere utfordring er at det i timeplanfordelinga ikke tas hensyn til at lektorstudentene har undervisning på to campus, og at de ikke kan komme seg mellom Kalvskinnet og Dragvoll på et kvarter. Dette betyr at undervisning på den ene campusen ikke kan slutte, for eksempel, klokka 14, hvis undervisning på den andre campusen starter 14.15. Av denne grunnen måtte vi dytte i oppstarts- og avslutningstidspunkter, som i noen grad ga utfordringer med rom på Dragvoll (fordi ett seminar måtte legges midt over to standard undervisningstimer). Selv om studiekvalitetsleder for profesjonsdelen av lektorprogrammet var behjelpelig med å ta opp problemet med sine faglærere, og å be dem også være fleksible med tidspunkt, viste det seg at det er så mange involverte lærere i profesjonsdelen at det var vanskelig å få til en enhetlig policy. I møte mellom referansegruppe og studieprogramleder for engelsk midtveis i semesteret, ble det nevnt at noen faglærere på ILU hadde sagt at utfordringen med å komme seg fra en campus til den andre var studentenes, ikke deres problem. Studentenes tilbakemelding var samtidig at de satte pris på at lærerne i ENG2153 gjorde det de kunne for å avhjelpe problemet. Dette gjenspeiles også i studentevalueringen som ble gjennomført anonymt på slutten av semesteret (der riktignok bare 11 studenter svarte, mot 90 som tok eksamen). Utfordringen med at et kvarters pause mellom undervisning på to campus utgjør en reell kollisjon som tvinger fram justeringer hos begge parter, bør antakelig avklares mer institusjonelt og på forhånd for neste års gjennomføring, slik at studentene ikke blir avhengige av enkeltlæreres forståelse og velvilje. Det ser ut til å være en utfordring at ILU legger sine egne timeplaner, mens disiplinfagene håndteres sentralt. Uformelle tilbakemeldinger fra studentene, den anonyme evalueringa på slutten av semesteret og referansegrupperapporten er i all hovedsak samstemte, og avdekker ingen andre større problemer ut over timeplanutfordringene beskrevet over. Referansegrupperapporten foreslår mindre justeringer til selve undervisninga, særlig til seminarene, som faglærer kan vurdere til neste år. Når det gjelder pensum, var alt elektronisk og tilgjengelig via biblioteket i år. Studentene satte pris på den økonomiske besparelsen ved dette, men påpeker også noen utfordringer med tilgang og manglende mulighet til å ta notater i bøkene. De ønsker seg at alt pensum gjøres tilgjengelig som pdf, noe som neppe er tillatt i følge våre avtaler med utgiverne. En mulig løsning er at faglærer bruker litt mer tid på forslag til hvordan bøkene kan brukes, hva som kan lastes ned av den enkelte, osv. ved neste gangs gjennomføring. Det er også mulig å vise eksplisitt mulighetene for å kjøpe en fysisk utgave for de som ønsker det, selv om inntrykket er at det ikke var det studentene savnet.

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Engelsk

Mer om vurdering

Emnet har hjemmeeksamen som besvares i løpet av 7 dager. Besvarelsen skal være på ca. 2500 ord.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Emnet gir en introduksjon til første- og andrespråkstilegnelse. Det fokuseres på hvordan teoretisk kunnskap om tilegnelse av språk kan brukes for å forbedre metodene for innlæring av fremmedspråk innenfor utdanning og språklæring.

Kursmateriell

Læringsutbytte

KunnskapKandidater som har bestått emnet kan- beskrive hovedtrekkene i barns språkutvikling når det gjelder fonologi, vokabular og grammatikk.- gjøre rede for metoder for å undersøke barns språkutvikling.- gjøre rede for årsaker til og kjennetegn ved atypisk språktilegnelse.- gjøre rede for og vurdere ulike teoretiske forklaringsmodeller for språktilegnelse.- gjøre rede for debatten om hvorvidt menneskers medfødte språkevne kan betraktes som en egen artsspesifikk modul. FerdigheterKandidater som har bestått dette emnet kan- diskutere forskjeller og likheter mellom første- og andrespråkstilegnelse.- vurdere hvordan teoretisk kunnskap om tilegnelse av språk kan brukes for å forbedre metodene for innlæring av fremmedspråk.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, seminarer, nettbaserte aktiviteter og individuell veiledning. Dette emnet bruker fleksible undervisningsmetoder, og en høy grad av egenaktivitet hos studentene kreves. Studenter bør forvente at dette emnet på 7,5 studiepoeng tilsvarer omtrent 10 timers arbeid per uke, inkludert undervisningstid. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Muntlig presentasjon, ca. 20 minutter

Tilegnelse av første- og andrespråk

Engelsk språk

Engelsk språkvitenskap

Fremmedspråk - bachelorstudium

Bachelor i engelsk

English Linguistics and Language Acquisition (Master's Programme)

Lektorutdanning i språkfag for trinn 8 – 13

Europastudier - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24530)/FieldValuesAsText

The main challenge reported in previous years was the difficulties in scheduling, namely that 3-hour lectures are scheduled late in the day, which has a negative effect on students' ability to concentrate. Despite having been reported as a problem for many years, this challenge was also present this year (more details below)

Overall, the course seems to have been successful and run smoothly, similar to previous years. An evaluation survey was posted on Blackboard at the end of the semester and students were invited to give feedback on the course. According to this survey and the report from the reference group, students were satisfied with and interested in the course material. They reported that the course was generally taught at an appropriate level for them and that the readings, lectures and other materials assisted with their learning of the course content. Some students reported that some of the readings (especially the chapters from the Hoff &amp; Shatz book) were a bit challenging, and it should be noted that some of the course readings are a bit out-of-date and perhaps could be replaced with more relevant and updated readings in future. The most important feedback from both students and teaching staff relates to the scheduling of the lectures. Similar to previous years, the course is scheduled around praksis weeks for the Lektor students, which necessitates fitting lectures into only 7 weeks of the semester and meaning that lectures are scheduled for 3 hour sessions. These 3-hour lectures were scheduled late in the day (15:15-18:00), and students reported that this had an extremely detrimental effect on their ability to concentrate. It also creates challenges for teachers to try to engage students who are already very tired from a full day of classes, and meant that time and energy was spent on attempting to help students stay focused when the time could otherwise have been used for teaching new material or going into more depth on important concepts. Students also reported that the scheduling had a negative effect on their attendance at lectures. Although we recognise that this course is inherently difficult to schedule around the praksis weeks for Lektor students, and that lectures need to be compressed into fewer weeks, it would make an enormous difference to schedule the long lectures earlier in the day so that students (and staff!) could have a better chance to concentrate. It also seems unfair that students in other study programs (without praksis) also have to cope with such a difficult and inconvenient schedule for the course. In order to try to compensate for the weeks without contact time, many online resources were made available on Blackboard, including readings, short video lectures, review quizzes and other materials. Students reported appreciating these other materials, although suggested that some of the video lectures could be longer so that they could learn more about the topics covered in those weeks and feel less impact from the absence of contact time. Discussion seminars were also held in some weeks, where teaching staff were available for student questions. However, attendance at these seminars, as in previous years, was not high and the fact that the onus is on students to prepare questions and topics for discussion rather than having activities planned by the teachers seems to be a deterrent. The reference group report suggested that having more regular seminars with planned teaching activities would be beneficial. The addition of planned seminars sounds potentially very helpful, but more teaching hours would need to be made available in order to make this possible. The OA for the course (an oral presentation of a scientific study relating to language acquisition) seems to function well as a way to get students to engage with material beyond the pensum and can also be a good way to introduce students to the process of finding and discussing relevant research papers. Although many students find presenting in front of a class to be a stressful experience, it can be useful learning experience and students reported benefiting from being able to learn from each other's presentations. Some expressed a wish to have feedback on written assignments so that it would be a better preparation for the exam, and perhaps it would be worth considering finding a way to give more feedback before the exam. The process of getting students to email teaching staff with proposed topics for the OA could potentially be streamlined by getting students to submit their proposed topic via Blackboard.

A new addition to the course this year was the inclusion of a small research project where students were invited to participate in a survey that asked them to report on their own acquisition of English as a second language. The aim was to give students insights into different stages of the research process, from theory to data collection, to discussion of the results (which were presented in the lecture). Students reported finding the experience fun and interesting and it enabled them to gain insights into their own language acquisition and apply theory from the course to their own experiences. Similar activities might be worth considering including in future iterations of the course.

Forelesninger, seminarer, nettbaserte aktiviteter og individuell veiledning. Dette emnet bruker fleksible undervisningsmetoder, og en høy grad av egenaktivitet hos studentene kreves. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(19047)/FieldValuesAsText

Faglærerne vurderer gjennomføringa av emnet som tilfredsstillende, tross de vedvarende utfordringene på grunn av covid-pandemien denne høsten. Det kom ikke frem nye kommentarer i årets evaluering som krever oppfølging.Vi er imidlertid, som i tidligere år, bekymret for effektene av hvordan semesteret er organisert for lektorprogrammet, og innvirkningen dette har på studentene på de andre studieprogrammene. Emnekoordinators vurdering er fortsatt at det ikke er forsvarlig å fortsette å undervise emnet innenfor nåværende rammer. Utfordringen er fortsatt at vi formelt er henvist til undervisning etter klokka 14 mandag, tirsdag eller onsdag, og at det har vist seg at lektorstudenter i praksis ikke kan møte til undervisning i sine praksisuker. All undervisning i sanntid må derfor begrenses til praksisfrie uker. I tillegg virker det ikke som emnet er prioritert når timeplan legges; i år fikk vi tildelt digitale forelesninger fra 17 til 20 på mandager. Når vi vet at mange av studentene, ikke minst den store andelen lektorstudenter, kan ha hatt undervisning fra klokka 8 om morgenen, sier det seg selv at oppmøte på slik undervisning ville vært minimalt. Vi fikk heldigvis flyttet forelesningene til tiden og stedet opprinnelig satt av til seminar, som hadde plass til alle studentene så lenge enmetersregelen ikke gjaldt. Dette var likevel onsdager fra 16 til 19, som også er et veldig problematisk tidspunkt for mange studenter, og for faglærere. Vi har selvsagt forståelse for at pandemien skapte ekstra utfordringer for timeplanlegging, men opplever år etter år å få enda dårligere undervisningstidspunkt enn det som er mulig innenfor rammene av lektorprogrammet. Etter vår mening burde dette emnet ha høy prioritet i timeplanlegginga, nettopp på grunn av de andre utfordringene.Selv om vi så en liten forbedring i organiseringa av lektorutdanninga denne høsten i forhold til tidligere, i at vi har fått en ekstra praksisfri uke der undervisning er mulig, er vi fortsatt ikke i tvil om at det er helt nødvendig å endre på timeplanfordelinga mellom disiplinfagene og profesjonsfagene i praksisfri uker for å gi jevn fordeling. Med mindre dette løses, ser vi ikke hvordan vi fortsatt kan undervise dette emnet på forsvarlig vis.Vi mener det er helt nødvendig å endre ordningen som gjør at de to disiplinemnene til lektorstudentene til sammen har tre ettermiddager fra 14.15 i praksisfri uker til rådighet, mens emnene på ILU har resten av tida i disse ukene. Vårt inntrykk er at tanken var at disiplinemnene også skulle kunne bruke ettermiddagene i praksisuker, og dermed totalt sett få nok tid til undervisning, men dette viste seg alt ved første gangs gjennomkjøring i 2015 å ikke fungere; lektorstudentene er ikke i stand til å være på Dragvoll klokka 14.15 på dager da de har praksis. Vi finner det helt urimelig at seine ettermiddagsforelesninger og timeplankollisjoner skal være forbeholdt disiplinemene, hvor det også går ut over studenter på andre studieprogram, mens emnene på ILU legger beslag på all undervisningstid på dagtid.De store utfordringene med undervisningstidspunkt tas også opp i rapporten fra referansegruppa, der det også nevnes at de største utfordringene som studentene rapporterte i emnet, var av en art som måtte rapporteres til Institutt for lærerutdanning og Institutt for språk og litteratur, ikke til de ansvarlige for emnet.UndervisningsformerEmnet ble i høst gjennomført med en kombinasjon av fysiske forelesninger, nettressurser inkludert korte videoforelesninger for selvstudium, samt studentpresentasjoner med veiledning.VurderingsformerEksamensformen er hjemmeeksamen der studentene kan velge mellom et sett oppgaver for et lengre tekstsvar. I år ble det for første gang brukt rubrikk for sensur, som studentene var gjort kjent med på forhånd. Det ble gjennomført emneevaluering med fokus på dette, som har fått 25 svar på rapporteringstidspunktet. Disse svarene indikerer at forventningene til eksamen var godt avklart på forhånd, og et flertall av studentene rapporterer at de brukte rubrikken og syntes den var nyttig. Vi har ikke mulighet til å vurdere hvordan den har påvirket oppnåelse av læringsutbytte i emnet, ettersom sensurfrist i emnet er seinere enn fristen for å levere emnerapport.

ENG1101 eller tilsvarende godkjent emne. 

Emnet har hjemmeeksamen som besvares i løpet av 7 dager. Besvarelsen skal være på ca. 2500 ord (5-6 sider).

Forelesninger, seminarer, nettbaserte aktiviteter og individuell veiledning. Dette emnet bruker fleksible undervisningsmetoder, og en høy grad av egenaktivitet hos studentene kreves. Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).

KunnskapKandidater som har bestått emnet kan- beskrive hovedtrekkene i barns språkutvikling når det gjelder fonologi, vokabular og grammatikk.- gjøre rede for metoder for å undersøke barns språkutvikling.- gjøre rede for årsaker til og kjennetegn ved atypisk språktilegnelse.- gjøre rede for og vurdere ulike teoretiske forklaringsmodeller for språktilegnelse.- gjøre rede for debatten om hvorvidt menneskers medfødte språkevne kan betraktes som en egen artsspesifikk modul. FerdigheterKandidater som har bestått dette emnet kan- diskutere forskjeller og likheter mellom første- og andrespråkstilegnelse.- vurdere hvordan teoretisk kunnskap om tilegnelse av språk kan brukes for å forbedre metodene for innlæring av fremmedspråk.

Lektorutdanning i språkfag - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13481)/FieldValuesAsText

Faglæreres/emneansvarliges kommentarer: Faglærerne vurderer gjennomføringa av emnet som tilfredsstillende, tross de store utfordringene denne høsten. Det kom ikke frem nye kommentarer i årets evaluering som krever oppfølging, ettersom årets gjennomføring bar preg av en krisesituasjon, og likevel fungerte tilfredsstillende. Vi er imidlertid, som i tidligere år, bekymret for effektene av hvordan semesteret er organisert for lektorprogrammet, og innvirkningen dette har på studentene på de andre studieprogrammene. Emnekoordinators vurdering er fortsatt at det ikke er forsvarlig å fortsette å undervise emnet innenfor nåværende rammer. Vi har i flere år opplevd timeplankollisjoner for de få forelesningene vi legger opp til, og dette skjedde også i år, med kollisjon med NORD2600. Emnet var lagt opp med forventning om timeplanproblematikk, både med hensyn til praksis og til emnekollisjoner (se under). Dette fungerte tilfredsstillende, menvi er fortsatt, etter 6. gangs gjennomføring av emnet på denne måten, ikke i tvil om at "fleksibiliseringa" av dette emnet fører til dårligere læring i emnet. På lang sikt må 5. semesteret i lektorprogrammet omarbeides for å fungere bedre, men emnekoordinator er kjent med at dette er et vanskelig arbeid. På kort sikt er det helt nødvendig å endre på timeplanfordelinga mellom disiplinfagene og profesjonsfagene i praksisfri uker for å gi jevn fordeling. Med mindre dette løses, ser vi ikke hvordan vi fortsatt kan undervise dette emnet på forsvarlig vis, særlig ikke i en normalsituasjon hvor studentenes andre emner har jevnlig fysisk undervisning. Vi mener det er helt nødvendig å endre ordningen som gjør at de to disiplinemnene til lektorstudentene til sammen har tre ettermiddager fra 14.15 i praksisfri uker til rådighet, mens emnene på ILU har resten av tida i disse ukene. Vårt inntrykk er at tanken var at disiplinemnene også skulle kunne bruke ettermiddagene i praksisuker, og dermed totalt sett få nok tid til undervisning, men dette viste seg alt ved første gangs gjennomkjøring i 2015 å ikke fungere; lektorstudentene er ikke i stand til å være på Dragvoll klokka 14.15 på dager da de har praksis. Vi spurte i årets evaluering om dette, og 8 av 13 studenter som svarte på undersøkelsen, svarte at de ikke ville kunne være på Dragvoll innen 14.15 i alle uker. Vi finner det helt urimelig at seine ettermiddagsforelesninger og timeplankollisjoner skal være forbeholdt disiplinemene, hvor det også går ut over studenter på andre studieprogram, mens emnene på ILU legger beslag på all undervisningstid på dagtid.

Emnet ble i høst gjennomført heldigitalt, med unntak av noen økter med studentpresentasjoner samt noen få diskusjonsseminarer. Dette ble gjort både på grunn av pandemien, og på grunn av den spesielle statusen til emnet. En stor andel av studentene i emnet er lektorstudenter i 5. semester, og dette legger føringer på undervisningen i emnet, ettersom lektorstudentene er ute i praksis i store deler av semesteret. Det har i tidligere år vist seg nesten umulig å samle alle studentene til forelesning samtidig. Derfor ble første og siste forelesning i år gjennomførst som webinar, med opptak tilgjengelig også i etterkant. Alle andre forelesninger var videoer som studentene kunne se når det passet dem. Forøvrig jobbet studentene på egenhånd med aktiviteter via Blackboard. Her har vi gjennom mange år lagt et stort arbeid i å finne gode videoer og annet materiale for å gjøre opp for manglende forelesninger. Vi forsøkte likevel å gi noe undervisning i sanntid i form av seminarer. De få seminarene vi arrangerte, fikk gode tilbakemeldinger, men hadde svært lavt oppmøte, og flere ble avlyst fordi ingen møtte opp. Dette har sannsynligvis også sammenheng med timeplanen: Vi fikk tilbakemeldinger på at studenter i praksis ikke rakk seminarer selv om de startet så seint som 16.00. Av den grunn kan vi heller ikke gjøre seminarene obligatoriske, eller legge så tungt innhold i dem at de som ikke kan møte, får en stor ulempe til eksamen. Dermed vil motivasjonen for å delta også synke for resten av studentgruppa. Dette er en av mange utfordringer for læringstrykket i emnet. Som tidligere år viser referansegrupperapporten og enkeltstudentenes tilbakemeldinger at studentene i hovedsak er fornøyd med emnet. Tilbakemeldingene er imidlertid, som tidligere år, at selv om lektorstudentene mener at det er fint at emnet er fleksibelt slik at det lar seg kombinere med praksis, mener mange studenter det er problematisk at det ikke er jevnlige forelesninger. Spesielt kommenteres det i referansegrupperapporten at fleksibiliseringa av emnet fungerte bra for de studentene som er flinke til å organisere egen tid, men at andre studenter synes dette er vanskelig. Faglærernes vurdering er at disse tilbakemeldingene gjenspeiles i karakterene for årets eksamen, der det er forholdsvis høye prosenttall for resultater over (A= 12,8 %, B= 29,1 %) og under (D= 24,4 %, E= 1,2 %, F= 5,8%) forventet gjennomsnittskarakter på C (= 5,8 %). Dette reflekterer antekelig delvis forskjeller i hvor godt studentene har vært i stand til å sette seg inn i forventningene til emnet uten jevnlige møter. Samtidig anser vi resultatene som tilfredsstillende.

Eksamensformen er hjemmeeksamen der studentene kan velge mellom et sett oppgaver for et lengre tekstsvar. Vårt inntrykk, som også bekreftes av studentene, er at forventningene til eksamen var godt avklart på forhånd, og at vurderingsformen er godt egnet til å vurdere både oversikt og dybdelæring i faget. Igjen ser vi stor variasjon i studentgruppa når det gjelder både oversikten over temaene i emnet fordelt på kunnskapsmål, og på dybdeforeståelsen for enkelttema, som vi tror skyldes store forskjeller i hvorvidt studentene har jobbet jevnt med emnet i løpet av semesteret.

Forelesninger, seminarer, nettbaserte aktiviteter og individuell veiledning. Dette emnet bruker fleksible undervisningsmetoder, og en høy grad av egenaktivitet hos studentene kreves.
 
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i to semester (semesteret godkjenningen gis og påfølgende semester).




Kandidater som har bestått emnet kan 
- beskrive hovedtrekkene i barns språkutvikling når det gjelder fonologi, vokabular og grammatikk.
- gjøre rede for metoder for å undersøke barns språkutvikling.
- gjøre rede for årsaker til og kjennetegn ved atypisk språktilegnelse.
- gjøre rede for og vurdere ulike teoretiske forklaringsmodeller for språktilegnelse.
- gjøre rede for debatten om hvorvidt menneskers medfødte språkevne kan betraktes som en egen artsspesifikk modul.
- diskutere forskjeller og likheter mellom første- og andrespråkstilegnelse.
- vurdere hvordan teoretisk kunnskap om tilegnelse av språk kan brukes for å forbedre metodene for innlæring av fremmedspråk.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7365)/FieldValuesAsText

Tilegnelse av første- og andrespråk - ENG2153