0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Hovedfokus i utviklingen av emnet våren 2023 har som planlagt vært gjennomført et pedagogisk prosjekt som har hatt målet å styrke studentenes selvstendige arbeid og læring gjennom et arbeid med teaterhistoriske arkiv og samlinger. Gjennom prosjektet har studentene også fått kontakt med feltet og øvd opp grunnleggende ferdigheter i søk etter litteratur og historiske kilder. Prosjektet har hatt flere trinn, først en introduksjon til den teaterhistoriske samlingen ved Gunnerus biblioteket og til teaterhistorisk forskning etterfulgt av et gruppearbeid knyttet til samlingen med presentasjoner. Senere fikk studentene en individuell øvingsoppgave hvor de måtte formulere en egen problemstilling og finne litteratur/materiale å utforske. De skrev en prosjektbeskrivelse og en annotert litteraturliste og fikk individuell veiledning i prosessen og tilbakemelding på innlevert prosjekt. I tillegg presenterte alle studentene prosjektet til hverandre i plakatpresentasjoner. Under eksamen fikk studentene i oppgave å gjennomføre sitt individuelle prosjekt. Det har vært en positiv utvikling i emnet. Det er fortsatt lagt opp kronologisk, men det har vært et tydeligere valg av tematikk og et særlig fokus på historiografi og kritisk tenkning som vil styrkes videre. Å gjøre avgrensninger er utfordrende, men svært viktig i lys av at emnet er blitt for kort til å dekke over alle områdene som tradisjonelt har stått i emnebeskrivelsen. Fokuset på norsk teaterhistorie vil styrkes noe i det kommende året, blant annet som følge av arkiv og samlingsprosjektet og studentenes tilbakemelding i referansegruppe-rapporten. Arkiv- og samlingprosjektet vurderes for øvrig som svært vellykket, det har for mange av studentene vært motiverende å arbeide med eget prosjekt og tilbakemeldingene fra referansegruppen har primært vært positive, selv om enkelte studenter også vurderer det som utfordrende å skulle utvikle sin egen problemstilling. Prosjektet vil videreføres og utvikles i 2024. Selv om det er et stort sprik i studentenes nivå slik det også har vært tidligere er det mer selvstendighet i eksamensbesvarelsene og jeg vurderer relevansen av denne dreiningen som svært relevant for videre studier og for senere arbeid.

Emnet har vært gjennomført som planlagt og det er nå en funksjonell fordeling mellom europeisk og norsk teaterhistorie i tillegg til at teatertradisjoner fra andre verdensdeler belyses både parallelt, men også med dedikerte forelesninger og workshops. Imidlertid er det behov for en styrking av undervisningen i norsk teaterhistorie for at studentene skal ha nok bakgrunnskunnskap til å gjennomføre egne prosjekter. Gjennom emnet har studentene tilegnet seg kunnskap om sentrale trekk i teatrets utvikling og skal kunne redegjøre for forholdet mellom teater og samfunn i et maktkritisk perspektiv. Vurderingsformen legger imidlertid ikke opp til kunnskapstesting, men er en formativ vurdering hvor målet er at studentene også lærer gjennom arbeidet med eksamen. Sensuren viser at studentene har oppnådd en grunnleggende forståelse for teaterhistorien som de kan anvende i møte med ny informasjon, men det er ulikt nivå i utgangspunktet og ulik innsats og dermed blir også læringsutbytte ulikt. Det er en god variasjon mellom teori og praksis i emnet, noe studentene melder tilbake at de er fornøyd med og særlig er 'hands on' tilnærmingen til teaterhistorien som er beskrevet over et bidrag til varig læring, i stedenfor pugging av pensum som senere blir glemt. Det er utarbeidet en detaljert plan for undervisning med leseplan fra uke til uke og informasjonsflyten er god, noe som er god støtte for egenstudier, men det er likevel endel variasjon i hvor forberedte studentene er. Dette er ikke særskilt for emnet. Det er et fortettet emne hvor man dekker mye på kort tid og dette er utfordrende for mange, særlig for helt ferske studenter som har valgt studiet på grunn av de praktiske emnene og har mindre fokus og interesse for teori. Pensum V23 har blitt forkortet noe, etter tilbakemelding fra fjorårets studenter og dagens pensumliste som består av kjernepensum med enkelte titler som anbefalt litteratur vil videreføres, men det vil på nytt vurderes om enkelte titler brukes nok i undervisningen. I tråd med eksamensprosjekt vil det også være noe pensum som er selvvalgt. Det er fortsatt en stor utfordring at god pensumlitteratur i norsk teaterhistorie knapt finnes, men inntil videre fungerer det å bruke notater skrevet av Toralf Berg og Siren Leirvåg og tilrettelagt av Svein Gladsø, samt enkeltartikler. I år gikk kulturpolitikk pensum ut, men dette er ønskelig å tas inn igjen neste år. Det er obligatorisk oppmøte og det er generelt lite fravær. Arbeidsmiljøet har vært godt, det er god dialog og det er mange aktive studenter som stiller mye spørsmål og kommenterer underveis og det virker som det er lav terskel for å bidra. De som ikke bidrar i plenum er gjerne mer aktive når det er gruppearbeid og det legges derfor opp til mindre gruppediskusjoner med jevne mellomrom, her er det imidlertid ulike ønsker blant studentene, noen opplever at medstudenter ikke er forberedt nok til at de bidrar inn i gruppearbeid.

I referansegruppens rapport meldes det inn at emnets omfang er for stort i forhold til tiden, altså at emnet oppleves som for kort og intenst. Den vurderingen deler jeg. Det er allerede gjort grep for å forenkle og åpne emnebeskrivelsen, og orientere mer mot ferdigheter enn pugging, men ytterlige omlegging av emnet bør diskuteres i faggruppen fordi det har sammenheng med resten av studieprogrammet og helt overodnet framtidig teatervitenskapelig forskning. Spørsmålet er hva vil vi med tilbudet innen teaterhistorie, anser vi det som en viktig del av studieprogrammet eller bare noe studentene pliktskyldig må gjennom? Hva skal prioriteres, skal man undervise hele teaterhistorien, kun fokusere på Europa eller Norge, kun på nyere tid, eller kun på teater fram til 1850? Emnet gir i dag 15 studiepoeng og undervisningen foregår over en periode på 8 uker, studentene har så en uke til eksamensforberedelser (inkludert eksamensseminar) og så hjemmeeksamen. I denne perioden skal de gjennom et informasjonsmettet pensum som både er på norsk og engelsk og som dekker over 2000-års historie. Forståelse og kunnskap om teaterhistorie er en kjernekompetanse videre i studiet som ikke dekkes inn av andre emner, bortsett fra helt minimalt i dramaturgi-emnene, som også er svært korte. Det er ønskelig at det legges inn minimum to uker til, slik at det blant annet er mer tid til norsk teaterhistorie, kulturpolitikk og til 1900-tallets teater. Det er færre tilbakemeldinger på at teaterhistorie bør ligge foran dramaturgi dette kullet (Fordi man kjenner mindre til tidligere studieprogram?) og det oppleves også som at dette fungerer greit - teatervitenskap i Bergen legger også opp sin undervisning i teaterhistorie på denne måten, men det er fordelt på emnene nyere teaterhistorie som går første semester og eldre teaterhistorie som går andre semester. Ellers er det gode, men sprikende tilbakemeldinger fra studentene til referansegruppen. Det virker entydig positivt at vi har noen praktiske workshops og emneansvarlig foreslår at det bør videreføres workshops i gresk teater og korarbeid og/eller midderalderens teater, commedia dell'arte, afro karibisk dansetradisjon eller lignende, og performance. I tillegg bør det fortsatt være besøk til Gunnerus eller tilsvarende samling/arkiv og gjerne et videre samarbeid med kunsthistorie som har et lignende opplegg med arkiv. Noen ønsker mer skrivetrening og gruppearbeid men andre ønsker heller at man skal prioritere undervisning. Her gjøres det en kontinuerlig vurdering av relevante læringsaktiviteter og ulike læringsformer vil prøves ut og legges til etterhvert. Skrivetrening bør vi vurdere måter å implementere på tvers av emnene, det er endel eksempler på relativt svake norsk- og skriveferdigheter og tydelig at enkelte har behov for mer støtte rundt dette, men dette kan ikke løses innenfor de enkelte emnene. Eksamensformen i emnet endres for V24 til en mappeeksamen som er mer i samsvar med hvordan emnet nå er lagt opp med et selvstendig teaterhistorisk utforskingsarbeid. Formålet er å ansvarliggjøre studentene, å skape større sammenheng og å tydeliggjøre hva som forventes helt fra start.

NTNU:TIA:REST

Institutt for kunst- og medievitenskap

Department of Art and Media Studies

Norsk

Mer om vurdering

Sluttvurderingen består av en 6 dagers hjemmeeksamen på 3000 - 4000 ord.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Forutsetter opptak til bachelorprogrammet eller årsstudiet i drama og teater, eller annet studieprogram etter avtale.

Faglig innhold

Emnet gir en praktisk-teoretisk innføring i teatrets historie og utvikling i et globalt perspektiv. Teaterformer og -tradisjoner belyses fra historiske, estetiske og sosiale perspektiver, gjennom teoretisk og praktisk undervisning. Studiet av faglitterære og dramatiske tekster står sentralt i emnet.Emnet ser blant annet på teaterhistorie med vekt på vestlig teaters utvikling, dets form og funksjon, og videre på norsk teaterhistorie fra renessansen til i dag, med vekt på fremveksten av de norske teaterinstitusjonene. Emnet ser også på et utvalg av historiske og samtidige ikke-vestlige teatertradisjoner.

Kursmateriell

Pensum er på ca. 1200 sider, inkludert skuespill

Læringsutbytte

KunnskaperVed bestått eksamen skal studenten ha kunnskap om:<ul><li>om ulike former for drama og teater i vestlige og ikke-vestlige sammenheng</li><li>teatrets historiske utvikling og funksjon</li><li>ulike epokers typiske spillestil og kommunikasjonsmåte</li><li>grunnleggende fagterminologi og historiografiske forskningsmetoder</li></ul>FerdigheterVed bestått eksamen kan studenten:<ul><li>formidle en oversikt over av mangfoldet innen drama og teater</li><li>anvende fagterminologi i beskrivelse og analyse av fenomener i feltet</li><li>finne og vurdere kritisk ulike historiske kilder</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, gruppeundervisning og øvinger. Obligatorisk aktivitet er en skriftlige øvingsoppgave, som må være godkjent før studenten får gå opp til eksamen.Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme. Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra institutt eller faglærer via Blackboard.

Skriftlig innlevering

Teaterhistorie og sjangerforståelse

Drama og teater

Drama og teater - bachelorstudium

Drama og teater - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21977)/FieldValuesAsText

Emneansvarlig vil bruke emnet som utgangspunkt for pedagogisk utviklingsarbeid og vil legge til rette for å styrke studentenes selvstendige læring, i form av at de i løpet av emnet gjør sitt eget (begrensede) teaterhistoriske forskningsarbeid.
Gjennomført i 2023 og videreføres i 2024. Medfører endringer i eksamensform. 

Tiltak

Økt studentaktivitet 

Særlig fokus på pensum i norsk teaterhistorie og å passe på at antall sider ikke vokser for mye. 

Fortsette revidering av pensumliste

Dette var første gang emnet har gått i vårsemesteret over kun 10 uker og med nyansatt emneansvarlig. Praksisen med inndeling av emnet i tre fokusområder med Europeisk teaterhistorie, Norsk teaterhistorie og verdens teaterhistorie som har blitt stående igjen fra når emnet gikk hele høstsemesteret anses som svært omfattende for et 15 studiepoeng emne og det blir enda tydeligere når emnet presses inn i et halv semester. I tilsvarende utdanninger som i Århus går teaterhistorie over to semester og gir 20 studiepoeng. På drama og teaterkommunikasjon OsloMet likeså, der er første semester viet eldre teaterhistorie og andre semester nyere teaterhistorie (ca fra 1850). Slik det var lagt opp ved universitetet i Oslo var teaterhistorie introduksjonsemnet i teatervitenskap og gikk også over et helt semester og ga 30 stp. En slik utbredelse i tid gir en mulighet for at studentene skal komme gjennom pensum og tilegne seg mer enn en overflateforståelse og det gir også mulighet for å bruke emnet til en introduksjon til grunnleggende akademiske ferdigheter som for eksempel kildekritikk. Teaterhistorie er et emne som gir basiskunnskap innen teatervitenskap, men er også et viktig utgangspunkt både for å utvikle en forståelse for dramaturgiske teorier og samtidens kunstneriske praksis. Emnet gir et overblikk og knagger å henge kunnskap fra andre emner på. Slik emnet er lagt opp på NTNU legges det også opp til en mulighet til å nærme seg teaterhistorien praktisk gjennom epokeworkshop, denne dimensjonen er viktig å ta vare på, men det er viktig at det er en helhetlig plan og at det er en fleksibilitet i hvordan de legges opp - for eksempel at noen kan brukes til å arbeide i gruppper over flere uker med en dramatisktekst, men også med et historisk arkivmateriale. Teaterhistorie er også et emne med innovasjonspotensiale gjennom et fokus på digital humanities og nye forskningsmetoder, men da kreves det ressurser og et tverrfaglig samarbeid.

Emnet har introdusert studentene for historiografi og har dekket sentrale europeiske teaterhistoriske epoker og kunstneriske tradisjoner, grunnleggende stilhistorie, samfunnsmessig kontekstualisering av historiske praksiser, utviklingen av norske teaterinstitusjoner, organisering av frie gruppers arbeid. Våren 22 var det flere dyktige timelærere som er eksperter innen særskilte teaterhistoriske tema som var inspirerende for studente å møte og i tillegg hadde vi en svært populær forelesning og epokeworkshop med Thomas Prestø og Sidiki Camara, som tok utgangspunkt i dekoloniering og afro-karibiske bevegelsestradisjoner. Som emneansvarlig mener jeg studentenes tilbakemelding i referansegrupperapporten peker på noe vesentlig, nemlig at emnet forsøker å dekke over for mange tema på kort tid. de har også meldt inn at det er et for stort pensum sammenlignet med tiden emnet går over og det som foreleser faktisk går gjennom og som dermed oppleves som løsrevet fra helheten. Dette kan skyldes at emnet gikk for første gang og kan løses med en mer realistisk stuideplan, men det skyldes også mangelen på en god norsk teaterhistorie som dermed må dekkes inn av ulike artikler og kompendiehefter som er brukt over lang tid på NTNU, det er utfordrende å løse innen de gitte tidsrammene. Selv om jeg pedagogisk ikke legger mest vekt på pugging av årstall og navn, blir det lite tid til at kunnskapen bearbeides og setter seg. Dette er særlig utfordrende fordi studentene på emnet har så ulike forutsetninger. Læringsutbyttet blir variert, som man kan se av eksamensbesvarelsene som har hatt et stort spenn. Emneansvarlig har brukt mye tid på å gi konkrete og detaljerte tilbakemeldinger på øvingsoppgavene og tror det har bidratt til en utvikling i oppgaveskriving. Studentene forstått noen helt grunnleggende historiografiske perspektiver knyttet til hvordan historiefaget alltid har et konstruktivt aspekt og ofte er ideologidrevet, de har fått et innblikk i mangfoldet av teater praksiser og vestlig teaters utvikling, en forståelse av insitusjonell makt og hvordan historikeren også er en historieforteller. Dermed kan emnets sentrale læringsmål anses for å være oppnådd om enn noe overfladisk.

Det har vært tilbakemeldinger på at oppgaveformuleringene på øvingsoppgaver og eksamensoppgaver har vært vanskelige og dette anser jeg som viktig å se på samt å prøve ut nye måter å introdusere oppgavene for studentene, samt vurderingsformer. Emnebeskrivelsen er fra neste semester vesentlig endret slik at de tre temaområdene ikke er adskilte, noe som gir en bedre mulighet til å legge en mer realistisk studieplan. Det gir også større frihet for emneansvarlig til å definere hva som er sentrale tema i teaterhistorien og hva slags metoder som er best som læringsform. Studentene har spilt inn følgende konkrete forslag: <ul><li>Endre eksamens form til 3 dagers hjemmeeksamen i stedet for 6 timers skoleeksamen - dette ble allerede innført for de gjeldende studentene pga koronatilpassing og det vil bli videreført.</li><li>Faget kunne ha vart over lengre tid - emneansvarlig støtter dette og har spilt inn dette til fagmiljøet. Faggruppen er imidlertid delt omkring dette spørsmålet og har ikke endret dette per i dag. </li><li>Kunne ha utforsket Trondhjems teatralske miljø mer - dette vil emneansvarlig forsøke å dekke inn gjennom ulike aktiviteter både innenfor emnet, men også som sosial aktivitet.</li><li>Enten forlenget emnet eller kutte ned på pensumet - i første omgang vil pensum revideres og så er det ønskelig å på sikt få emnet tilbake på første semester</li></ul>

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Engelsk

Vurderingsordningen er todelt, bestående av en skriftlig oppgave og en skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Oppgaven som er på ca. 2500 ord handler om delområde 3, teater i verdenssamfunnet. Nærmere informasjon om kravet til denne teksten gis av emneansvarlig. Skoleeksamen består av en 6-timers prøve i delområde 1, teaterhistorie med vekt på vestlig teaters utvikling, og delområde 2, norsk teaterhistorie fra renessansen fram til i dag. I sluttvurderingen teller oppgaven 1/3 og skoleeksamen 2/3. Hver del gis separat karakter. Begge eksamensdelene må være bestått for å bestå emnet. De to vurderingene slås sammen til en samlet karakter for hele emnet. Ved stryk på kun én av delene kan man ta opp kun den aktuelle delen.

Forutsetter opptak til bachelorprogrammet eller årsstudiet i drama og teater, eller annet studieprogram etter avtale. 

Emnet gir en praktisk-teoretisk innføring i teatrets historie og utvikling i et globalt perspektiv. Teaterformer- og tradisjoner belyses fra historiske, estetiske og sosiale perspektiver, gjennom teoretisk og praktisk undervisning. Studiet av faglitterære og dramatiske tekster står sentralt i emnet.Emnet består av tre delområder:<ol><li>Teaterhistorie med vekt på vestlig teaters utvikling, dets form og funksjon.</li><li>Norsk teaterhistorie fra renessansen til i dag, med vekt på fremveksten av de norske teaterinstitusjonene.</li><li>Teater i verdenssamfunnet, med en presentasjon av et utvalg av historiske og samtidige teatertradisjoner fra Afrika og Asia.</li></ol>

Pensum er på ca. 1200 sider, inkludert skuespill 

KunnskaperVed bestått eksamen skal studenten ha kunnskap om:<ul><li>drama- og teaterformer i vestlige og ikke-vestlige kontekster</li><li>teatrets historiske utvikling og funksjon</li><li>ulike epokers typiske spillestil og kommunikasjonsmåte</li><li>grunnleggende fagterminologi</li></ul> FerdigheterVed bestått eksamen kan studenten:<ul><li>gi en framstilling av drama- og teaterfeltets mangfold</li><li>anvende fagterminologi i beskrivelse og analyse av fenomener i feltet</li></ul>

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, gruppeundervisning og øvinger.Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme. Studenten plikter å gjøre seg kjent med resultatet av oppgaver via Blackboard. Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra institutt eller faglærer via Blackboard.

80% deltakelse på undervisning

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16485)/FieldValuesAsText

Due to corona, the course was re-structured to have online lectures and seminars, in addition to epoqueworkshops. For the seminars, the class was divided into two groups (20 students in each group) so that we cold have physical teaching, and the content was repeated twice. The consequence of this is that there have been less teaching hours to cover the same material, something that was solved by reducing the amount material that would go into the final exam. Less than 1/3 of the course has been done digital (and mostly during the first month). Most physical lectures have been streamed through blackboard collaborate, using a computer in the room that the teacher has arranged herself. This was an ok solution so that students could follow, as they have commented. Students have reported preferring physical teaching to online, and have commented that the online lectures were unstructured and heavy to follow. Even if the course has 80% mandatory attendance, this was not followed. Still, attendance was high given the circumstances. There have been 4 teachers in the course. There has been two sessions without teaching due to teachers sick leaves. Students comment that the course is a heavy, theoretical one. 4 students out of 36 have failed the course, and 5 have not delivered the exam. The results show a large gap in performance this year, something which has been also the case in previous years. About 40 percent perform better than average, and about 40 percent present below average. Average C about 20%. What is peculiar this year is that we have 5 students have not delivered the exam, or the previous "oppgave" in week 42 so that they can qualify for going to the exam. This can be due to corona´s impact in students motivation and attendance, which has been reported to the teacher on several occasions. I see that it is harder than before for students to follow up and stay motivated. In addition, some students report having anxiety issues, which corona has accentuated.

We will be changing the main book for next year (Brocket and Hildy), as it is outdated. In addition to this, we realised that the index belonged to a different publication, and the publisher decided not to correct this mistake. This is another reason for changing the book. The literature on Norwegian history needs to be revised, as it is too much, and coming from different sources. The one source that students have reported reading and understanding well has been Melanie Fieldseth´s book on the "frie scenekunstfelt". The book on modernism (Berghaus), though it is informative and has very relevant information, it is difficult to read and students have reported not managing to crack it open. The dramatic texts were well received. A new text was Yoko Ono´s "Grapefruit" that was very useful to learn about performance. In relationship to previous years, the vast amount of pensum and the scattered resources to cover it are still a challenge to be solved. Small changes have been done this year, but more significant ones need to be done in the future.

The course is composed by lectures, seminars, epoqueworkshops. Students enjoy the epoqueworkshops the most and lectures the least. They comment that the workshops help them remember the theory in an embodied, "fun" way, while the lectures are heavy to follow. They comment that this has to do with how they are structured, but it can also be because they cover vasts amounts of pensum. This was particularly the case for Norwegian Theatre History where each lecture covered large history periods. There is learning potential in the seminars, where students are asked to discuss in groups on certain topics from the pensum. Students report that the large of pensum affect their motivation to learn, as it is overwhelming. Læringsmiliø is good, as there has been a good communication with the students through the referansegruppe from the beginning of the course, where students have suggested changes that have been implemented. The referanse gruppe has also sent questionnaires to their fellow students. There were two students with hearing loss, and them and their translators were accommodated into the course. However, they dropped out after a few months.

The combination of a mid-term home assignment and a final school examination is still considered a good form of evaluation that provides progression in the learning process. The final exam was changed from a 6 hour skoleeksamen to an 8 hour hjemmeeksamen due to corona. Students reported that it was possible for them to complete the exam in the given time, but using references was puzzling to them, as it became unclear whether they were being evaluated on their acquired knowledge from memory or on quoting from the literature.

Vurderingsordningen er todelt, bestående av en skriftlig oppgave og en skriftlig skoleeksamen på 6 timer. Oppgaven som er på ca. 2500 ord handler om delområde 3, teater i verdenssamfunnet. 

Nærmere informasjon om kravet til denne teksten gis av emneansvarlig. Skoleeksamen består av en 6-timers prøve i delområde 1, teaterhistorie med vekt på vestlig teaters utvikling, og delområde 2, norsk teaterhistorie fra renessansen fram til i dag. I sluttvurderingen teller oppgaven 1/3 og skoleeksamen 2/3. Hver del gis separat karakter. Begge eksamensdelene må være bestått for å bestå emnet.
De to vurderingene slås sammen til en samlet karakter for hele emnet. 

Ved stryk på kun én av delene kan man ta opp kun den aktuelle delen.

Emnet gir en praktisk-teoretisk innføring i teatrets historie og utvikling i et globalt perspektiv. Teaterformer- og tradisjoner belyses fra historiske, estetiske og sosiale perspektiver, gjennom teoretisk og praktisk undervisning. Studiet av faglitterære og dramatiske tekster står sentralt i emnet.  

Emnet består av tre delområder:
1. Teaterhistorie med vekt på vestlig teaters utvikling, dets form og funksjon.
2. Norsk teaterhistorie fra renessansen til i dag, med vekt på fremveksten av de norske teaterinstitusjonene.
3. Teater i verdenssamfunnet, med en presentasjon av et utvalg av historiske og samtidige teatertradisjoner fra Afrika og Asia. 

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, gruppeundervisning og øvinger. Undervisningsspråket er vanligvis norsk, men engelsk kan også forekomme.

Studenten plikter å gjøre seg kjent med resultatet av oppgaver via Blackboard.

Studentene plikter å holde seg orientert om aktuelle beskjeder fra institutt eller faglærer via Blackboard.

Kunnskaper 
Ved bestått eksamen skal studenten ha: 
- kunnskap om drama- og teaterformer i vestlige og ikke-vestlige kontekster 
- kunnskap om teatrets historiske utvikling og funksjon 
- kunnskap om ulike epokers typiske spillestil og kommunikasjonsmåte 
- kunnskap om grunnleggende fagterminologi 

Ferdigheter 
Ved bestått eksamen skal studenten kunne: 
- gi en framstilling av drama- og teaterfeltets mangfold 
- anvende fagterminologi i beskrivelse og analyse av fenomener i feltet

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7318)/FieldValuesAsText

Teaterhistorie og sjangerforståelse - DRA1001