0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Referansegruppens vurdering av læringsmiljøet i emnetMed læringsmiljø mener vi «totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring – altså alle faktorer som kan påvirke studentenes læring."Fysiske forhold er blitt mindre relevante enn opprinnelig planlagt, jf. pandemi. Vi opplever at stemningen i studentgruppen har vært god i emnet, og at det akademiske innholdet er hensiktsmessig lagt opp, både med tanke på undervisnings- og vurderingsformer og pensumutvalg. Heywood oppfattes til dels som litt vel «amerikansk» med tanke på tematisk utvalg og fremstilling, men er allikevel en relevant, omfattende og tilgjengelig innføring, som supplementeres rimelig godt med artikkelutvalg om norske forhold. Referansegruppen skulle gjerne sett at det tematiske innholdet i emnet skulle gått litt dypere og skapt litt mer interaksjon mellom studenter og foreleser sammenliknet med forelesningsnotatene som ble lagt ut på forhånd, og som dekker samme temaer. Denne interaksjonen er imidlertid vanskelig å oppnå i digitalt format, og vi forstår at det er vanskeligere å oppnå dette uten fysisk oppmøte. Gruppeoppgaver på Teams/Zoom fungerer bare delvis som erstatning for denne «naturlige» interaksjonen.

Referansegruppens vurdering av undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e)Vurder undervisnings-, læringsaktivitetene og vurderingsformen(e) ut ifra emnet sin læringsutbyttebeskrivelse (denne finner dere under «Om emnet» i Teams). Med læringsutbytte mener vi kunnskapene og ferdighetene studentene skal ha oppnådd ved å ha gjennomført og bestått emnet. Vi opplever at det skriftlige pensummaterialet fungerer godt i tandem med forelesninger og videomateriale. Fagnotatet som fungerer som obligatorisk/eksamenskvalifiserende innlevering hadde en hensiktsmessig tematikk, som «tvinger» studentene til å sette seg inn i grunnleggende begreper som ligger til grunn for mange av de mer avanserte teoriene. Den avsluttende prosjektoppgaven, med fritt tema, opplevdes som en nyttig øvelse, da dette gir studentene en innføring i det å jobbe konsentrert og sette seg dypere inn i et tema og samtidig bli kjent med formatet «vitenskapelig artikkel». Vi oppfatter emneansvarlig som ambisiøs på studentens vegne, som kan virke skjerpende – for referansegruppen har dette fungert godt. Den frie oppgavestillingen fremmer kreativitet og nysgjerrighetsdrevet læring, og fungerer etter referansegruppens mening bedre i denne typen studieløp enn svært spesifikke oppgaver slik som den i BMPA4025. Læringsmålene bærer preg av at emnet skal gi en bred innføring i statsvitenskap for studenter som ikke nødvendigvis har forkunnskaper i temaet; allikevel er emnet på masternivå og må følgelig dykke litt dypere enn det innføringsemner gjerne gjør. Det er kanskje denne litt assymetriske utformingen som har lidd mest under pandemien, særlig da Brussel-samlingen, som ville vært til stor nytte i skrivingen av prosjektoppgaver, ble utsatt/avlyst/flyttet, og kullet mangler denne delen av undervisningen på tidspunktet prosjektoppgaven skal skrives og leveres; vi forutsetter at det også tas høyde for dette under vurderingen av innleverte prosjektoppgaver.På generelt grunnlag har hele MPA-løpet lidd under pandemien av samme årsaker: Dette er en erfaringsbasert master, hvor innspill fra og interaksjon med medstudenter er avgjørende for å oppnå den gode læringsprosessen og nettverksbyggingen som vil lede til det samlede, ønskede læringsutbyttet for graden. Dette er utenfor emneansvarligs kontroll, men er allikevel et forhold som vi mener har gått ut over studiekvaliteten.

NTNU:TIA:REST

NTNU Handelshøyskolen

NTNU Business School

Norsk

Mer om vurdering

OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV: For å få gå opp til endelig vurdering, må studenten ha fått godkjent et arbeidskrav (ca. 10 sider) skrevet i gruppe på to eller tre personer. For å kunne gå opp til eksamen er det krav om 70% oppmøte i emnet.VURDERINGER: Prosjektoppgave. Paper som skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisning, og bør ha et omfang på 15 til 20 sider.Emnet er kun tilgjengelig for studenter ved studieprogrammet Master of Public Administration.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Staten utfordres av en serie utviklingstrekk som nye organiserings- og ledelsesformer, nye selskapsformer, privatisering og regionalisering, europeisering og globalisering samt demografiske endringer. Dette gir tiltakende kompleksitet og styringsutfordringer, politisk og administrativt. Vi studerer hvordan disse trekkene kan forstås i et maktperspektiv, og hvordan utviklingen påvirker det styringsmessige handlingsrommet til ledere i offentlig sektor. Målet er at studentene skal kjenne til FNs bærekraftsmål, og hvilken betydning disse har for ledelse og styring i offentlig sektor. Kurset vil også ta for seg politiske verdier og komparativ metode, og inkluderer følgende tema:<ul><li>Hva er statsvitenskap?</li><li>Framveksten av den moderne stat</li><li>Komparativ metode</li><li>Politiske verdier</li><li>Ledelse og styring i offentlig sektor</li><li>Fra forvaltning til governance</li><li>Gjennomføringsevne</li><li>Forholdet stat og kommune</li><li>Etniske relasjoner og demografiske endringer</li><li>Miljøutfordringer</li><li>FNs bærekraftmål og flernivåstyring</li></ul>

Kursmateriell

Læringsutbytte

KunnskaperStudenten:<ul><li>Behersker sentrale begreper i faget, som politikk, makt, demokrati, legitimitet, offentlig- og politisk styring</li><li>Forstår hvordan liberale økonomiske teorier påvirker offentlig sektor i vår tid, og hvorfor samstyring/nettverksstyring er blitt sentralt</li><li>Har innsikt i statsteori, og forstår hvordan staten har utviklet seg historisk fram til dagens fragmenterte stat</li><li>Har en forståelse av samspillet mellom stat og kommune</li><li>Har en forståelse av politiske verdier, etniske relasjoner og hvordan demografiske endringer vil kunne påvirke velferdsstater</li></ul> Ferdigheter Studenten:<ul><li>Skal være i stand til å anvende statsvitenskapelige perspektiver i konkrete beslutningssituasjoner</li><li>Skal kunne ta forskjellige samfunnshensyn i sitt arbeide</li></ul> Generell kompetanse Studenten:<ul><li>Skal ha evne til å vurdere saker fra ulike perspektiver, innsikt i det politiske system og hvordan politisk ledelse påvirker staten og samfunnet</li></ul>

Læringsformer og aktiviteter

Arbeidsformer og læringsaktiviteterDet blir tatt utgangspunkt i problembasert læring. Studentene skal trenes i å anvende ny kunnskap og innsikt til å løse oppgaver og utfordringer de møter i arbeidslivet. Det forutsettes at studentene arbeider med pensum før samlingene. Mye av undervisningen vil være i form av tradisjonelle forelesninger med plass for dialog. Disse holdes av de fagansvarlige, supplert av gjesteforelesere. Forelesninger følges av strukturert gruppearbeid samt plenumsdiskusjoner. Det forutsettes oppmøte på samlingene. Undervisningen samordnes med øvrige kjerneemner slik at enkelte av samlingene får et tydelig integrasjonspreg.

Fagnotat

Statsvitenskap

Økonomi og administrasjon

Master of Public Administration

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16398)/FieldValuesAsText

Faget er en del av den samlingsbaserte masteren MPA, og strekker seg over flere semestre. Den generelle vurderingen av kvaliteten i emnet vurderes som god. For 2020-kullet (som denne rapporten omhandler) har vi hatt digitiale løsninger. Vi har kjørt en studentundersøkelse hvor følgende tilbakemeldinger ble gitt: -Det digitale opplegget har fungert bra (videoer i forkant, påfølgende samlinger som inkluderer gruppoppgaver ved hjelp av breakoutrooms).-Studentene skulle gjerne sett at man kunne møtes i klasserommet, men ut over dette fungerer løsninger i Zoom meget tilfredsstillende. Omlag 20 studenter har svart, og svarene går mye i samme retning.

Læringsutbyttet oppdateres for hvert år med tanke på hva som er relevant (f.eks. inkludering av innvandringsspørsmål, velferdsstat og bærekraft). Dette kommuniseres til studentene ved hjelp av framdriftsplan. Det følger en rød tråd fra tidligere versjoner av kurset, men oppdateres ift. sammfunss- og arbeidsrelevans for kandidatene.

Læringsaktivitetene har vært tilpasset Covid/SARS-situasjonen, med videoforeleninger og digitale samlinger. Ut over dette har mye vært likt som tidligere, studentene har samarbeidet om obligatoriske oppgaver og har virket motiverte. Læringsmiljøet er naturlig nok annerledes under denne situasjonen.

Vurderingsformen er gjennom en selvvalgt oppgave hvor de da bruker det de har lært i kurset.

OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV: For å få gå opp til endelig vurdering, må studenten ha fått godkjent et arbeidskrav (ca. 10 sider) skrevet i gruppe på to eller tre personer. For å kunne gå opp til eksamen er det krav om 70% oppmøte i emnet.

VURDERINGER: Prosjektoppgave.  Paper som skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisning, og bør ha et omfang på 15 til 20 sider. 


Emnet er kun tilgjengelig for studenter ved studieprogrammet Master of Public Administration.

Staten utfordres av en serie utviklingstrekk som nye organiserings- og ledelsesformer, nye selskapsformer, privatisering og regionalisering, europeisering og globalisering samt demografiske endringer. Dette gir tiltakende kompleksitet og styringsutfordringer, politisk og administrativt. Vi studerer hvordan disse trekkene kan forsås i et maktperspektiv, og hvordan utviklingen påvirker det styringsmessige handlingsrommet til ledere i offentlig sektor, slik at studentene blir rustet til å aksle større ansvar og ledelse i offentlige stillinger. Kurset vil også ta for seg politiske verdier og komparativ metode.
-	Hva er statsvitenskap?
-	Framveksten av den moderne stat
-	Komparativ metode
-	Politiske verdier
-	Ledelse og styring i offentlig sektor
-	Fra forvaltning til governance
-	Gjennomføringsevne
-	Forholdet stat og kommune
-	Etniske relasjoner og demografiske endringer


Pensum
Pensum (bøker)
Heywood, Andrew (2019): Politics. 5. utg. Basingstoke: Palgrave. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 16.  ISBN 978-0-230-36338-0 (ca. 275 s.)
Christensen, Tom et al. (2014). Forvaltning og politikk. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 ISBN 978-82-15-02325-0 (171 s)
Winter, Søren og Vibeke L. Nielsen Implementering af politik. Århus: Academica. Side 1143 (143 s.).
Pensum (artikler) (legges ut i Blackboard)
Engelsrud, Gerd, Gunnar Jahren og Ingun Sletnes (2014): Kommunalrett. Oppgaver, organisering og kontroll. Oslo: Cappelen Damm: 7185 (14 s).
Freeman, Gary P. (2004) Immigrant Incorporation in Western Democracies International Migration Review, 38(3): 945969 (25 s.).
Haga, Gjermund (2011): «Kontrollen med maktutøvelsen i en fragmentert styringsstruktur» I Busch et al: Moderninsering av offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 21.
Haga, Gjermund, Espen Leirset & Ørnulf Lillestøl (2014) Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94:2014.  
Hatland, Aksel, Stein Kuhnle Tor I. Romøren (1996) Velferdsstatens idégrunnlag i perspektiv i Aksel Hatland, Stein Kuhnle og Tor I. Romøren Den Norske Velferdsstaten. Oslo: ad Notam Gyldendal: 928 (20 s.).
Hermansen, Tormod og Inger Marie Stigen (2013): «Ble det en bedre organisert stat?». I Nordisk administrativt tidsskrift  90 (3) 153-171 (18 s)
Hjerm, Mikael (2004) Integration into the Social Democratic Welfare State Social Indicators Research, 70(2): 117138 (22 s.)
Huntington, Samuel P. (1993) The Clash of Civilizations? Foreign Affairs, 72(3): 2249 (28 s.)
Jakobsen, Tor G., Joachim V. Isaksen, Gunn K. O. Skavhaug & Hilde A. Bakkan (2016) The Turning Point of Tolerance: Ethnic Attitudes in a Global Perspective International Journal on Minority and Group Rights, 23(2): 80104 (25 s.).
Lijphart, Arend (1975) The Comparable-Case Strategy in Comparative Research Comparative Political Studies, 8(2): 158177 (10 s.). 
Moses, Jonathon & Torbjørn Knutsen (2012) The Comparative Method in Jonathon Moses & Torbjørn Knutsen Ways of Knowing: Competing Methodologies in Social and Political Research, 2nd ed. New York: Palgrave MacMillan: 95117 (23 s.). 
Rommetvedt, Hilmar (1995): «Strategi og deliberasjon i offentlige beslutningsprosesser» i
Erik O. Eriksen (red.) Deliberativ politikk: demokrati i teori og praksis. Oslo: Tano: 105129. (25 s.) 
Rose, Lawrence E. (2014): «Demokratiteori  forventninger og virkelighet» i Baldersheim, Harald og Larence E. Rose (red.) Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. Side 19-50 (31 sider). 
Røiseland, A og Lo, Christian (2019). «Samskaping  nyttig begrep for norske forskere og praktikere?» i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 01/2019 (Volum 35) Side: 51-58 DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2936-2019-01-03 Publisert: 2019-04-04
Røiseland, Asbjørn og Signy I. Vabo (2016) Styring og samstyring i Asbjørn Røiseland og Signy I Vabo Styring og samstyring: Governance på norsk, 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget: 939 (31 sider).
Valenta, Marko & Nihad Bunar (2010) State Assisted Integration: Refugee Integration Policies in Scandinavian Welfare States: The Swedish and Norwegian Experience Journal of Refugee Studies, 23(4): 463483 (21 s.). 


Arbeidsformer og læringsaktiviteter
Det blir tatt utgangspunkt i problembasert læring. Studentene skal trenes i å anvende ny kunnskap og innsikt til å løse oppgaver og utfordringer de møter i arbeidslivet. Det forutsettes at studentene arbeider med pensum før samlingene. Mye av undervisningen vil være i form av tradisjonelle forelesninger med plass for dialog. Disse holdes av de fagansvarlige, supplert av gjesteforelesere. Forelesninger følges av strukturert gruppearbeid samt plenumsdiskusjoner. Det forutsettes oppmøte på samlingene. Undervisningen samordnes med øvrige kjerneemner slik at enkelte av samlingene får et tydelig integrasjonspreg.


Kunnskaper
Studenten:
-	Behersker sentrale begreper i faget, som politikk, makt, demokrati, legitimitet, offentlig- og politisk styring
-	Forstår hvordan liberale økonomiske teorier påvirker offentlig sektor i vår tid, og hvorfor samstyring/nettverksstyring er blitt sentralt
-	Har innsikt i statsteori, og forstår hvordan staten har utviklet seg historisk fram til dagens fragmenterte stat
-	Har en forståelse av samspillet mellom stat og kommune
-	Har en forståelse av politiske verdier, etniske relasjoner og hvordan demografiske endringer vil kunne påvirke velferdsstater

Ferdigheter
Studenten:
-	Skal være i stand til å anvende statsvitenskapelige perspektiver i konkrete beslutningssituasjoner
-	Skal kunne ta forskjellige samfunnshensyn i sitt arbeide

Generell kompetanse
Studenten:
-	Skal ha evne til å vurdere saker fra ulike perspektiver, innsikt i det politiske system og hvordan politisk ledelse påvirker staten og samfunnet


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10802)/FieldValuesAsText

Dette er et samlingsbasert emne, etter og videreutdanning. Emnet fulgte det løpet som er gjort tidligere, men med noen endringer mtp. revidering og introduksjon av ekstra tema. Emnet har gått over 1,5 år, og ble ikke rammet av pandemien.

Læringsutbyttet er oppdatert, som nevnt har emnet nylig blitt fornyet, men har samtidig fulgt mye av strukturen fra tidligere kull.

Arbeidet har vært et blanding av forelesninger samt gruppearbeid, med hovedvekt på førstnevnte. Læringsmiljøet opplever jeg som bra, men man har de utfordringer som ligger i samlingsbasert undervisning (at det er er en periode mellom samlingene).

Vurderingsformen er semesteroppgave (samt bestått/ikke bestått fagnotat tidligere i kurset). Besvarelsene som ble mottatt tyder på at studenten ehar hatt et rikt læringsutbytte, da kvaliteten på disse var gjennomgående god.

Ingen utover opptakskravet til studiet. Emnet er kun tilgjengelig for studenter ved studieprogrammet Master of Public Administration.

OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV: For å få gå opp til endelig vurdering, må studenten ha fått godkjent et arbeidskrav (ca. 10 sider) skrevet individuelt eller i gruppe på to personer. 

VURDERINGER: Prosjektoppgave.  Paper som skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisning, og bør ha et omfang på 15 til 20 sider. 

NY VURDERING VED IKKE BESTÅTT OG UTSATT VURDERING: Ny/utsatt vurdering kan ha en annen vurderingsordning enn ordinær vurdering.

Forkunnskapskrav

Emneinnhold
Staten utfordres av en serie utviklingstrekk som nye organiserings- og ledelsesformer, nye selskapsformer, privatisering og regionalisering, europeisering og globalisering samt demografiske endringer. Dette gir tiltakende kompleksitet og styringsutfordringer, politisk og administrativt. Vi studerer hvordan disse trekkene kan forsås i et maktperspektiv, og hvordan utviklingen påvirker det styringsmessige handlingsrommet til ledere i offentlig sektor, slik at studentene blir rustet til å aksle større ansvar og ledelse i offentlige stillinger. Kurset vil også ta for seg politiske verdier og komparativ metode.
-	Hva er statsvitenskap?
-	Framveksten av den moderne stat
-	Komparativ metode
-	Politiske verdier
-	Ledelse og styring i offentlig sektor
-	Fra forvaltning til governance
-	Gjennomføringsevne
-	Forholdet stat og kommune
-	Etniske relasjoner og demografiske endringer


Pensum
Pensum (bøker)
Heywood, Andrew (2013): Politics. 4. utg. Basingstoke: Palgrave. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9, 10, 16.  ISBN 978-0-230-36338-0 (247 s.)
Christensen, Tom et al. (2014). Forvaltning og politikk. (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, 3, 4, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 ISBN 978-82-15-02325-0 (171 s)
Pensum (artikler) 
Arnstein, Sherry (1969) A ladder of citizen participation. Journal of the American Institute of Planners. 35(4): 216224 (8 s).
Engelsrud, Gerd, Gunnar Jahren og Ingun Sletnes (2014). Kommunalrett. Oppgaver, organisering og kontroll. Oslo: Cappelen Damm: 7185 (14 s).
Freeman, Gary P. (2004) Immigrant Incorporation in Western Democracies International Migration Review, 38(3): 945969 (25 s.).
Haga, Gjermund (2011) Kontrollen med maktutøvelsen i en fragmentert styringsstruktur i Busch et al (red.) Modernisering av offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget: kap. 21.
Haga, Gjermund, Espen Leirset & Ørnulf Lillestøl (2014) Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94:2014.  
Hatland, Aksel, Stein Kuhnle Tor I. Romøren (1996) Velferdsstatens idégrunnlag i perspektiv i Aksel Hatland, Stein Kuhnle og Tor I. Romøren (red.) Den Norske Velferdsstaten. Oslo: ad Notam Gyldendal: 928 (20 s.).
Hermansen, Tormod og Inger Marie Stigen (2013): Ble det en bedre organisert stat? Nordisk administrativt tidsskrift, 90(3): 153171 (18 s.).
Hjerm, Mikael (2004) Integration into the Social Democratic Welfare State Social Indicators Research, 70(2): 117138 (22 s.)
Huntington, Samuel P. (1993) The Clash of Civilizations? Foreign Affairs, 72(3): 2249 (28 s.)
Jakobsen, Tor G., Joachim V. Isaksen, Gunn K. O. Skavhaug & Hilde A. Bakkan (2016) The Turning Point of Tolerance: Ethnic Attitudes in a Global Perspective International Journal on Minority and Group Rights, 23(2): 80104 (25 s.).
Lijphart, Arend (1975) The Comparable-Case Strategy in Comparative Research Comparative Political Studies, 8(2): 158177 (10 s.). 
Loga, Jill (2018): Sivilsamfunnets roller i velferdsstatens omstilling Norsk sosiologisk tidsskrift. 2(1): 5873 (15 s.).
Moses, Jonathon & Torbjørn Knutsen (2012) The Comparative Method in Jonathon Moses & Torbjørn Knutsen Ways of Knowing: Competing Methodologies in Social and Political Research, 2nd ed. New York: Palgrave MacMillan: 95117 (23 s.). 
Rommetvedt, Hilmar (1995): «Strategi og deliberasjon i offentlige beslutningsprosesser» i
Erik O. Eriksen (red.) Deliberativ politikk: demokrati i teori og praksis. Oslo: Tano: 105129. (25 s.) 
Rose, Lawrence E. (2014): «Demokratiteori  forventninger og virkelighet» i Baldersheim, Harald og Larence E. Rose (red.) Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. Side 19-50 (31 sider). 
Røiseland, Asbjørn og Signy I. Vabo (2016) Styring og samstyring i Asbjørn Røiseland og Signy I Vabo Styring og samstyring: Governance på norsk, 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget: 939 (31 sider).
Valenta, Marko & Nihad Bunar (2010) State Assisted Integration: Refugee Integration Policies in Scandinavian Welfare States: The Swedish and Norwegian Experience Journal of Refugee Studies, 23(4): 463483 (21 s.). 
Winter, Søren C. og Vibeke L. Nielsen (2008) Markarbejdere som politiske beslutningstagere i Søren C. Winter og Vibeke L. Nielsen Implementering af politik. Århus: Academica: 103143 (41 s.).


Forventet læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten:
-	Behersker sentrale begreper i faget, som politikk, makt, demokrati, legitimitet, offentlig- og politisk styring
-	Forstår hvordan liberale økonomiske teorier påvirker offentlig sektor i vår tid, og hvorfor samstyring/nettverksstyring er blitt sentralt
-	Har innsikt i statsteori, og forstår hvordan staten har utviklet seg historisk fram til dagens fragmenterte stat
-	Har en forståelse av samspillet mellom stat og kommune
-	Har en forståelse av politiske verdier, etniske relasjoner og hvordan demografiske endringer vil kunne påvirke velferdsstater

Ferdigheter
Studenten:
-	Skal være i stand til å anvende statsvitenskapelige perspektiver i konkrete beslutningssituasjoner
-	Skal kunne ta forskjellige samfunnshensyn i sitt arbeide

Generell kompetanse
Studenten:
-	Skal ha evne til å vurdere saker fra ulike perspektiver, innsikt i det politiske system og hvordan politisk ledelse påvirker staten og samfunnet


Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(4088)/FieldValuesAsText

Statsvitenskap - BMPA4035