0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Undervisning- og læringsaktivitet i emnet<ul><li>Undervisningen i BEV1010 høsten 2023 bestod av 14 st forelesninger (2h), 8 workshops (2h) i samband med gruppeøvinger, fire seminar knyttet til forskjellige gruppeøvinger og et praksisbesøk på en dag. </li><li>Praksisbesøket som vær nytt i 2022 fortsatte i 2023, men justertes basert på tilbakemeldinger fra forrige året. Dette år fikk alle studentgrupper besøke barnehager – og brukt tid på forhånd å planlegge en Aktivitetsdag for barna. På denne måten skulle barnehagene få noen i gjengjeld av å ta imot studentene. I løpet av Aktivitetsdagen skulle studentene observere bevegelsesferdigheten til barna, samt få praktisk erfaring av å organisere og instruere en lekdag for barna.</li><li>Nytt for året 2023 var at vi ikke hadde tilgang til LAOS. Pga av dette innførtes medstudentvurderinger av oppgaverapportene studentene jobbet med i grupper. Disse teltes som obligatoriske oppgaver, for at alle grupper skulle få tilbakemelding på sine rapporter.</li></ul> <ul><li>Forelesningene blir generelt vurderte som gode, innholdsrike og innholdet fremført i et godt tempo. Noen studenter ønsket seg flere forelesningstimer. </li><li>Gruppeøvingene får litt variert tilbakemelding. Noen av gruppeøvingene blev vurderte som vanskelige å knytte til det generelle faglige innholdet, mens opplegget med Aktivitetsdagen og praksisbesøket opplevdes som positivt og blev ønsket mer av lignende arbeid. </li><li>Gruppearbeid generelt får variert tilbakemelding. Diskusjon i gruppen er verdifull, men mengden gruppearbeid (totalt i alle fag) blir kritisert som hemmende av selvstendig lesing.</li><li>I seminarene skulle 4 grupper presentere sine rapporter muntlig for klassen, dette gjorde i par på 2 grupper per gang med et ønske om tilbakemelding / debatt mellom gruppene som presentert. Etterpå ble ordet åpnet til resten av klassen som kunde spør, kritisere og gi tilbakemeldinger. Disse ble mottatt med skepsis av studenter som ikke ville snakke for klassen, men med en generell forståelse for at det var mye god læring i disse. Diskusjonen var enkelte ganger vanskelig å få i gang i disse timene, men fasilitertes av at emneslærer presenterte klassen generelle diskusjonspoeng på basis av hvilke disse kunde spør de presenterende gruppene om ting.</li><li>Praksisopplegget (Aktivitetsdagen) opplevdes generelt som veldig positivt i studentenes syn (se rapport). Av noen grunn ble det planlagte opplegget endre totalt på en av barnehagene (Brekkåsen), som resulterte i en negativ innvirke på opplevelsen for gruppene som vær tildelte dette besøksted. Anbefaler veldig tydelig kommunikasjon med eksterne partner om planlagt opplegg og forventinger, for å unngå dette. </li><li>Arbeidet med eksamensforberedende oppgaver og veiledning / feedback ble vurdert som gode. </li></ul> Vurderingsformat <ul><li>70% av de obligatoriske aktivitetene måtte vær godkjent for å få skrive eksamen. Dette mente 13 av totalt 19 delaktiviteter (4 skriftlige rapporter, 4 medstudentvurderinger, 1 presentasjon av grupperapport i løpet av semestret, 11 fysiske samlinger).  </li><li>Eksamen er skriftlig, 3 timer og bestod av 3 langsvarsoppgaver knyttet til en bevegelse relatert avis artikkel.</li><li>Eksamensformen vurderes som en god måte relatert til læringsutbyttet «reflektere og formidle teorier og problemstillinger knyttet til motorisk kontroll, læring, utvikling og aldring». </li><li>Eksamensoppgavene fikk variert tilbakemelding, noen mente den var for generell andre mente den var for spesifikk. Basert på diskusjon med referansegruppestudenter og evaluering i spørreskjemae, vurderte majoriteten av studentene eksamensformen som god, men hadde ønsket mer tid. </li></ul> Vurdering av læringsmiljøet i emnet<ul><li>Se referansegrupperapport.</li><li>Studentene mente at den tilrettelagde tiden (seminar, workshoptimer og spesielt i den eksamensforberedende tiden) for diskusjon, refleksjon og samtaler med faglærer var gode måten å danne dypere forståelse, drøfting, interesse, motivasjon for emnet og selvstendig tenking.</li><li>Åpne diskusjoner i plenum, mikrofon som går rundt i klassen samt seminar der grupper må diskutere sammen opplevdes som gode måten å utfordre studenter til å si sin mening, samt bli kjent med andre grupper. </li></ul> Vurdering av emnets faglige innehold og læringsutbytte<ul><li>Læringsutbytte er oppdatert og relevant.</li><li>Studentene vurderer emnet som relevant for framtidige jobb og praktisk/klinisk relevant.</li></ul>

Generelle tanker om endringer til H24<ul><li>Emnet omfatter mer en 42 timer forelesinger/øvinger/gruppearbeid, som det står i Emnebeskrivelsen. Vurderes å minske timer på totalt opplegg for å etablere tydelig forskjell mellom dette 7.5sp emnet og BEV1011 som er 15sp. </li><li>Veldig stort behov av LAOS for støtte til studenter og tilbakemeldinger på rapporter.</li><li>Vurdere behovet og/eller mengden av gruppearbeid.</li><li>Praksisopplegget virker vare veldig verdifullt for studentene, håper dette får holdes kvar, men forsikre veldig tydelig og god kommunikasjon med de eksterne partnerne.</li></ul>

NTNU:TIA:REST

Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap

Department of Neuromedicine and Movement Science

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet<ul><li>Obligatorisk aktivitet består av gruppearbeid.</li><li>I dette emnet er godkjent obligatorisk aktivitet gyldig i fire studieår. Studenter med godkjent obligatorisk aktivitet trenger ikke gjennomføre øvinger på nytt for å ta eksamen.</li></ul>Eksamen<ul><li>Dersom det er utsatt eksamen, kan eksamenformen endres.</li></ul>

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelorprogrammet i bevegelsesvitenskap, årsstudiet i bevegelsesvitenskap og bachelorprogrammet i samfunns- og idrettsvitenskap.

Faglig innhold

Emnet gir en innføring i grunnleggende motoriske prinsipper knyttet til bevegelseskontroll, læring og utvikling. Temaene som blir tatt opp inkluderer ulike forklaringsmodeller for motorisk kontroll og hvordan ulike typer bevegelser kontrolleres i et livsløpsperspektiv. I tillegg til forelesninger vil praktiske aktiviteter, observasjoner og demonstrasjoner bli benyttet for å belyse de teoretiske perspektivene.

Kursmateriell

Læringsutbytte

KunnskapStudenten har kunnskap om<ul><li>hvordan bevegelser kontrolleres </li><li>hvordan bevegelser læres og utvikles </li><li>endring av motorisk kontroll i ulike faser av livet</li></ul>FerdigheterStudenten skal kunne<ul><li>beskrive forklaringsmodeller for motorisk kontroll </li><li>anvende grunnleggende motoriske prinsipper knyttet til bevegelseskontroll</li></ul>Generell kompetanse Studenten kan reflektere over og formidle teorier og problemstillinger knyttet til motorisk kontroll, læring, utvikling og aldring

Læringsformer og aktiviteter

Inntil 42 timer forelesninger/øvinger/gruppearbeid. Deler av emnet kan bli undervist på engelsk.

70 % deltakelse på øvinger.

Motorikk

Helsevitenskap

Idrettsvitenskap

Bevegelsesvitenskap

Bevegelsesvitenskap - bachelorstudium

Årsstudium i bevegelsesvitenskap

Samfunns- og idrettsvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24251)/FieldValuesAsText

Undervisning- og læringsaktivitet i emnet<ul><li>Undervisningen i BEV1010 høsten 2022 bestod av 13 st forelesninger, fem veiledningstimer (2h) i samband med gruppeøvinger, to seminar knyttet til forskjellige gruppeøvinger og et praksisbesøk på en dag. </li><li>Nytt for Høsten 2022 var opplegget med et Praksisbesøk relatert til Motorisk utvikling. Studentene fikk i gruppene sine ønske om å besøke enten en idrettsbarnehage eller en trening til forskjellige idrettslag, for å observere barn og unge i bevegelse og så skrive en rapport for en gruppeøving. </li></ul> <ul><li>Forelesningene blir generelt vurderte som gode, innholdsrike og innholdet fremført i et godt tempo. Noen studenter ønsket seg flere forelesningstimer. </li><li>Gruppeøvingene får litt variert tilbakemelding. Noen av gruppeøvingene blev vurderte som vanskelige å knytte til det generelle faglige innholdet, mens opplegget med observasjonsoppgaven og praksisbesøket opplevdes som positivt og blev ønsket mer av lignende arbeid. </li><li>Seminarene blir vurderte som gode, som var diskusjonsbaserte for å danne fordypet kunnskap om temaet de arbeidet med i gruppeøvingene. </li><li>Praksisopplegget opplevdes generelt som veldig positivt i studentenes syn. Noen studenter ønsket mer og tidligere informasjon om praksisbesøket, som vedkommende er enig i og sikter på å forbedre til neste år.</li><li>Arbeidet med eksamensforberedende oppgaver og veiledning / feedback blev vurdert som gode. </li></ul> Vurderingsformat <ul><li>70% av gruppeøvingene og seminaren (3 av 5 gruppeøvinger, 1 av 2 seminar) måtte vær godkjent for å få skrive eksamen. </li><li>Eksamen er skriftlig, 3 timer og bestod av 3 langsvarsoppgaver knyttet til en bevegelse relatert avis artikkel.</li><li>Basert på diskusjon med referansegruppestudenter og evaluering i spørreskjemae, vurderte majoriteten av studentene eksamensformen som god, men hadde ønsket mer tid.</li><li>Eksamensformen vurderes som en god måte relatert til læringsutbyttet «reflektere og formidle teorier og problemstillinger knyttet til motorisk kontroll, læring, utvikling og aldring». </li></ul> Vurdering av læringsmiljøet i emnet<ul><li>Se referansegrupperapport.</li><li>Studentene mente at den tilrettelagde tiden (seminar, veiledningstimer og spesielt i den eksamensforberedende tiden) for diskusjon, refleksjon og samtaler med faglærer var gode måten å danne dypere forståelse, drøfting, interesse, motivasjon for emnet og selvstendig tenking. </li><li>Åpne diskusjoner i plenum, mikrofon som går rundt i klassen samt seminar der grupper må diskutere sammen opplevdes som gode måten å utfordre studenter til å si sin mening, samt bli kjent med andre grupper. </li></ul> Vurdering av emnets faglige innehold og læringsutbytte<ul><li>Læringsutbytte er oppdatert og relevant.</li><li>Studentene vurderer emnet som relevant for framtidige jobb og praktisk/klinisk relevant.</li><li>Pensumboken får kritikk av studentene som vanskelig at forholde seg til. Emnekoordinator vurderer å prøve finne en bok som samsvarer bedre med det faglige innholdet i emnet, og bytte til høsten 2023.</li></ul>

Generelle tanker om endringer til H23<ul><li>Bytte av pensumbok.</li><li>Vurdering av innhold for gruppeøvinger / praktiske oppgaver.</li><li>Bedre forberedt praksisopplegg. </li></ul>

<ul><li>I dette emnet er godkjent obligatorisk aktivitet gyldig i fire studieår. Studenter med godkjent obligatorisk aktivitet trenger ikke gjennomføre øvinger på nytt for å ta eksamen.</li><li>I tilfeller med få kandidater kan våreksamen arrangeres muntlig/med alternativt opplegg.</li></ul>

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelorprogrammet i bevegelsesvitenskap og bachelor i samfunns- og idrettsvitenskap.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18761)/FieldValuesAsText

Undervising- og læringsaktivitet i emnet<ul><li>Det var lagt opp til 12 førelesningar og 6 øvingar hausten 2021. To av førelesingane vart gjeve som videoførelesing, men med ein felles, fysisk gjennomgang etterpå. Tre førelesingar var TBL-økter. Alle seks øvingane bestod av praktiske datainnsamlingar og spørsmål/oppgåver knytt opp til desse.</li><li>Ein kombinasjon av fysiske, digitale og TBL-førelesingar gir eit variert tilbod til studentane. Det gjer at vi når ut til fleire studentar med ulike læringsmetodar. 1. semester fekk prioritet til å vere på campus, trass koronarestriksjonar, og referansegruppestudentane rapporterte at fysisk oppmøte på campus var viktig for læringsmiljøet og det sosiale. Samstundes har tidlegare tilbakemeldinger vore at videoførelesingar kan gi auka læringsutbytte då studentane kan sjå på førelesinga i sitt eige tempo, gjenteke gonger osv. I år vart videoførelesingane kombinert med ein fysisk gjennomgang på campus, kor studentane gjekk gjennom oppgåver til temaet, samt det var moglegheit for å stille spørsmål.</li><li>TBL-økter krev at studentane har lest pensum på førehand. Studentane løyser oppgåver både individuelt og i grupper. Det var god aktivitet i desse øktene, og ein fin måte å variere den tradisjonelle undervisninga på. Det bidreg og til at studentane er meir aktive, dei må diskutere med medstudentar og svare i plenum. </li><li>Referansegruppestudentane rapporterte at praktiske øvingar aukar læringsutbyttet og forståinga rundt dei ulike temaa som vart gjennomgått.</li></ul> Vurdeingsforma i emnet<ul><li>For å gå opp til eksamen måtte 70 % (4 av 6) av øvingane vere godkjent.</li><li>Eksamen bestod av fleirvalsspørsmål og kortsvarsoppgåver. </li><li>Referansegruppestudentane rapporterte at kortsvarsoppgåver var godt motteke blant studentane. Men at informasjonen om juks/plagiat på førehand var for dårleg. Når tekstoppgåver er del av eksamen er det nok viktig at studentane tydeleg(are) blir informert om kva som går under juks/plagiat og korleis dei unngår det.</li></ul> Vurdering av læringsmiljøet i emnet<ul><li>Referansegruppestudentane rapporterte at fysisk oppmøte var viktig, og at gruppeaktivitetar kor teori blir demonstrert i praksis var gunstig for læring.</li><li>Emnekoordinator opplevde stort engasjement under øvingane, kor samspelet i dei ulike gruppene fungerte godt. Det var grei deltaking under førelesingane, men spesielt bra under TBL-øktene. </li><li>Dei praktiske øvingane bryt med dei teoritunge førelesingane, og gjer at studentane er meir delaktige og får brukt kunnskapen sin i praksis. </li><li>Referansegruppestudentane ønskjer meir praktisk gruppeaktivitet. </li></ul> Vurdering av emnet sitt faglege innhald og læringsutbytte<ul><li>Pensum er oppdatert og relevant.</li><li>Læringsutbytte er oppdatert og relevant.</li><li>Emnet går parallellt med BEV1011, Idrettsfysiologi, og det er eit godt samarbeid mellom desse emna. </li><li>Læringsaktivitetane i BEV1010 er med på å danne eit godt kunnskapsgrunnlag for vidare studier innan Bevegelsesvitskap.</li></ul>

<ul><li>I dette emnet er godkjent obligatorisk aktivitet gyldig i fire studieår. Studenter med godkjent obligatorisk aktivitet trenger ikke gjennomføre øvinger på nytt for å ta eksamen.</li><li>I tilfeller med få kandidater kan våreksamen arrangeres muntlig/med alternativt opplegg.</li></ul>

Kunnskap<ul><li>Studenten har kunnskap om hvordan bevegelser kontrolleres </li><li>Studenten har kunnskap om hvordan bevegelser læres og utvikles </li><li>Studenten har kunnskap om endring av motorisk kontroll i ulike faser av livet</li></ul>Ferdigheter <ul><li>Studenten skal kunne beskrive forklaringsmodeller for motorisk kontroll </li><li>Studenten skal kunne anvende grunnleggende motoriske prinsipper knyttet til bevegelseskontroll</li></ul>Generell kompetanse <ul><li>Studenten kan reflektere over og formidle teorier og problemstillinger knyttet til motorisk kontroll, læring, utvikling og aldring</li></ul>

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13201)/FieldValuesAsText

Emnet gir en innføring i grunnleggende motoriske prinsipper knyttet til bevegelseskontroll, læring og utvikling. Temaene som blir tatt opp inkluderer ulike forklaringsmodeller for motorisk kontroll og hvordan ulike typer bevegelser kontrolleres i et livsløpsperspektiv. I tillegg til forelesninger vil praktiske aktiviteter, observasjoner og demonstrasjoner bli benyttet for å belyse de teoretiske perspektivene.  Referansegruppe for BEV1010 høsten 2020 besto av Marie Buene Mosti, Casper Stein Lagerheim og Thea Hovda.Det ble gjennomført tre møter (digitale) med referansegruppen. Det ble ikke levert noen rapport fra referansegruppen, så tilbakemeldingene fra studentene (referansegruppen) som er beskrevet i denne rapporten er basert på referat fra de tre møtene.

Studenten har grunnleggende kunnskaper om hvordan bevegelser kontrolleres, læres, utvikles og endres ved aldring. Studenten har kunnskap om endring av motorisk kontroll i ulike faser av livet. Studenten kan reflektere over og formidle teorier og problemstillinger knyttet til motorisk kontroll, læring, utvikling og aldring.  Pensum for semesteret var <ul><li>Shumway-Cook, A., &amp; Woollacott, M. H. (2016). Motor control: translating research into clinical practice, international edition. Fifth edition. Lippincott Williams &amp; Wilkins. </li><li>Calatayud et al. (2016): Importance of mind-muscle connection during progressive resistance training</li></ul> Studentene gav generelt gode tilbakemeldinger på pensum, selv om noen opplevde Shumway-Cook boken som noe tung og noen beskrev ønske om norsk tilleggslitteratur.

Introforelesning, første forelesning og tre TBL sessjoner ble gjennomført som vanlig klasseromsundervisning, men på grunn av koronasituasjonen ble de resterende undervisningssessjonene (ni) gjennomført digitalt via BB collaborate. Det ble tilrettelagt for studentaktiviserende undervisning også i de digitale sessjonene gjennom bruk diskusjoner i smågrupper og bruk av digitale verktøy (feks ved bruk av Menti).Studentene beskrev at de generelt var veldig fornøyde med undervisningen og faglærer. De var også tydelig på at de foretrakk forelesningene hvor det var fysisk tilstedeværelse, da det var noen som hadde vansker for å konsentrere seg under de digitale forelesningen og det ikke ble den samme kontakten med faglærer. TBL ble trukket frem som særlig positivt og noe det kunne vært mer av. Pensum i BEV1010 har en bolkbasert tilnærming (eks et kapittel om normal motorisk kontroll, et kapittel om utvikling av motorisk kontroll og et kapitel om endring av motorisk kontroll). Studentene beskrev et ønske om mer definerte læringsmål knyttet til de ulike bolene, eventuelt en oppsummering på slutten av hver bolk. Dette bør tas til vurdering for senere semester. Det ble gjennomført seks øvinger/gruppearbeid (5-6 studenter per gruppe) i løpet av semesteret for å belyse pensum gjennom praktiske eksempler. LAOS (og eller faglærer) var tilgjengelig for spørsmål ved alle øvinger. Studenten beskrev øvingene som relevante og nyttige. På grunn av koronasituasjonen ble det gitt tilatelse til å gjennomføre flere av øvingene utenfor NTNUs områder. Dette var nødvendig, men ikke optimalt da få studenter benyttet LAOS for å få hjelp under øvingene. Gruppene leverte skriftlige rapporter for hver øving som ble gjennomgått av LAOS. LAOS ga hver gruppe skriftlig tilbakemelding på sin rapport, mens faglærer oppsummerte gjennomføring av øvingene dersom det var behov for dette. Godkjenning av 4 av 6 øvinger var obligatorisk. Noen av studentene fikk ikke nok gjennomførte øvinger da de hadde vært i karantene på tidspunkt hvor øvingene ble gjennomført. Disse fikk tilpasninger ved at de fikk mulighet til å levere skriftlig oppgaver på slutten av semesteret og dermed få nok godkjente øvinger.

Skriftlig hjemmeeksamen ble gjennomført elektronisk på Inspera. Eksamen ble utformet som en kombinasjonen mellom skriftlig og flervalgseksamen og det var generelt gode tilbakemeldinger på eksamen. Eksamen var noe mer omfangsrik dette året enn tidligere siden den ble gjennomført som hjemmeeksamen med tilgjengelige hjelpemiddel. Det ble gitt tilbakemelding fra studente på at at omfanget på eksamen var litt for stort og dette kom også til syne i sensurering da det var mange som ikke hadde fått besvart siste oppgave. Dette ble tatt hensyn til i sensureringen.

* Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i fire studieår. Studenter med godkjent obligatorisk aktivitet trenger ikke gjennomføre øvinger på nytt for å ta eksamen.
* I tilfeller med få kandidater kan våreksamen arrangeres muntlig/med alternativt opplegg.

Emnet har studierettskrav, det betyr at emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til bachelorprogrammet i bevegelsesvitenskap og bachelor i samfunns- og idrettsvitenskap. 


Inntil 42 timer forelesninger/øvinger/gruppearbeid. Deler av emnet kan bli undervist på engelsk.


Kunnskap:
	Studenten har kunnskap om hvordan bevegelser kontrolleres
	Studenten har kunnskap om hvordan bevegelser læres og utvikles
	Studenten har kunnskap om endring av motorisk kontroll i ulike faser av livet
Ferdigheter:
	Studenten skal kunne beskrive forklaringsmodeller for motorisk kontroll
	Studenten skal kunne anvende grunnleggende motoriske prinsipper knyttet til bevegelseskontroll
Generell kompetanse:
	Studenten kan reflektere over og formidle teorier og problemstillinger knyttet til motorisk kontroll, læring, utvikling og aldring 



Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(7043)/FieldValuesAsText

Motorikk - BEV1010