0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Semesterstart var preget av hvorvidt undervisningen skulle foregå fysisk eller digitalt. Linja fra ledelsen var at dette var opp til hver enkelt, men at fysisk var normalen. Faglærere fikk ingen ekstra resurser til å vurdere eller administrere hybride løsninger (tilbud om læringsassistenter, jo, men dette krever igjen administrering, så dermed er vi like langt). Like fullt ramlet det inn henvendelser fra studenter som var syke og som ikke fikk fulgt undervisning, noe som gjorde det vanskelig å holde steilt på én linje. Dermed ble det for noen uker rigget til hybrid. Flere studenter rapporterte også at de var syke, men hadde vært i forelesning; det var mildt sagt ikke bra. Summa summarum stjal alt dette mye oppmerksomhet for både faglærer og studenter. Ellers forløp gjennomføringen greit. Forelesningene ble stort sett gitt som nettopp det, mens litt ut i drama-modulen foretok vi gruppediskusjoner i en del av annen time. Erfaringen er at den gjengse alit-student hater slike grupper (meg selv inkludert), men med et forberedt diskusjonsopplegg tvinger det studentene til å reflektere, artikulere og drøfte fagstoff, mens faglærer rigger en diskusjon ut av det hele i etterkant. Grepet bør nok ikke overdrives, men jeg tror det har en nyttig pedagogisk funksjon for å gjøre studentene klar over hva de lærer. Referansegruppa la midtveis i semestret frem at de ønsket begrunnelse for hvorfor pensum var slik det var. Jeg forsøkte å imøtekomme dette med en rekke plausible forklaringer og gode grunner, men jeg fikk ikke inntrykk av at det nådde frem. Slik sett er det lett alarmerende at tålmodighet og gradvis opparbeiding av kritisk tenkning og metarefleksjon ikke er ettertraktet i en tid hvor det vel er den nye gullstandarden. Studenter på statsvitenskap spør vel ikke hvorfor de må lese Platon og Hobbes? Et forslag, som jeg dog vet er besværlig grunnet emnestrukturen, er å ha en slags innføring til allmenn litteraturvitenskap – om ikke som et eget emne, i alle fall kanskje en første måned eller så hvor studentene får et riss av en faghistorie, hvorfor faget er kommet til å se ut som det gjør, og hvorfor det hele tiden er i endring – og med det gjøre dem i stand til å tydeligere forstå at faget er en eneste stor samtale som de også er invitert inn i og kan gi sitt besyv til. Men for å kunne det, må de gjennom noen grunntekster. Ellers blir alt bare det Cicero så skremmende relevant kalte «nåtidstyranni». Som jeg forsøkte å si på midtveisevalueringen: Skal man kritisere tradisjonen, må man kjenne tradisjonen. Nuvel. Bare et langt innkast, dette. Til slutt: Jeg ble tatt ut av undervisning de to siste ukene grunnet disputas. Én uke ble dekket inn av vikarer, den andre ikke. Dette var ikke bra, men det ble forsøkt løst best mulig av alle parter. Dette er neppe et utstrakt problem for fremtiden, men bør like fullt protokollføres.

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Norsk

Faglig innhold

Modulen gir studentene en innføring i drama og litterær poetikk i vestlig litteraturhistorie fra antikken via renessansen, barokken og klassisismen til opplysningstiden. Studenten blir gjort kjent med Aiskylos' Agamemnon og Sofokles' Kong Ødipus, Shakespeares Hamlet, Racines Fedra og Goethes Faust, del I. Et representativt utvalg av tekster som diskuterer diktekunsten fra Platon og Aristoteles til Schiller og Hegel, danner rammen for forståelsen av tekstene. Kurset etablerer grunnlaget for senere estetisk teori og litteraturteori. Endelig gir også modulen en grunnleggende innføring i dramaanalyse.

Kursmateriell

En egen pensumliste med pensumlitteratur for emnet er tilgjengelig ved semesterstart. Studenter som følger standard pensumliste på emnet skal ikke levere pensumliste til instituttet. Studenter som mener seg berettiget til å følge et alternativt pensum, kan søke om det ved å levere en pensumliste til godkjenning ved instituttet. Frist: 10. oktober i høstsemesteret og 10. mars i vårsemesteret.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og gruppeundervisning med oppgaveskriving. Obligatorisk aktivitet: 2-3 obligatoriske aktiviteter, inkludert minst to godkjente skriftlige oppgaver (4-5 sider) med tilbakemelding.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har kandidaten KUNNSKAPER:- om hovedlinjene i den vestlige litteraturen fra antikken til 1800- om sentrale enkeltverk innenfor dramatikk- om utviklingen og poetikken til sjangeren Etter gjennomført emne har kandidaten FERDIGHETER i- å bruke grunnleggende litteraturvitenskapelige analyseverktøy- å kunne presentere og drøfte den tilegnede kunnskapen i skriftlig form Etter gjennomført emne har kandidaten følgende GENERELLE KOMPETANSE:- en grunnleggende forståelse for funksjonen til de litterære sjangrene - forståelse av den europeiske litteraturen i en større estetisk, historisk og kulturell sammenheng- en evne til å fremstille sine innsikter skriftlig

2-3 obligatoriske aktiviteter

Drama og poetikk fra antikken til 1800

Allmenn litteraturvitenskap

Allmenn litteraturvitenskap - årsstudium

Nordisk og litteraturvitenskap - bachelorstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13106)/FieldValuesAsText

Generell vurdering av kvaliteten i emnet​Den største utfordringen i tiden ligger utvilsomt i tilpassingen under covid-19, som for mange emner har medført at undervisningen har blitt fortrengt fra Dragvoll til et digitalt format. Litteraturvitenskap har bare i mindre grad blitt berørt av dette, selv om smittervernhensyn også har preget hverdagen denne høsten. Hva angår ALIT1112 foregikk undervisningen fysisk i 11 av 12 uker. Etter nye råd fra universitetsledelsen mot slutten lot vi studentene stemme om ønsket format mot slutten. Resultatet ble noen økter i Blackboard Collaborate Ultra, både for de siste avslutningene og for repetisjonskurset som foreleserne ga før eksamen. Underviserne denne høsten har vært førstelektor Øystein Tvede (emneansvar ALIT1111), som har forelest i dette emnet to ganger før og dermed har god oversikt over de fleste aspekter ved det, og stipendiat Mathias R. Samuelsen (emneansvar ALIT1112), som hadde oppstart i august. Basisemnene ALIT1111/12 utgjør til sammen 48 forelesninger, som foreleserne i år har fordelt etter språklig og faglig kompetanse: Mathias har fokusert på lyrikk og tysk litteratur, mens Øystein har tatt det franske og brorparten av dramaforelesningen. Dette fordelingsprinsippet medførte noen uker med svært varierende arbeidsbyrde for begge forelesere, uten at det kan sies å ha gått ut over kvaliteten på undervisningen. Responsen på forelesningene har vært utelukkende positiv, så denne noe usystematiske fordelingen har trolig vært til det gode. Når det kommer til selve formen på forelesningene, har underviserne litt forskjellige mediale tilnærminger. Øystein har ganske fyldige powerpoints som utgangspunkt for forelesningene. Disse legges ut på Blackboard etter endt økt. Mathias foretrekker at studentene tar notater fra sine manusbaserte forelesninger. Dette er i utgangspunktet en fordeling som skaper en god dynamikk, da de to tilnærmingene utfyller hverandre og studentene i hvert fall i halvparten av forelesningene har et større ansvar for å være til stede. Under koronaen oppstår det andre behov, da studenter kan være i karantene eller kvie seg for å møte opp på universitetet i frykt for å bli smittet. Det har derfor kommet inn ønsker om at innholdet i forelesningene i større grad skal gjøres tilgjengelig, enten i skriftlig form eller som video- eller lydopptak. Dette er innspill som det bør tas hensyn til høsten 2021 når emnet gis igjen. Forhåpentligvis er det færre smitteverntiltak å ta hensyn til da. Ved siden av selve undervisningen er pensum det viktigste punktet i en generell vurdering av emnet. Studentenes tilbakemelding når vi har spurt dem om pensum har egentlig kun gått på det kvantitative og ikke på valg av verk. Når svaret var at det er «litt mye» tenker vi at det ikke er noen grunn til å kutte ned på antall verk, da litteraturvitenskap tross alt er et fag hvor man skal kunne forlenge at studentene setter seg inn i mange tekster. Emneansvarlig vurderer i det hele tatt kvaliteten på emnet som meget god.

<ul><li>Er læringsutbyttet oppdatert og relevant? </li></ul>Læringsmålene ble revidert av seksjonen nylig og fremstår som meget relevante for basisemnene i faget. <ul><li>Hvordan er læringsutbyttet kommunisert til studentene? </li></ul>Alle punkter i læringsmålene ble gjennomgått i semesterets første forelesning med begge forelesere til stede. Det ble understreket at vurderingsformen i basisemnene i stor grad består i å sammenligne tekster. Midt i og i slutten av semesteret ble det gitt praktiske eksempler på løsing av slike komparative oppgaver. <ul><li>Er det god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og parallelle og tidligere emners læringsutbytte?​</li></ul>Basisemnene ALIT1111 og 1112 er parallelle emner som må sies å danne en helhet for alle studenter som følger begge to. Læringsmålene er identiske for de to.

• Hvordan bidrar læringsaktivitetene til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet (nivå, progresjon, relevans)? På tross av at vi har vært gjennom et spesielt semester med tanke på covid-19, generelt smittevern og en busstreik, har vi inntrykk av at oppmøtet på forelesninger har vært stabilt og godt. Studentene er deltagende og stiller gode reflekterte spørsmål. Selv om oppstarten av faget kan være tung for de ferskeste studentene, dvs. lesemengde og progresjon, opplever vi at forståelsen har vært god og at vi ser en klar utvikling i faglig forståelse og evne til å trekke linjer mellom relevante historiske og teoretiske fenomener. Fra læringsassistentene, som gjennomfører seminarer, har vi fått beskjed om at oppmøtet her ikke er like godt. • Hvordan er studentenes egeninnsats og motivasjon? Vi opplever at studentene er reflekterte og aktive på en slik måte at vi må tro at deres motivasjon for faget er god. Egeninnsatsen, slik vi ser den i eksamensresultatene, virker bra. Visse studenter har til og med ressurser til å søke litt ut over pensumlitteraturen for å tilegne seg egen kunnskap. • Hvordan er læringsmiljøet? Vi har opplevd at læringsmiljøet er godt. Dette er også noe vi har diskutert med studentene, og de rapporterer at dette er en moden og fin gruppe. Slik vi opplever det «spiller de hverandre gode», og det er ingen åpenbare konflikter eller ugreie tendenser. Det fremstår som at det er stor grad av trygghet når det kommer til å stille spørsmål i plenum, og at studentene ofte bidrar til å hjelpe hverandre gjennomdiskusjon og spørsmål som blir stil av en gruppe.

Hvordan er samsvaret mellom læringsutbyttet og vurderingsform(er)? Vi opplever at denne gruppen viser god faglig forståelse, og at eksamensresultatene reflekterer dette. Snittet ligger litt over det som er normalt. Det er klart at mange av studentene kunne ha tenkt seg å ha vurderingsformer som på en bedre måte lot dem fordype seg i stoffet, men da dette er et basisemne, så forsikrer vi dem om at dette vil komme når grunnmuren er lagt.

Modulen gir studentene en innføring i drama og litterær poetikk i vestlig litteraturhistorie fra antikken via renessansen, barokken og klassisismen til opplysningstiden. Studenten blir gjort kjent med Aiskylos Agamemnon og Sofokles Kong Ødipus, Shakespeares Hamlet, Racines Fedra og Goethes Faust, del I. Et representativt utvalg av tekster som diskuterer diktekunsten fra Platon og Aristoteles til Schiller og Hegel, danner rammen for forståelsen av tekstene. Kurset etablerer grunnlaget for senere estetisk teori og litteraturteori. Endelig gir også modulen en grunnleggende innføring i dramaanalyse.

En egen pensumliste med pensumlitteratur for emnet er tilgjengelig ved semesterstart.

Studenter som følger standard pensumliste på emnet skal ikke levere pensumliste til instituttet. Studenter som mener seg berettiget til å følge et alternativt pensum, kan søke om det ved å levere en pensumliste til godkjenning ved instituttet. 

Frist: 10. oktober i høstsemesteret og 10. mars i vårsemesteret.

Forelesninger og gruppeundervisning med oppgaveskriving.
Obligatorisk aktivitet: 2-3 obligatoriske aktiviteter, inkludert minst to godkjente skriftlige oppgaver (4-5 sider) med tilbakemelding.

Kvalifikasjoner etter gjennomført emne:
- kjenne hovedlinjene i den vestlige litteraturen fra antikken til 1800
- ha spesiell kunnskap om sentrale enkeltverk innenfor dramatikk og generell kunnskap om utviklingen og poetikken til sjangeren
- forstå litteraturen i en større estetisk, historisk og kulturell sammenheng
- ha kjennskap til utviklingen til de litterære sjangrene i en samfunnsmessig kontekst
- kjenne til og kan bruke grunnleggende litteraturvitenskapelige analyseverktøy
- kunne gjennomføre en litterær analyse og formidle sentralt fagstoff i skriftlig form

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6958)/FieldValuesAsText

Drama og poetikk fra antikken til 1800 - ALIT1112