0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Læringsutbyttebeskrivelse/læringsmål I ALIT1104 skal studentene få en oversikt over hovedlinjene I de siste århundredenes litteraturteoretiske retninger, og dykker i løpet av semesteret inn i åtte drama og tolv teoritekster, samt utfyllende artikler og sekundærlitteratur. Det oppfattes av underviserne som om det er sammenheng mellom læringsutbytte og det som undervises. Det er likevel slik at sammensetningen med poetikk og drama i ett emne ikke nødvendigvis er det mest hensiktsmessige: Særlig i starten av semesteret holder poetikk fast i de romantiske strømningene i ganske lang tid, mens dramatikkpensumet starter i brytningstiden mot realismen.

Læringsmiljø og studentenes innsats Underveis i semesteret har studentene vært flinke til å delta aktivt i undervisningen og vist stort engasjement, og miljøet i studentgruppen ser ut til å være svært godt – noe som også speiles i at mange har søkt seg videre inn i bachelorstudiet. På tross av engasjementet er likevel leseinnsatsen noe lavere enn ønsket. Studentene må selv velge hvilket nivå de ønsker å utfordre seg på, men i litt for stor grad virker det som om at det er forelesers ansvar å dekke inn alt som kan være relevant, og studentene søker sjelden videre om de kommer over elementer de ikke forstår.  Gjennomgående for semesteret tenker emneansvarlig at det har vært viktig å vise studentene at det ikke er om å gjøre å komme frem til et svar med to streker under, men å klare å bruke relevante historiske og teoretiske rammer for å gjøre plausible lesninger av tekst. Dette, og at studiet er mer enn forelesningene, kunne kanskje vært tydeliggjort i enda større grad for å gjøre oppmerksom på forskjellene opp mot VGS. Studentene ønsket også en enda større grad av forventningsavklaring fra forelesere på starten av semesteret.   Seminar At studentene tidvis leser litt lite har også hatt konsekvenser for seminaropplegget, som gjennomgående har vært dårlig besøkt i drama/poetikk. Studentene meldte fra, både på midtveis- og i sluttevalueringen om at seminargruppene ble opplevd som noe flytende, at det var vanskelig å vite hvor man skulle, og at man fikk lite ut av disse om man ikke hadde kontroll på tekstene fra før. Studentene etterspurte klarere rammer for seminarene, og at det ble gjort enda lettere å delta om du ikke visste helt hvilken retning det hele gikk i – kanskje her og ved å få noen spørsmål i forkant.  Studentene mente og at det tidvis var et litt for stort tidsspenn mellom når tekstene ble gått gjennom i forelesning og i seminar. Det ble også påpekt at tidspunktet for seminarene (14-16 på torsdager, rett etter drama-forelesning), ikke var så gunstig, men emneansvarlig mener plasseringene av øktene på basis egentlig er gode.   Forelesninger Ved både midt- og sluttevaluering er studentene overordnet positive til forelesningene, og opplever forelesere som kunnskapsrike og engasjerte. De ønsker i enda større grad å få oppsummert hovedelementer i starten og slutten av forelesningene, og ser gjerne at de får forberedelsesspørsmål i forkant av øktene - og at det benyttes mye direkte sitat fra tekstene man arbeider med.   I dramatikkdelen av emnet ble det i midtveisevalueringen påpekt at underviser snakker noe fort, og at det er delte meninger på felles utfylling av powerpoint i øktene (som har blitt forsøkt brukt som et pedagogisk verktøy) - mest fordi det kan bli vanskeligere å bruke disse som repetisjonsverktøy/for å få oversikt om du ikke var til stede ved forelesning. Flere likte dog godt det at man “tenker sammen” og fyller ut på PP eller på tavla. Spørsmålene som ble utarbeidet i forkant av hver forelesning ble sett på som veldig nyttige. I midten av semesteret ble det etterspurt mindre kontekstualisering og mer nærlesning, mens det på slutten av semesteret var et ønske om mer kontekst – som forhåpentligvis betyr at det var en relativt god balanse.   I poetikkdelen ble det i midtveisevalueringen påpekt at underviser tidvis snakker noe sakte, og at konteksten til tider fikk mer plass enn primærtekst. Dette ser dog ut til å ha blitt bedre i løpet av semesteret, og foreleser fikk skryt for å knytte gode linjer på tvers av pensum   Pensum og informasjonsflyt Studentene mente de siste dramaene på dramapensum var noe “antiklimatiske” og lite givende, og mener den litteraturhistoriske sekundærboka har lite rød tråd. De nevnte også på sluttevaluering at de ønsket mer sekundærlitteratur på pensum, og klargjøring av hva som måtte leses. Det var dog litt uklarheter i referansegruppen om hva “sekundærlitteratur” i dette tilfellet viste til, om det var utfyllende artikler eller andre litteraturhistoriske kilder. Som nevnt er inntrykket til emneansvarlig at store deler av kullet i mindre grad leste utover primærtekstene (selv der det var pensum), og at det å få en kultur hvor man arbeider seg videre utover hadde styrket faget.  Informasjonsflyten i emnet ser ut til å ha fungert godt.   Vurderingsformer Vi valgte å gå for en felles semesteroppgave i drama/poetikk, hvor studentene ble bedt om å bruke Brandes’ tanker om litteraturen for å vise elementer av “problemer under debatt” hos Ibsen. Studentene synes oppgaven var vanskelig, og fant det uheldig at gjennomgangen av Brandes kom for tett på innleveringsfristen. Igjen tenker emneansvarlig at studentene her i stor grad lener seg på forelesning som eneste studiemateriale, og at de hadde en tidlig gjennomgang av Ibsens stykke som allerede burde gitt godt startmateriale.   Det var veldig mange av studentene som ba om, og fikk, utsatt frist på semesteroppgaven – samtidig er det også enkelte studenter som mener at det hadde vært bedre om semesteroppgaven hadde en kortere frist, slik at man ikke fikk muligheten til å prokrastinere. Oppsummeringsforelesningen i første bolk av drama handlet i stor grad om elementer som var mulig å bruke i semesteroppgaven, og læringsasssistentene hadde et skriveseminar hvor det var mulig for studentene å komme med utkast og få tilbakemelding. Tanken var både å gi dem mulighet for mer hjelp, og inspirere til å komme i gang tidlig, men det var svært få som benyttet seg av dette tilbudet.   Det kan vurderes om man burde endre obligatorisk aktivitet til å være en oppgave som leveres inn i to omganger – en skisseinnlevering man får tilbakemelding på, og så en endelig innlevering. Det var nå mange som fikk underkjent oppgavene i første omgang, og selv om forbedringene til andre innleveringsrunde var store, ville det kanskje vært mer motiverende for studentene om alle fikk tilbakemeldinger og måtte revidere en runde. Det krever dog større ressurser av læringsassistenter.   Studentene var gjennomgående fornøyde med eksamensoppgavene, og resultatene viser til en god normalfordeling, men lite stryk.

NTNU:TIA:REST

Institutt for språk og litteratur

Department of Language and Literature

Ingen hjelpemidler tillatt.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig innhold

Modulen har to komponenter: Den gir for det første en innføring i nyere dramatikk fra sent 1800-tall og fram til vår egen tid. Her blir en kjent med dramatikere fra Henrik Ibsen og Anton Tsjekhov, til Samuel Beckett. Modulens andre komponent er tekster som gir et overblikk over poetikk og litteraturteori fra romantikken til våre dager. Her leses klassiske tekster av romantikere som Wordsworth og Coleridge, modernister som Charles Baudelaire og Viktor Sjklovskij og teoretikere som Sigmund Freud og Susan Sontag.

Kursmateriell

En egen pensumliste med pensumlitteratur for emnet er tilgjengelig ved semesterstart. Studenter som følger standard pensumliste på emnet skal ikke levere pensumliste til instituttet. Studenter som mener seg berettiget til å følge et alternativt pensum, kan søke om det ved å levere en pensumliste til godkjenning ved instituttet. Frist: 10. oktober i høstsemesteret og 10. mars i vårsemesteret.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har kandidaten KUNNSKAPER:- om hovedlinjene i de siste århundrenes litteraturteoretiske retninger- den vestlige dramatikken fra 1800 til i dag- gjøre rede for og bruke litteraturteoretiske begreper- sammenligne ulike teoretiske retninger og tekster Etter gjennomført emne har kandidaten FERDIGHETER i- bruke teoretiske perspektiv i møte med litterære tekster- å kunne presentere og drøfte den tilegnede kunnskapen i skriftlig form Etter gjennomført emne har kandidaten følgende GENERELLE KOMPETANSE:- en grunnleggende forståelse for funksjonen til de litterære sjangrene- en forståelse av den europeiske litteraturen i en større historisk og kulturell sammenheng- å kunne reflektere over hvordan litteraturen påvirker menneskets selvforståelse

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og gruppeundervisning med oppgaveskriving. 1-2 obligatoriske aktiviteter, inkludert én godkjent skriftlig oppgave (4-5 sider) med tilbakemelding.

1-2 obligatoriske aktiviteter

Drama, poetikk og litteraturteori 1800-2000

Allmenn litteraturvitenskap

Nordisk og litteraturvitenskap - bachelorstudium

Allmenn litteraturvitenskap - masterstudium

Allmenn litteraturvitenskap - årsstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(21725)/FieldValuesAsText

Undervisningen av emnet har våren 2022 vært preget av at det fortsatt var en situasjon med restriksjoner på grunn av covid-19-pandemien. Dette medførte store forandringer mellom ulike typer restriksjoner fra uke til uke, særlig i begynnelsen av semesteret. Hovedfokus har vært å gi et så godt undervisningstilbud som mulig til tross for disse omstendighetene.

Inntrykket både fra de som har undervist og fra rapportering fra studentene er at studentene har hatt et godt læringsutbytte til tross for pandemisituasjonen. Det var et stort ønske fra studentene om fysisk undervisning i starten av semesteret. Dette lot seg ikke gjøre i alle ukene grunnet svært omfattende avstandskrav som gjaldt i visse uker under omikron-utbruddet. Administrasjonen gjorde en svært god innsats for å legge til rette for så store undervisningsrom som mulig for å kunne samle studentene fysisk. Etter hvert ble restriksjonene fjernet og undervisningen kunne gå som normalt. Det ble gjennom hele semesteret undervist med hybrid-løsninger. Inntrykket er at dette fungerte godt. Det ble gjennomført midtveisevaluering med referansegruppe. Ved slutten av semesteret ble det gjennomført evaluering med spørreundersøkelse. Tilbakemeldingene som kom frem i midtveisevalueringen var generelt positive. Det har vært en hovedmålsetning i evalueringsarbeidet å kartlegge hvorvidt undervisningen og undervisningsformene bidrar til å oppnå læringsmålene, og tilbakemeldingene fra midtveisevalueringen og spørreundersøkelsen viser i all hovedsak at undervisningen og undervisningsopplegget bidrar til dette.

Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt.

Modulen har to komponenter: Den gir for det første en innføring i nyere dramatikk fra sent 1800-tall og fram til vår egen tid. Her blir en kjent med dramatikere fra Henrik Ibsen og Anton Tsjekhov, til Samuel Beckett og Marguerite Duras. Modulens andre komponent er tekster som gir et overblikk over poetikk og litteraturteori fra romantikken til våre dager. Her leses klassiske tekster av romantikere som Wordsworth og Coleridge, modernister som Charles Baudelaire og Viktor Sjklovskij og teoretikere som Sigmund Freud og Susan Sontag.

Etter gjennomført emne har kandidaten KUNNSKAPER:- om hovedlinjene i de siste århundrenes litteraturteoretiske retninger- den vestlige dramatikken fra 1800 til i dag- gjøre rede for og bruke litteraturteoretiske begreper- sammenligne ulike teoretiske retninger og tekster Etter gjennomført emne har kandidaten FERDIGHETER i- bruke teoretiske perspektiv i møte med litterære tekster- å kunne presentere og drøfte den tilegnede kunnskapen i skriftlig form Etter gjennomført emne har kandidaten følgende GENERELLE KOMPETANSE:- en grunnleggende forståelse for funksjonen til de litterære sjangrene- en forståelse av den europeiske litteraturen i en større historisk og kulturell sammenheng- å kunne reflektere over hvordan litteraturen påvirker menneskets selvforståelse

Forelesninger og gruppeundervisning med oppgaveskriving. 2-3 obligatoriske aktiviteter, inkludert minst to godkjente skriftlige oppgaver (4-5 sider) med tilbakemelding.

2-3 obligatoriske aktiviteter

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(16237)/FieldValuesAsText

En egen pensumliste med pensumlitteratur for emnet er tilgjengelig ved semesterstart.

Studenter som følger standard pensumliste på emnet skal ikke levere pensumliste til instituttet. Studenter som mener seg berettiget til å følge et alternativt pensum, kan søke om det ved å levere en pensumliste til godkjenning ved instituttet.

Frist: 10. oktober i høstsemesteret og 10. mars i vårsemesteret.

Forelesninger og gruppeundervisning med oppgaveskriving.

2-3 obligatoriske aktiviteter, inkludert minst to godkjente skriftlige oppgaver (4-5 sider) med tilbakemelding.

Kvalifikasjoner etter gjennomført emne:
- vise fram grunnleggende oversikt over de siste århundrenes litteraturteoretiske retninger
- gjøre rede for og bruke litteraturteoretiske begreper
- kjenne igjen retoriske grep i tekster
- sammenligne ulike teoretiske retninger og tekster
- bruke teoretiske perspektiv i møte med litterære tekster
- forstå og drøfte den gjensidige påvirkningen mellom samfunnet og litteraturen
- reflektere over hvordan litteraturen påvirker menneskets selvforståelse
- lese og gjøre rede for teoretiske tekster som preger den humanistiske debatten i vår tid
- presentere og drøfte teoretiske problemstillinger i skriftlig form



Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(10638)/FieldValuesAsText

Drama, poetikk og litteraturteori 1800-2000 - ALIT1104