0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

The course involved a mix of lectures and workshops throughout the semester with 4 obligatory classes. The workshops were geared toward supporting the learning from the lectures into discussion groups where students applied the lecture to the development of their ideas for master thesis. However, these ended up primarily students discussing the challenges they had on idea development and the attendance of the class reduced as the semester progressed.The lectures were primarily geared toward skill development of the students for theory and methods. These were attended well at the start and for mandatory classes but significantly reduced as the course semester.There was a Research Hall with the goal to link research projects of IAP to master thesis. The feedback from this was very positive both from students and those facilitating and presenting.One assignment at the end with a practice assignment. The assignment was geared toward course objectives but students struggled a bit with the meaning and how it should diverge from the final master thesis.

The students attendance to lectures and workshops reduced a lot during the semester. While those attending seemed to find lectures and workshops useful, it is unknown to the course coordinator the impact on those not attending as I have not the full overview of results from the course.The reference group and several students seemed to indicate a wish for more individual tailor made course. However, in a class of 80+, this is not realistic. However, the reference group did say a smaller set of assignments rather than one large assignment would help attain learning goals. This could be administrative heavy but could be considered if it helps the learning process.

There were ongoing internal discussion with teachers across the 3 master programs as there has been ongoing challenges in getting students to take the theory and methods course seriously which has had challenges when supervising students in the spring semester. The collaborative effort across the 3 master programs has been useful in developing the course and has resulted in a change to shift the focus on theory and methods skills rather than ideas for master thesis that seems to have been distracting students from the core objectives of the course.

NTNU:TIA:REST

Institutt for arkitektur og planlegging

Department of Architecture and Planning

Engelsk

Mer om vurdering

Prosjektoppgaven gis bokstavkarakter. Individuell, eventuelt to og to, innlevering. En må bestå emnet for å få begynne på masteroppgaven.

Forkunnskapskrav

Bestått første år masterprogram i henholdsvis Eiendomsutvikling og forvaltning, Fysisk planlegging og Urban Ecological Planning.

Faglig innhold

Emnet skal være et forprosjekt til masteroppgaven der studentene i løpet av semesteret velger tema for oppgaven. Faget gjennomgår relevant teori og metoder og grunnleggende begreper ved bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Redegjørelse for forskningsdesign med vekt på sammenhengen mellom tema, problemstilling, forskningsspørsmål og anvendelse av relevant teori og metoder. Krav til masteroppgaver med hensyn til struktur, språk, referanse- og teoribruk blir gjennomgått. Emnet skal gjennomføres med innlevering av en oppgave med fokus på vitenskapsteori og forskningsmetoder, og et individuelt prosjektarbeid som er basis for masteroppgaven med de første kapitlene: bakgrunn, problemstilling, teoretisk rammeverk og metoder.

Kursmateriell

Artikler, lærebøker og artikkelsamlinger

Læringsutbytte

KUNNSKAP: Kandidaten har inngående kunnskap om krav til masteroppgave når det gjelder struktur, innhold, forskningsdesign, referansebruk og omfang. Kandidaten har kunnskap om teori og metode for å gjøre undersøkelser innen relevante tema og kjenner til kvantitative og kvalitative metoder.FERDIGHETER: Kandidaten har inngående ferdigheter til formulere problemstilling og forskningsspørsmål, og se sammenhengen mellom problemstilling, teori og metode. Kandidaten kan også vurdere relevant metodebruk og foreslå bruk av kvantitative og/eller kvalitative metoder i arbeidet med masteroppgaven. Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, mindre prosjektarbeide under veiledning og i tråd med god praksis.GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten kan lage et arbeidsopplegg og en disposisjon for masteroppgaven, og kan identifisere mulige utfordringer knyttet til teoribruk, tilgang til data og mulige konsekvenser med hensyn til forskningsdesign

Læringsformer og aktiviteter

Emnets kjerne er et skriftlig prosjektarbeid som blir basis for masteroppgaven. Prosjektarbeidet skal gjennomførast individuelt eller eventuelt i par. Forelesningene tar opp tema som forskningsmetoder, vitenskapsteori, forskningsetikk og rapportutarbeidelse. Det er fire obligatoriske klasser i løpet av semesteret for å hjelpe til med å tenke på ideer og metoder som kan være integrert i å skrive en god masteroppgave. Emnet har to obligatoriske øvinger; en om tema for oppgaven der problemstillingsdiskusjonen og forskningsspørsmål er viktig, og en om metodene som er tenkt brukt for å svare på forskningsspørsmålene. Studentene forventes å lese kapitlene knyttet til hver forelesning i løpet av semesteret for diskusjon i klassen.

Øvingsoppgave

Teori og metoder for masteroppgaver

Bygningsforvaltning

Byforming og planlegging

Byggekunst, prosjektering og forvaltning

By- og regionplanlegging

Arkitektur

Eiendomsutvikling og -forvaltning - masterstudium

Urban Ecological Planning (Master's Programme)

Fysisk planlegging - masterstudium

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(24084)/FieldValuesAsText

The course is developed in cooperation with FYSPLAN, UEP and MEIENDOM with representatives of each program engaged in how the course is developed. The course started with general introductions to theory and methods, then a focus on quantitative methods and after a focus on quantitative methods with lectures common to both approach also included. There was one workshop with students on how to develop their work where they discussed each others ideas this worked quite well. In addition, students had one practice assignment and individual guidance by representatives within their master program. Students also followed the core pensum. The reference group were given opportunities to meet 3 times and they represented each of the master program. The reference group gave good feedback for the course coordinators to use and develop along the way. In the initial meeting, coordinators wanted to find out why there was low attendance for the course. The reference groups believed it was due to a lack of communication about the activities of the course - but as all expected communication means were used (- blackboard, email, in-class, within master program) at this point, we found that the underlying problem was that the students were not following communication or not prioritising the course. This resulted in a very direct email/blackboard notification on the importance of attending class to develop their ideas, which was followed up in an inclass discussion resulting in better attendance. However, the result of this initial low attendance has meant the course is going to increase the number of obligatory classes in 2023. The assignment are reviewed within each master program, and results are anonymous, but common guidance for sensors is given. Students were very concerned about the grading of assignments and wished for pass/not pass grading instead of character. This was discussed with the master program leaders and the administration and it was decided that the grading motivates students to focus on developing their ideas for theory and methods which they can take further in the spring semester. If the grading is not there, the students will not prioritize the work in the course and will not be prepared enough for developing their master thesis.

The course still needs more work on how to engage and keep the students interested in theory and methods, as it does not appear to be a priority - the students seem more interested on individual guidance to develop their ideas which is beyond the resources of this course. The course program has been worked on a lot for the 2022 semester and the feedback was that this was a good program, but we will have more obligatory lectures for students to attend and continuous repetition of the importance of attending the course and take responsibility for following communication. The workshops seem to be good at focusing the students on their ideas, but the resources are limited to support more workshops of this kind, so master programs may have to review what kind of extra support they can give to students for individual idea development. There was a comment from the reference group that students are stressed with grading and the delivery of the assignment comes at the same time as other assignments, but this stress is not solely the responsibility of this course to manage as it is normal that many assignments are due from different courses as it is the end of the semester and teaching is complete. The course announces the assignment at the start of the semester, but coordinators can remind students to continuously work on their assignment and not leave it for the last weeks.

The assignment was a focus for the students as that linked to the thesis and the students were prioritising methods they believed they would be using in their thesis but at the same time not having decided on their ideas. I think the assignment is overshadowing the learning process from the course and this needs further consideration on how to use the assignment for more progressive learning within the course, rather than the student viewing it as the only outcome.

Emnets kjerne er et skriftlig prosjektarbeid som blir basis for masteroppgaven. Prosjektarbeidet skal gjennomførast individuelt eller eventuelt i par. Forelesningene tar opp tema som forskningsmetoder, vitenskapsteori, forskningsetikk og rapportutarbeidelse. Emnet har to obligatoriske øvinger; en om tema for oppgaven der problemstillingsdiskusjonen og forskningsspørsmål er viktig, og en om metodene som er tenkt brukt for å svare på forskningsspørsmålene. I tillegg er det en felles litteraturgjennomgang hvor alle studenter skal levere 1 oppsummering av et kapittel basert på pensumlisten til emnet.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18602)/FieldValuesAsText

Carmel Lindkvist took over from Tore Haugen in 2021 as course coordinator of the course. The course involves 3 master programs of UEP, Eiendom and Physical Planning, and was a mix of digital and physical classes happening 2 times in the week.One of the goals was to try and get the students across the programs to know each other more and ensure they were doing the reading. For this reason, we developed a joint literature review where all students had at least one chapter to review - the students met twice (flipped classroom) during the semester to discuss their review with each other in their predefined groups made up of up to 10 people. Based on two meetings with the reference group, the goal of the literature review was not clear so they would like this better defined and the flipped class room worked better when students were located in a project room than the auditorium as the sound and the set up of the project room facilitated better discussion. Students in the project rooms were quite positive for discussing the literature in groups.A second goal was to get the students to think early about their thesis topic and this was supported by 4 meetings, primarily digital, with the teachers of the different master programs. The reference group referred that this was challenging for some students but good in the sense that it made them think early about their thesis. It was also discussed that the group meetings with teachers were too many and they would prefer more individual meeting with 1 or 2 group meetings.The content from the lectures was received well, though some students believed that the ideas on methods and theory can be difficult to grasp especially as they further into discussing analysis of data.

The delivery of the course was one day digital and one day physical but the physical class became both physical and digital. Some students wished for video recordings of lectures, and this was done when the lecturer agreed to it. As the physical class started at 0815 in the morning, students tended to join for online rather than physical and sometimes there were delays in starting the online part of the physical class and sometimes the sound was not perfect for the online part. For the 2 flipped classroom days, students were not clear whether they can join online or physical and this ended up hybrid which was difficult to manage when the groups are pre-defined. This resulted in saying the default was for a physical workshop but for students who needed to join digitally that they register. The organization of the workshops and group meetings with tutors both online and physical was resource intensive on the course coordination so this is something that needs to be reviewed.The students seemed to have variable views on the flipped classroom, in discussing with some students of the course - some groups liked the literature review discussion as they linked it to their own ideas for thesis and found it useful to have peer to peer input on their work. This was primarily in the project rooms, it was different in the auditorium where groups primarily gave a summary of the review without linking to their work.For the digital meetings with course teachers, the students found them useful, but thought there were too many.The students delivered two assignments, but this will be reviewed with the other master programs as the feedback to students was not always done in a timely way.While it was difficult to track the number of students attending classes, it did seem to drop significantly in October and November. The coordinator thinks having the course twice a week throughout the semester is too much but it could be possible to have most of the lectures early in the semester and reduce the number for more flipped classroom to happen 2 to 3 times in the later half of the semester.The joint literature review is difficult to track on who has completed so this can be improved on for the next semester. Students did find it useful to read other people's summaries but some summaries were in Norwegian so it was not accessible to many of the UEP students.Blackboard was accessible to all. Teams was used in addition but this required manual input of student names and sometimes people were missing at the start of the semester - this is something that needs to be considered for next semester.The results are graded within each master program.

There were many students to facilitate some of whom had limitations on being able to be physically present for different reasons, this resulted in the coordination of the course being reactive at times to these needs and increased on the resource in organizing the course. Perhaps there will be less or no limitation due to COVID in the next semester, but students may have new expectations on how the course should be delivered whether physical/ digitally or pre-recorded lectures. This will need to be considered with the other course program teachers.

Artikler, lærebøker og artikkelsamlinger

Emnets kjerne er et skriftlig prosjektarbeid som blir basis for masteroppgaven. Prosjektarbeidet skal gjennomførast individuelt eller eventuelt i par. Forelesningene tar opp tema som forskningsmetoder, vitenskapsteori, forskningsetikk og rapportutarbeidelse. Emnet har to obligatoriske øvinger; en om tema for oppgaven der problemstillingsdiskusjonen og forskningsspørsmål er viktig, og en om metodene som er tenkt brukt for å svare på forskningsspørsmålene.

KUNNSKAP: Kandidaten har inngående kunnskap om krav til masteroppgave når det gjelder struktur, innhold, forskningsdesign, referansebruk og omfang. Kandidaten har kunnskap om teori og metode for å gjøre undersøkelser innen relevante tema og kjenner til kvantitative og kvalitative metoder.FERDIGHETER: Kandidaten har inngående ferdigheter til formulere problemstilling og forskningsspørsmål, og se sammenhengen mellom problemstilling, teori og metode. Kandidaten kan også vurdere relevant metodebruk og foreslå bruk av kvantitative og/eller kvalitative metoder i arbeidet med masteroppgaven. Kandidaten kan gjennomføre et selvstendig, mindre prosjektarbeide under veiledning og i tråd med god praksis.GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten kan lage et arbeidsopplegg og en disposisjon for masteroppgaven, og kan identifisere mulige utfordringer knyttet til teoribruk, tilgang til data og mulige konsekvenser med hensyn til forskningsdesign

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13044)/FieldValuesAsText

Emnet er et forprosjekt til masteroppgaven der studentene i løpet av semesteret velger tema for oppgaven. Det gis også en bred innføring i grunnleggende begreper ved bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Emnet gjennomføres i to hoveddeler der en i første del gjennomgår relevant teori og metoder for masteroppgaver. I andre del skal studentene velge tema for den påfølgende masteroppgaven, og utvikle et forprosjektarbeid som er basis for masteroppgaven og inneholdende bakgrunn, problemstilling, teoretisk rammeverk og metoder.Gjennomføringen av emnet er basert på et samarbeid mellom mange faglærere (10 eller flere) ved Institutt for arkitektur og planlegging (IAP), og administrert av emneansvarlig. Dette har som bakgrunn at emnet fra 2019 er obligatorisk for studenter i de tre studieprogrammene Eiendomsutvikling og -forvaltning (MAEIENDOM), Fysisk planlegging (MFYSPL) og Urban Ecological Planning (MSA1). Samlet er det ca. 70 studenter fra de tre studieprogrammene som følger emnet. Den generelle faglige kvaliteten vurderes som god. Det er gode og kunnskapsrike forelesere, pensumlitteraturen er oppdatert og relevant, og mindre gruppearbeid og øvinger fungerer godt.Men opplegget med svært mange interne forelesere fra IAP supplert med noen gjesteforelesere fra andre fagmiljø ved NTNU, gir utfordringer for koordinering av det faglige innholdet med fordelingen av forelesinger og øvingsopplegg. Dette kommer også tydelig frem ved utviklingen av forprosjektet for masteroppgaven, da dette gjennomføres ulikt i de tre studieprogrammene. Et tydeligere skille med en inndeling i to prosjektoppgaver vil gi økt kvalitet i emnet.

Planlagt læringsutbyttet og mål med emnet ble kommunisert til studentene ved oppstart av semesteret. Der ble emneplanen forklart med vektlegging av forelesninger og obligatoriske øvinger i første del og et individuelt (eller i gruppe på 2) prosjektarbeid i andre del av semesteret.Studentene rapporterer at de opplever læringsutbyttet for hele emnet som oppdatert og relevant.Gjennom forelesninger med spørsmål og mini-øvinger, har studentene fått kunnskap om teori og metode for å gjøre undersøkelser innen relevante tema og kjenne til kvantitative og kvalitative metoder. De har også fått inngående kunnskap om krav til masteroppgave når det gjelder struktur, innhold, forskningsdesign og referansebruk. Det er god sammenheng mellom emnets læringsutbytte og tidligere emners læringsutbytte, selv om en del av studentene har hatt emner på bachelornivå som dekker noe av faginnholdet i vitenskapelig teori og metode. Studentene har fått ferdigheter i å formulere problemstilling og forskningsspørsmål, og å se sammenhengen mellom problemstilling, teori og metode for en masteroppgave.

Læringsaktivitetene for studentene bestod av forelesninger, workshops / spørsmål og presentasjoner knyttet til øvinger og den obligatoriske prosjektoppgaven i emnet. Ved alle forelesninger ble det lagt ut presentasjoner (PPT) i Blackboard, og det gjort henvisninger til den sentrale pensumslitteraturen. Utover det var det stor grad av læring gjennom selvstudier i litteratur og digitale media.Blackboard ble også brukt som den primære kommunikasjonskanalen for info til studentene. Dette fungerte ikke godt nok, men kan relativt lett endres for kommende år. Eksempel: En del meldinger og info som skulle til studentene i et studieprogram, gikk til alle studentene i alle tre studieprogrammene. Læringsmiljøet var frem til oktober 2020 basert på fysisk oppmøte med forelesninger i R5 for alle studenter, og med gruppearbeid og presentasjoner organisert i all hovedsak digitalt for hvert av de tre studieprogrammene.Endringene i smittevernsituasjonen ved NTNU førte til at all undervisning fra oktober ble tilpasset digitale undervisningsløsninger. Dette gav dårligere studiemiljø da studentene ikke kunne ha faste arbeidsplasser på NTNU. Vi måtte også flytte noen forelesninger pga mulig smitte / sykdom, og dette ble vanskelig å få formidlet til studentene i tide da det skjedde på kort varsel. Men i det hele så hadde studentene svært stor forståelse for smittevernstiltakene og bidro godt til gjennomføringen ved NTNU.

Samlet var det et godt samsvar mellom læringsutbyttet og vurderingsformen med obligatoriske øvinger (uten vurdering), og utvikling og skriving av de individuelle prosjektrapportene (vurdert med bokstavkarakter) som er grunnlaget for masteroppgavene våren 2021. Emnet foreslås endret slik at det gjennomføres med innlevering to separate prosjektarbeider. Det vil da bli en prosjektoppgave med fokus på vitenskapsteori og forskningsmetoder, og et individuelt prosjektarbeid som er basis for masteroppgaven med tema, bakgrunn, problemstilling, teoretisk rammeverk og metoder.

Emnet skal være et forprosjekt til masteroppgaven der studentene i løpet av semesteret velger tema for oppgaven. Faget gjennomgår relevant teori og metoder og grunnleggende begreper ved bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Redegjørelse for forskningsdesign med vekt på sammenhengen mellom tema, problemstilling, forskningsspørsmål og anvendelse av relevant teori og metoder. Krav til masteroppgaver med hensyn til struktur, språk, referanse- og teoribruk blir gjennomgått.
  
Emnet skal gjennomføres med innlevering av en oppgave med fokus på vitenskapsteori og forskningsmetoder, og et individuelt prosjektarbeid som er basis for masteroppgaven med de første kapitlene: bakgrunn, problemstilling, teoretisk rammeverk og metoder.  

Artikler, artikkelsamlinger lærebøker og artikkelsamlinger


Emnets kjerne er et skriftlig prosjektarbeid som blir basis for masteroppgaven. Prosjektarbeidet skal gjennomførast individuelt eller eventuelt i par.
Forelesningene tar opp tema som forskningsmetoder, vitenskapsteori, forskningsetikk og rapportutarbeidelse.
Emnet har to obligatoriske øvinger; en om tema for oppgaven der problemstillingsdiskusjonen og forskningsspørsmål er viktig, og en om metodene som er tenkt brukt for å svare på forskningsspørsmålene.

KUNNSKAP - kandidaten;
	har inngående kunnskap om krav til masteroppgave når det gjelder struktur, innhold, forskningsdesign, referansebruk og omfang
	har kunnskap om teori og metode for å gjøre undersøkelser innen relevante tema - kjenne til kvantitative og kvalitative metoder. 

FERDIGHETER - kandidaten;
	har inngående ferdigheter til formulere problemstilling og forskningsspørsmål, og se sammenhengen mellom problemstilling, teori og metode 
	kan vurdere relevant metodebruk og foreslå bruk av kvantitative og/eller kvalitative metoder i arbeidet med masteroppgaven
	kan gjennomføre et selvstendig, mindre prosjektarbeide under veiledning og i tråd med god praksis


GENERELL KOMPETANSE - kandidaten;
	kan lage et arbeidsopplegg og en disposisjon for masteroppgaven
	kan identifisere mulige utfordringer knyttet til teoribruk, tilgang til data og mulige konsekvenser med hensyn til forskningsdesign




Diverse studier AD-fakultetet

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(6898)/FieldValuesAsText

Teori og metoder for masteroppgaver - AAR4874