0x010088F6312065A70A44B630A6848498EAD80093CFEAFE161DC94D83C7C5C9A5A748B8

Vurdering av utviklingen i emnet Emneansvarlig har vært Bendik Manum. Arne Aalberg IV/KT, Bjørn Sandaker og Bunji Izumi har bidratt med forelesninger og øvingsveiledning. Emnets læringsassistenter Hermann Rieser Stueland, Pernille Jebens Katla og Frida Strand Løken har veiledet og rettet øvingene og dessuten bistått i retting men ikke sensurering av eksamen. Det har vært avholdt tre møter med emnets referansegruppe bestående av Jakob Hegna,          Oda Herberg Brannstorph, Hedda Stangeland Sigrid Oledal og Pernilla Jebsen Katla.  Forelesninger Emnets struktur har på samme måte som foregående år bestått i konsentrert konstruksjonslære-undervisningen på onsdager i høstsemesteret og daglig undervisning i januar fram til eksamen. Prof. Arne Aalberg var hovedansvarlig for forelesningene i januar.    Øvinger Emnet hadde 6 skriftlige øvinger og en byggeøving. Ved siden av forelesningene, så er arbeidet med øvingene emnets viktigste læringsarena.    Undervisningsmateriell Undervisningsmateriellet er kompendium, formelsamling og Bjørn Sandakers bok. Forelesningene og øvingene er det materialet som best definerer pensum.Ny formelsamling ble utarbeidet i samarbeid med Arne Aalberg og Haldis Døvle Kalland ved IV/KT. Den nye formelsamlingen er oppdatert iht.  gjeldende regler og standarder for lastberegning og dimensjonering. Den er å regne som foreløpig utgave som bør gjennomgås med tanke på feil og ønskede suppleringer og utgis i ny utgave helt allerede innen studieåret 2023-24. Alle forelesningene samt øvinger med løsningsforslag legges fortløpende ut som PDF på BLACKBOARD.  Eksamen Eksemen var som vanlig en kombinasjon av regneoppgaver og oppgaver som besvares med skisser, beskrivelser og forklaringer. 103 studenter leverte ordinær eksamen hvorav 7 ble evaluert til ikke bestått. 3 studenter tok kontinuasjonseksamen og alle besto.

Nivå og antall både på de beste og de helt svakeste eksamensbesvarelsene var som normalt. Mellom disse var imidlertid fordelingen uvanlig ved at vesentlige flere enn vanlig var i nedre del av skalaen når det gjelder totalt antall poeng. Flere enn vanlig roter med grunnleggende tema som sammenhengen flatelast – linjelast – punktlast og å vite forskjellen på krefter og momenter. Om dette er et tilfeldig utslag eller et uttrykk for en systematisk endring og hva som i så fall er årsakene, er for tidlig å si. Det er ikke gjort noen endringer i undervisningen som kan forklare denne forskjellen fra tidligere. En mulig forklaring kan være endret læringsutbytte fra videregående skole pga. koronaperioden.  Vesentlige deler av undervisningen i faget gir lite nytte dersom grunnleggende tema som nevnt ovenfor ikke er forstått.  Konklusjon av dette: Undervisningen bør legge stor vekt på det grunnleggende og påminnelser om dette gjennom semesteret. Hva dette bør bety i konkret undervisningsinnhold, diskuteres i planleggingen av neste års undervisning.

Som påpekt i flere år, så er det stort behov for bemanning av fagfeltet. Stilling planlagt besatt våren 2021 ble ikke besatt og derfor utlyst på nytt høsten 2021. I mangel på vel kvalifiserte kandidater ble ingen ansatt da heller, noe som ga behov for engasjement av andre lærerkrefter i påvente av ny ansettelse. På denne bakgrunnen har professor Arne Aalberg siden studieåret 2021-22 vært engasjert tilsvarende 10% stilling. Han har bidratt vesentlig gjennom sine forelesninger og i studieåret 2022-23 også gjennom arbeidet med ny formelsamling. I påvente av ansettelsen en ny RIB på AD/IAT engasjeres Arne videre med samme oppgaver tom. studieåret 2024-2025. Ved å supplere dette med noe engasjement også fra andre fagpersoner med spesiell interesse for arkitektur og konstruksjon, er fagfeltet noenlunde godt dekket i perioden fram til en professor eller 1. amanuensis ansettes i full stilling.

NTNU:TIA:REST

Institutt for arkitektur og teknologi

Department of Architecture and Technology

Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt.

Norsk

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet må være levert og godkjent før eksamen. Utsatt eksamen og ikke bestått eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode. Ved frivillig gjentak er godkjent obligatorisk aktivitet gyldig i inntil 1,5 år etter beståtte øvinger.Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode.

Anbefalte forkunnskaper

Forkunnskapskrav

Faglig innhold

Temaene som behandles er lastberegninger, likevektslære, fasthetslære, enkel bygningsstatikk, avstivning av konstruksjoner samt dimensjonering av grunnleggende konstruksjonselementer av tre, stål og betong.

Læringsutbytte

KUNNSKAP: Emnet gir forståelse av virkemåtene til grunnleggende konstruksjonssystemer og konstruksjonsmaterialer.FERDIGHET: Etter fullført emne skal studentene kunne velge fornuftige bæresystemer for enkle bygninger og gjennomføre enkle beregninger for å anslå dimensjoner av elementære konstruksjonselementer. Studentene skal forstå sammenhenger mellom konstruksjonsmaterialer, form og bæreviktig i konkrete bygninger og skal ha et grunnlag for å anvende denne forståelsen i sin egen arkitekturprosjektering.KOMPETANSE: Gi forståelse for sammenhenger mellom konstruksjonsmaterialer, bæresystemer og arkitektonisk form.

Læringsformer og aktiviteter

Hoveddelen av emnet består av forelesninger og teoretiske regneøvinger. I tillegg gjennomføres minst en øving som praktisk byggeoppgave. Emnet er koordinert med øvrig undervisning i 1. klasse på arkitektstudiet. For å gå opp til eksamen må alle byggeøvinger samt 4/5 av emnets øvrige øvinger være godkjent. Skriftlig eksamen teller 100 prosent.

Regneøvinger

Konstruksjonslære

Arkitektur

Arkitektur - masterstudium (5-årig)

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(18567)/FieldValuesAsText

Emneansvarligs vurdering av kvaliteten i emnet: Emneansvarlig har vært Bendik Manum. Bjørn Sandaker AD/IAT og Arne Aalberg IV/KT Siem har bidratt med forelesninger. Vit.ass. Simen Dalen Taraldsen har bistått noe med administrasjon og koordinering knyttet til øvinger og eksamen/sensur.  Emnets læringsassistenter Camilla H. Isfeldt , Mikkel Ommundsen, og Per Kristian Elgseter Sundet har veiledet og rettet øvingene og dessuten bistått i retting (men ikke sensurering) av eksamen.  Det har vært avholdt tre møter med emnets referansegruppe bestående av Sigrid Oledal og Pernilla Jebsen Katla. ForelesningerEmnets struktur har på samme måte som foregående år bestått i konsentrert konstruksjonslære-undervisningen på onsdager i høstsemesteret og daglig undervisning i januar fram til eksamen.  På samme måte som foregående korona-år, ble forelesningene tatt opp som automatisk opptak med Panopto. Disse var tilgjengelige både direkte og som opptak. Prof. Arne Aalberg gjorde et betydelig bidrag med forelesningene i januar. Ved nedstenging pga. Korona var en utvidet referansegruppe til stede i auditoriet, fulgte med på Panopto-chat og videreformidlet spørsmål derfra muntlig til foreleser på direkten. Dette ga forelesningene mer «live-karakter» enn hva vi ville fått til med opptak uten andre deltakere enn foreleser.   ØvingerEmnet hadde 6 øvinger. Arbeidet med øvingene er emnets viktigste læringsarena. Byggeøvingene måtte pga. Korona utgå. UndervisningsmateriellUndervisningsmateriellet er kompendium, formelsamling og Bjørn Sandakers bok. Forelesningene og øvingene er det materialet som best definerer pensum. Alle forelesningene samt øvinger med løsningsforslag legges fortløpende ut som PDF på BLACKBOARD. Eksamen I samsvar med koronareglene måtte eksamen være digital hjemmeeksamen. For å redusere plagiat og inspirere til selvstendig arbeid, var mange av oppgavene formulert slik at studentene selv måtte bestemme oppgaveforutsetningene. Dette syntes å fungere fint. Sensur krevde noe mer arbeid (fordi svarene på samme oppgave ble forskjellige), men ikke så mye som fryktet.Ordinær eksamen hadde 5 stryk av 88 besvarelser, hvorav en klaget og ble vurdert til bestått ved ny sensur.Kontinuasjonseksamen hadde 1 stryk av 5 besvarelser. Koronatilpasningene tatt i betrakting, så fungerte undervisningen bra.

Som påpekt i flere år, så er det stort behov for bemanning av fagfeltet. Stilling planlagt besatt våren 2021 ble ikke besatt og i stedet besluttet utlyst på nytt i løpet av høsten 2021. I mangel på vel kvalifiserte kandidater ble ingen ansatt da heller, noe som gjør at emneansvarlig også i en periode framover vil måtte undervise mer enn normert for full stilling.  Arne Aalberg gjorde et meget viktig bidrag gjennom sine forelesninger, og i påvente av ansettelsen en ny RIB på AD/IAT planlegges et liknende bidrag fra Arne Aalberg i 2022-2023 og 2023-2024.

Obligatorisk aktivitet må være levert og godkjent før eksamen. Utsatt eksamen og ikke bestått eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode. Godkjent obligatorisk aktivitet kan inngå i karaktergrunnlaget ved utsatt eksamen eller gjentak, i inntil 1,5 år etter beståtte øvinger. Utsatt eksamen legges normalt til neste ordinære eksamensperiode

Kunnskap: Emnet gir forståelse av virkemåtene til grunnleggende konstruksjonssystemer og konstruksjonsmaterialer. Ferdighet: Etter at kurset er gjennomført skal studentene kunne velge fornuftige bæresystemer for enkle bygninger og gjennomføre enkle beregninger for å anslå dimensjoner av elementære konstruksjonselementer. Studentene skal forstå sammenhenger mellom konstruksjonsmaterialer, form og bæreviktig i konkrete bygninger og skal ha et grunnlag for å kunne anvende denne forståelsen i sin egen arkitekturprosjektering. Generell kompetanse: Gi forståelse for sammenhenger mellom konstruksjonsmaterialer, bæresystemer og arkitektonisk form og uttrykk.

Web/Lists(guid'8b698a2d-6ad0-4f7d-b3be-219cc1979f02')/Items(13011)/FieldValuesAsText

Konstruksjonslære - AAR4405