Norwegian Bokmål [Beta] Norwegian Bokmål [Beta] English [Beta] English [Beta]

Valg

For ansatte – Presentasjon av nominerte kandidater

Styrevalg 2017

Styrevalget åpner mandag 3. april, kl. 08.00 og avsluttes onsdag 5. april, kl. 22.00.

Det skal velges:

  • Fast vitenskapelige ansatte (3+3 vara)
  • Midlertidig vitenskapelig ansatte (1+1 vara)
  • Teknisk-administrativt ansatte (1+1 vara)

Du kan stemme på maksimalt så mange kandidater som det skal velges medlemmer og varamedlemmer i din egen velgergruppe.

Den kandidaten du gir 1. prioritet får 1 stemme, 2. prioritet får 1/3 stemme, 3. prioritet får 1/5 stemme osv.  Hvem som blir medlem og rekkefølge varamedlem avgjøres av hvor mange vektede stemmer kandidatene får.

Kvotering kan være nødvendig for å oppfylle kravene til kjønnsbalanse i hver velgergruppe. 

Avgi din stemme via valgweb

Se styrevalg for ansatte

Se også: Studentvalget

Her er kandidatene til styrevalget


Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling

Professor Kristin Melum Eide (HF)

Navn: Kristin Melum Eide
Alder: 51
Stilling: Professor
Arbeidssted: Institutt for språk og litteratur

Den største ressursen NTNU har, er de ansatte. Å være forsker oppleves for mange som en utpreget meningsfull og spennende jobb, og de fleste av oss er også glad i å undervise, veilede og formidle.

Forskere lever av å være intellektuelt ”til stede” både i sitt forskningsarbeid og i sin undervisning. Da er det av vesentlig betydning å skape best mulige vilkår for den enkelte, som gode og inkluderende arbeidsmiljøer, samt gode arbeidsplasser som dekker våre spesielle behov, for at vi alle kan yte vårt beste.

Medbestemmelse på arbeidsplassen, kontroll over egne arbeidsoppgaver, og opplevd tillit og ansvar gir trivsel og produktivitet. Svenskene gjennomfører nå en “tillitsreform” i offentlig sektor, fordi detaljstyring, kontroll og rapportering ikke gir god ledelse, men trøtte og demotiverte ansatte. Vi burde gjøre det samme!

Forskere flest er drevet av en idealisme som jeg tidligere har omtalt som NTNUS gullbeholdning. Denne idealismen viser seg gjennom at du strekker deg så langt det går overfor studentene, slik at undervisning og veiledning spiser av tiden du egentlig skulle ha brukt til å forske.

Den gjør seg også gjeldende når vi frivillig bruker vår egen fritid til å holde publikasjonstakten oppe, selv i tider med krysspress fra alle sider (fusjon, campus, kvalitetsreform, internasjonalisering, formidling). Vi må for all del ikke drepe denne idealismen! Den er NTNUs sjel.

NTNUs satsning på å spisse sin profil og premiere fremragende fagmiljø må sies å ha vært en suksess, men det er også viktig å bidra til at alle forskere ved NTNU opplever gode arbeidsvilkår og gruppetilhørighet. Arbeidet med faglig integrasjon etter fusjonen må resultere i at alle finner sin gjeng å trives i, å lykkes i. 

Hva er NTNUs største utfordring framover?

Å svare på de ansattes behov for gode arbeidsplasser, gode støttefunksjoner og reell medbestemmelse. Vi som er ansatte på NTNU har vært gjennom en svært tøff periode med omstilling på svært mange områder, og det er viktig nå å skape trygghet og flyt i organisasjonen. Selvfølgelig kommer det også framover til å kreves omstilling og endring, som i den pågående prosessen med faglig integrasjon, men de ansatte må så absolutt ivaretas for at dette skal kunne lykkes. Jeg har igjen og igjen framhevet at de som jobber på NTNU er svært ressurssterke og dyktige mennesker, som jevnt over yter maksimalt for sin arbeidsgiver. Da er det rimelig å forvente at NTNU belønner denne innsatsen med å ikke kreve det umulige, å ikke drive rovdrift på sine ansatte.

Det er også viktig at NTNU ikke blir for ”opptatt med sitt”, nemlig at fusjonsprosessen og campusutbyggingen krever alt vi har av oppmerksomhet, slik at NTNU blir for innadvendt. Vi skal fortsette å være en kunnskapsleverandør og en premissleverandør i den kunnskapsbaserte nasjonale og internasjonale samfunnsdebatten, som leverer dyktige kandidater til arbeidslivet og fremragende bidrag til forskningen.

Hvorfor skal velgerne stemme på deg?

De skal stemme på meg fordi jeg alltid er godt forberedt (selv om det til våre styremøter gjerne er 900 sider sakspapir som må leses på ei helg, så leser jeg ALT). Jeg har god kunnskap om bredden i NTNU etter fire år i styret (samt at jeg har jobbet på flere ulike fakulteter ved NTNU). Jeg er tilgjengelig og lydhør for innspill og innhenter gjerne utfyllende synspunkter fra andre før jeg gjør meg opp en mening. I debatten er jeg uredd og stort sett ganske saklig (sjøl om det også hender at jeg blir eitrende forbanna). Jeg mener jeg har helt riktig motivasjon for å sitte i NTNUs styre, nemlig en ektefølt omsorg for dem som i dag har NTNU som sin arbeidsplass.

NTNUs styre trenger noen som kan fungere som ”styrets hukommelse” når en diskuterer saker som har vært oppe tidligere, eller en får gamle saker i ny forkledning. Jeg har selv sett for en fantastisk styrke det har vært å ha Helge Holden og Bjarne Foss i styret; selvsagt fordi de begge er skarpe og dyktige, men ikke minst på grunn av deres erfaring og hukommelse for tidligere vedtak og diskusjonene omkring dem.

På samme måte har jeg noen vedtak som jeg ønsker å passe ekstra godt på, for eksempel vedtak som angår ansattes arbeidsplass (der vi fikk jobba fram et vedtak som sier at de ansattes behov for konsentrasjon skal ivaretas). Andre viktige vedtak omhandler medbestemmelse framfor medvirkning. I saken der ledelsen ønsket å erstatte fakultetsstyrer med fakultetsråd, la jeg fram ei endra tilråding om at NTNU skal ha fakultetsstyrer, og her fikk jeg med meg et enstemmig styre for mitt forslag.

I det store og hele tror jeg det er riktig å si at mitt gjennomslag i saker har økt proposjonalt med den tiden jeg har sittet i NTNUs styre. Det vil uansett bli svært mange nye styremedlemmer i NTNUs nye styre, og erfaringsmessig kan det ta opp mot ett år før det nye styret får ”satt seg” og funnet sin form. Dette legger tilsvarende stort ansvar og beslutningsmakt på rektoratet, i en periode som vil være svært formende for nye NTNU. Jeg tror derfor det er viktig at i det minste noen av veteranene blir med videre i det nye styret, ikke minst for å skape en noe jevnere maktbalanse mellom styret og ledelsen.

En av disse veteranene kan veldig gjerne være meg. Jeg håper derfor at de fast vitenskapelig ansatte på NTNU viser meg tillit og stemmer meg inn i styret for en ny periode.

 

Professor Anne C. Elster (IE)

Navn: Anne C. Elster
Alder: 54
Stilling: Professor
Arbeidssted: Institutt for dateknikk og informatikk

Hva er NTNUs største utfordring framover?

Siden fusjonen er det mange av oss som sliter med både motivasjon og bekymringer om hva som blir det neste. Vil vi få enda flere pålegg og tellekanter tredd nedover hodene våre i navn av universitetsledelse.

NTNUs største utfordring framover blir derfor å ta vare på ansatte og studentene! Målet for ledelsen må bli å motivere og lette våre hverdager!

La oss skinne som de gode underviserne og forskerne vi er, og beskytt oss fra å måtte spise opp vår dyrebare tid med enda flere rapporter, skjema og pålagte samarbeider for at ledelsen skal føle seg flinke.

Vår tid er best brukt med våre studenter og på interessante forskningsprosjekter. Det er det som vil gi Norge de hodene vi så sårt trenger!

Cellekontorene må også holdes hellige for alle faglærere som ønsker tid til både å tenke dype tanker og ha tette samtaler med sin studenter og andre forskere. Kontorlandskap ser flotte ut på et rengeark om effektivt arealbruk, og passer kanskje bra til administrasjonen, men mange faglærere vil forsvinne fra campus og få enda mer avstand til kolleger og studenter om cellekontorer ikke lenger opprettholdes. Det kommer til å skade miljøene ved NTNU.

Hvorfor skal velgerne stemme på deg?

Jeg er en uredd kandidat med en bred og internasjonal erfaring som NTNU kan ha god nytte av: Utdannet i  USA – første året på økonomi, så datateknikk og en master og PhD fra innen Computer Engineering/Space Plasma Physics.

Jeg jobbet så 3 år for Schlumberger i Austin før jeg ble forsker og IIer ved Univ. of Texas at Austin (UT) og startet mitt eget firma i 2000 før jeg dro hjem til Norge og NTNU i 2001. Jeg brenner for både undervisning og forskning!

Førsteamanuensis Ralf Kirchhoff (MH)

Navn: Ralf Kirchhoff
Alder: 53
Stilling: Førsteamanuensis
Arbeidssted: Institutt for helsevitenskap i Ålesund

Jeg er opptatt av å ha gode relasjoner til mine medmennesker. Slik sett er det viktig for meg å kunne stole på andre, og at andre skal kunne stole på meg.

Jeg er klar over at nye NTNU har en rekke utfordringer. Jeg har imidlertid tro på at universitetets utfordringer kan håndteres, men at det kan ta tid.

Slik sett ser jeg relativt lyst på NTNU sin fremtid, selv om jeg vet at det vil være hindringer langs veien. Jeg er opptatt av de fagl.vit. ansattes ve og vel og at deres stemmer løftes inn i styrerommet.

Jeg vil arbeide for at universitet fortsatt skal være en dannelsesarena med stor takhøyde for ulike meninger. Videre vil jeg arbeide for at universitetet ivaretar sin rolle som samfunnsaktør, og som bidrar i utviklingen av landet og regionene.

Hva er NTNUs største utfordring framover?

Fusjonen har skapt friksjon og slitasje innad i organisasjonen.  Dette kan gå utover universitetets ambisiøse mål når det gjelder forskning og utdanning.

Samtidig er det fortsatt mye vilje og optimisme til å utvikle nye forskningsprosjekt, studietilbud m.m. En utfordring vil være å videreføre arbeidet med å bygge tillit mellom mennesker, på tvers av campus og innad i organisasjonen. 

Hvorfor skal velgerne stemme på meg?

Velgere som stemmer på meg får en representant som vil arbeide for at intensjonene i fusjonsplattformen følges opp og ikke glemmes. Jeg har hatt lignende typer tillitsverv tidligere, og har slik sett noen års erfaring med denne typen arbeid.

Professor Sveinung Løset (IV)

Navn: Sveinung Løset
Alder: 60 år
Stilling: Professor
Arbeidssted: Institutt for bygg- og miljøteknikk

Jeg har min utdannelse fra NTH, linje for teknisk fysikk; dr.ing. fra inst. for konstruksjonsteknikk med marin profil. Faglig har jeg hele tiden drevet nybrottsarbeid ved NTNU for å utdanne sivilingeniører med kunnskap om og for nordområdene.

NTNU bør ha samme ledende rolle her som NTH hadde knyttet til offshoreutviklingen i Nordsjøen og Norskehavet.

Jeg har i stor grad vært driveren bak utdanning av arktisk marin teknologi ved NTNU og Universitetssenteret i Svalbard (UNIS). Den skal sikre basisen for en forsvarlig næringsutvikling i nordområdene.

Jeg er forfatter/medforfatter av 63 journal papers og 174 konferanse-papers og har vært hovedveileder for 25 PhD studenter.

I 2005 ble jeg utnevnt som æresdoktor ved St. Petersburg State Polytechnical University, Russland. Jeg er Prof. II ved UNIS og leder SFIen Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology (SAMCoT).

På fakultetsnivå bidro jeg som prodekan til etableringen av Næringslivsringen på Bygg rundt 2000- årsskiftet. Det ga økt oppmerksomhet til studiet og en kraftig økning i tilstrømningen av studenter. Denne typen engasjering av næringslivet ble mønster for flere studieprogrammer ved NTNU.

Jeg var også prodekan for utdanning da fire fakulteter (maskin, marin, bygg og petroleum) dannet IVT fakultetet. Det var krevende prosesser som minner mye om det NTNU har i dag med integrering av nye studieprogrammer. Jeg var da medlem av FUS og Utdanningsutvalget.

Jeg brenner for at vår undervisning i den grad det er naturlig skal inspirere studentene til innovasjon og nytenkning. Dette gjelder alle fagområder ved NTNU. Jeg har styreerfaring fra IVT (IV), styreleder for Innovasjonssenteret Gløshaugen i 4 år samt diverse mindre selskaper.

Hva er NTNUs største utfordring fremover

Det er å fortsatt kunne gi studentene en grunnleggende undervisning og forståelse med dybde samtidig som den skal være relevant i forhold til forventningene og kravene som ferdig utdannede kandidater står overfor i et samfunn i rask (teknologisk) endring.

En mer langsiktig utfordring er å kunne klatre på de internasjonale universitetsrankingene.

Hvorfor skal velgerne stemme på meg

Fordi jeg setter studenten i sentrum, setter samfunnsnytte (relevans) i vår utdanning og forskning svært høyt. Jeg bryr meg veldig om NTNU og vil bidra til gjennomføringen av en strategi der vi fokuserer på dette samt stimulerer til forskning som hever oss på de internasjonale rankingene.

Førsteamauensis Webjørn Rekdalsbakken (IE)

Navn: Webjørn Rekdalsbakken
Alder: 63 år
Stilling: Førsteamanuensis
Arbeidssted: Institutt for IKT og realfag, Ålesund

Jeg startet mitt arbeid i høyere utdanning ved Møre og Romsdal ingeniørhøgskole (MRIH) på 80-tallet. Med utdanning og interesse i fysikk og datateknikk har jeg vært opptatt av at  ingeniørutdanningen skal holde seg oppdatert på den raske teknologiutviklingen.

Dette kunne jeg bidra til gjennom verv som studieleder og avdelingsleder for elektrostudiene og til sist rektor fram til 1994. Da innførte statsråd Gudmund Hernes sin store høgskolereform «Med viten og vilje», og MRIH ble en del av Høgskolen i Ålesund (HiÅ). Mitt siste bidrag som rektor var å lede arbeidet med den første strategiplanen for den nye Høgskolen.

Ved HiÅ har jeg i flere perioder vært studieleder og programansvarlig for Elektro og forsknings-koordinator for høgskolen. I 2011 fikk jeg ansvaret for innføringen av den nye rammeplanen for ingeniørutdanning ved HiÅ. De følgende fem årene var jeg prorektor ved HiÅ og i 2016 utdanningsleder ved NTNU i Ålesund. I den posisjonen fikk jeg delta aktivt i fusjonsprosessen.

Jeg er opptatt av at ungdom med ulik opplæring skal få lik tilgang til høyere utdanning. Jeg synes derfor det er en berikelse når vi kan gi gode tilbud til elever med yrkesfaglig så vel som allmennfaglig bakgrunn.

Det skal være rom for alle som viser vilje til å ta en utdanning. I undervisningen legger jeg derfor vekt på å trekke inn anvendelser av fagene gjennom laboratoriearbeid og realistiske oppgaver i samarbeid med bedrifter og arbeidsliv i vårt område.

Dette samarbeidet har tilført studenter og ansatte relevant kompetanse, og det har også gitt resultater i form av forskningsprosjekter og produktutvikling.

Hva er NTNUs største utfordring framover?

Å lede akademikere er en utfordring. De er intelligente, ressurssterke mennesker med sterke meninger. Et universitetsstyre må ha evne til å se de muligheter og utfordringer som samfunnet til enhver tid står overfor og sørge for at universitetets strategi gir rom for å gripe de viktigste oppgavene.

Samtidig skal hver enkelt ansatt gis anledning til å utvikle sin styrke i et bidrag til felles måloppnåelse. Grip sjansen når den er der og tilpass dine forutsetninger til den aktuelle situasjonen.

Slik kan den enkelte kjenne at han/hun gir et viktig bidrag til felles resultater, og man vil oppnå at kollegaer trekker i samme retning. Da vil universitetet kunne løse viktige samfunnsoppgaver og yte en positiv påvirkning på samfunnet.

Hvorfor skal velgerne stemme på meg?

Min styrke er at jeg gjennom lang erfaring har fått god innsikt i universitet/høgskolesystemet generelt og NTNU i Ålesund spesielt.

Min holdning har alltid vært at utdanningen skal være tett knyttet opp mot det samfunnet kandidatene skal være en del av, og at studiene skal ha relevans i forhold til arbeidslivet.

Jeg er en sterk tilhenger av den norske modellen med likeverdig representasjon fra arbeidsgivere og arbeidstakere i forhandlinger og drøftinger som gjelder vår arbeidssituasjon, med tilhørende åpen meningsutveksling.

Det er ingen tvil om at dette er en sterkt medvirkende årsak til framveksten av vår velferdsstat med likeverd for enkeltindividet. Jeg har derfor gjennom årene vært tillitsvalgt for Tekna i flere perioder, både lokalt og i etatsforeningen for høgskolene.

Arbeidet som tillitsvalgt har gitt meg god oversikt over avtaleverket med Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten som det viktigste grunnlaget.

Jeg har et utstrakt nettverk blant næringslivet i Ålesundsregionen på det praktiske/operative planet som jeg benytter meg av i utdanningen.

Dessuten er jeg en glad gutt som synger i kor, har ledet et skolekorps i mange år, trener fotball med psykisk utviklingshemmede og går på ski med mine barnebarn. Ars longa Vita brevis.

Professor Magnus Rønning (NV)

Navn: Mangus Rønning
Alder: 48
Stilling: Professor
Arbeidssted: Institutt for kjemisk prosessteknologi

NTNU har vært gjennom, og står foran store omveltninger, spesielt med tanke på Campusprosjektet og fusjonen.

Disse to sakene er nå en realitet, men vil fortsatt være ressurskrevende og prege hverdagen for mange ansatte ved NTNU i årene som kommer.

NTNU er i høyeste grad konkurranseutsatt, både når det gjelder rekruttering av studenter og ansatte, og i kampen om å tiltrekke seg forskningsmidler.  NTNU sine største utfordringer er å klare å hente ut gevinster av fusjonen, samt sørge for at vi styrker vår konkurranseevne både nasjonalt og internasjonalt.

Min fokus i NTNU styret vil være å sørge for at ledelsen holder fokus på vårt samfunnsoppdrag og vår kjernevirksomhet, som er og blir utdanning og forskning. NTNU sin ledelse har de siste årene vært mest synlig for oss ansatte i store strategiske og politiske saker som Campusprosjektet og fusjonen.

Jeg mener det er særdeles viktig at vi har en operativ ledelse og ikke bare en politisk ledelse. Jeg vil være tydelig på at ledelsen må støtte sine ansatte og studenter på alle arenaer der NTNU kan få gjennomslag, som f.eks. nasjonale forskningsprioriteringer, profilering og rekruttering.

Jeg ønsker å arbeide for at NTNU skal fremstå med ambisjoner utover å være et regionalt universitet. Jeg har 15 års erfaring som aktiv forsker og foreleser/veileder ved NTNU, samt styre-erfaring fra tidligere NT-fakultetet og to institutter.

Professor Bjørn Skallerud (IV)

Navn: Bjørn Skallerud
Alder: 57
Stilling: Professor i beregningsmekanikk
Arbeidssted: Institutt for konstruksjonsteknikk

NTNUs største utfordringer:

  • Fusjonsprosessen: den vil kreve mye ressurser i flere år. Dette er en intern prosess, og vi risikerer at vår eksterne virksomhet/samfunnsoppdraget får for lite fokus.
    Samfunnsoppdraget inneholder bl a samarbeid med industri/ næringsliv/forvaltning, internasjonalisering, rekruttering (av de beste studentene og forskerne).
  • Campusprosjektet: lokalisering og utforming av bygg er en kilde til konflikter. Konflikter stjeler energi og oppmerksomhet fra vår kjernevirksomhet. Må unngås i størst mulig grad.
  • Gode arbeidsforhold: ansatte som trives fører til at ytelsen øker. Da kan vi fortsette den flotte utviklingen vi har hatt i å produsere ny forskning.
  • Balansen mellom grunnforskning og anvendt forskning: alle kan ikke/skal ikke drive med «blue sky» forskning. En del av samfunnsoppdraget er å levere anvendt forskning. Den må ha tilstrekkelig med virkemidler.
  • Underkommunikasjon av hva vi får til: det fokuseres ofte på at vi ikke leverer bra nok i våre kjerneområder. Det er en for snever framstilling.
  • Nye undervisningsformer: det prøves ut flere nye måter å undervise på ved mange universiteter. Forelesningen er under debatt og den vil endre seg ved bruk av alternative metoder. Vi må sørge for at ansatte får tid til å revurdere sine pedagogiske opplegg.

Sammendrag: gode arbeidsforhold -> ansatte yter sitt beste -> NTNUs renomme øker.

Hvorfor stemme på meg:

NTNU er en fantastisk spennende arbeidsplass. Å være med på å sette kurs for universitetet er veldig motiverende. Jeg har vært professor her i 20 år, og i de senere årene har forskningen min vært tverrfaglig (biomekanikk, medisinsk teknologi). Det har ført til at jeg kjenner mange kolleger på forskjellige fakulteter, inkludert på Øya og Dragvoll.

Jeg har vært tillitsvalgt i Tekna-NTNU de siste 16 år (flere av dem som leder). Gjennom dette vervet har jeg fått et stort nettverk og blitt kjent med NTNU langs mange akser (styring, beslutningsprosesser, ledelses- og personalutfordringer).

Denne kunnskapen er nyttig å ha med seg inn i styrearbeidet. Jeg vil ha fokus på at det er realisme i kravene til vitenskapelig ansatte om å levere fremragende forskning og undervisning i forhold til NTNUs strategier. 

Jeg vil være konstruktiv og kritisk, og kreativ når det trengs.

Professor Kristian Steinnes (HF)

Navn: Kristian Steinnes
Alder: 53
Stilling: Professor
Arbeidssted: Institutt for historiske studier

De siste årene har jeg ledet Forskerforbundet ved NTNU. Jeg har jobbet med forskning og undervisning ved NTNU i over 20 år. Jeg mener min erfaring, men også mine personlige egenskaper gjør meg vel egnet til å gjøre en god jobb i styret.

Min bakgrunn har gitt meg viktig kunnskap om alle deler av NTNU. Over mange år har jeg møtt i sentrale organ hvor behandling av styresakene har vært blant kjerneoppgavene. Jeg har dermed inngående kjennskap til saker og prosesser – særlig sett fra et ansattperspektiv.

Jeg ser kollegial medbestemmelse, demokratiske prosesser og likestilling som underliggende premiss for mitt virke.

Jeg har et bredt nettverk over hele NTNU, og jeg vil jeg fremheve min evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner.

Slik jeg ser det er noen av NTNUs hovedutfordringer:

  • Campussaken – som blant annet kan føre til press på cellekontorer. Jeg har vært engasjert i dette spørsmålet siden jeg satt i Visjonsgruppen
  • Arbeidsbetingelser innen undervisning og forskning – bl.a. spørsmål knyttet til forskningstid, forskningsterminer og merittering av undervisning. Jeg tok opp disse utfordringene med NTNU-ledelsen umiddelbart da fusjonssaken kom på bordet
  • Utvikle hele universitet. Vi skal være gode, og vi skal ha bredde
  • Svekket universitetsdemokrati. Det rammer kollegial medbestemmelse, demokratiske prosesser, transparens og akademisk frihet

Professor Aksel Tjora (SU)

Navn: Aksel Tjora
Alder: 49
Stilling: Professor
Arbeidssted: Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Noe av det viktigste for universitetene, NTNU inkludert, er å opprettholde sin uavhengige stilling (fra poltikk, stat, næringsliv, etc).

Uten denne uavhengigheten kan vi ikke oppfylle vårt samfunnsoppdrag – å utvikle kunnskap for hele samfunnet og for demokratisk samfunnsutviklingen på lang sikt.

En slik uavhengighet må dessuten utvikles og forvaltes gjennom alle NTNU’s nivåer, helt konkret ved at beslutninger i størst mulig grad ligger hos de operative fagmiljøene. Jeg vil derfor jobbe for å reversere sentralisering og byråkratisering samt at det gjennomføres langt større medvirkning i hele NTNU’s bredde.

NTNUs største utfordring ligger i å sørge for å utvikle gode miljøer i hele bredden, på lang sikt, og slutte å snu kappa etter vinden.

NTNU må ta vare på mangfoldet, ikke bli stormannsgal (og bare jakte på stjerner heller enn å utvikle gode miljøer), ikke la seg blende av lysglimt i horisonten (Horizon), ikke glemme sine nasjonale og regionale ansvar.

Vi må bli langt bedre på å ta vare på studentene som ressurser, blant annet gjennom å utvikle nye læringsmiljø (slik som Sosiologisk Poliklinikk), hvor studenter og ansatte jobber sammen, og i relasjon til samfunnet rundt. 

Stem på meg om du vil jeg skal fortsette min kamp mot svada fra ledelsen. Jeg håper at det kanskje kan hjelpe internt i styret siden denne kampen har alt for liten effekt fra sidelinjen.

Jeg har bakgrunn både som siv.ing, (NTH) og sosiolog (NTNU Dragvoll) og har forsket mye sammen med folk på medisin, samt undervist på Handelshøyskolen. Jeg kjenner derfor godt til NTNU i bredden og vet hvor enorme variasjoner det er mellom de ulike fagmiljøenes aktiviteter, studieprogrammer, forskningstradisjoner, og ikke minst historikk.

Jeg vil kjempe for de ulike miljøenes utviklingsmuligheter, på bakgrunn av særtrekk og spesielle behov, også ved fusjon og campusendring. Heller enn å standardisere formater og prosesser må vi legge til rette for at ulike tradisjoner får best mulige vilkår på egne premisser. Bare slik vil alle miljøer ved NTNU kunne blomstre.

Førsteamanuensis Tim Torvatn (ØK)

Navn: Tim Kristian Andreas Torvatn
Alder: 52
Stilling: Førsteamanuensis
Arbeidssted: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse

Erfaring og utdanning

Jeg har høy faglig kompetanse i ledelse (MBA samt en doktorgrad i industriell økonomi og teknologiledelse) og er første vara for vitenskapelig tilsatte i inneværende styreperiode.

Viktige saker som kommer opp fremover

  1. Campusutvikling – særlig i forhold til hvilke arbeidsbetingelser ansatte vil få med hensyn på fysiske arbeidsforhold (kontor, arbeidsplass, møterom, «creative space»). Her blir det viktig for meg at de ansattes muligheter til selv å bestemme/påvirke hvilke prinsipper som skal gjelde for utforming av sine arbeidsplasser må være tydelige og inkluderende. Når ledelsen har lagt prinsippene sammen med de ansatte, kan detaljene overlates til fagpersoner.
  2. Arbeidsbetingelser – fordeling av tid mellom forskning og undervisning, lønnsbetingelser, ressurstilgang, incentivsystemer, karriereplanlegging og –oppfølging. Dette er saker som har stor påvirkning på motivasjon og den enkelte medarbeiders vilje til å «gi jernet» for NTNU. Ansatte må derfor ha stor påvirkning på prinsippene og lokal ledelse må følge opp den enkelte medarbeider slik at alle blir tatt vare på. Videre utvikling/forbedring er ledelsens første svar dersom avtalte mål (f. eks. i medarbeidersamtaler) ikke oppnås.
  3. Kontinuerlig utvikling av medarbeidere – Det kan virke som at ledelsen er mer opptatt av å få in «excellente» personer utenfra enn av å utvikle de ansatte de faktisk har. Her ønsker jeg den motsatte prioriteringen. Vi må drive kontinuerlig utvikling av de ansatte vi har. Hvis vi har igjen ressurser etterpå, kan vi bruke disse på nye stillinger.
  4. Demokrati og medbestemmelse – deltakelse i styrer, muligheten til å påvirke egne arbeidsforhold. Dette er grunnleggende for at ansatte sine stemmer skal høres tydelig. Fokuset må være på en helhetlig problemløsning der ansatte involveres og prosessen følges opp til og med implementering, og ikke bare fokus på raske beslutningsprosesser der sakene går raskt til beslutning fordi få personer har fått uttale seg.

Kort beskrivelse av hva jeg står for

Jeg står først og fremst for demokrati og medbestemmelse. En av NTNU’s største utfordringer er etter min mening at vi ikke i tilstrekkelig grad klarer å ta med oss de ansatte sine kunnskaper og erfaringer inn i ledelsen av NTNU.

Mitt mål er at beslutninger skal flyttes nedover i organisasjonen der dette er mulig. Der skal de bestemmes av ledere i samråd med de ansatte og studentenes tillitsvalgte. Ledere skal i størst mulig grad lede sine ansatte, ikke styre, kontrollere eller bestemme over dem.

Våre ansatte er høyt utdannet og har stor evne til selvstendig tenking om ulike problemstillinger rundt egen arbeidssituasjon. Hvis vi ikke klarer å utnytte dette inn i strategisk arbeid og daglig drift av enhetene kaster vi bort kompetanse samfunnet har brukt mye ressurser på å utvikle gjennom mange år med utdanning.

Når beslutninger av ulike grunner må tas høyere opp i systemet ser jeg det som min oppgave som representant for de vitenskapelig ansatte å bidra til at universitetsstyret har best mulig informasjon om hvordan de vitenskapelig ansatte oppfatter ulike problemstillinger og hvordan ulike alternativer vil påvirke arbeidshverdagen vår.

Dette vil gi meg og de andre styremedlemmene et best mulig grunnlag for å vurdere hva som er klokt å gjøre i de ulike beslutningssituasjonene.

Oppsummert er derfor en stemme på meg en stemme for medbestemmelse og lokal beslutningskraft, og en stemme mot standardisering, sentralisering og sterk lederstyring.

Førsteamanuensis Dag Waaler (MH)

Navn: Dag Waaler
Alder: 64
Stilling: Førsteamanuensis
Arbeidssted: Institutt for helsevitenskap i Gjøvik

Et universitets hovedoppgave er å være relevant for samfunnet, og den aller viktigste oppgaven er etter min mening å utdanne gode, kompetente, motiverte, reflekterte og ivrige mennesker til næringsliv og forvaltning på alle nivåer.

En spesifikk utfordring i «nye» NTNU blir derfor å integrere den tette koblingen mellom utdanning og praksisfeltet som de tidligere høgskolene representerte, med den internasjonale forskningsbaserte utdanningen.

Et styre trenger mangfold som kan målbære forskjellige utfordringer og synspunkter.. Hvor alle tenker likt, tenker ingen meget (Walter Lippmann). Jeg mener jeg representerer kanskje noe annet enn den typiske NTNUeren.

I tillegg til siv. ing og dr.ing. grad fra NTH, og omfattende FoU- og utdanningserfaring fra høgskolesektoren, har jeg nemlig også erfaring som industriarbeider, ingeniør, daglig ledelse av en bedrift, industrikonsulent, instituttforsker, og fagforeningstillitsvalgt (jeg er pt visepresident i TEKNA).

Kombinert med mine bein innen både ingeniørfag, IKT, og helsefag, så mener jeg at min største forse er å være tverr- og flerfaglig; kunne se sammenhenger, skape relevans for studentene på tvers av fag, være fødselshjelper for tverrfaglige prosjekter. Dette er egenskaper jeg vil ta med meg inn i NTNUs styre.

Stem på meg fordi:

  • Jeg representerer tverrfaglighet i teknologi og helsefag, innen både forskning og utdanning
  • Jeg har årelang erfaring fra UH-sektoren, innen både faglige ledelse, styreverv og i vitenskapelige stillinger
  • Jeg er opptatt av kjernevirksomheten; å skape relevante utdanninger og forskningsprosjekter
  • Jeg er reflektert og forstår betydningen av å ha en munn og to ører.

Universitetslektor Vegard Frantzen (SU)

Kandidaten ønsker ikke å stille til valg.

Professor Monica Lillefjell (MH)

Kandidaten ønsker ikke å stille til valg.

Midlertidig vitenskapelig ansatte

Stipendiat Sigurd Sagen Vildåsen (ØK)

Navn: Sigurd Sagen Vildåsen
Alder: 28
Stilling: Stipendiat
Arbeidssted: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Jeg er nå motivert for å bidra aktivt som styremedlem etter 1,5 år som varamedlem. I tillegg tar jeg med meg erfaringen fra 3,5 år som styremedlem og tillitsvalgt i Tekna.

Når det gjelder interessene til midlertidige ansatte, så vil jeg prioritere to områder:

1.    Karriereutvikling for unge forskere
Jeg mener det er stort potensial i NTNUs fire strategiske områder generelt for å utvikle nye prosjekter, og særlig når det kommer til å fremme kariesutviklingen til unge forskere. NTNU Bærekraft har etablert FYSS, som er et forum for unge forskere på tvers av alle fakultet og campus, og dette mener jeg er et eksempel på tiltak som kan brukes til å utvikle karrieremuligheter for oss som er i starten av yrkeslivet.

2.    Arbeidsbetingelser for midlertidige ansatte
DION, interesseorganisasjonen for midlertidige ansatte, gjøre en viktig innsats for å bedre arbeidsbetingelser, og jeg vil støtte arbeidet deres aktivt. Jeg kommer videre til å sette lønnssituasjonen til midlertidige ansatte på dagsordenen. Forhandlingssystemet i staten er i endring, som gjør at hvert universitet kan styre lønnsdannelsen lokalt. Jeg vil jobbe for at midlertidige ansatte blir en del av de årlige forhandlingene på lik linje med andre ansatte.  

Stipendiat Martin Loeng (SU)

Navn: Martin Loeng
Alder:
Stilling:
Stipendiat
Arbeidssted: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

My attitude toward the subject of temporary employment is that what we should aim for is a firmly across-the-board definition of what we want temporary employment to be, and this should be written into NTNU practice. Philosophically speaking, I do not see temporary employment; I see the practice of employing people temporarily, a process founded on legal documents, discourses, government policy and the crucial input that the representative can give the Board. 

Now, it has been suggested that NTNU Sustainability and its Forum of Young Scholars in Sustainability has done a great job of stimulating the career opportunities for young scholars. This is hopefully correct, but I want to emphasise that this is not remotely close to a solution to the many issues that temporary employment presents. Firstly, it does not address the variety of the temporarily employed, old as well as young, scholars and non-scholars. Secondly, temporary employment should not be a part of a career development experiment within certain strategic areas – this leaves all the rest of the temporarily employed hostage to fortune, or rather, hostage to the problematic process of standardisation and financialisation of the university. The best place for committing to understanding and dealing with temporary employment is the Board. What is needed is an across-the-board stance on what is the purpose and meaning of temporary employment – for all the temporary employees. This is what Guro Busterud, soon-to-be former representative, has sought – and I’d both continue her work, as well as imitate her reaction to the Board’s recently vague commitments to reducing temporary employment (1). 

The overarching concern, then, is temporary employment itself. Whether it is through ‘project-based’ employment, departmental funding structures, or conditional permanent employment (condition being external funding) those who are temporary employees face the double challenge of uncertainty and unpredictability as well as ‘work for labour’ (the accumulation of tasks and work that is not counted or paid). We need the statistics to understand the variety of temporary employment, its causes, the communication with temporary employees to understand their experiences, and the commitment from the Board to reduce the uncertainties of temporary employment.

There is a variety of related issues to deal with that revolve around how employment becomes temporary:

As of 2015 the government opened up for temporary employment on a ‘general basis,’ that is, without particular conditions (2). Such policy changes demand careful attention to how the university is hiring temporary employees, for what purposes and under what conditions.

How do we ensure that employment on project-basis does not become permanent temporariness? Are the conditions good for encouraging permanent employment? Between the realpolitik of departmental life and changing funding structures toward external funding, what mechanisms are in place to detect permanent temporariness? Leading on from that, how do we prevent external funding from becoming a means of the university pushing the right to employment over on the temporarily employed – inspiring what is known throughout the university world as a ‘culture of grant-writing.’ Naming conventions are another area we should watch out for. Re-naming and tweaking contracts is one way for the effectively temporarily employed to become nominally permanently employed. Is the Board willing to consider its reliance on external funding for contracts and how this affects temporary employment levels? 

I will push hard on all these issues, and work toward those legally binding commitments that would ensure some stability and predictability for people who want to work at this university. 

I have here stated my perspective, but want to emphasise that there are many more issues,  particularly relating to gender, discrimination, issues with particular fields and disciplines, that I also will strive to represent. These are issues that are embedded in everyday lives that do not necessarily show up in statistics or is easily appreciated by Board members. Therefore, communication with DION and all temporary employees will be invaluable for understanding these particular situations, as many of these issues can only be accessed through the experiences of individuals. 

 

Stipendiat Nina Helen Aas Røkkum (SU)

Navn: Nina Helen Aas Røkkum
Alder: 26
Stilling: Stipendiat
Arbeidssted: Institutt for sosialt arbeid

Hva er NTNUs største utfordring framover, og hvorfor skal velgerne stemme på deg?

Slik jeg ser det er en av de største utfordringene for midlertidig vitenskapelig ansatte knyttet til deres arbeidsvilkår, inkludert hvordan de skal forholde seg til midlertidigheten og mulighetene de har for videre akademisk karriere.

De går en usikker fremtid i møte, og jeg mener at man ikke skal føle seg hjemløs i akademia. Derfor bør det eksempelvis satses på færre korte kontrakter og uforutsigbare arbeidsforhold, samt å sikre gode permisjonsordninger for de som etablerer familie.

En annen utfordring omhandler kontakt mellom de som representerer og de som representeres, især når det gjelder informasjonsflyt og medvirkning i beslutningsprosesser.

Siden man som representant for midlertidig vitenskapelig ansatte skal fremme saker på vegne av en stor gruppe, mener jeg at det er viktig å inkludere stemmer fra ulike midlertidige stillinger og så mange institutter/fakulteter som mulig.

Videre er det viktig å etablere og opprettholde arenaer, hvor man kan ta opp spørsmål som angår de midlertidig vitenskapelig ansatte og universitetets fremtid mer generelt. Dette kan føre til kritiske refleksjoner og gode diskusjoner.

Selv er jeg engasjert i New University Norway (NUN) og ProtestPub, samt har kontakt med Doktorgradsstudentenes interesseorganisasjon (DION), som jeg ser for meg et videre samarbeid med.

I tillegg bør man opprette fora for læringsmiljø på tvers av fagfelt, hvor man kan utvikle nettverk, dele erfaringer og diskutere arbeidet sitt sammen med andre. Slike arenaer gir muligheter for samarbeid og større tverrfaglighet, men byr også på utfordringer med tanke på å identifisere felles emner som kan involvere ulike fagfelt.

Er dette tema du er opptatt av, stem på meg som representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte i NTNUs styre.

Faste og midlertidige tilsatte i tekniske og administrative stillinger

Senioringeniør Camilla Israelsen Dagsgård (NV)

Navn: Camilla I. Dagsgård                       
Alder: 42
Stilling og arbeidssted: Senioringeniør, institutt for kjemisk prosessteknologi

Utfordringer NTNU står ovenfor:

  • Fysisk gjennomføring av fusjonen
  • Ta vare på de ansatte og unngå økt sykefravær i de pågående prosessene
  • Campus prosjektet
  • Tiltrekke oss godt kvalifiserte søkere til PhD stillinger
  • Nedgangen i oljebransjen

Hvorfor stemme på meg

Jeg har jobbet på NTNU i 8 år, og har ansvar for den daglige driften av Ugelstad Laboratoriet på IKP. Jeg har hatt samarbeid og kontakt med mange av fagene innenfor teknisk administrativ gruppe gjennom disse årene. Jeg vil se saker med et teknisk administrativt syn.

Jeg ønsker å ha fokus på hva den teknisk administrative gruppen kan bidra med for å gi produktiv forskning og undervisning av høy kvalitet. For å nå NTNUs mål om å være fremragende, bør den tekniske gruppen identifiseres som en ressurs som tar aktivt del i forskningen.

Jeg brenner for HMS, og har nettopp startet som lokalt hovedverneombud på NV fakultetet. Jeg har en god dose med sunn fornuft. Jeg er opptatt av at de ansatte skal ivaretas, i tillegg til at prosesser skal optimaliseres og forenkles.

Mange NTNU ansatte har blitt berørt av store endringer den siste tiden. Det er viktig at brukerne tar del i slike prosesser, slik at f.eks. laboratorier og kontor er tilpasset brukerne og den aktivitet lokalene skal brukes til.

Før jeg startet på NTNU jobbet jeg i GE Healthcare, og jeg har dermed også med meg nyttig erfaring fra industrien.

Seniorkonsulent Thomas Ferstad (SU)

Navn: Thomas Ferstad
Alder: 32
Stilling og arbeidssted: Seniorkonsulent ved Institutt for lærerutdanning

Hva er NTNUs største utfordring framover?

Det jeg anser å være de største utfordringene for NTNU er den faktisk gjennomføringen av fusjonen. For de fleste ansatte er det nå selve arbeidet skal starter. Institutter og fakultet er fusjonert og fisjonert, nye forskergrupper skal oppstå, studieprogram skal sys sammen og det skal utarbeides nye administrative rutiner på tvers av NTNU.

Det er også nå arbeidet med de gjennomgående administrative prosessene skal iverksettes, dette er prosesser det er knyttet store forventninger til. Intensjonene fra fusjonsplattformen skal nå realiseres og gjennomføringen av dette vil være et suksesskriterier for NTNU.

Det er umulig å komme utenom campussaken som er et svært viktig prosjekt for NTNU. For meg virker det nå som om campussaken er på vei inn i et hjørne. Mange av oppslagene i media er negativt vinklet. Mange artikler har omhandlet kontorlandskap og det er skapt et bilde av at NTNUs ledelse ønsker kontorlandskap i det nye campus.

Mitt inntrykk er at dette er utgangspunkt for mye debatt og engasjement blant ansatte og at det bidrar til å skape motstand mot campusprosjektet. Jeg tror det er viktig at ledelsen tar dette på alvor og skjønner at dette kan være ødeleggende for prosjektet.

Et helt nytt campus bør skape engasjement og glede blant de ansatte. Det er viktig at ansatte blir involvert i prosessene og at det blir tydelig kommunisert når de ulike beslutningene skal tas. For meg er det viktig at de ansatte blir hørt i utformingen av nye NTNU og mitt standpunkt er at ansatte bør ha eget kontor.

Hvorfor skal velgerne stemme på deg?

Jeg er oppriktig glad i arbeidsplassen min og jeg ønsker å være delaktig i å gjøre NTNU til en god arbeidsplass.

Siden 2012 har jeg vært tillitsvalgt og fra dette arbeidet har jeg kunnskap og erfaring som jeg mener vil være svært nyttig som styremedlem.

Jeg vil også ta initiativ til å ha jevnlige møter med de tillitsvalgte for å sikre at jeg får så mange perspektiver som mulig på saker som skal opp i styret. Sik at jeg kan være en god representant for alle ansatte, fra renholdere, driftsoperatører, ingeniører, konsulenter og rådgivere.

Seniorrådgiver Gunnhild Furnes (MH)

Kandidaten ønsker ikke å stille til valg.

Kontorsjef Dagrun Lorgen Jensen (ØK)

Navn: Dagrun Lorgen Jensen
Alder: 46
Stilling og arbeidssted: Kontorsjef ved institutt for internasjonal forretningsdrift, Ålesund

Hva står du for, og hva er NTNUs største utfordring framover?

Som teknisk-administrativt tilsatt på det minste campuset og i det eneste nyopretta fakultetet er det lett å se utfordringene med å forme ett NTNU.

Parallelt med å skjøtte arbeidsdagens små og store oppgaver må vi holde fokus på de overordna strategiske målene til NTNU, å bli best, ikke bare størst. Vi klarer ikke å bygge internasjonalt fremragende fagmiljøer uten et godt teknisk-administrativt støtteapparat.

Jeg oppfatter et NTNU som er klar for å standardisere og forbedre arbeidsmåter, som har et ønske om å finne spennende, nye samarbeidsarenaer, samtidig som organisasjonen har vært og er hardt presset gjennom fusjonen.

Skal vi tiltrekke oss de beste studentene og de beste medarbeiderne må vi kunne ta modige valg uten å glemme å ivareta ansatte og studenter helt ut i den ytterste delen av organisasjonen.

Hvorfor skal velgerne stemme på deg?

Jeg har erfaring som styremedlem ved Høgskolen i Ålesund i perioden 2012–2016.

Jeg har vært så heldig å få lov til å ha mange ulike både faglige og administrative roller i organisasjonen: Universitetslektor, rådgiver, instituttleder, studiedirektør, jeg har arbeidet i fusjonssekretariatet i Trondheim og i dag er jeg kontorsjef på et institutt i Ålesund.

De ulike rollene har gitt meg innsyn i mange sider av organisasjonen og jeg tror helhetsperspektivet er viktig for å kunne være med på å ta strategiske valg på vegne av NTNU.

I tillegg har jeg oppriktig lyst til å være med på å skape det beste NTNU man kan oppnå.

Seniorrådgiver Kjersti Møller (Fellesadministrasjonen)

Navn: Kjersti Møller
Alder: 47
Stilling og arbeidssted: seniorrådgiver, avdeling for utdanningskvalitet

NTNUs største utfordring i tiden fremover vil være å utøve sitt samfunnsoppdrag med klokskap, men samtidig takle de mange utfordringer som gjenstår i arbeidet med å bygge «ett NTNU». Dette var en krevende balansegang i fusjonsåret 2016, og det blir ikke mindre krevende i kommende periode. NTNU skal bevege seg fra tegnebrettet i mange sammenhenger.

En ny ledelse skal finne sin plass, og den vil bli stilt overfor krevende utviklingsoppgaver i en organisasjon hvor ansatte skal ha reell medvirkning og gode og likeverdige arbeidsvilkår. Det skal tas store løft i det faglige integrasjonsarbeidet; disiplin- og profesjonsstudiene skal sammen tråkke spor som krever ny-tenkning, samt anerkjennelse av hverandres egenart.  De teknisk-administrative er under stort press, og må finne nye modeller for sitt arbeid. Samtidig skal det legges vekt på inkluderende prosesser i realisering av campusplanene. NTNU søker det fremragende, men dette skal ikke gå på bekostning av virksomheten på grunnplanet; det er hverken NTNU eller samfunnet tjent med.

Styret skal i neste periode utforme en ny strategi for NTNU. Det er en viktig oppgave, og vil være med å forme NTNU i tiden fremover. Dette er et arbeid jeg har gode forutsetninger for å delta i.

Jeg har i mitt arbeid som styrerepresentant vist at jeg har et helhetlig strategisk blikk, samtidig som jeg har talt med en kritisk og tydelig stemme der det har vært nødvendig og jeg har hatt gjennomslagskraft. Jeg har brukt mye tid på å lytte til, lære av, og søke innspill fra ansatte og studenter fra ulike miljø, og det har jeg tenkt å fortsette med. Styret er et kollegialt organ, men min posisjon er basert på tillit fra de teknisk-administrativt ansatte, og det er det er her jeg finner mitt viktigste ståsted. Som styrerepresentant vil jeg fortsette med å fremheve denne gruppen som en vesentlig ressurs for NTNU, og helt avgjørende for å lykkes med ambisjonene NTNU har innen utdanning, forskning og formidling.

Godt valg!

Seniorkonsulent Runa Nilssen (IV)

Kandidaten ønsker ikke å stille til valg.

Senioringeniør Georg J.B. Voss (IV)

Navn: Georg J. B. Voss
Alder: 32
Stilling og arbeidssted: Senioringeniør, Institutt for geovitenskap og petroleum

Jeg står for effektivitet og mindre byråkrati. Det er for mange møter, høringer, etc. der ingenting blir avklart, som er bortkastet tid for alle parter.

Vi er et universitet og vi må huske at vi skal forske og undervise og at vi må legge til rette for det med fagnære tjeneste, og ikke med «outsourcing» og sentralisering. Vi bør ikke grave oss ned med unødvendige lange byråkratiske prosesser.

Hva er NTNUs største utfordring framover?

Sammenslåing og sammenlokalisering er prosesser som kommer til å bli veldig krevende framover, som vi allerede har erfart.

Hvorfor skal velgerne stemme på deg?

Jeg er tydelig, pragmatisk og går ikke rundt grøten. Jeg har bakgrunn i forskning i tillegg til å være senioringeniør og forstår begge sider av saken. Jeg er opptatt av at NTNU skal være et velfungerende universitet, og at man ikke endre fungerende ordninger for endringens skyld.

Seniorrådgiver Rigmor Øvstetun (Fellesadministrasjonen)

Navn: Rigmor Øvstetun
Alder: 56
Stilling og arbeidssted: Seniorrådgiver, seksjon for utdanning, Gjøvik

For NTNU, Norges største universitet med nesten 40 000 studenter og opp i mot 7000 ansatte, mener jeg det er viktig at vi nå får et styre med en bred sammensetting av representanter fra ulike deler av organisasjonen.

Slik jeg ser det, så er det en stor utfordring for NTNU å få hele organisasjonen til å dra i samme retning. Strukturen som NTNU har i dag krever lokale tilpasninger og det oppleves i noen tilfelle som en utfordring å få alle til å innse dette. 

Det er viktig å videreutvikle «best practice» både fra «gamle» NTNU og de tidligere høgskolene, f.eks  med tanke på erfaringene som de tidligere høgskolene har med 3-årige profesjonsutdanninger der det er helt nødvendig  å ha et godt samarbeid med regionalt næringsliv og praksisfelt.

Jeg ønsker å være med å bidra til dette og å være en ressurs når det skal tas viktige grep for vår og NTNU sin fremtid. Jeg ønsker å bruke min bakgrunn og lange erfaring til noe konstruktivt for NTNU. 

Jeg har 25 års erfaring fra sektoren og har sittet som medlem av høgskolestyret i Gjøvik i to perioder (fra 2003–2011) og gjennom dette vervet tilegnet meg kunnskap og erfaring fra styrearbeid.

Ikke minst har jeg også fått lov til å være med å bidra inn i flere av fusjonens arbeidsgrupper og har med dette utviklet en forståelse for kompleksiteten i utfordringene som «nye» NTNU står ovenfor, samt at jeg over mange år har deltatt i nasjonale studieadministrative fora. 


Noe du lurer på, eller har du synspunkter? Del dem her.